Kva endra seg i dei faktiske forhold for offshorenæringa mellom fredag 1. desember og laurdag 2. desember som gjorde at regjeringa endra syn på behovet for tapsavsetning knytt til moglege tap under Alminneleg garantiordning i Eksfin?

Kva endra seg i dei faktiske forhold for offshorenæringa mellom fredag 1. desember og laurdag 2. desember som gjorde at regjeringa endra syn på behovet for tapsavsetning knytt til moglege tap under Alminneleg garantiordning i Eksfin?

I Prop. 117 S (2019-2020) vart det løyvd 10 mrd. kroner til å dekke moglege tap under Alminneleg garantiordning i Eksfin (tidl. GIEK). Dette var særleg knytt til dystre utsikter for fleire større engasjement innan offshore.
I ulike budsjettdokument som har blitt lagt fram for Stortinget sidan den gong har det ikkje blitt gitt informasjon om at denne risikovurderinga har endra seg. Seinast i Prop. 30. S (2023-2024) (Nysalderinga) som vart fremma i statsråd 1. desember stod det ingenting om eventuelle endringar i dei faktiske forhold som skulle tilseie at denne tapsavsetninga kan reduserast for inneverande år.
Dagen etterpå, laurdag 2. desember kl. 20.29, sendte leiar i Stortingets finanskomite, Eigil Knutsen ein e-post til finansdepartementet sitt postmottak, med spørsmål om kva som er status for risikoen i den aktuelle porteføljen. Kl. 23.07 same kveld kunne statssekretær Ellen Reitan i ein e-post opplyse om følgjande:

"Markedsforholdene og utviklingen i bransjene som Eksfin er eksponert overfor har bedret seg betraktelig det siste året. Resultatet av Eksfins tapsbegrensende arbeid har vært vesentlig bedre enn det var forventet å ville bli for bare få år siden. Et oppdatert anslag fra departementet, hvor det blant annet er tatt hensyn til utviklingen i risikoen i porteføljen til Eksfin, tilsier at denne tapsavsetningen kan reduseres med 7-9 mrd. kroner."

Nysalderinga av budsjettet skal gi Stortinget oppdatert informasjon rundt dei løyvingane som er gjort i budsjettet, og er staden der eventuelle justeringar skal gjerast dersom det er mindrebehov samanlikna med vedteke budsjett. Informasjonen og anslaga skal vere det mest oppdaterte departementet sit med.
Det er ønskeleg å høyre finansministeren gjere greie for kva for nokon av endringane statssekretær Reitan viser til i sin e-post til leiaren i Stortingets finanskomité som departementet vart gjort merksame på i tidsperioden mellom fredag 1. desember og laurdag 2. desember. Det er særleg interessant å vite når finansdepartementet vart gjort kjent med den positive marknadsendringa i den aktuelle bransjen det blir vist til, når ein vart gjort kjent med dei positive resultata av Eksfin sitt tapsavgrensande arbeid, og når det oppdaterte anslaget vart gjennomført i departementet.

Det er ikke uvanlig at det i forbindelse med budsjettforhandlingene på Stortinget etterspørres ny informasjon, herunder om anslag, utbytter mv. Stortinget som bevilgende myndighet står fritt til å legge denne informasjonen til grunn for sine vedtak. I budsjettforlikene under regjeringen Solberg kom det for eksempel ny informasjon om grunnlag for økt utbytte fra ulike statlige selskaper.
Markedsforholdene og utviklingen i bransjene som Eksfin er eksponert overfor har bedret seg gradvis over tid. Det gir grunnlag for å redusere tapsavsetningen i Alminnelig garantiordning. Et oppdatert anslag fra NFD hvor det blant annet er tatt hensyn til utviklingen i risikoen i porteføljen til Eksfin, tilsier at denne tapsavsetningen kan reduseres med 7-9 mrd. kroner. Av den gjenstående fordringsporteføljen til Eksfin på 19,5 mrd. kroner tilsier prognosen at 10,9 mrd. kroner vil nedbetales frem mot 2028. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvor mye Eksfin gjenvinner av de resterende 8,6 mrd. kronene og inntektene fremover. Det jobbes med utgangspunkt i en hypotese om at resterende tapsavsetning vil kunne trekkes tilbake i løpet av 2024.
Det har over tid vært dialog mellom Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om behovet for den nevnte tapsavsetningen i Eksfin. Siste kontakt i denne dialogen var lørdag 2 desember der NFD ble forelagt spørsmål fra Stortinget og svarte at tapsavsetningen kunne reduseres med 7-9 mrd. kroner.