Kva blir konsekvensen for norske lånekundar av EFTA-domstolen sine nylige avgjersler i spørsmålet om bruk av skjønnsmessige låneklausular i islandske bankar?

Kva blir konsekvensen for norske lånekundar av EFTA-domstolen sine nylige avgjersler i spørsmålet om bruk av skjønnsmessige låneklausular i islandske bankar?

I sakene 13/22 og 1/23 tok EFTA-domstolen 23. mai stilling til bruken av skjønnsmessige låneklausular hos islandske bankar.
Spørsmålet var i kva grad det er i tråd med forbrukaravtaledirektivet og bustadslåndirektivet å basere avtalar om flytande rente på banken si eiga vurdering av vage kriterium om marknadsforhold.
Typiske standardvilkår i låneavtalar med norske bankar synest å vere ganske tilsvarande det som er i bruk på Island, og difor er det grunn til å tru at avgjerslene frå EFTA-domstolen vil påverke også norske forhold.

Spørsmålet er rettet til finansministeren, men besvares av meg siden det er mitt departement som har fagansvaret for avtaleloven og finansavtaleloven.
EFTA-domstolenes avgjørelser i sakene E-13/22 og E-1/23 gjelder forbrukeravtaledirektivet (93/13/EØF) og boliglånsdirektivet (2014/17/EU). Forbrukeravtaledirektivet er gjennomført i avtaleloven, mens de kontraktsrettslige delene av boliglånsdirektivet er gjennomført i finansavtaleloven.
EFTA-domstolens avgjørelser gir nærmere føringer for vurderingen av hvordan renteendringsklausuler må være utformet for å oppfylle direktivenes krav. Det vil være opp til domstolene og tvisteløsningsorganer å ta endelig stilling til eventuelle konsekvenser for allerede inngåtte avtaler. Jeg legger for øvrig til grunn at finansnæringen innretter seg etter reglene i avtaleloven og i finansavtaleloven.