Kva vil den samla kostnaden ved CO2-kompensasjonsordninga for industrien bli i perioden 2021-2030, gitt dagens kvotepris og valutakurs, basert på det foreslåtte regelverket som for tida er på høyring?

Kva vil den samla kostnaden ved CO2-kompensasjonsordninga for industrien bli i perioden 2021-2030, gitt dagens kvotepris og valutakurs, basert på det foreslåtte regelverket som for tida er på høyring?

8. oktober sendte Miljødirektoratet på vegner av Klima- og miljødepartementet forslag til nytt regelverk for CO2-kompensasjonsordninga for industrien ut på høyring.
Til grunn for forslaget ligg ein antatt CO2-kvotepris som i høyringsdokumentet er rekna at vil gi ein samla kostnad for staten på ca. NOK 70 milliardar over perioden 2021-2030.
Til grunn for dette anslaget ligg at kvoteprisen vil nå NOK 900 per tonn i 2030, i tråd med Refinitiv sitt mellomscenario for kvoteprisbane av juli 2021. I dette scenarioet ligg at kvoteprisen vil vere EUR 47 per tonn i 2022, og gradvis auke til EUR 87 per tonn i 2030.
Allereie i desember 2021 nådde imidlertid kvoteprisen EUR 88 per tonn, og ligg per 5. januar på EUR 84 per tonn.
Spørsmålet er om klima- og miljøministeren på bakgrunn av den kraftige auken i kvotepris gjennom hausten har utarbeida nye kvoteprisbanar som gir oppdaterte anslag på samla kostnad ved ei ny kompensasjonsordning med dei reglar som er foreslått i høyringsnotatet. I alle tilfelle ber eg om eit oppdatert anslag for samla kostnad over perioden der ein legg til grunn at dagens kvotepris og valutakurs held seg stabil fram mot 2030.

Nedenfor følger en oversikt over kostnadsestimatene for CO2-kompensasjonsordningen for perioden 2021-2030, med utgangspunkt i Refinitivs analyser av kvoteprisene av 13. desember 2021 og dagens kvotepris på 800 kroner. Totale kostnader med utgangspunkt i Refinitivs analyser er estimert til å være 64 milliarder kroner for 2021-2030. Dersom dagens kvotepris på 800 kroner legges til grunn for hele tidsperioden, øker kostnadene til 77 milliarder kroner. Forutsetningene for begge kostnadsestimatene er de støtteberettigede industribedriftenes produksjonsvolum og kraftforbruk for 2020 og regelverket som er lagt i grunn i høringsdokumentene til CO2-kompensasjonsordningen som ble sendt på høring 8. oktober 2021.

Tabell 1 Kostnader basert på Refinitivs analyser av kvoteprisene av 13. desember 2021:

2021* 2022* 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Totalt**
Refinitivs anslag, desember 2021 Kvotepris i år t-1 i NOK 270 550 580 580 580 570 620 690 750 790
Kompensasjon i mrd. NOK 3 5 6 6 6 6 7 7 8 8 64



Tabell 2 Kostnader basert på kvotepris av 7. januar 2022:

2021* 2022* 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Totalt**
Kvotepris lik dagens kvotepris i alle år Kvotepris i år t-1 i NOK 270 550 800 800 800 800 800 800 800 800
Kompensasjon i mrd. NOK 3 5 9 9 9 9 9 9 9 9 77


* EUA forwardpris for 2021 og 2022 er allerede bestemt. For støtteåret 2021 (utbetales i 2022) vet vi at endelige utbetalinger ligger på 2,8 milliarder kroner.
** Grunnet usikkerheten i analysene er estimatene rundet opp til nærmeste milliard for hvert år.

I november 2021 vedtok EU-kommisjonen nye energieffektivitetsstandarder og alternativstandard for EUs retningslinjer for CO2-kompensasjon for perioden 2021-2030. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har sendt tilsvarende standarder på høring med formål om å innlemme de i ESAs retningslinjer for CO2-kompensasjon. Energieffektivitetsstandardene skal illustrere kraftforbruket per tonn produsert produkt i de ulike bransjene/industriene basert på "beste praksis". Det betyr at industribedrifter som er mindre energieffektive, dvs. som har høyere kraftforbruk per produserte tonn, ikke får full kompensasjon for forbruket sitt. I bransjer der man ikke kan beregne en "beste praksis" fastsettes en alternativstandard som brukes i beregningen.

Det som er nytt med disse energieffektivitetsstandardene, sammenlignet med standardene som gjaldt for retningslinjene for perioden 2013-2020, er at standardene har fått en årlig reduksjonsfaktor. De fleste bransjene har fått en energieffektivitetsstandard som skal reduseres med 1,09 % årlig. Visse bransjer har fått en høyere eller lavere reduksjonsfaktor, slik som aluminiumsproduksjon som skal reduseres med 0,25 % årlig. Sett isolert bidrar de nye standardene og reduksjonsfaktorene til å redusere kostnadene ved ordningen med i overkant 4 milliarder kroner over perioden 2021-2030. Også denne reduksjonen er det knyttet usikkerhet til – EU-kommisjonen har varslet at de vil revurdere energieffektivitetsstandardene midtveis i kompensasjonsperioden, altså rundt 2025. Mulige endringer i standardene vil kunne påvirke utbetalingene.

Det må understrekes at kostnadsestimatene beskrevet ovenfor er svært grove, basert på en rekke antagelser og er sterkt avhengig av den faktiske utviklingen av kvoteprisen fram mot 2030. De endelige kostnadene vil også bero på de støtteberettigede industribedriftenes løpende produksjonsvolum og kraftforbruk, som vil kunne variere fra år til år.