Vil departementet snarast rette opp i misforståingane som gjer at fjernbetente butikkar framleis får avslag på søknad om alkoholsal?

Vil departementet snarast rette opp i misforståingane som gjer at fjernbetente butikkar framleis får avslag på søknad om alkoholsal?

24. februar 2026 vedtok Stortinget at regjeringa skulle varsle kommunane, statsforvaltarane og Helsedirektoratet om at kommunane kan halde fram med å godkjenne sal av alkohol og tobakk i fjernbetente butikkar, gitt at dei tekniske løysingane er gode nok til å oppfylle alkohollovas og tobakkskadelovas krav, fram til ei eventuell lovendring er lagd fram for Stortinget.
Brevet vart sendt 30. april i år. Vi ser allereie at kommunane tolkar dei politiske signala ulikt. Fauske kommune har innvilga søknad om salsbevilling, med tilvising til stortingsvedtaket. Meløy kommune har sendt brev til næringsaktørane med informasjon om at det no er mogleg å søke om alkoholsal i fjernbetent butikk, med tilvising til brevet frå Helsedepartementet. Bodø kommune viser til det same brevet, og legg i staden vekt på at Helsedirektoratet anbefaler at fjernbetent alkoholsal ikkje vert etablert som ein utbreidd praksis. Bodø kommune si tolking er at om kommunane skal kunne tillate digitalt betent alkoholsal, krevjar det ei lovendring frå Stortinget. For ordens skyld er den tekniske løysinga i eksempla frå Fauske, Meløy og Bodø identisk.
Dette syner at informasjonen frå Helsedepartementet vert tolka ulikt, slik at Stortingets vedtak og føresetnadene for Merkur-butikkane fortsatt ikkje vert følgd opp i praksis. Samstundes er kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran, særs tydeleg i pressemelding 11. mai i år, der han uttrykker tydeleg at digitalt betente butikkar no får høve til å selje alkohol på line med andre butikkar, noko som bidreg til både betre økonomiske rammer for butikkane og et kjærkome tilbod til kundane og lokalsamfunna.

Jeg kan ikke gå inn i enkeltsaker. Mitt svar er derfor ikke knyttet til de konkrete sakene det er vist til i spørsmålet.
Kommunene har selvråderett til å utforme sin egen lokale alkoholpolitikk innenfor rammene av alkoholloven. Uavhengig av om dagligvarebutikken har fysisk betjening eller er fjernbetjent er det ingen som har krav på bevilling til salg av alkohol. Om det skal gis salgsbevilling er opp til kommunens frie skjønn og vil variere ut fra den alkoholpolitikken kommunen ønsker å føre. Dette følger av alkoholloven § 1-7a. Det er derfor naturlig at noen kommuner tillater fjernbetjent salg (forutsatt at de tekniske løsningene er gode nok til å oppfylle alkohollovens krav) og at noen ikke vil tillate dette. At departementet vurderer at kommunene kan gi bevilling til salg av alkohol i fjernbetjente butikker, gitt at de tekniske løsningene er gode nok til å oppfylle alkohollovens krav, innebærer ikke at kommunene må gi bevilling til dette.