Hvorfor grep politisk ledelse inn i arbeidet med å finne lokaler til bedragerienhet på Gjøvik gjennom en fremgangsmåte politiet mente kunne føre til en ulovlig anskaffelse?

Hvorfor grep politisk ledelse inn i arbeidet med å finne lokaler til bedragerienhet på Gjøvik gjennom en fremgangsmåte politiet mente kunne føre til en ulovlig anskaffelse?

Jeg har med vantro lest sakene i Oppland Arbeiderblad og VG om hvordan politiet trakk i nødbremsen og mente regjeringen var i ferd med å bryte loven da Senterpartiet skulle ha Økokrim til Gjøvik. Jeg vil be om grundige svar på spørsmålene jeg sender om dette, for her har regjeringen mye å svare for.

Spørsmålet bygger på et premiss som ikke stemmer. Det er ikke riktig at jeg eller mitt departement har grepet inn i arbeidet med å finne lokaler til Økokrims bedragerisenter.
Til representantens begrunnelse vil jeg bemerke at etter retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlige tjenesteproduksjon skal både faglige, økonomiske og lokaliseringspolitiske hensyn vurderes før lokalisering av statlige arbeidsplasser besluttes. Slike retningslinjer har eksistert i flere tiår, og har også ligget til grunn for beslutninger under tidligere regjeringer. På bakgrunn av retningslinjene vurderte Økokrim selv Trondheim, Gjøvik og Kristiansand som byer med utdannings-institusjoner med antatt tilgang til den kompetansen som var nødvendig for å lykkes med prosjektet, og ga departementet sin vurdering av lokaliseringsspørsmålet gjennom Politidirektoratet. Jeg ba i tillegg om en vurdering av Stjørdal.
Både Trondheim, Gjøvik og Kristiansand hadde nærhet til relevante fagmiljøer og utdanningsinstitusjoner, selv om Økokrim vurderte at Trondheim kom best ut basert på faglige kriterier. Basert på en helhetsvurdering av faglige, økonomiske og lokaliseringspolitiske hensyn, har regjeringen besluttet at bedragerisenteret lokaliseres på Gjøvik.
I arbeidet med å vurdere hvor det nye bedragerisenteret til Økokrim skulle etableres, kom det fram at det kun var i Trondheim politiet hadde tilgjengelige lokaler som var tilrettelagt for senterets oppgaver. Politiet vurderte ingen konkrete lokaler utenfor Trondheim, men estimerte hvor mye ekstra tid og ressurser som måtte brukes ved etablering utenfor Trondheim politihus, basert på plassbehov, kvadratmeterpris i de ulike leiemarkedene og erfaring med anskaffelse og tilpasning av politilokaler. En mulig framtidig alternativkostnad ved å benytte lokalene i Trondheim inngikk heller ikke i vurderingene.
Departementet fikk uoppfordret innspill om et lokale på Gjøvik. Departementet henvendte seg til Politidirektoratet (POD) for å få deres vurdering av om tilgjengeligheten av dette eller tilsvarende lokaler ville kunne påvirke tid og kostnader til etablering. Blant annet var dette relevant for å kunne vurdere anslått størrelse på merkostnaden. Dette var kun en forespørsel om informasjon til departementets beslutningsprosesser, og ikke en inngripen i politiets valg av lokaler til Økokrims bedragerisenter. Valg av lokaler skjer i et helt annet steg i prosessen.
Alle anskaffelser i justissektoren, også denne, håndteres i tråd med gjeldende regelverk og etablerte rutiner. Det er ikke til hinder for at JD kan etterspørre informasjon.