Hopp til innhold
Søndag 22. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 557 · 2026-2027

Hva er de forventede utslippsreduksjonene som følge av klima- og miljøkravene som stilles ved utbygging, drift og vedlikehold i samferdselssektoren, hva er den anslåtte kostnadene per tonn reduserte …

Bård Hoksrud (FrP) stilte spørsmålet til samferdselsministeren, Kamzy Gunaratnam, 6. november 2026. Svaret kom 16. november 2026.

Fra
Bård Hoksrud (FrP)
Til
Samferdselsministeren · Kamzy Gunaratnam
Datert
6. november 2026
Besvart
16. november 2026

Spørsmål

Hva er de forventede utslippsreduksjonene som følge av klima- og miljøkravene som stilles ved utbygging, drift og vedlikehold i samferdselssektoren, hva er den anslåtte kostnadene per tonn reduserte CO₂-ekvivalenter, og kan det bes særlig om en vurdering av klimaeffekten og kostnaden per tonn utslippskutt for de tre nye veidriftskontraktene med oppstart 1. september 2026 som omtales i statsbudsjettet for 2027?

Begrunnelse

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 fremgår det at tre nye veidriftskontrakter med oppstart 1. september 2026 har blitt om lag 10 prosent dyrere, justert for prisvekst, og at miljøvekting står for en betydelig del av kostnadsøkningen.
Klima- og miljøkrav kan bidra til å redusere utslippene, men de medfører også merkostnader. Det er derfor viktig å få belyst hvor store utslippsreduksjoner kravene forventes å gi, og hvor mye staten anslås å betale per tonn CO₂-ekvivalenter som kuttes. Dersom det ikke foreligger konkrete beregninger, bes statsråden redegjøre for hvilke anslag og vurderinger som ligger til grunn for kravene.

Svar

Samferdselsministeren Kamzy Gunaratnam, 16. november 2026

Norge har meldt inn et ambisiøst mål om å redusere klimagassutslippene med 55 pst. sammenliknet med 1990-nivå innen 2030 for å følge opp Parisavtalen. For å nå dette målet er hovedprinsippet at klimapolitikken skal være kostnadseffektiv slik at vi får størst mulig kutt per krone. I transportsektoren gjennomfører vi tiltak for å nå 2030-målet ut fra dette prinsippet.

Norge har også et mål om å redusere utslippene med 90-95 pst. frem mot 2050. Dette vil kreve omstilling og teknologiutvikling. Vi har derfor mange utviklings- og pilotprosjekter i transportsektoren. Disse kan ha en høy kostnad i dag, fordi de har som hovedformål å utvikle løsninger som kan bidra til kostnadseffektive utslippskutt på lengre sikt. Mange tiltak har høye oppstartskostnader, men kan ha lavere driftskostnader enn fossil drift. Dette gjelder for eksempel overgang til elektriske kjøretøy.

Statens vegvesen opplyser at klima- og miljøkrav i kontraktene er ett av virkemidlene etaten har for å nå målet om å redusere klimagassutslippene fra både anleggsvirksomhet og drift og vedlikehold innen 2030. Effekten av kravene må beregnes for det enkelte prosjekt eller den enkelte kontrakt, fordi tiltakene og beregningsgrensene varierer mye mellom kontrakts- og prosjekttyper og virkemidler. Det foreligger derfor ikke et samlet anslag for forventet utslippsreduksjon eller kostnad per tonn CO₂-ekvivalenter for utbygging, drift og vedlikehold. Kostnaden per tonn varierer også mye mellom pilotering av nye løsninger og utrulling av moden teknologi. Dette gjelder både Statens vegvesen, Nye Veier og Bane NOR.

Utslippsreduksjoner som følge av klimakrav og kriterier i Bane NOR skjer gjennom svært forskjellige tiltak, fra eksempelvis redusert materialbruk og optimalisering av løsninger, tiltak for å redusere arealbruksendringer og naturpåvirkning fra arealinngrep, til bruk av utslippsfrie maskiner og kjøretøy i gjennomføring. Tiltakene kan medføre både kostnadsbesparelser og merkostnader. Potensialet for utslippsreduksjoner og kostnad per tonn redusert CO2-utslipp vil også variere mye mellom store utbyggingsprosjekter og mindre drifts- og vedlikeholdskontrakter, blant annet som følge av forskjeller i varighet, volum, teknologimodenhet og eventuelle konsekvenser for gjennomføring av arbeidet.

Jeg har innhentet noen eksempler fra virksomhetene:
• Statens vegvesen opplyser at «Handlingsplan for direkte klimagassutslipp fra utbyggingsprosjekter – 55 % reduksjon 2020–2030» la til grunn en gjennomsnittlig tiltakskostnad på 6 200-10 500 kroner per tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2023–2030 for anleggsvirksomheten. Ifølge etaten har merkostnadene for nullutslippsløsninger på anleggsplasser falt siden dette anslaget ble utarbeidet.
• I alle tre veidriftskontraktene med oppstart i 2026 har entreprenørene tilbudt Statens vegvesen vesentlig lavere utslipp fra utvalgte driftsaktiviteter enn ved fossil drift. I alle de tre aktuelle konkurransene hadde tilbyderen med lavest tilbudssum også høyest merverdi for klima og miljø. Grunnlaget er begrenset til tre konkurranser, og det bør derfor ikke trekkes generelle konklusjoner om sammenhengen mellom pris og klimaoppnåelse.
• I konkurransene om drift og vedlikehold har Nye Veier fått tilbud på timepriser for utslippsfrie lastebiler med fører. Det kan grovt anslås at bruk av utslippsfrie lastebiler, sammen med tiltak for reduserte utslipp fra øvrige maskiner og salt, medfører en årlig merkostnad på om lag 22,5 mill. kroner per driftskontrakt. Som en overordnet betraktning tilsvarer dette en merkostnad som følge av klimakravene på om lag 2 prosent av driftskontraktens totale kostnad.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Bård Hoksrud →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.