Kan statsråden legge frem en prosjektvis oversikt for alle bompengeprosjekter med innkreving i perioden 2016 til i dag, også prosjekter avsluttet i perioden, som for hvert år viser lånegjeld, …

Kan statsråden legge frem en prosjektvis oversikt for alle bompengeprosjekter med innkreving i perioden 2016 til i dag, også prosjekter avsluttet i perioden, som for hvert år viser lånegjeld, rentesats på det enkelte lån, renteutgifter og innkrevingskostnader, samt årlig endring i renteutgiftene og innkrevingskostnadene, og for pågående prosjekter bes det også om bindingstid, når rentebindinger utløper, og forventede årlige renteutgifter frem til nedbetaling?

Rentenivået har variert betydelig de siste årene. Siden høsten 2021 har Norges Bank satt opp styringsrenten en rekke ganger. Endringene har fått betydning for bompengeselskapenes finansieringskostnader og kan føre til økte bomtakster, lengre innkrevingstid eller andre endringer i finansieringsopplegget. For å kunne vurdere utviklingen over tid er det ønskelig med en sammenhengende prosjektvis oversikt fra 2016 og frem til i dag. Oversikten bør omfatte alle prosjekter som har hatt innkreving i hele eller deler av perioden, også prosjekter hvor innkrevingen nå er avsluttet. For hvert år bør det fremgå hvor stor lånegjelden var, hvilke rentesatser som gjaldt for de enkelte lånene, og hvor mye som gikk til renteutgifter og innkrevingskostnader. Den årlige endringen i renteutgifter og innkrevingskostnader bør også synliggjøres.
Flere prosjekter kan ha lån med ulike rentesatser og bindingstider. For pågående prosjekter bør oversikten derfor i tillegg vise lånebeløp, rentesats og bindingstid for det enkelte lån, når eventuelle rentebindinger utløper, og forventede årlige renteutgifter frem til prosjektet er nedbetalt.

Det er et grunnleggende prinsipp at bompengefinansiering på offentlig vei skal bygge på lokalpolitisk tilslutning. Gjennom lokalpolitiske vedtak vurderer lokale myndigheter bl.a. om bompengebelastningen som et nytt bompengeprosjekt vil gi, er akseptabel sett opp mot nytten av prosjektet. Alle bompengeprosjekter må derfor være forankret lokalt gjennom vedtak i berørte kommuner og fylkeskommuner før de kan fremmes for behandling i Stortinget. Stortinget samtykker deretter i at bompengeselskapet får fullmakt til å kreve inn bompenger og eventuelt ta opp lån.
Hovedregelen ved bompengeinnkreving er at det skal være etterskuddsinnkreving – dvs. at innkrevingen først starter opp når prosjektet er ferdigstilt. Parallellinnkreving skjer hovedsakelig i bypakker og ferjeavløsningsprosjekter. De fleste bompengefinansierte prosjekter har derfor behov for å ta opp lån for å finansiere bompengeandelen av kostnadene for utbyggingen. Ansvaret for å ta opp nødvendige lån og sørge for rimeligst mulig lånefinansiering ligger hos bompengeselskapene. Bompengeselskapene inngår en prosjektavtale med Statens vegvesen v/Vegdirektoratet for alle bompengeprosjekter. Avtalen gir bl.a. selskapet rett til å ta opp lån og fastsetter vilkårene for låneopptaket. Låneopptak skal skje på den økonomiske mest gunstige måten innenfor rammene gitt av den overordnede bompengeavtalen som Samferdselsdepartementet har inngått med bompengeselskapene, prosjektavtalen og bompengeproposisjonen.
Bompengeselskapene låner i markedet ved å utstede sertifikat- og obligasjonslån, i tillegg til opptak av ordinære lån. Fastrentelån og rentebytteavtaler blir brukt for å redusere renterisikoen. Andelen av lånene som er sikret til fast rente varierer noe mellom de ulike selskapene, men ligger mellom 30-100 pst. for de enkelte bompengeprosjektene i 2025, der de fleste har en sikringsgrad mellom 40-70 pst.
I mitt svar har jeg har valgt å ta med tall helt tilbake til 2013, selv om representanten kun har etterspurt tall fra 2016. Vedlagte oversikt (vedlegg 1) viser følgende informasjon for de ulike bompengeprosjektene pr. år i perioden 2013-2025:
- Summen på lånegjelden pr. 31.12 for det enkelte bompengeprosjekt.
- Effektiv lånerente inkludert renteinstrumenter/sikringer per 31.12. Det kan være flere lån tilknyttet det enkelte prosjekt. Gjennomsnittlig lånerente for lånene, inkludert sikringer, er oppgitt for det enkelte bompengeprosjekt.
- Sikringsgrad. Andelen av gjelden (pst.) som er sikret med fastrente per. 31.12 (SWAP, CAP, fastrentelån etc.)
- Finanskostnader og finansinntekter. Renteutgifter for bompengeselskapenes lån er oppgitt, i tillegg til finansinntekter for selskapenes innskudd.
- Driftskostnader. Disse inkluderer prosjektenes lønn- og administrasjonskostnader, innkrevingskostnader (inkl. utstedergodtgjørelse), tap på krav, avskrivninger på varige driftsmidler, og evt. andre driftskostnader. Inkluderer også prosjekter som er vedtatt, men har enda ikke startet bompengeinnkreving.

Enkelte bypakker er oppgitt med samme navn for alle år i oversikten, selv om noen av disse har hatt en overgang til et nytt prosjekt/fase, f.eks. er «Bypakke Bergen» brukt i stedet for «Bergensprogrammet».
For pågående prosjekter er opplysninger om de enkelte lånene pr. 31.12.2025 oppgitt i vedlagt dokument, vedlegg 2. Dette er hentet fra årsregnskapene for 2025 til de fem regionale bompengeselskapene.
Forventede årlige renteutgifter frem til nedbetaling er ikke en del av rapporteringen og som en følge av dette ikke inkludert i oversikten.