Kan mennesker med korttarms-syndrom og andre sykdommer som gir manglende næringsopptak fra tarmene få dekket mat som medisin på lik linje som de som får piller, salver, cellegift osv. for sine sykdommer?

Kan mennesker med korttarms-syndrom og andre sykdommer som gir manglende næringsopptak fra tarmene få dekket mat som medisin på lik linje som de som får piller, salver, cellegift osv. for sine sykdommer?

Personer med korttarms-syndrom etter operasjoner for for eksempel Chrons sykdom har svært lavt næringsopptak fra det som er igjen av tarmene. De må derfor kontinuerlig spise næringsrik mat gjennom hele dagen for ikke å gå ned i livsfarlig lav vekt og dø. Dette koster mye penger, opptil 20 000 kr i måneden. Hvis disse menneskene hadde hatt behov for piller, cellegift eller lignende, ville de ha fått dette dekket av staten. Men siden det er mat som er medisinen deres må de dekke dette selv, noe som går hardt utover økonomien. Siden mange av disse er unge uføre på grunn av diagnosen sin, så har de allerede en lav inntekt fra før, og de strever med å ha råd til å kjøpe så mye mat som de må ha for å overleve.

Etter folketrygdloven § 5-14 yter trygden stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler, spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell. En del næringsmidler til bruk ved sykdom ble tidligere regnet som legemidler, og var omfattet av bidragsordningen jf. folketrygdloven § 5-22. Etter endringer i regelverket fra 2004 gis stønad til næringsmidler til spesielle medisinske formål i medhold av § 5-14 og blåreseptforskriften § 6.
Det kan blant annet ytes stønad ved sykelige prosesser som affiserer munn, svelg og spiserør og som hindrer tilførsel av vanlig mat, sykelige prosesser som affiserer mage eller tarm og som hindrer opptak av viktige næringsstoffer, behandling av kreft/immunsvikt eller annen sykdom som medfører så sterk svekkelse at næringstilskudd er påkrevd, samt ved visse enkeltsykdommer/-tilstander.
Per i dag er en rekke kategorier av næringsmidler omfattet av produkt- og prislistene til blåreseptforskriften § 6, herunder næringsdrikker med ulikt næringsinnhold tilpasset et bredt spekter av brukere, sondenæring, produkter med innhold av bestemte næringsstoffer som proteinpulver, fettemulsjon, karbohydratpulver, rene aminosyrer mv. Det gis imidlertid ikke stønad til kjøp av vanlig mat etter bestemmelsen.
Etter folketrygdloven § 6-3 kan det ytes grunnstønad til et medlem som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter. Arbeids- og inkluderings-departementet som har ansvaret for grunnstønad etter folketrygdloven § 6-3 har blitt forelagt spørsmålet og svarer følgende:

«Det kan gis grunnstønad til fordyret kosthold ved diett der den nødvendige spesialdietten er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosen. Det er kun nødvendige ekstrautgifter som utløser rett til grunnstønad. Kan det dekkes i medhold av folketrygdloven § 5-14 og blåreseptforskriften § 6, gis det ikke grunnstønad.»