I lys av usikkerheten de nye signalene fra domstolene og Riksadvokaten har skapt, mener statsråden at det er forsvarlig å vente til forebyggings- og behandlingsreformen er klar med å avklare og tydeliggjøre politiets kompetanse i narkotikasaker?

I lys av usikkerheten de nye signalene fra domstolene og Riksadvokaten har skapt, mener statsråden at det er forsvarlig å vente til forebyggings- og behandlingsreformen er klar med å avklare og tydeliggjøre politiets kompetanse i narkotikasaker?

I spørretimen 25. mai 2022 spurte undertegnede om statsråden mente at rettstilstanden på rusområdet er klar nok, og hvis ikke, hvordan statsråden ville gjøre rettstilstanden klarere. Med henvisning til signalene fra Høyesterett og Riksadvokaten, svarte statsråden blant annet at «Regjeringen vil vurdere lovendringsbehovet som et ledd i den helhetlige forebyggings- og behandlingsreformen som vi skal legge fram». Det er uklart når regjeringens forebyggings- og behandlingsreform er klar, men det er rimelig å forvente at det kan ta noe tid.
Siden spørretimen i mai, har rettsutviklingen i området fortsatt og usikkerheten ikke blitt mindre. Politiets Fellesforbund melder om at deres medlemmer oppfatter rettstilstanden som svært uklar, noe som har resultert i at politiet er mer tilbakeholdne med å håndtere russaker enn de behøver. I Fædrelandsvennen uttaler blant annet kriminalitetsforebyggende koordinator i Kristiansand kommune at de «opplever et mer fraværende politi». I tillegg har Borgarting lagmannsrett nylig avsagt en kjennelse om at påtalemyndigheten ble nektet å føre et beslaglagt narkotika som bevis, på grunn av at det var «forholdsmessig etter straffeprosessloven § 170 a å ransake siktedes bolig der det foreligger mistanke om oppbevaring av narkotika til eget bruk».

Jeg viser innledningsvis til mine svar på spørsmål nr. 2319 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen og spørsmål nr. 2329 fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om samme tema.
Jeg er kjent med at det pågår en diskusjon om politiets kompetanse i narkotikasaker. Videre har jeg merket meg at det verserer saker i domstolene om disse spørsmålene. Jeg følger naturligvis diskusjonen og rettsutviklingen nøye. Som ledd i regjeringens forebyggings- og behandlingsreform vil vi også vurdere behovet for regelverksendringer.
Jeg har forståelse for at det kan være krevende for politiet å vite nøyaktig hvilke tvangsmidler de kan benytte overfor en person de mistenker for bruk, besittelse eller oppbevaring av narkotika. Som jeg ga uttrykk for i mine svar på spørsmålene nevnt innledningsvis, ønsker jeg derfor å innhente mer informasjon om hvilke utfordringer politiet opplever at de står overfor. Dette vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere behovet for eventuelle tiltak.