Vil statsråden ta initiativ til å sikre at personer med funksjonsnedsettelser får tilgang til tilpassede erstatnings- og leiebiler når egen bil er ute av drift, og mener statsråden dagens ordninger er tilstrekkelige?

Vil statsråden ta initiativ til å sikre at personer med funksjonsnedsettelser får tilgang til tilpassede erstatnings- og leiebiler når egen bil er ute av drift, og mener statsråden dagens ordninger er tilstrekkelige?

Spørsmålsstiller har blitt kontaktet av personer med funksjonsnedsettelser som beskriver store utfordringer med å skaffe tilpasset leiebil når egen bil er ute av drift som følge av skade eller reparasjon. For mange er bilen en forutsetning for å kunne delta i arbeidsliv, familieliv og fritidsaktiviteter på lik linje med andre.
I ett tilfelle sto en familie i fare for å måtte avlyse sommerferien fordi ingen norske aktører hadde tilgjengelige biler med nødvendig tilpasning. Familien fikk til slutt løst situasjonen gjennom leie av bil i Danmark, men opplevde prosessen som både krevende og usikker. Ikke alle vil ha samme mulighet.
Når personer som er avhengige av spesialtilpassede kjøretøy mister tilgangen til bilen sin, kan konsekvensene bli langt større enn for andre bilister. Spørsmålsstiller er derfor bekymret for om dagens tilbud og beredskap er tilstrekkelig, og om det bør etableres bedre ordninger som sikrer tilgang til egnede erstatnings- eller leiebiler i slike situasjoner.

Gjennom folketrygden kan man få ulike typer stønad til bil, og Arbeids- og velferdsetaten administrerer disse støtteordningene. Jeg legger til grunn at spørsmålet gjelder spesielt tilrettelagte kassebiler. Det kan gis et behovsprøvd rente- og avdragsfritt lån til anskaffelse av slike biler, og stønad til nødvendig spesialutstyr og tilpasning av kjøretøyet.

Formålet med ordningen er å bidra til at personer med varige funksjonsnedsettelser får tilgang til et hensiktsmessig kjøretøy som dekker deres transportbehov.

Jeg har stor forståelse for at det kan oppstå utfordringer når personer med funksjons-nedsettelser ikke kan benytte sin spesialtilpassede bil som følge av skade eller reparasjon. Som spørsmålsstiller viser til, er bilen for mange en nødvendig forutsetning for å kunne delta i utdanning, arbeidsliv, familieliv og fritidsaktiviteter.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst meg om at personer som mottar stønad til bil fra folketrygden i enkelte tilfeller kan få dekket arbeids- og utdanningsreiser dersom bilen av særlige grunner ikke kan benyttes. Dette kan eksempelvis være aktuelt dersom bilen er til reparasjon i mer enn én uke. Denne ordningen er regulert i en egen forskrift om stønad til arbeids- og utdanningsreiser. Stønaden kan bidra til å avhjelpe transportutfordringer knyttet til arbeid og utdanning, men dekker ikke det generelle behovet for transport til daglige gjøremål, fritidsaktiviteter eller ferieformål.

Bilstønadsordningen omfatter ikke midlertidige erstatnings- eller leiebiler når brukerens eget kjøretøy er ute av drift. Dersom Arbeids- og velferdsetaten skal etablere eller drive en generell utlåns- eller utleieordning for slike kjøretøy, må ordningen endres og midler må bevilges over statsbudsjettet.

En slik utvidelse av ordningen ville uansett vært vanskelig å gjennomføre rent praktisk. Kjøretøyene er individuelt tilpasset den enkelte brukers funksjonsnedsettelse og transportbehov. Slike tilpasninger kan blant annet omfatte heis, rampe, rullestolfeste og særskilt kjøreteknisk utstyr. Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet ville det vært vanskelig og trolig svært kostnadskrevende å ha tilgjengelige erstatningsbiler som både tilfredsstiller den enkelte brukers behov og de nødvendige sikkerhetskravene til forsvarlige løsninger. Jeg anser det derfor som lite aktuelt å innføre en slik ordning.