Kan statsråden gje eit oversyn over kva verktøy og opplæringstilbod vi idag har for å sikre elevar i vidaregåande opplæring med psykiske vanskar eit godt opplæringstilbod. Og kva vil statsråden gjere framover for å betre situasjonen for denne gruppa?

Kan statsråden gje eit oversyn over kva verktøy og opplæringstilbod vi idag har for å sikre elevar i vidaregåande opplæring med psykiske vanskar eit godt opplæringstilbod. Og kva vil statsråden gjere framover for å betre situasjonen for denne gruppa?

Mange elevar slit med psykiske vanskar som gjer det vanskeleg å fullføre vidaregåande utdanning. Til tross for ulike initiativ og tilbod samt brei politisk semje om at det er viktig med fokus på denne gruppa, så melder fleire lærarar at dei er usikre på kva tilbod og verktøy dei har for å hjelpe denne elevgruppa. Det blir etterlyst ei betre oversikt over kva verkemiddel og støtte ein har tilgjengeleg for å hjelpe elevar med psykiske vanskar betre gjennom vidaregåande opplæring.

Videregående opplæring skal være tilpasset alle elever, også elever som strever, for eksempel på grunn av psykiske vansker eller sykdom. Det er fylkeskommunen som skoleeier som har ansvaret for at opplæringstilbudet ivaretar hele bredden av elever slik at elevene får den støtten de trenger for å fullføre opplæringen. Med ny opplæringslov og utvidede rettigheter til videregående opplæring, er det lagt til rette for at skolene kan lage mer fleksible og tilpassede tilbud til elever som har behov for det.
Elever og skoler er forskjellige og hva som er et godt tilbud for en elev som har psykiske utfordringer vil variere. Fylkeskommunene er derfor gitt et stort handlingsrom til å bestemme hvordan de tilpasser opplæringstilbudet til sine elever. Jeg har tillit til at skoleeierne ivaretar ansvaret både for disse elevene og andre elever som trenger tilrettelegging på en god måte.
Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 er tydelig på at skolen skal bidra til å fremme god psykisk og fysisk helse for elevene. Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal blant annet bidra til at elevene forstår og ser at de kan påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Det handler også om å lære å håndtere både tanker, følelser og relasjoner. Skolene og lærerne har stor frihet til å bestemme hvordan de underviser om livsmestring og psykisk helse innenfor rammene av læreplanene, herunder hvilke undervisningsressurser og eventuelle verktøy de ønsker å bruke.
Mange lærere ønsker seg mer støtte til hvordan de skal jobbe med dette tverrfaglige temaet, og Utdanningsdirektoratet er nå i gang med å utvikle en kompetansepakke om folkehelse og livsmestring i enkeltfag og på tvers av fag der tematikk rundt psykisk helse også skal inngå. Kompetansepakken blir utarbeidet i samarbeid med Helsedirektoratet, og skal etter planen skal være klar til bruk i skolene januar 2027.
Psykisk helse er en av regjeringens viktigste satsingsområder. Derfor la vi frem Meld. St. 23 (2022-2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033) våren 2023. Planen omfatter hele befolkningen og hele bredden i det psykiske helsearbeidet, fra forebygging og helsefremming, til hjelp, behandling og oppfølging i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Som en del av denne opptrappingsplanen ble det etablert en tilskuddsordning «Psykisk helse i skolen» for å støtte og styrke skolens systematiske arbeid med å skape et læringsmiljø som fremmer elevenes psykiske helse. I statsbudsjettet for 2027 er det foreslått å videreføre bevilgningen til tilskuddet på 14,5 mill. kroner.
Skolen har en viktig rolle i arbeidet med elevers psykiske helse, både gjennom det tverrfaglige temaet livsmestring og psykisk helse og gjennom det langsiktige og systematiske arbeidet med å skape trygge og gode skolemiljø. Jeg vil likevel understreke at lærerne hverken kan eller skal løse utfordringer med økende psykiske vansker alene. Barn og unge som har behov for helsehjelp skal få dette i helsevesenet. Jeg er opptatt av at lærere skal gjøre det de har kompetanse til, å drive opplæring og sørge for at skolen skal være et trygt sted hvor elevene trives, har venner og opplever mestring. Det er derfor viktig at laget rundt eleven består av flere yrkesgrupper og at skolene samarbeider med ulike tjenester i kommunen når dette er nødvendig.