Hvilke konkrete tiltak vil statsråden innføre for å unngå en varig sykepleiermangel i Norge?

Hvilke konkrete tiltak vil statsråden innføre for å unngå en varig sykepleiermangel i Norge?

I den siste tiden har man fått høre flere historier om sykepleiere som er utslitt og demotivert, siden arbeidsmengden er for stor. Dette var årsaken til at man i TV 2 på mandag 22.11.21. kunne lese om Tanja Vatnås, som kastet sykepleierutstyret sitt i søppelet. Dessverre er ikke dette den første historien på sykepleiere som velger å bytte jobb, på grunn av enorm arbeidsbelastning og dårlige lønnsvilkår.
I en undersøkelse gjort av sykepleien i oktober i år, kunne man se at hele 72 prosent av sykepleiere har vurder å slutte i jobben eller bytte arbeidsplass det siste året. Blant disse svarte 70 prosent at en faktor var at bemanningen ikke er i samsvar med behovet, mens 64 prosent mente lønnsnivået var en faktor.
Sykepleiermangelen i Norge vil ikke bedres om man ikke iverksetter tiltak. SSBs framskrivninger viser at vi vil trenge 20 000 nye sykepleiere frem mot 2035. Spørsmålsstiller viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der man legger opp til 2500 nye studieplasser innen sykepleie og en lønnsvekst på 3 prosent utover ordinær lønnsvekst. I tillegg viser spørsmålsstiller til Dokument 8:281 S, der Fremskrittspartiet fikk flertall for en opptrappingsplan for helseutdanningene.

Representanten Hoksrud stiller et viktig spørsmål, som jeg kan forsikre om at jeg som helse- og omsorgsminister er opptatt av.
Det er en mangel på sykepleiere i deler av helse- og omsorgstjenesten, og flere kommuner og helseforetak sliter med å rekruttere sykepleiere. Årsakene til dette er komplekse, og det er trolig flere virkemidler vi må vurdere for å sikre nok sykepleiere til tjenestene våre. Dette er en problemstilling jeg tar på alvor.
I Hurdalsplattformen har vi sagt at vi vil vurdere nye nasjonale tiltak for å sikre rekruttering av sykepleiere til særlig rekrutteringssvake distriktskommuner. Videre fremgår det blant annet at vi vil utarbeide en egen opptrappingsplan for heltid og god bemanning i eldreomsorgen, og at vi vil satse på modeller med økt grunnbemanning og mindre vikarbruk som tiltak for å styrke rekruttering og få ned sykefravær i eldreomsorgen. Vi vil komme nærmere tilbake til hvordan dette vil følges opp.
Vi vil, sammen med partene i arbeidslivet, arbeide aktivt for å bygge en heltidskultur i alle deler av arbeidslivet, styrke retten til heltid og sørge for en kommuneøkonomi og en sykehusøkonomi som gjør det mulig med økt grunnbemanning.
Jeg har i tillegg en god dialog med forsknings- og høyere utdanningsministeren om dimensjoneringen av utdanningene. Økt utdanningskapasitet er et av flere tiltak som kan sørge for at vi har tilstrekkelig antall sykepleiere i helsetjenestene med rett kompetanse også i fremtiden.
De siste syv årene har det vært en jevn økning i antall uteksaminerte innen sykepleierutdanningene, fra 3630 nyutdannede sykepleiere i 2014 til 4174 i 2020. Denne økningen viser at det er satset på sykepleierutdanning over flere år. Slik det slås fast i Hurdalsplattformen, vil denne regjeringen arbeide for opptrappingsplaner innen områder med særlig stort kompetansebehov. I Statsbudsjettet for 2022 vil vi videreføre opptrappingen av 4000 studieplasser fra revidert nasjonalbudsjett 2020. Sykepleierutdanning blir her høyt prioritert, blant annet med 250 til sykepleierutdanning og 200 til videreutdanning i sykepleie.
Videre er det slik at tilgangen på praksisplasser er avgjørende for å kunne utdanne flere sykepleiere og annet helsepersonell. Denne regjeringen vil gi kommunene plikt til å stille med praksisplasser for profesjonsfagene, som sykepleie- og lærerutdanning. Dette vil muliggjøre en videre økning i antallet studieplasser som gir god tilgang på kompetanse for helse- og omsorgstjenestene over hele landet også i fremtiden.
Med bakgrunn i disse utfordringene har vi i Hurdalsplattformen sagt at vi vil nedsette en helsepersonellkommisjon. Helsepersonellkommisjonen skal ha som formål å etablere et kunnskapsgrunnlag og foreslå treffsikre tiltak i årene framover for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten i hele landet, for å møte disse utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt. Kommisjonen skal blant annet ha representasjon fra partene i arbeidslivet, helse- og omsorgstjenestene og utdanningssektoren.