Hvordan vil statsråden følge opp den nye NEG/DECOS-rapporten, som med norsk deltakelse anbefaler at flymotoreksos klassifiseres som antatt kreftfremkallende for mennesker, og vil statsråden ta …

Hvordan vil statsråden følge opp den nye NEG/DECOS-rapporten, som med norsk deltakelse anbefaler at flymotoreksos klassifiseres som antatt kreftfremkallende for mennesker, og vil statsråden ta initiativ til en kartlegging av eksponeringen blant bakkemannskap på norske flyplasser og be Arbeidstilsynet vurdere hvilke konkrete tiltak som allerede etter dagens regelverk kan kreves for å redusere eksponeringen?

Nordic Expert Group for Criteria Documentation of Health Risks from Chemicals (NEG), i samarbeid med nederlandske DECOS, publiserte sommeren 2026 en ny vitenskapelig vurdering av helserisiko ved yrkesmessig eksponering for flymotoreksos. Norge har deltatt i arbeidet gjennom STAMI.
Ekspertgruppen anbefaler at flymotoreksos klassifiseres som kategori 1B, antatt kreftfremkallende for mennesker, og kategori 2 for mutagenitet. Rapporten peker blant annet på påvirkning av luftveiene, redusert lungefunksjon og genetiske skader. Bakkemannskap er blant gruppene som kan være særlig utsatt.
Norge har i dag grenseverdier for blant annet dieseleksos, PAH-er, nitrogen- og svovelforbindelser og flere metaller som inngår i flymotoreksos. Det finnes imidlertid ingen egen grenseverdi for flymotoreksos som samlet blanding eller for ultrafine partikler.
I Nederland har arbeidsmyndighetene allerede pålagt Schiphol konkrete tiltak for å redusere arbeidstakernes eksponering for flymotoreksos og dieseleksos.

Spørsmålet er overført fra samferdselsministeren til meg som rette statsråd.

Arbeidstakere skal ikke bli syke av jobben sin. Det gjelder også bakkemannskap på norske flyplasser. Det er riktig som representanten skriver at flymotoreksos per i dag ikke er en klassifisert kjemikalie etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), og har heller ikke egen grenseverdi i nasjonal rett.

Forslag om ny fareklassifisering av stoffer i CLP fremmes og utarbeides av ansvarlige myndigheter nasjonalt, EU-landene og Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA). Arbeidstilsynet vurderer, i samråd med andre ansvarlige myndigheter og relevante fagmiljø, fortløpende ny kunnskap om kjemiske stoff og stoffblandinger. Rapporten fra den nordiske ekspertgruppen og den nederlandske ekspertkomiteen for arbeidsmiljø (NEG/DECOS) gir et faglig bidrag for myndighetens videre arbeid med regelverk og grenseverdier. Jeg legger til grunn at Arbeidstilsyn og andre myndigheter vil vurdere behovet for videre undersøkelser knyttet til resultatene i rapporten.

Samtidig vil jeg understreke at arbeidsgiver allerede etter dagens regelverk har en plikt til å beskytte arbeidstakere mot eksponering for flymotoreksos. Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter stiller generelle krav til arbeidsmiljøet i en virksomhet. Arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig, ut fra en enkeltvis og samlet vurdering, og sikre at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske belastninger eller helseskadelige kjemikalier, jfr. arbeidsmiljøloven §§ 4-1 og 4-5.

Som representanten skriver, inneholder flymotoreksos enkelte kjemiske enkeltkomponenter som i seg selv betraktes som kreftfremkallende og har egne grenseverdier for eksponering.
Dersom det utføres arbeid som medfører eksponering for flymotoreksos gjelder dermed særlige regler som har til formål å verne arbeidstakere mot helse- og sikkerhetsrisiko som følge av eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen. Arbeidsgiver må blant annet kartlegge og foreta risikovurderinger knyttet til faren for eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen. Regelverket stiller også krav om at arbeidsgiver må iverksette nødvendige og konkrete tiltak for at arbeidet kan utføres på en forsvarlig måte. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at disse kravene overholdes på den enkelte arbeidsplass, og kan gi pålegg dersom kravene ikke oppfylles.

Forebygging av arbeidsrelatert kreft er en prioritet for regjeringen. Hvert år får rundt 1000 personer i Norge kreft som følge av farlige stoffer de har blitt utsatt for på jobb. Det kan ta mange år fra eksponering til sykdommen viser seg. Risikoreduserende tiltak på arbeidsplassene er avgjørende for å redusere forekomsten. Regjeringen arbeider derfor langsiktig med kunnskapsutvikling, regulering, veiledning og tilsyn på dette området. For å understreke prioriteten av dette fremover, vil arbeidsrelatert kreft være et av innsatsområdene i regjeringens kommende nasjonale arbeidsmiljøstrategi.