Kan statsråden gjøre rede for forskjellen mellom forslaget Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmet i Innst. 612 L (2020-2021), og rettstilstanden etter HR-2022-731-A, HR-2022-732-A og HR-2022-733-A, …

Kan statsråden gjøre rede for forskjellen mellom forslaget Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmet i Innst. 612 L (2020-2021), og rettstilstanden etter HR-2022-731-A, HR-2022-732-A og HR-2022-733-A, og eventuelt bekrefte at differensieringen Høyesterett foretok er den samme som følger av forslaget til Arbeiderpartiet og Senterpartiet?

I Politisk kvarter 13. juni 2022 hevdet første nestleder i Helse- og omsorgskomiteen, Cecilie Myrseth (Ap), at «nå har også Høyesterett slått fast at rusavhengige ikke skal straffes. Det vil si at den differensieringen Arbeiderpartiet har ønsket viser seg å være mulig». Også andre politikere fra Arbeiderpartiet har hevdet det samme.

Regjeringens politikk er at mennesker med rusavhengighet skal møtes med god helsehjelp og oppfølging istedenfor straffereaksjoner. Samtidig vil regjeringen gå imot en generell avkriminalisering av narkotika. Dette er slått fast i Hurdalsplattformen.
En differensiering mellom rusavhengige og andre rusbrukere kan tenkes gjennomført på forskjellige måter. Én mulighet er å foreta en avkriminalisering som er begrenset til å gjelde for rusavhengige. En slik løsning ville medført at det ikke lenger ville vært straffbart for rusavhengige å bruke, besitte eller oppbevare mindre mengder narkotika til egen bruk. Et annet alternativ er å gjøre endringer i reglene om reaksjonsfastsettelsen, slik at handlingen fremdeles er straffbar, men at rusavhengige ikke møtes med noen følbar straff for bruk, besittelse og oppbevaring av mindre mengder narkotika.
I de nevnte avgjørelsene fra Høyesterett er det lagt til grunn at rusavhengiges befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk heretter i alminnelighet skal føre til straffutmålingsfrafall, jf. HR-2022-731-A avsnitt 70. Dette er formelt en straffereaksjon, men det utmåles ingen følbar straff. Avgjørelsene illustrerer at det er mulig å legge vekt på at en person er rusavhengig ved reaksjonsfastsettelsen. For øvrig kan det nevnes at Høyesterett i samme dom avsnitt 22 gjengir synet til flertallet på Stortinget ved behandlingen av Innst. 612 L (2020–2021) slik:

«flertallet ønsket altså ikke en generell avkriminalisering av narkotika til egen bruk».

Regjeringen ønsker som kjent å gjennomføre en helhetlig forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Behovet for lovendringer vil vurderes som ledd i denne reformen.