Menneske med migrene, klasehodepine og andre alvorlege hodepinesjukdomar skal ofte leva med sjukdomen resten av livet. Vil statsråden ta initiativ til å etablera eit rehabiliteringstilbod som gir desse pasientane kunnskap om sjukdomen, meistringsstrategiar og hjelp til å handtera kvardagen?

Menneske med migrene, klasehodepine og andre alvorlege hodepinesjukdomar skal ofte leva med sjukdomen resten av livet.
Vil statsråden ta initiativ til å etablera eit rehabiliteringstilbod som gir desse pasientane kunnskap om sjukdomen, meistringsstrategiar og hjelp til å handtera kvardagen?

Mange med alvorlege hodepinesjukdomar opplever at rehabilitering ikkje berre handlar om behandling. Det handlar om å bli teken på alvor, møta fagfolk med kompetanse på sjukdomen og få hjelp til å leva best mogleg med ein kronisk tilstand.
I dag finst det ikkje noko etablert rehabiliteringstilbod for denne pasientgruppa, sjølv om behovet har vore kjent lenge. Personar med andre kroniske sjukdomar får ofte tilbod om rehabilitering som gir kunnskap, meistring og støtte. Menneske med alvorlege hodepinesjukdomar står i stor grad utan eit tilsvarande tilbod.
På denne bakgrunnen er det naturleg å spørja om statsråden vil ta initiativ til å etablera eit rehabiliteringstilbod som også omfattar denne pasientgruppa.

Personer som lever med migrene, klasehodepine og andre alvorlige hodepinesykdommer kan ha store og langvarige plager som påvirker både funksjonsevne, livskvalitet og deltakelse i arbeid og hverdagsliv. Jeg har derfor stor forståelse for at representanten løfter behovet for god oppfølging, økt kunnskap om egen sykdom og hjelp til mestring i hverdagen.

Jeg har innhentet opplysninger fra de regionale helseforetakene som informerer om følgende.

«Det foreligger i dag begrenset dokumentasjon for at kortvarige rehabiliteringsopphold alene gir varig gevinst for denne pasientgruppen. Erfaringer tyder på at effekten av slike opphold er begrenset dersom det ikke samtidig finnes et strukturert og tilgjengelig behandlingstilbud lokalt som kan følge opp pasienten over tid.

Fagmiljøene Norsk Senter for Hodepineforskning - NorHead og Nasjonalt Kompetansenettverk for Hodepine peker i stedet på behovet for å styrke de tverrfaglige hodepinetjenestene, i tråd med internasjonale anbefalinger. Dette innebærer blant annet etablering av:
- tverrfaglige hodepinepoliklinikker ved nevrologiske avdelinger som et spesialisert tilbud på sekundærnivå
- et tydelig tertiært tilbud for pasienter med særlig komplekse og behandlingsresistente tilstander

Slik strukturert oppfølging, med involvering av ulike faggrupper og med vekt på både behandling, pasientopplæring og mestring, vurderes som mer hensiktsmessig for å redusere sykdomsbyrden på sikt. Forskningsbaserte data viser at tverrfaglig, polikliniske tilbud fører til betydelig reduksjon i både sykefravær og hodepinefrekvens når pasientene får systematisk, tverrfaglig oppfølging over tid. Dette underbygger behovet for å bygge opp slike tjenester fremfor å etablere døgnbaserte rehabiliteringsopphold som et første tiltak.

Vi vil derfor legge til grunn at utviklingen av helsetilbudet til denne pasientgruppen i første omgang bør prioritere oppbygging av strukturerte, tverrfaglige behandlingstilbud. Dette bør suppleres med lærings- og mestringstilbud, herunder kurs og tverrfaglige gruppetilbud, i tilknytning til de relevante fagmiljøene.»

Jeg er opptatt av at pasienter med alvorlige hodepinesykdommer skal møtes med gode og relevante tilbud. Nettopp derfor er det viktig å støtte seg på oppdatert kunnskap om hvilke tiltak som gir varig nytte, og å prioritere videre utvikling av strukturerte, tverrfaglige behandlingstilbud og lærings- og mestringstilbud for denne pasientgruppen.