Marie S. Østbøs forsvinning i Sør-Afrika er en uoppklart sak som nå er henlagt, pårørendes advokat har begjært henleggelsen omgjort og etterforskningen videreført. Henleggelsen begrunnes delvis i at …

Marie S. Østbøs forsvinning i Sør-Afrika er en uoppklart sak som nå er henlagt, pårørendes advokat har begjært henleggelsen omgjort og etterforskningen videreført. Henleggelsen begrunnes delvis i at man ikke får tilbakemeldinger fra lokalt politi i Sør-Afrika.
Jeg har forståelse for at statsråden ikke vil gå inn i behandlingen av begjæringen om gjenopptagelse av etterforskningen, men vil justisministeren bidra til diplomatiske skritt for fortsatt fremdrift i den lokale etterforskningen?

Innledningsvis viser jeg til min interpellasjon nr 30 (2021-2022) om å få på plass systemer for registrering av nordmenn som blir drept i utlandet, slik at vi får bedre oversikt og sikrer bedre oppfølging av pårørende, som ofte er svært misfornøyde med bistanden fra norsk politi og norske myndigheter.
Marie Sæther Østbø er savnet i Sør-Afrika. Kripos har meldt de pårørende om at saken er henlagt. De ber om at henleggelsesbeslutningen omgjøres og at saken etterforskes videre. Det anføres at det er flere forhold som bør undersøkes nærmere og det må iverksettes ytterligere etterforskning. Saken har likhetstrekk med den mye omtalte Martine-saken.
De pårørende fikk av Kripos tidlig i 2023 opplyst at det var gjort et gjennombrudd i etterforskningen ved at en navngitt person via flere vitneavhør nå kunne knyttes direkte til Maries død. Det ble opplyst at en person var mistenkt, at vedkommende var død, men at saken skulle etterforskes videre. Det ble opplyst at det ville bli tatt initiativ for å få gjennomført ytterligere avhør i saken.
Saken er nå henlagt uten at slike avhør, eller annen etterforskning faktisk er gjennomført.
Det er opplyst at noen henvendelser til Sør-Afrika bla med anmodning om avhør er sendt. Det er i henleggelsen vist til at disse ikke er besvart, og at man henlegger da man ikke har hørt noe
Pårørendes advokat opplyser om at det ikke er sendt anmodning om at norske myndigheter selv får foreta avhør. Kripos har vært i Sør Afrika flere ganger i sakens anledning og det er vanskelig å forstå begrunnelsen for at man ikke igjen vil gjennomføre en reise til Sør Afrika nå etter at saken har fått et gjennombrudd og en person har fått status som mistenkt.
Det ble opplyst i januar 2023 at Kripos vurderte konkret at ett avhør var særlig viktig og at det hastet. Det er fremkommet opplysninger om at dette vitnet antas å være i et belastet miljø. Rapport fra et evt slik avhør foreligger ikke.
Videre er viser pårørende til at det er flere vitneobservasjoner og kameraovervåkning og observasjon fra stranden, rundt en bestemt person. Slik de ser situasjonen, er det nå en navngitt person som kan knyttes til Maries død, og det finnes opplysninger som kan bidra til å oppklare saken.

Jeg har stor forståelse for at de pårørende i denne saken opplever situasjonen som svært vanskelig og at de har et ønske om videre etterforskning for å avklare hva som har skjedd.
Som representanten Stensland påpeker i sitt spørsmål har jeg ikke anledning til å gå inn i behandlingen av denne konkrete saken, og jeg uttaler meg derfor på generelt grunnlag.
Internasjonalt samarbeid prioriteres høyt av norsk politi og det jobbes kontinuerlig for å bedre de rettslige og mer praktiske forutsetningene for godt politisamarbeid. Drap på norske borgere og andre personer som er hjemhørende i Norge kan under gitt omstendigheter etterforskes av norsk politi selv om handlingen har skjedd i utlandet. Dette skjer imidlertid sjelden. Så lenge saken etterforskes i utlandet er det ofte begrenset hva norsk politi og påtalemyndighet foreta seg både rettslig og av praktiske grunner. Det er imidlertid noe vanligere at norsk politi gir bistand til etterforskningen som gjennomføres av det aktuelle landets eget politi. I henhold til internasjonale avtaler skjer dette gjennom etablerte kanaler som Interpol, Europol, våre nordiske sambandsmenn eller direkte bilateralt samarbeid.
Det er vesentlig at de nærstående blir godt ivaretatt. Slik oppfølgingen skal i utgangspunktet ivaretas av myndighetene der drapet har funnet sted, men norske myndigheter kan anmode utenlandsk myndighet om å bli holdt orientert for å ivareta de nærståendes informasjonsbehov på en tilfredsstillende måte.