Kva konkrete resultat har kome ut av dialogen statsråden varsla med Helsedirektoratet og dei regionale helseføretaka etter funna ved Sykehuset i Vestfold HF, jf. Dokument 15:2341 (2025–2026), og kva …

Kva konkrete resultat har kome ut av dialogen statsråden varsla med Helsedirektoratet og dei regionale helseføretaka etter funna ved Sykehuset i Vestfold HF, jf. Dokument 15:2341 (2025–2026), og kva nye nasjonale tiltak vil statsråden setja i verk etter dei alvorlege funna om langvarig beltebruk ved Sandviken?

Ein rapport publisert 24. juni 2026 avdekte svært alvorlege forhold ved bruk av mekaniske tvangsmiddel ved Sandviken sjukehus.
Rapporten omtala mellom anna beltelegging som varte i meir enn fem døgn. Det blei òg avdekt tilfelle der pasientar tilsynelatande blei haldne fastspente etter at det rettslege grunnlaget for tiltaket var gått ut.
To pasientar skal ha lege fastspente i om lag to døgn utan å få gå på toalettet, mellom anna på grunn av bemanningssituasjonen. Ein naken pasient skal ha lege i belteseng berre iført bleie og hatt avføring fleire gonger før vedkomande fekk nødvendig hjelp.
Rapporten viste også at avgjerder i enkelte tilfelle blei tekne av personell utan den formelle kompetansen som lovverket krev. Kontrollkommisjonen skal heller ikkje ha fanga opp at bruken av tvang heldt fram etter at grunnlaget for vedtaket var gått ut.
I april stilte eg spørsmål til statsråden om alvorlege funn ved Sykehuset i Vestfold HF, der det mellom anna var avdekt langvarig beltebruk, manglande dokumentasjon og manglande fortløpande vurderingar. Statsråden varsla då dialog med Helsedirektoratet og dei regionale helseføretaka. Når liknande alvorlege funn blir avdekte i fleire helseregionar, tyder det på ein nasjonal systemsvikt. Det er derfor nødvendig å få vita kva den varsla oppfølginga faktisk har ført til, og om tiltaka statsråden viste til i april, er tilstrekkelege.

Representanten viser til de alvorlige funnene ved Sykehuset i Vestfold HF og den senere rapporten fra Sivilombudet om bruk av mekaniske tvangsmidler ved Psykiatrisk klinikk Sandviken. Jeg deler representantens bekymring over de forholdene som er avdekket. Bruk av mekaniske tvangsmidler er blant de mest inngripende tiltakene i psykisk helsevern og stiller særlige krav til rettssikkerhet, dokumentasjon, kompetanse og ledelsesoppfølging.

Departementet har innhentet informasjon fra de berørte regionale helseforetakene og Helsedirektoratet om denne saken som viser at konkrete tiltak har blitt iverksatt.

Helse Sør-Øst RHF opplyser at funnene ved Sykehuset i Vestfold HF ført til et omfattende forbedringsarbeid. Det er blant annet utviklet standarder og maler for dokumentasjon av tvangsvedtak, etablert faste fagutviklingsarenaer og opplæringstiltak for ansvarsvakter, styrket ledelsesoppfølgingen av tvangstiltak og det er innført ny praksis for håndtering av krevende og langvarige tvangsforløp. Det er også utarbeidet et nytt belteskjema, reviderte prosedyrer for bruk av mekaniske tvangsmidler og besluttet internrevisjon i alle seksjoner som benytter tvangstiltak. Rapporten er ikke bare fulgt opp i de enhetene som ble besøkt av Sivilombudet, men i hele den psykiatriske sykehusavdelingen.

Helse Vest RHF opplyser at rapporten om Psykiatrisk klinikk Sandviken er tett fulgt opp. Helse Bergen HF satte umiddelbart ned en ressursgruppe med fagpersoner, ledere, brukerrepresentant og stab, og har utarbeidet en tiltaks- og implementeringsplan. Flere tiltak er allerede iverksatt, blant annet skjerpede vurderinger av hvor lenge tvangsmidler kan benyttes. Klinikken arbeider videre med revisjon av lokale retningslinjer, kompetanseplaner og opplæring av ansatte, samtidig som internkontrollen og arbeidet med å forebygge tvang er styrket. Helse Bergen HF har dessuten etablert samarbeid med andre sykehus som har hatt tilsvarende tilsyn, for å sikre læring og erfaringsdeling. Når foretakets tilbakemelding til Sivilombudet foreligger, vil Helse Vest RHF gjennomgå erfaringene sammen med helseforetakene i regionen for å sikre videre oppfølging.

Helsedirektoratet har gjort konkrete tiltak. Direktoratet sendte i juni 2026 informasjon til alle landets kontrollkommisjoner med oppfordring om å skjerpe kontrollen med bruk av mekaniske tvangsmidler. Direktoratet har videre invitert Sivilombudet til den årlige kontrollkommisjonskonferansen for å presentere funn knyttet til bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern.

Det er også viktig å vise til at det fra 1. juni 2026 ble innført nye regler i psykisk helsevernforskriften som innebærer at vedtak om mekaniske tvangsmidler maksimalt kan vare i åtte timer før det eventuelt må treffes et nytt vedtak. Denne regelendringen styrker involveringen av ansvarlig helsepersonell, skjerper kravene til begrunnelse og gir pasienten hyppigere mulighet til å klage. Samtidig legger den til rette for bedre kontroll og oversikt over langvarige tvangsforløp.

Selv om mye allerede er satt i verk, viser funnene både ved Sykehuset i Vestfold HF og Psykiatrisk klinikk Sandviken at det fortsatt er behov for systematisk arbeid med rettssikkerhet og kvalitet på dette området. Jeg forventer at de regionale helseforetakene fortsetter å arbeide med læring og erfaringsdeling på tvers av regionene, særlig når det gjelder dokumentasjon, vedtakskompetanse, ledelsesoppfølging knyttet til langvarige tvangsforløp, kontrollkommisjonenes rolle og tiltak som kan forebygge bruk av mekaniske tvangsmidler. Målet er at de alvorlige funnene som nå er avdekket, skal føre til varige forbedringer i tjenesten. Pasienter som utsettes for tvang, skal være trygge på at regelverket følges, at tvangen ikke varer lenger enn strengt nødvendig, og at deres grunnleggende behov og verdighet ivaretas gjennom hele forløpet.