Korleis meiner statsråden at Hjernerådet skal kunna etablera og drifta den nasjonale forskingshuben innanfor dagens økonomiske rammer, utan at det går ut over organisasjonen sitt eksisterande arbeid, …

Korleis meiner statsråden at Hjernerådet skal kunna etablera og drifta den nasjonale forskingshuben innanfor dagens økonomiske rammer, utan at det går ut over organisasjonen sitt eksisterande arbeid, og kva konsekvensar meiner statsråden manglande finansiering vil få for gjennomføringa av oppgåva og framdrifta i hjernehelsestrategien?

Regjeringa har i Nasjonal hjernehelsestrategi 2026–2036 slått fast at Noreg skal ha ei leiande rolle innan forsking på og innovasjon innan hjernesjukdommar. Som ein del av denne satsinga skal Hjernerådet bidra i partnarskapet for strategien og etablera ein nasjonal hub for hjerneforsking. Huben skal bidra til å samla og koordinera aktørane på feltet og styrkja samarbeidet mellom forskingsmiljø, helsetenesta, pasient- og brukarorganisasjonar og andre relevante aktørar.

Samtidig har regjeringa opplyst i svar på Fremskrittspartiets budsjettspørsmål til statsbudsjettet for 2027 at det ikkje følgjer friske midlar med hjernehelsestrategien, og at den nasjonale forskingshuben ikkje får eiga finansiering over statsbudsjettet. Regjeringa viser til eksisterande forskingsordningar og understrekar at det ikkje er foreslått kutt i desse løyvingane. Regjeringa viser også til at Hjernerådet og Forskingsrådet har sagt seg villige til å ta ansvar for etableringa, og samanliknar modellen med Cancer Mission Hub, som heller ikkje får eiga finansiering over statsbudsjettet. Regjeringa presiserer at huben skal koordinera aktørane, ikkje ha ansvar for å følgja opp heile strategien.

Det svarar likevel ikkje på korleis Hjernerådet i praksis skal kunna ta på seg ei ny og ressurskrevjande oppgåve utan at det får konsekvensar for anna arbeid. Når regjeringa legg nye oppgåver til ein organisasjon utan å styrkja dei økonomiske rammene, er det relevant å få avklart kva aktivitetar som må reduserast eller prioriterast ned, og om dette igjen kan svekkja oppfølginga av hjernehelsestrategien.

For mennesker med mellom anna demens, Parkinsons sjukdom, MS, ALS, epilepsi og følgjer etter hjerneslag er forsking avgjerande for betre diagnostikk, behandling og fleire gode leveår. Skal ambisjonen om ei leiande norsk rolle innan hjerneforsking få reelt innhald, må det derfor vera tydeleg korleis oppgåvene regjeringa legg til Hjernerådet skal kunna gjennomførast i praksis.

Jeg setter stor pris på at Hjernerådet og Forskningsrådet har ønsket å bidra til etableringen av en nasjonal hub for hjerneforskning. De er nå i gang med arbeidet. Hvordan huben skal organiseres, og hvilke oppgaver den skal ha, skal utvikles sammen med de andre aktørene på feltet. Flere aktører har også vist interesse for å bidra i sekretariatsarbeidet.

Huben skal samle aktørene på feltet og legge til rette for kunnskapsdeling, samarbeid og felles initiativer. Den skal ikke overta ansvaret for forskningen eller for den samlede oppfølgingen av hjernehelsestrategien. Helsedirektoratet har en sentral rolle i oppfølgingen av strategien, i samarbeid med Partnerskapet for hjernehelse, der Hjernerådet deltar.

Arbeidet er inspirert av Cancer Mission Hub Norway, som er en aktørdrevet modell uten egen finansiering over statsbudsjettet. Erfaringene fra kreftfeltet gir et godt grunnlag for å prøve ut en tilsvarende tilnærming på hjernehelsefeltet. Jeg har samtidig forståelse for at etablering og drift av en slik samarbeidsarena kan kreve noe administrative ressurser, og at det er viktig å finne en arbeidsform som er realistisk og bærekraftig over tid.

Hjernehelsestrategien gjelder fram til 2036. God koordinering av forskning og innovasjon er avgjørende for å nå flere av målene i strategien. Regjeringen vil følge etableringen og erfaringene med huben, herunder vurdere effekt, oppgaver og ev. ressursbehov. Eventuelle endringer i de økonomiske rammene må vurderes i de ordinære budsjettprosessene.