Korleis vil statsråden ta vare på personar med alvorleg høyrselstap som treng cochleaimplantat, i den vidare satsinga på høyrselshelse i Noreg?

Korleis vil statsråden ta vare på personar med alvorleg høyrselstap som treng cochleaimplantat, i den vidare satsinga på høyrselshelse i Noreg?

Høyrsel er eitt av fem innsatsområder i regjeringa sitt Eldreløft. Regjeringa viser til for lang ventetid på tilpassing av høyreapparat. I framlegget til statsbudsjett for 2026 varsla regjeringa ein garanti på fire månader for eldre som treng høyreapparat. Garantien skal vera på plass innan 2029. I 2026 vart det sett av 38 millionar kroner som strakstiltak for betre oppgåvedeling og rekruttering av mellom anna audiografar.

Om lag 15 000 vaksne i Noreg har alvorleg høyrselstap. For denne gruppa er funksjonsnedsetjinga stor, og nytten av vanlege høyreapparat avgrensa. Om lag 2 500 vaksne har cochleaimplantat (CI), ei meir avansert høyrselshjelp. Dette kan tyda på eit stort behandlingsgap. Ventetida er opp mot eitt år for utgreiing og ytterlegare eitt år for operasjon. Ulike kriterium og ulik tilvisingspraksis kan bidra til forskjellar mellom regionane.

Betre høyrsel reduserer sosial isolasjon og einsemd og bidreg til betre psykisk helse. Rask behandling kan førebyggja depresjon og angst, som er utbreidd blant dei med ubehandla høyrselstap. Studiar peikar mot at aldersrelatert høyrselstap kan vera ein risikofaktor for kognitiv svikt. CI kan ha positiv innverknad på kognitiv tilbakegang og gjennom dette redusera risikoen for demens.

Det er bra at regjeringa tek høyrselshelse på alvor. Men satsinga må òg inkludera dei med alvorleg høyrselstap. Eg meiner tida er inne for å vurdera tilbodet til dei med dei største høyrselsutfordringane.

Ei satsing på høyrselshelse må omfatta heile breidda av høyrselstap, ikkje berre delar. Ein tydelegare nasjonal praksis kan bidra til at dei som treng meir hjelp enn vanlege høyreapparat gir, blir fanga opp tidlegare og får meir likeverdig tilgang til utgreiing, behandling og oppfølging.

Personer med alvorlig hørselstap som kan ha nytte av cochleaimplantat, skal ha tilgang til rask og god utredning, behandling og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Cochleaimplantat er et høyt spesialisert behandlingstilbud som gis ved de regionale universitetssykehusene.

De siste årene har spesialisthelsetjenesten opplevd en betydelig økning i henvisninger på hørselsområdet. Økningen omfatter både personer med lette og moderate hørselstap og personer med mer alvorlige hørselsutfordringer. Samtidig vet vi at tidlig identifisering og oppfølging av hørselstap er viktig for både livskvalitet og helse.

Som representanten Hauan viser til i begrunnelsen for spørsmålet, har regjeringen lansert Eldreløftet, som også omfatter en høreapparatgaranti. Et sentralt mål med satsingen er at pasienter skal få riktig behandling på riktig nivå til riktig tid. Virkemidlene omfatter blant annet bevilgninger til hørselstesting hos fastleger, styrking av audiografutdanningen og lov- og regelverksendringer som nylig har vært på høring, og som vil bli gjennomført i nær fremtid. Gjennom styrket innsats i de tidlige fasene av pasientforløpet og bedre bruk av avtalespesialister innen øre-nese-halssykdommer skal flere pasienter med lette og moderate hørselstap få et godt tilbud utenfor sykehusene.

Dette vil bidra til å frigjøre kapasitet i spesialisthelsetjenesten, slik at pasienter med større og mer komplekse behov kan prioriteres. Det gjelder blant annet pasienter med alvorlig hørselstap som kan være aktuelle for cochleaimplantat. Oslo universitetssykehus HF (OUS) er det klart største behandlingsstedet for cochleaimplantat i Norge og har det nasjonale ansvaret for alle barn som har behov for slik behandling. Gjennomsnittlig ventetid til utredning for voksne har over flere år vært om lag åtte til ni måneder, men har økt det siste året som følge av flere henvisninger. Det er iverksatt tiltak for å forbedre kvaliteten på henvisningene til CI-utredning og for å styrke kapasiteten. Forskjellen mellom antallet personer med alvorlig hørselstap og antallet CI-brukere kan ifølge OUS ikke i seg selv legges til grunn som et mål på manglende behandlingskapasitet. Alvorlig hørselstap innebærer ikke nødvendigvis indikasjon for cochleaimplantat, og et eventuelt udekket behov må vurderes ut fra faglige kriterier og forventet pasientnytte.

Regjeringen har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en ny nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av hørselstap hos voksne. Retningslinjen skal bidra til tydeligere ansvarsdeling mellom tjenestenivåene og bedre pasientforløp. Den vil også kunne bidra til at både pasienter med moderat hørselstap og pasienter med alvorlig hørselstap identifiseres og henvises til riktig behandling på riktig tidspunkt.

Regjeringens satsing på hørselshelse skal bidra til at personer med alvorlig hørselstap får et mer tilgjengelig, sammenhengende og bærekraftig tilbud, og at de som kan ha nytte av cochleaimplantat, blir prioritert i spesialisthelsetjenesten.