Kan statsråden gjøre rede for politiets adgang til å bruke droner med kamera under PLIVO-hendelser?

Kan statsråden gjøre rede for politiets adgang til å bruke droner med kamera under PLIVO-hendelser?

Droner med kamera kan være et viktig virkemiddel for politiet under PLIVO-hendelser og redningsaksjoner, særlig ved hendelser hvor det av ulike grunner er uoversiktlig hvor folk befinner seg eller hvordan omgivelsene rundt er. Spørsmålsstiller ber om statsrådens vurdering av hvor langt nødrett rekker som hjemmel for bruk av droner med kamera under PLIVO-hendelser, og om nødrett generelt hjemler bruk av droner med kamera under hendelser som er så alvorlige at de klassifiseres som PLIVO av operasjonssentralen.

Med hjemmel i politiloven har politidirektoratet i rundskriv 2019/004 gitt retningslinjer for politiets bruk av droner i tilknytning til oppdrag etter politiloven. Instruksen avgrenser mot bruk i etterforskingsøyemed. For straffesaksområdet har riksadvokaten gitt enkelte midlertidige retningslinjer. Av sistnevnte følger at straffeprosessloven § 202a skal benyttes så langt den passer når påtalemyndigheten og politiet tar i bruk mobile, fjernbetjente kamera. Iverksettelse av personovervåking ved hjelp av mobilt, fjernbetjent kamera i etterforskingsøyemed, skal besluttes av påtalemyndigheten.
Både ved pågående livstruende vold (PLIVO-hendelser) og i forbindelse med redningsaksjoner, vil nødrett etter straffeloven § 17 utgjøre et eget hjemmelsgrunnlag for bruk av droner med kamera. Bruken vil da foretas for å redde helse eller liv, og kan skje selv om det ikke foreligger samtykke. Den kan også ytes mot vedkommendes vilje – men bare dersom livet står på spill.  
Nødrettsbestemmelsen legger ellers opp til en sammenligning mellom skaderisikoen ved ikke å gripe inn, med skaderisikoen som nødrettshandlingen fører med seg.
Nødrettsvurderinger er konkrete og foretas der og da. Dersom en PLIVO-hendelse går over i en etterforskingssporet, skal beslutning av påtalemyndigheten til fortsatt dronebruk hentes inn.