Vil regjeringa gjere noko for å hjelpe folkehøgskular som slit med høge straumrekningar?

Vil regjeringa gjere noko for å hjelpe folkehøgskular som slit med høge straumrekningar?

Brorparten av dei 86 folkehøgskulane i Norge ligg i sonane der straumprisen har vore eksepsjonelt høg denne vinteren.
Folkehøgskulane har ein nøktern økonomi der statlege tilskot skal dekke undervising, og elevbetalinga er fastsett i god tid før skulestart og ikkje ein faktor ein kan justere.
Folkehøgskulane har heilt marginalt med oppspart kapital til å ta seg av slike store meirutgifter. Det har tidlegare vore gode kompensasjonsordningar til folkehøgskulane når det har vore naudsynt, mellom anna i samband med meirutgiftene som følgde av koronapandemien.
Det er mange folkehøgskular som slit og vil slite med desse utgiftene gjennom året, med dei konsekvensane det vil kunne få for drift og for det faglege tilbodet.

De siste årene har det vært betydelige variasjoner i norske strømpriser. Mens prisene var rekordlave i 2020, er situasjonen en helt annen i dag. I fjor høst og vinter har strømprisene i Sør-Norge steget til svært høye nivåer og jeg har forståelse for at dette oppleves krevende for mange.
Regjeringen har lagt fram støttetiltak hvor vi som fellesskap avlaster blant annet husholdningene for en høyere andel av strømregningene. Vi har først og fremst prioritert å få på plass gode ordninger for vanlige folk ved å gjøre direkte kutt i private husholdningers strømregninger.
Folkehøgskolene er et verdifullt supplement til det formelle utdanningssystemet. I dag har vi folkehøgskoler i alle landets fylker, og stadig flere ungdommer ønsker seg et år på folkehøgskole. Vi vil følge opp ambisjonene på folkehøgskolefeltet i Hurdalsplattformen, også gjennom god dialog med sektoren.
Regjeringen følger situasjonen i strømmarkedet tett og vurderer fortløpende behovet for nye tiltak. En eventuell støtteordning som kompenserer for økte strømutgifter hos folkehøgskolene er et budsjettspørsmål som regjeringen må komme tilbake til.