Er avsløringene om omfattende konsulentbruk, lukkede kalendere og kostbare seminarer bare toppen av isfjellet i Fornebubanen, der styringsrammen nå er over 31 milliarder kroner, mot 16,2 milliarder …

Er avsløringene om omfattende konsulentbruk, lukkede kalendere og kostbare seminarer bare toppen av isfjellet i Fornebubanen, der styringsrammen nå er over 31 milliarder kroner, mot 16,2 milliarder 2018-kroner da prosjektet ble vedtatt i 2019.
Har statsråden tilstrekkelig kontroll med hvordan skattebetalernes og bilistenes penger brukes og hvilke konkrete tiltak vil hun iverksette for å avdekke og forhindre ytterligere sløsing?

Prosjektet ble vedtatt i 2019 med en styringsramme på 16,2 milliarder 2018-kroner. I statsbudsjettet for 2027 er styringsrammen og prognosen oppført til 31,145 milliarder kroner. Samtidig sier departementet at lokale myndigheter fortsatt oppdaterer prognosen. Finansavisen har omtalt omfattende konsulentbruk, høye fakturaer, ledere som stengte Outlook-kalendere etter et varsel, og kostbare seminarer med golf. Fornebubanen har forsvart bruken av innleide konsulenter og opplyst at fakturaene kontrolleres. Når både statlige midler og bompenger går inn i prosjektet, bør statsråden svare på om hun har tilstrekkelig oversikt og hva hun vil gjøre for å sikre forsvarlig pengebruk.

Fornebubanen er et felles utbyggingsprosjekt som eies av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, og som gjennomføres av etaten Fornebubanen i Oslo kommune. Ansvaret for styring, kostnadskontroll og oppfølging av pengebruken i prosjektet ligger derfor hos prosjekteierne. Prosjektet inngår i byvekstavtalen for Osloområdet, og staten dekker om lag 70 prosent av investeringskostnadene gjennom ordningen med statlig tilskudd til store fylkeskommunale infrastrukturprosjekt for kollektivtransport. Det er her fastsatt en øvre ramme for det statlige bidraget på om lag 12 milliarder 2026-kroner, og midlene bevilges over kap. 1332, post 63. Dette statlige bidraget ligger fast. Resten av kostnadene til prosjektet blir finansiert ved bompenger, grunneierbidrag og bidrag fra kollektivtrafikantene. Lokale myndigheter bruker også noe statlige midler fra en fastsatt øvre ramme for de øvrige statlige tilskuddene i byvekstavtalen – dette er midler som bevilges over post 66, der bruken skjer etter lokal prioritering. Jeg er kjent med at lokale myndigheter i november 2025 varslet om kostnadsøkning og forsinkelse i prosjektet, og at det nå arbeides med en oppdatert prognose for sluttkostnad. På bakgrunn av at staten bidrar med betydelige midler - og fordi kostnadsøkningen påvirker finansieringsbehovet og disponeringen av bompengene i en revidert Oslopakke 3 - har jeg bedt lokale myndigheter om en oppdatert status for kostnader, videre prosess og framdrift. Jeg har satt en frist for tilbakemelding til 10. november. Jeg avventer altså svar fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, og jeg vil følge saken tett videre. Når det gjelder forholdene som dreier seg om konsulentbruk og kostnader, har Statens vegvesen opplyst at Oslo kommune i styringsgruppen for Byvekstavtalen har orientert om at prosjektet er underlagt etablerte styrings- og kontrollrutiner, og at det per i dag ikke er grunnlag for å konkludere med at regelverket ikke er fulgt. Siden det er prosjekteierne - dvs. Oslo og Akershus - som er ansvarlig for oppfølging av Fornebubanen, forutsetter jeg at også kostnader knyttet til konsulentbruk og liknende følges tett blant annet gjennom ordinære kontrollmekanismer.