Undertegnede har blitt kjent med at statsråden har sendt et brev til de andre nordiske helseministerne om Verdens Helseorganisasjon sin Tobakkskonvensjon paragraf 5.3. Statsråden skal i brevet …

Undertegnede har blitt kjent med at statsråden har sendt et brev til de andre nordiske helseministerne om Verdens Helseorganisasjon sin Tobakkskonvensjon paragraf 5.3. Statsråden skal i brevet oppfordre sine kolleger til å ta i bruk paragrafen, som har til hensikt å hindre dialog mellom politikere og offentlige myndigheter og personer som jobber med tobakk.
Kan statsråden oversende brevet, eventuelle vedlegg, og eventuell ytterligere korrespondanse direkte tilknyttet brevet?

Tobakkskonvensjonen artikkel 5.3 gir konvensjonspartene en plikt til å hindre at tobakksindustrien får påvirke tobakkspolitikken. Bestemmelsen lyder:

«Partene skal, i utformingen og gjennomføringen av sin offentlige helsepolitikk når det gjelder forebygging av tobakksskader, ta forholdsregler for å beskytte denne politikken mot kommersielle og andre interesser knyttet til tobakksindustrien, i samsvar med sin nasjonale lovgivning.»

Det er godt dokumentert at tobakksindustrien i mange tiår har jobbet for å undergrave myndighetenes tiltak for å beskytte befolkningen fra tobakksskader. Dessverre er det fortsatt situasjonen også i dag.
I regjeringens tobakksstrategi, som inngår i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga, har vi tatt inn som et hovedmål at tobakksindustrien ikke skal kunne påvirke tobakkspolitikken. I strategien fremkommer videre:

«Gjennomføring av tobakkskonvensjonen og redusert påverknad frå tobakksindustrien
Noreg er, saman med 181 andre land og EU, part i Verdshelseorganisasjonens (WHO) tobakkskonvensjon. Konvensjonen er ein bindande internasjonal avtale, og det er i år 20 år sidan avtalen blei vedtatt. Dei første åra la ein hovudvekta på å utvikle retningslinjer for korleis ein skulle forstå og gjennomføre konvensjonen. No er merksemda retta mot sjølve gjennomføringa i dei enkelte landa. Derfor passar det no å gå gjennom korleis konvensjonen og retningslinjene som høyrer til, blir gjennomførte i Noreg. Tobakksindustrien utviklar stadig nye metodar for marknadsføring og påverknad. Noreg er gjennom tobakkskonvensjonen artikkel 5.3 forplikta til å hindre at tobakksindustrien får innverknad på tobakkspolitikken. Partane har også vedtatt retningslinjer for korleis styresmaktene bør forhalde seg til industrien. Helse- og omsorgsdepartementet bad i ei høyring i 2015 om innspel til korleis denne føresegna kunne gjennomførast i Noreg. Regjeringa vil gjennomføre tobakks-konvensjonen artikkel 5.3 med retningslinjer fullt ut i Noreg, og vil vurdere lovforankring, informasjonstiltak og retningslinjer for offentleg tilsette.» (min understreking)

Det er på denne bakgrunn at jeg i høst har tatt initiativ til et nordisk samarbeid om å utarbeide et felles veiledningsdokument for offentlig ansatte og andre om hvordan konvensjonsforpliktelsen kan etterleves på best mulig måte. Veiledningen innfører ikke i seg selv noen nye forpliktelser, men er ment å gi råd til aktuelle personer og organisasjoner. De nordiske landene har mange av de samme utfordringene innen tobakksfeltet, særlig knyttet til hvordan tobakksindustrien opererer. En mer felles praksis i Norden om hvordan vi bør møte disse utfordringene vil være en fordel.
Utkastet til veiledning er nå til diskusjon med de andre nordiske landene, og jeg håper at vi kan komme frem til en enighet på nyåret – til det beste for folkehelsen.
Når det gjelder representantens begjæring om innsyn i ovennevnte dokumenter, vil denne behandles på vanlig måte etter offentlighetsloven og aktuelle dokumenter vil oversendes representanten direkte.