Kva vil statsråden gjere for å sikre fleire skulehagar eller liknande tilbod for å styrke kunnskap om mat og matberedskap og for å sikre fleire elevar meistring gjennom praktisk læring?

Kva vil statsråden gjere for å sikre fleire skulehagar eller liknande tilbod for å styrke kunnskap om mat og matberedskap og for å sikre fleire elevar meistring gjennom praktisk læring?

Nordfjordeid skule er mellom skulane som har etablert ein skulehage der ein dyrkar frukt og grønnsaker og gjennom det både lærer om dyrking av mat og kor viktig det er med matberedskap. Samtidig fungerer skulehagen som ein flott arena for praktisk læring som er nyttig for skulen og elevane i undervisninga i mange fag. Ein svært liten andel av norske skular har skulehagar eller liknande læringsarenaer og skulehagane er særs ujamnt fordelt utover landet vårt.
Det er ofte krevande for skulane å få midlar til realisering av skulehagane og ha kunnskapen både til å utvikle dei og nytte dei som læringsarena.

La meg begynne med å si at jeg deler representantens engasjement for å sikre at flere elever opplever mestring gjennom praktisk læring og at de får tilgang til praktiske læringsarenaer. Skolehager er et godt eksempel på en læringsarena som legger til rette for praktisk og relevant opplæring i ulike fag og i tverrfaglig arbeid. Den kan samtidig gi elevene viktig kunnskap om hvordan grønnsaker dyrkes, om betydningen av kortreist og bærekraftig mat, og ikke minst om viktigheten av god matberedskap.

Som representanten peker på, kreves det tilgang til egnede læringsarenaer og utstyr hvis vi skal legge bedre til rette for mer praktisk, variert og relevant opplæring. Dette var en tydelig tilbakemelding til oss i arbeidet med Meld. St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole; Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Nettopp derfor foreslo regjeringen i statsbudsjettet for 2024 å etablere et eget tilskudd som kommunene kunne søke på for å investere i praktisk utstyr og læringsarenaer både ute og inne. I 2024 ble det avsatt 127 millioner kroner, i 2025 160 millioner. I år er det avsatt 191 millioner, og tilskuddsordningen er utvidet til også å gjelde 1.–4. trinn. Kommunene som søker og har en plan for bruk av tilskuddet som er i tråd med kriteriene, vil motta tilskudd i tråd med fordelingsnøkkelen utfra antall elever. Tilskuddet kan brukes til:

• utstyr som bidrar til mer praktisk, variert og relevant opplæring
• utstyr som styrker de praktiske sidene av de praktiske og estetiske fagene
• investeringer i læringsarenaer både inne og ute som fremmer praktisk og variert læring, lek og fysisk aktivitet
• å fremme samarbeid om utstyr, læringsarenaer og kompetanseutvikling mellom grunnskoler og videregående skoler, næringsliv, UH og relevante organisasjoner

Ut fra de søknadene som kom inn i 2026 var det ca. 50 av de 351 kommunene som søkte, som oppga at de blant annet planla å bruke midler til skolehager. Søknadene viser at det er behov på mange ulike områder, men tilskuddet gir kommunene mulighet til å ruste opp utstyret på ulike områder over tid. Tilskuddsordningen gir kommunene selv mulighet til å vurdere hvor de har størst behov, det tror jeg er viktig. For meg er det imidlertid også viktig å understreke at dette tilskuddet skal komme i tillegg til at skolene skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel, som det er kommunen selv som har ansvaret for å sikre, jf. § 15-6 i Opplæringsloven.

I tillegg til tilskuddsordningen, har vi etablert en rentekompensasjonsordning som skal stimulere kommunene til å gjøre større investeringer i læringsarenaer, utstyr og inventar som bidrar til mer praktisk og variert opplæring, særlig på 5.–10. trinn i grunnskolen. Denne ordningen innførte vi også i 2024 og investeringsrammen skal økes årlig med 1 milliard kroner i inntil 8 år. I år er den på 3 milliarder kroner.

Når det gjelder å bidra med støtte og kompetanse til hvordan skolene kan drive god praktisk opplæring, utvikles det fortløpende støtte av Utdanningsdirektoratet og de ulike nasjonale sentrene som har ansvar for ulike skolefaglige områder. Både direktoratet og de nasjonale sentrene har fått i oppdrag å bidra inn i det nasjonale programmet for praktisk læring med pedagogiske, kompetansebyggende og andre støtteressurser. Utvalgte nasjonale sentre er over tid i tillegg styrket slik at de i større grad kan gi støtte innenfor sine fagområder.
Videre er det satt av 30 mill. kroner til å utvikle pedagogiske, kompetansebyggende og veiledende ressurser gjennom det nasjonale programmet for en mer praktisk skole, jf. Meld. St. 34 (2023–2024). Utdanningsdirektoratet har ansvaret for å koordinere og samordne dette programmet, og for å formidle innholdet på en enhetlig og hensiktsmessig måte. Som det framgår av Prop. 96 S (2025–2026) (Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen), har utvalgte nasjonale sentre i år fått i oppdrag å etablere lokale utviklingsprosjekter hvor det blant annet skal rekrutteres pilotskoler som skal bidra til kompetanseutvikling, erfaringsdeling og spredning av inspirasjon. I prosjektene kan det både rekrutteres skoler som allerede har en særlig praktisk praksis og som vil utvikle seg videre, og skoler som ønsker å iverksette tiltak for mer praktisk skolehverdag. Her kan for eksempel utvikling av skolehager inngå. Midlene i tildelingen skal komme pilotskolene til gode både direkte og indirekte, og det er et kriterium at innsatsen skal bidra til varig praksisendring i skolene som deltar. Videre skal utviklingsprosjektene på sikt komme flest mulig skoler til gode. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) er et av de utvalgte sentrene som skal bidra inn i dette arbeidet, og dette senteret har også har fått i oppgave å koordinere samarbeidet mellom sentrene. MHFA er tildelt 8 millioner kroner til dette arbeidet, som er en relativt stor andel av disse midlene, og det er nettopp fordi vi ønsker å legge godt til rette for at mat, helse og fysisk aktivitet blir et fokusområde i mange av utviklingsprosjektene.

Avslutningsvis vil jeg også nevne at Utdanningsdirektoratet nylig har innvilget en forsøkssøknad fra Bjørnafjorden kommune om å prøve ut skolehage som valgfag på Nore Neset ungdomsskole i to skoleår, en vurdering fra Udir jeg støttet. I forsøkslæreplanen er det å være selvforsynt og matberedskap noe av det elevene skal lære om. Forsøket vil legge grunnlag for å vurdere om skolehage skal bli et nytt valgfag på ungdomstrinnet, og om det skal bli ett av de nye valgfagene vi skal innføre på mellomtrinnet.