Hvilken prosentsats er lagt til grunn for den varslede ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet for de regionale helseforetakene og er det en helårseffekt for justeringen?

Hvilken prosentsats er lagt til grunn for den varslede ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet for de regionale helseforetakene og er det en helårseffekt for justeringen?

I dag slapp regjeringen nyheten at i revidert nasjonalbudsjett som legges frem 11. mai fremmes forslag om en pris- og lønnsjustering av budsjettet på om lag 2,2 milliarder kroner, som skal veie opp for den ekstraordinære kostnadsveksten i 2023.
Spørsmålsstiller ønsker å vite hvilken prosentsats som regjeringen har lagt til grunn for den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen og om ekstrakostnadene for hele 2023 blir dekket.

Som varslet allerede i februar foreslår regjeringen i revidert nasjonalbudsjett en ekstraordinær pris- og lønnsjustering av budsjettet som veier opp for den ekstraordinære kostnadsveksten i 2023, basert på nye oppdaterte anslag for lønns- og prisvekst (deflator). Forslaget gjelder hele året. Den ekstraordinære kompensasjonen er en teknisk endring for å unngå en utilsiktet innstramming av det budsjettet Stortinget vedtok i desember 2022, og de prioriteringene som lå til grunn for vedtaket. Lønns- og prisvekstanslaget for sykehusene i 2023 er nå 5,1 pst. mot 3,8 pst. i Prop 1 S (2022-2023). Den økte deflatoren innebærer om lag 2,2 mrd. kroner i økte driftsbevilgninger. I tillegg har regjeringen foreslått en varig videreføring av tilleggsbevilgningen i nysalderingen 2022 på 2,5 mrd. kroner.
Regjeringen mener det er viktig med stabil og forutsigbar finansiering. Derfor foreslås det at lånerammene til de regionale helseforetakenes investeringslån justeres med en egen byggekostandsindeks, med tilbakevirkende kraft. Dette fører til at lånebevilgningen for 2023 økes med om lag 1,5 mrd. kroner, og at lånene til sykehusbygg framover i større grad følger kostnadsutviklingen i byggemarkedet.