Meiner justisministeren det er akseptabelt at eit drivstofftjuveri på 2500 liter i Gloppen vert henlagt av politiet i Bergen, utan nærare undersøking og utan at lokalt politi har fått beskjed?

Meiner justisministeren det er akseptabelt at eit drivstofftjuveri på 2500 liter i Gloppen vert henlagt av politiet i Bergen, utan nærare undersøking og utan at lokalt politi har fått beskjed?

Etter politireformen er melding til politiet om kriminelle forhold i stor grad sentralisert og oppfordra innmeldt til 02800. Avisa Firda har avdekka at ved eit tilfelle vart 2500 liter diesel stole frå ein næringsdrivande i Gloppen. Saka vart meldt til Vest politidistrikt Politiet henla saka utan noko undersøkingar eller oppfølging, og utan å varsle lokalt politi. Seinare viste det seg også at ein annan bonde i nærleiken var fråstole store mengder drivstoff. Omlegginga og sentraliseringa av politiet gjer openbart at ein ikkje i stor nok grad involverer lokalt politi om saker som blir innmeldt lokalt og at ein dermed både misser viktig moglegheit til å sjå saker i samanheng og reduserer lokalt politi sitt høve til oppfølging. Dette vil både kunne svekke førebyggande arbeid, sjansen for oppklaring og i ytterste konsekvens beredskapen til lokalsamfunna.

Kriminalitetsbekjempelse er høyt prioritert av regjeringen, og en rekke tiltak er iverksatt for å styrke politiets evne og kapasitet til å forebygge, avdekke og etterforske kriminalitet, og stille de som begår kriminalitet for retten. Politiets prioriteringer styres av det årlige tildelingsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet. Når det gjelder nedprioriteringer av saker, så skal dette skje innenfor rammen av føringene gitt av Riksadvokaten. Påtalemyndigheten i Norge er uavhengig i enkeltsak, og det er følgelig hverken mulig eller passende for meg som justisminister å kommentere enkeltsaker. Denne regjeringen har tilført politiet betydelige ressurser siden 2021. Regjeringen har lagt til rette for en styrket politiinnsats gjennom blant annet store budsjettøkninger til politiet over flere år, og politiets driftsbudsjett har fått en nominell økning på 6,5 milliarder kroner siden nåværende regjering tiltrådte i 2021. Dette tilsvarer en økning på 31 %. Videre ble politiets innsats mot organisert kriminalitet og kriminelle nettverk ble styrket med 300 millioner kroner i 2024, og varig styrket med 600 millioner kroner i året fra 2025. Antall årsverk i politiet har økt med over 300 siden forrige stortingsvalg, og så å si alle nyutdannede politifolk er nå i jobb.
Økte bevilgninger er ikke nok. Det er også nødvendig å se nærmere på hvordan politiets ressurser og budsjett kan gi mest mulig politikraft for pengene. Politiet er tydelige på at de trenger både handlingsrom til å styre etaten etter politifaglige vurderinger og bedre forutsigbarhet. Det jobbes derfor med å utrede hvordan ressursene i politiet kan utnyttes best mulig og hvordan dette kan bidra til å redusere unødvendige utgifter. Regjeringen arbeider samtidig med å innføre langsiktige planer for politiet for blant annet å sikre en bærekraftig utvikling av politiet. Vi har også nedsatt et politirolleutvalg som skal se på hvilket politi vi trenger i framtiden. Utvalget er særskilt bedt om å vurdere politiets forebyggende arbeid, og skal foreslå klarere avgrensninger mot andre samfunnsaktørers roller og ansvarsområder. Videre skal utvalget vurdere om det er behov for endringer i rekruttering og kompetanseutvikling i politiet. Det skal også vurdere og foreslå konkrete tiltak som styrker politiets evne til å løse samfunnsoppdraget mer effektivt. Det regjeringsoppnevnte politirolleutvalget vil levere sin utredning i februar 2027.