Sist gong matmomsen vart vesentleg sett ned var i 2001. Korleis har konkurransen i daglegvaremarknaden endra seg frå 2001 og fram til i dag, og kva innverknad trur regjeringa konkurransesituasjonen vil ha for prisane i daglegvaremarknaden dersom matmomsen blir sett ned nå?

Sist gong matmomsen vart vesentleg sett ned var i 2001.
Korleis har konkurransen i daglegvaremarknaden endra seg frå 2001 og fram til i dag, og kva innverknad trur regjeringa konkurransesituasjonen vil ha for prisane i daglegvaremarknaden dersom matmomsen blir sett ned nå?

Det er usikkert hvor mye av en reduksjon i merverdiavgiften på næringsmidler som vil komme forbrukeren til gode i form av lavere priser. Et sentralt resultat i økonomisk teori er at avgiftsbelastningen ikke nødvendigvis faller på den parten av produsent- og forbrukersiden som formelt ilegges avgiften. Den såkalte overveltingsgraden avhenger av tilbuds- og etterspørselsforhold i det enkelte marked.
Faglitteraturen gir ikke noe entydig svar på hvordan konkurransesituasjonen påvirker overveltingsgraden. I markeder preget av mangelfull konkurranse kan overveltingen bli både større og mindre enn i et marked med fullkommen konkurranse. En omfattende faglitteratur har vist at graden av overvelting i konsentrerte markeder avhenger av spesifikke markedsforhold, som konkurranseformen mellom aktørene (og hvordan de reagerer på hverandres beslutninger), kostnadsstrukturen i markedet og prisfølsomheten blant forbrukerne.
Virkningen av redusert matmoms på matvareprisene er nærmere beskrevet i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 punkt 27.2.1. Der henvises det også til undersøkelser av merverdiavgiftsreduksjonen i 2001, og forskning fra andre land om prisvirkningene av redusert merverdiavgift på matvarer.
Konkurransetilsynets kartlegginger viser at det norske dagligmarkedet over tid har vært preget av høy konsentrasjon. Det gjelder både detaljistmarkedet og leverandørsiden. I rapporten «Betaling for hylleplass» fra 2005 beskriver tilsynet konkurransesituasjonen på den tiden. Det norske dagligvaremarkedet var også da preget av sterk konsentrasjon. Fire landsdekkende kjeder stod for 99,3 prosent av omsetningen. På leverandørsiden var bildet mer sammensatt. For noen produktkategorier var én stor leverandør dominerende, mens for andre kategorier var det flere jevnstore konkurrenter og flere mindre leverandører i tillegg.
I desember 2022 publiserte Konkurransetilsynet sin første årlige dagligvarerapport. Her framgår det at de tre store dagligvarekjedene Rema, Coop og NorgesGruppen kontrollerte til sammen rundt 95 prosent av markedet. Også på leverandørsiden var antallet aktører forholdsvis lavt innen flere produktkategorier. Tilsynet viste også til at etableringshindringene for nye aktører er høye, og at dette samlet sett er forhold som tilsier begrenset konkurranse.
I april 2026 publiserte Konkurransetilsynet sin dagligvarerapport for 2025. I rapporten skriver tilsynet at «[v]i så ikke store omveltninger i det norske dagligvaremarkedet i 2025. Norske forbrukere handler fortsatt nesten alt av dagligvarer fra en av de tre store kjedene, som stort sett selger varer fra de samme leverandørene som før. Det er ikke registrert store nye aktører verken på leverandørleddet eller som utfordrere til dagligvarekjedene, men Normal har åpnet 13 nye butikker siden forrige rapport, og tilsynet er ikke kjent med at aktører har måttet trekke seg ut av markedet. Fudi har fortsatt sine to butikker, og både Foodora og Wolt tilbyr hjemlevering av dagligvarer.»