Hopp til innhold
Søndag 22. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 495 · 2026-2027

Kva vil statsråden gjere for å kartleggje sårbarheiter i den digitale infrastrukturen mot dataåtak, og kva tiltak vil han gjere for å verne mot slike åtak?

Ingrid Fiskaa (SV) stilte spørsmålet til digitaliserings- og forvaltningsministeren, Torgeir Micaelsen, 4. november 2026. Svaret kom 17. november 2026.

Til
Digitaliserings- og forvaltningsministeren · Torgeir Micaelsen
Datert
4. november 2026
Besvart
17. november 2026

Spørsmål

Kva vil statsråden gjere for å kartleggje sårbarheiter i den digitale infrastrukturen mot dataåtak, og kva tiltak vil han gjere for å verne mot slike åtak?

Begrunnelse

I løpet av dei siste vekene har me sett fleire døme på tilfelle der digitale system har vorte utsett for dataåtak. I fleire statar, mellom anna Finland, Sverige, Belgia og Irland, har matvarekjeder opplevd digitale åtak, der systema som regulerer temperaturen i frysarar i matbutikkar har vore målet. Åtaka vert omtalt som cybersabotasje og hybrid krigføring, der intensjonen truleg var å øydeleggje matvarene ved å skru temperaturane opp, og skape utryggleik.
Slike åtak kan også skje i Noreg. Tysdag blei temperaturen i varehuset Havaristen skrudd opp så høgt at sprinklaranlegget ble utløyst. Leiinga trur grunnen er at frysaren blei utsett for dataåtak.
Onsdag kom også nyhenda om at fleire blodbankar i Frankrike blei råka av dataåtak på måndag. Åtaka blei avverja, men åtakarane forsøkte å råke kjølesystema for å skru temperaturen svært høgt.
Desse åtaka reiser spørsmålet om den digitale infrastrukturen i verksemder, næringar, og ulike institusjonar er god nok, og kva som vert gjort for å verne mot slike åtak.

Svar

Digitaliserings- og forvaltningsministeren Torgeir Micaelsen, 17. november 2026

Regjeringen er opptatt av å styrke samfunnets motstandskraft mot cyberangrep og den skjerpede digitale trusselsituasjonen. Norske myndigheter formidler løpende trussel-vurderinger, advarsler og sikkerhetsråd gjennom flere kanaler for å understreke alvoret i trussel- og risikobildet, og på den måten bidra til at virksomheter i Norge kan forberede seg og gjøre nødvendige tiltak. Blant annet varsler Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) gjennom sitt partnernettverk, sikkerhetsrapporter, sektormyndigheter, sektorvise responsmiljøer og gjennom veiledere og anbefalinger om digital grunnsikring. For å kunne stå bedre rustet mot cyberangrep foreslår regjeringen blant annet å styrke NSM med 180 mill. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2027.

Det har vært en betydelig økning i antall digitale angrep de siste årene. Mesteparten av disse hendelsene kunne vært unngått med grunnleggende og forebyggende sikkerhetstiltak. Dette understreker behovet for at både offentlig og privat sektor styrker sitt forebyggende arbeid og har nødvendig kompetanse og kapasitet til å forebygge, oppdage og håndtere uønskede hendelser.

Evnen til å ivareta digital sikkerhet er nødvendig for å opprettholde tilliten til at digitale tjenester fra det offentlige er trygge å bruke, og at data om innbyggere, eiendommer og andre forhold er sikret. Tilsvarende gjelder også for private virksomheter som tilbyr digitale tjenester eller produkter. God forebygging gjør også at samfunnet unngår store kostnader og bruk av ressurser knyttet til å håndtere sikkerhetshendelser.

Regjeringen har som mål at alle norske kommuner skal «stressteste» egen digital sikkerhet og gjennomføre tiltak for å lukke sårbarhetene i systemene snarest mulig. Dette ble også formidlet i møte jeg hadde med kommunene og fylkeskommunene den 10. november 2026. Der møtte regjeringen ordførere og fylkesordførere fra hele landet for å ha dialog om å styrke den digitale sikkerheten i kommunesektoren. Kommunene og fylkeskommunene leverer viktige tjenester til innbyggere og næringsliv, og de kan ikke håndtere dagens trusselbilde alene. Derfor foreslår regjeringen i neste års budsjett å bevilge til sammen 26 millioner kroner til tiltak som raskt skal bidra til å styrke digital sikkerhet i kommunene. Av disse går 12,5 mill. kroner til å styrke kapasiteten i Helse- og kommuneCERT for å forebygge, oppdage og håndtere digitale hendelser i kommunal sektor. Dette er en dobling av bevilgningen til kommunedelen sammenlignet med saldert budsjett for 2026. Helse- og kommuneCERT er utpekt av Helse- og omsorgsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet til å bistå helsesektoren og kommunesektoren med å forebygge og håndtere digitale hendelser. Videre foreslår regjeringen å styrke statsforvalternes veiledningskapasitet overfor kommunene innen digital sikkerhet, og å videreføre prosjektstøtte til KS’ arbeid med digital sikkerhet.

NSMs beslutning om å heve det nasjonale cyberrisikonivået fra «moderat» til «høyt» understreker alvoret i situasjonen. Budskapet er tydelig: Alle virksomheter må arbeide systematisk med å øke egen sikkerhet. God grunnsikring er det viktigste tiltaket for å redusere digitale sårbarheter og begrense konsekvensene av digitale angrep.

Overfor næringslivet spiller også Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR), flere andre sektorvise responsmiljø, og andre rådgivende aktører en viktig rolle i å formidle informasjon og anbefalinger i samarbeid med fagmyndighetene. NSM har hatt løpende dialog med NSR, som er sektorvis responsmiljø for store deler av næringslivet, og som har hatt tett dialog med den norske matbransjen siden angrepene startet 12. oktober. NSM og NSR gikk for øvrig ut med en felles pressemelding allerede tirsdag 3. oktober, med informasjon og anbefalinger om hvordan man ruster seg mot slike angrep.

Digitalsikkerhetsloven og digitalsikkerhetsforskriften stiller krav til risikovurdering, sikkerhetstiltak og varsling for tilbydere av samfunnsviktige og digitale tjenester. For virksomheter og verdier av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser kan også sikkerhetsloven komme til anvendelse. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har et særskilt ansvar for sikkerhet og beredskap i elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester og fører tilsyn etter lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven). Nkom utarbeider også risiko- og sårbarhetsanalyser for ekomsektoren og har gjennom EkomCERT en rolle i forebygging og håndtering av digitale hendelser. Nkom fører i tillegg markedstilsyn med gjeldende cybersikkerhetskrav til visse typer radioutstyr.

EUs Cyber Resilience Act (CRA) vil styrke sikkerheten ytterligere ved å stille krav direkte til produsenter av produkter med digitale elementer. CRA er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen og gjelder derfor ikke som norsk regelverk. De siste hendelsene understreker behovet for sikre produkter og god sikkerhetsstyring hos virksomhetene som bruker dem. Regjeringen arbeider derfor både med å styrke sikkerheten i digital infrastruktur og med å forberede nytt produktregelverk som CRA.

Regjeringen forventer at både offentlige og private virksomheter følger opp anbefalingene fra fagmyndighetene og fortløpende vurderer egne sikkerhetstiltak.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Ingrid Fiskaa →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.