På dette spørsmålet bør det være veldig enkelt for statsråden å svare ja eller nei, så produsentene vet hvilke rammebetingelser de må forholde seg til framover. Vil statsråden følge opp Stortingets vedtak og sørge for produksjon av smittevernutstyr i Norge?

På dette spørsmålet bør det være veldig enkelt for statsråden å svare ja eller nei, så produsentene vet hvilke rammebetingelser de må forholde seg til framover.
Vil statsråden følge opp Stortingets vedtak og sørge for produksjon av smittevernutstyr i Norge?

Pandemien viste med all tydelighet hvor viktig det er at Norge har eget beredskapslager av egnet smittevernutstyr som åndedrettsmasker/drakter og annet utstyr. Vi har lært hvor viktig det er å være forberedt med god beredskap når krisen først inntreffer. Så langt har det vært mye snakk om viktigheten av norsk produksjon, men dessverre opplever de som står midt oppe i det at det foreløpig ikke er noe konkret de kan forholde seg til. Dermed står i fare for å legge ned i løpet av kort tid.
Dette gjør at man begynner å lure på om regjeringen faktisk vil sikre en nasjonal smittevernproduksjon. Spørsmålsstiller mener det behøves det ikke lange utredninger.

Regjeringens hovedmål er å sikre at Norge i fremtiden har nødvendig tilgang på smittevernutstyr dersom en helsekrise på nytt skulle ramme oss. For å sikre fremtidig beredskap tas det sikte på at et nasjonalt beredskapslager, forskriftsfeste krav om beredskapslagre i sykehus/kommuner og beredskaps-/produksjonsavtaler med leverandører inngår som viktige komponenter. Dette inkluderer vurdering av eventuelle muligheter for å inngå langsiktige avtaler for produksjon, skalerbar produksjonskapasitet og lagerhold på norsk jord.
Oppbyggingen av det nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr startet i 2020. Lagerets volum tilsvarer nå seks måneders pandemiforbruk og inneholder åndedrettsvern, munnbind, hansker, øyebeskyttelse, smittefrakker og heldekkende dresser. Målgruppen for nasjonal beredskapslagring av smittevernutstyr er den offentlige helse- og omsorgstjenesten og andre offentlige og private instanser som etter lov eller avtale ivaretar helse- og omsorgstjenester til befolkningen, offentlig tannhelsetjeneste og militær sanitet.
De regionale helseforetakene, ved Helse Sør-Øst RHF, forvalter det nasjonale beredskapslageret for smittevernutstyr, eier varebeholdningen og står for rullering og utvikling av lageret. Alle anskaffelser av smittevernutstyr til det nasjonale beredskapslageret for smittevernutstyr blir gjort av de regionale helseforetakene ved Helse Sør-Øst RHF. Ved en pandemi eller annen helsekrise vil uttak av smittevernutstyr fra det nasjonale lageret bli styrt av Helsedirektoratet.
Nasjonalt permanent beredskapslager skal først og fremst etableres med tanke på en pandemi eller en krise som forventes å føre til forsyningssvikt i hele landet. En rekke andre hendelser kan føre til forsyningssvikt lokalt. Et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr fratar ikke kommuner, helseforetak og øvrige aktører ansvar for å ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av viktig materiell og sørge for beredskapstiltak for forsyningssikkerheten.
De regionale helseforetakene fikk i foretaksmøtet 11. oktober 2021 oppdrag om å utrede hvordan det nasjonale lageret kan videreutvikles og vurdere krav til beredskap i innkjøpsavtaler. Videre fikk Helsedirektoratet i oppdrag å utrede mulig forskriftsfesting av krav til kommuner og regionale helseforetak/helseforetak om å sørge for tilgang til smittevernutstyr og personlig verneutstyr, f.eks. tilsvarende lager på seks måneders normalforbruk, ved å ha beredskapslager eller beredskapsavtaler med leverandører. Frist for disse leveransene er 15. juni 2022.
På bakgrunn av innspillene fra de regionale helseforetak, Helsedirektoratet og andre aktører vil jeg i forbindelse med fremleggelsen av Prop. 1 S (2022–2023) komme tilbake til hvordan det nasjonale lageret for smittevernutstyr foreslås videreutviklet og hvordan lageret kan sikres tilgang til nødvendig smittevernutstyr også i krisesituasjoner.