Vil statsråden ta ansvar for at alvorleg psykisk sjuke ikkje blir fanga opp i tide dersom manglande kapasitet, døgnplassar og oppfølging i psykisk helsevern kan føra til alvorlege valdshendingar …

Vil statsråden ta ansvar for at alvorleg psykisk sjuke ikkje blir fanga opp i tide dersom manglande kapasitet, døgnplassar og oppfølging i psykisk helsevern kan føra til alvorlege valdshendingar eller drap, og kva konkrete tiltak vil statsråden setja inn no for å styrkja behandlingstilbodet og den førebyggjande innsatsen?

Den siste tida har nyhetsbildet vore prega av alvorlege valdshendingar og drap som har skapt sterk uro og utryggleik hos mange. Fleire opplever at tryggleiken dei før tok for gitt, ikkje lenger kjennest like sjølvsagt. Samstundes har fagmiljø i fleire år åtvara om at kapasiteten i psykisk helsevern er for pressa, og at menneske med alvorleg psykisk sjukdom kan få hjelp for seint eller miste oppfølginga dei treng.
Dei fleste som slit psykisk er ikkje farlege for andre. Nettopp derfor er det avgjerande at dei som har dei mest alvorlege lidingane får stabil og god behandling.
Når pasientar blir skrivne ut før dei er godt nok stabile, eller ikkje får tett nok oppfølging etterpå, kan situasjonar utvikla seg i feil retning. Det går først og fremst utover pasienten sjølv, men kan også få svært alvorlege konsekvensar for andre.
Fagpersonar har peika på behov for fleire døgnplassar og meir langsiktig behandling for dei sjukaste pasientane. Når uroa aukar samstundes som det blir reist tvil om kapasiteten i psykiatrien, er det grunn til å spørja om behandlingstilbodet er godt nok rusta. Staten har ansvar for å sørgja for at helsetenesta klarer å gi hjelp i tide og fanga opp alvorlege tilfelle før det går gale.

Vi må gjøre det vi kan for å forebygge vold. Overordnet vil jeg presisere, som også representanten gjør, at de aller fleste mennesker med psykiske lidelser ikke utgjør noen fare verken for seg selv eller andre. Men for et fåtall som er i kontakt med psykisk helsevern er det å fange opp voldsrisiko viktig både som ledd i samfunnsvernet og for å beskytte mennesker som står i fare for å utøve vold som følge av sykdom.
Psykisk helse er ett av regjeringens viktigste satsingsområder. Derfor la vi i 2023 fram en tiårig opptrappingsplan som skal styrke feltet med 3 milliarder kroner. I tråd med planen er det iverksatt tiltak for å styrke samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, slik at personer med alvorlige psykiske lidelser får gode og helhetlige tilbud. Denne pasientgruppen må følges opp på tvers av tjenestene for å gi god oppfølging og hjelp og redusere risiko for svikt og alvorlige hendelser.
I opptrappingsplanen legger vi vekt på både å gi tidlig hjelp og å styrke tilbudet til de mest alvorlig psykisk syke. Det er viktig at det kan gis et døgntilbud når det er nødvendig. Vi har stoppet nedgangen i antall døgnplasser og gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å øke døgnkapasiteten i psykisk helsevern, i tråd med regionale planer og framskrivning.
En særlig utfordring for tilbudet til de mest alvorlig psykisk syke er den økningen vi har hatt i antallet dømte til psykisk helsevern de siste årene. Dette legger ekstra press på kapasiteten.
For pasienter som kan utgjøre en voldsrisiko er det sikkerhetspsykiatriske tilbudet viktig slik at pasientene får god behandling og at vi sikrer samfunnsvernet. I 2023 utarbeidet de regionale helseforetakene en felles overordnet plan for sikkerhetspsykiatri som ble fulgt opp med oppdrag i oppdragsdokumentet for 2024, med vekt på blant annet tiltak for å redusere risiko og svikt og alvorlige hendelser. Ambulante sikkerhetsteam og overgangsboliger er en viktig del av satsningen. Oppfølging av planen er støttet gjennom ekstra budsjettbevilgninger både i 2024, 2025 og 2026.
Nasjonale faglige anbefalinger utarbeidet av Helsedirektoratet beskriver rutiner for risikovurdering og risikohåndtering i psykisk helsevern. Faglig ansvarlig skal gjennomføre en strukturert voldsrisikovurdering, spesielt ved alvorlig psykisk lidelse, og utarbeide en individuell risikohåndteringsplan ved behov. Anbefalingene beskriver også ansvar og roller for samarbeid med kommunale tjenester før og etter utskrivelse fra spesialisthelsetjenesten.
Gjennom Prop. 31 L (2024–2025), Innst. 168 L (2024-2025) ble det besluttet å gjøre endringer i vilkår for bruk av tvang i psykisk helsevern. Lovendringene skal blant annet bidra til bedre balanse mellom pasientens selvbestemmelse og pasientens og andres rett til liv og helse.
Vi trenger et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester for å sikre forebygging, god behandling og oppfølging for pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Derfor har vi initiert et arbeid med helsereform for å skape mer helhetlige tjenester.
Også mellom politi og helse er det viktig med samarbeid for å forebygge og håndtere voldsrisiko. Etter gjennomgang av flere alvorlige hendelser har det vært uttalt behov for å gjøre det enklere å utveksle informasjon mellom helsetjenesten og politiet. Jeg har derfor, i samarbeid med justisministeren, hatt på høring forslag til endringer i psykisk helsevernloven og politiloven om utveksling av informasjon mellom helsetjenesten, politiet og PST om personer med psykiske lidelser og antatt voldsrisiko. Formålet med forslagene er å ivareta samfunnsvernet. Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet gjennomgår nå innspillene fra høringen.