Har regjeringa vurdert kostnadane og dei samfunnsøkonomiske gevinstane ved å innføra refusjon for førebyggjande behandling hos autorisert fotterapeut for personar med diabetes som har moderat eller …

Har regjeringa vurdert kostnadane og dei samfunnsøkonomiske gevinstane ved å innføra refusjon for førebyggjande behandling hos autorisert fotterapeut for personar med diabetes som har moderat eller høg risiko for fotsår, og dersom dette ikkje er vurdert, vil statsråden ta initiativ til ei slik utgreiing?

Personar med diabetes har auka risiko for å utvikla fotsår som i verste fall kan føra til alvorlege infeksjonar og amputasjon. I 2023 blei det gjennomført 518 amputasjonar blant personar med diabetes, mot 405 i 2021.
Helsestyresmaktene tilrår årleg undersøking av føtene for personar med diabetes, og at risikoen blir vurdert ved kvar diabeteskontroll for pasientar med høg risiko. Personar med moderat eller høg risiko bør følgjast regelmessig opp av fotterapeut med relevant kompetanse. Likevel må pasientane i stor grad betala denne behandlinga sjølve. Det kan føra til at nødvendig førebyggjande behandling blir utsett eller droppa, særleg av personar med svak økonomi. Rekninga kan seinare bli langt større for både pasienten og samfunnet gjennom behandling av sår, sjukehusinnleggingar, kommunale tenester, sjukefråvær og amputasjonar. I svar på skriftleg spørsmål Dokument 15:644 (2019–2020) avviste dåverande helseminister Bent Høie refusjon for årleg undersøking hos fotterapeut. Det kom likevel ikkje fram om det var gjennomført ei samla vurdering av kostnadane ved ei refusjonsordning opp mot dei moglege innsparingane ved å førebyggja alvorlege komplikasjonar.

Regjeringa lanserte i 2025 Nasjonal diabetesplan 2025–2029 der det overordna målet er at færre skal få diabetes, fleire skal unngå eller utsette komplikasjonar og personar med diabetes skal kunne leve eit langt, godt og aktivt liv.

Personar med diabetes har høgare risiko for å utvikle seinkomplikasjonar, mellom anna i hjarte- og karsystemet, nyrene, augene, nervane og føtene, med fare for amputasjon. Vi har ein nasjonal kvalitetsindikator for amputasjonar blant personar med diabetes. Indikatoren viser talet på personar med diabetes type 1 eller type 2 som har måtta amputere ei tå, ein fot eller eit bein. Tala blir viste som amputasjonar per 1 000 personar med diabetes. I 2025 var delen 1,7, samanlikna med 1,6 i 2021.

Alle med diabetes bør få jamleg oppfølging hos fastlegen. Strukturert årskontroll er ei sterk tilråding i den nasjonale faglege retningslinja for diabetes. Systematisk oppfølging gir betre resultat og kan bidra til å førebyggje eller utsetje seinkomplikasjonar som hjarte- og kar-sjukdom, nyreskade, skadar på nervesystemet og fotsår som i verste fall kan føre til amputasjon.

Gjennom nasjonal diabetesplan blir det arbeidt for at fleire pasientar med diabetes skal få årleg kontroll på fastlegekontoret. I Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre foreslår regjeringa tiltak for å styrkje oppfølginga av personar med kronisk sjukdom, mellom anna gjennom tverrfagleg samarbeid mellom faggrupper og ved å utvikle tverrfaglege fastlegekontor. Frå 1. januar 2026 opna regjeringa for at fastlegar kan få betalt for konsulta-sjonar som sjukepleiarar gjennomfører etter delegering frå legen. Per 22. september er det registrert om lag 35 000 pasientkontaktar gjennomførte av sjukepleiarar. Diabetes type 2 er den hyppigast registrerte diagnosen, med 4 700 kontaktar. Som ei vidareføring av dette greier regjeringa ut korleis pasientbehandling utført av fleire helsepersonellgrupper ved eit fastlegekontor bør finansierast.

Sjukehusa har personell med spesiell kompetanse til å behandle diabetiske fotsår. Ved mange sjukehus i landet er ekspertar med spesiell kunnskap og erfaring med behandling av diabetiske fotsår organisert i et diabetisk fotteam. Fastlegen kan tilvise til slike fotteam som kan behandle eller gi råd om behandling av fotsår, og dermed reduserer risiko for komplika-sjonar og amputasjonar.

Regjeringa vil ha auka merksemd på betydninga av førebygging i helse- og omsorgs-tenestene som del av prosjektet En friskere befolkning. Eg har merka meg innspela frå Diabetesforbundet og Fotterapeutforbundet om betydninga av førebygging og betre oppfølging av fotsår for å førebygge amputasjonar.

Regjeringa har ikkje gjennomført ei samfunnsøkonomisk analyse av innføring av førebyggjande behandling på dette feltet. Kor vidt det skal gjennomførast i framtida vil bli vurdert ut frå det samla behovet for kunnskap på feltet.