Skriftlig spørsmål nr. 1383 · 2025-2026
Kva vil regjeringa gjera for å hjelpa norske laukbønder som blir ramma av innføringa av EU-forordninga om grenseverdiar av kadmium, i 2026?
Ingrid Fiskaa (SV) stilte spørsmålet til landbruks- og matministeren, Nils Kristen Sandtrøen, 30. januar 2026. Svaret kom 9. februar 2026.
- Fra
- Ingrid Fiskaa (SV)
- Til
- Landbruks- og matministeren · Nils Kristen Sandtrøen
- Datert
- 30. januar 2026
- Besvart
- 9. februar 2026
Spørsmål
Kva vil regjeringa gjera for å hjelpa norske laukbønder som blir ramma av innføringa av EU-forordninga om grenseverdiar av kadmium, i 2026?
Begrunnelse
Ap, H, MDG og V valde dessverre å endra stortingsvedtaket om å utsetta innføringa av EU-forordninga om grenseverdiar av kadmium i lauk til 1. juli 2027, og vedtok 29. januar å innføra forordninga allereie i mars i år. Dette skaper stor usikkerheit for norske laukprodusentar, som risikerer å bli ramma av dei nye grenseverdiane på grunn av naturgitte forhold dei ikkje rår over.
Dessutan sender eit alvorleg signal til alle matprodusentar om at det kan koma store endringar i rammevilkåra kort tid før vekstsesongen startar, utan garantiar om økonomisk kompensasjon. Den økonomiske risikoen blir brått velta over på den enkelte produsenten.
I vedtaket frå 29. januar ber Stortinget regjeringa koma tilbake seinast i samband med revidert nasjonalbudsjett med ei vurdering av «andre mellombels tiltak for å avhjelpa laukprodusentar ved inntektsbortfall». Men det er lenge til revidert nasjonalbudsjett, og bøndene må avgjera nå om dei skal produsera lauk i år eller ikkje. Det finst to måtar å løysa dette på. Den eine måten er at regjeringa legg inn kadmiumverdiar over 0,03 mg/kg som grunnlag for ordinær avlingssvikt i statens tilbod til jordbruksforhandlingane. Den andre måten er at regjeringa garanterer at det vil koma ein økonomisk kompensasjon til laukbøndene i revidert nasjonalbudsjett. I begge tilfelle trengst det ei rask avklaring, om ikkje laukbøndene skal risikera økonomisk ruin eller norsk matproduksjon og matberedskap skal bli ytterlegare svekka.
Svar
Landbruks- og matministeren Nils Kristen Sandtrøen, 9. februar 2026
Regelverket om forurensende stoffer i næringsmidler har vært en del av EØS-avtalen siden 1994, og dette regelverket ligger under Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde.
Forordning 2023/915 om grenseverdier for visse næringsmidler (herunder kadmium i løk) skulle etter planen vært innlemmet i EØS-avtalen 5. desember 2025, med en tilpasning for kadmium i løk, som skulle tre i kraft 1.7.2026. Flertallet på Stortinget fattet 4.12.2025 vedtak om å utsette innføringen av nye lavere grenseverdier til 1.7.2027. Dette vedtaket ble opphevet av Stortinget 29. januar i år, da et annet flertall på Stortinget vedtok:
«Stortinget ber regjeringen om å innføre EU-kommisjonsforordning 2023/915 punkt 3.2.3.1 i vedlegg 1, om nye lavere grenseverdier av kadmium i løk i neste møte i EØS-komiteen, og samtidig, for å ivareta hensynet til næringen, komme tilbake senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med forslag om støtte til ytterligere kartlegging av kadmium i berørte områder samt en vurdering av andre midlertidige tiltak for å avhjelpe løkprodusenter ved inntektsbortfall.»
Den aktuelle rettsakten er nå på dagsorden i EØS-komiteen for innlemmelse i EØS-avtalen 6. februar med tilpasning slik at grenseverdien for kadmium i løk i Norge blir gjeldende fra 1. juli 2026.
Jeg vil følge opp Stortingets vedtak av 29. januar 2026 og kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av tiltak senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Ingrid Fiskaa →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.