Er statsråden tilfreds med at regjeringens krav om nullutslipp i kollektivtransporten bidrar til kraftige prisøkninger som gjør at mange pendlere ikke har råd til å bruke tilbudet eller velger annen …

Er statsråden tilfreds med at regjeringens krav om nullutslipp i kollektivtransporten bidrar til kraftige prisøkninger som gjør at mange pendlere ikke har råd til å bruke tilbudet eller velger annen transport, og vil statsråden ta initiativ til å sikre at miljøkravene ikke fører til tomme busser og redusert bruk av kollektivtransport?

I deler av Telemark, og Buskerud er det mange pendlere som er avhengige av buss for å komme seg til og fra arbeid og utdanning. I Laagendalsposten og Telen kunne vi før helgen lese om en pendler som på strekningen Sauland–Kongsberg opplevd at prisen på månedskort har økt fra rundt 850 kroner til over 2 000 kroner i måneden, noe som for enkelte innebærer en merkostnad på nesten 14 000 kroner i året.
Fylkesordføreren i Telemark har i intervju til avisene uttalt at fylket nå står i det han beskriver som en kollektivkrise. Han peker blant annet på at statlige krav om nullutslippsbusser i Grenland, knyttet til Bypakke Grenland, medfører store investeringer i materiell og ladeinfrastruktur. Dette gir betydelige kostnadsøkninger for fylkeskommunen og det fylkeseide busselskapet Farte, og bidrar til kutt i tilbudet og kraftige billettprisøkninger. Konsekvensen kan bli at kollektivtransport blir så dyrt at folk slutter å bruke tilbudet og i stedet velger andre transportmidler.
Dette fremstår som vanskelig å forene med forutsetningene i statsbudsjettet for 2026, hvor regjeringen og partiene de inngikk forlik med, la til grunn at prisene på kollektivtransporten skulle reduseres med 100 kroner i måneden, og at flere skulle velge kollektivt fremfor bil.

Norge har inngått avtaler med FN og EU om å redusere klimagassutslippene for å bidra til at den globale oppvarmingen begrenses. For å klare forpliktelsene bruker vi generelle virkemidler som CO₂-avgift og omsetningskrav for biodrivstoff. I tillegg gir vi støtte til løsninger som reduserer utslippene, blant annet gjennom ENOVA. For å klare forpliktelsene må vi i tillegg bruke rettede virkemidler som for eksempel krav. Ved utformingen av disse legger vi vekt på at tiltakene skal være kostnadseffektive. I forskrift om energi- og miljøkrav ved anskaffelse av kjøretøy til veitransport er det stilt krav om nullutslipp for personbiler, varebiler og bybusser. Kravet for bybusser klasse I gjelder fra 2024 og for klasse II fra 2025.
Kunnskapsgrunnlaget for innføringen av nullutslippskrav ved offentlig anskaffelse av kjøretøy til veitransport var basert på beregninger fra Klimakur 2030. Disse beregningene viste at merkostnadene for bybusser ville gå i null fra 2024, og at de etter dette ville bli lavere enn kostnadene for referansealternativet (dieselbuss). Nullutslippskravet for buss er ledsaget av unntaksbestemmelser som skal sikre at kravet skal fungere best mulig i praksis. Dette skal blant annet sikre at det ikke innføres nullutslippsløsninger der primærbehovet ikke kan dekkes ved bruk av nullutslippsløsninger.
Enkelte kan imidlertid ha fått merkostnader, særlig i anbudsperioder og for tilrettelegging av infrastruktur, men teknologiutviklingen har gått raskt, og allerede før kravet ble innført i 2024 var markedsandelen for nullutslippsbusser på nær 80 pst. av nye bybusser. Dette tyder på at elbussene er konkurransedyktige.
Fylkeskommunenes økonomi har blitt betydelig styrket de siste årene. Stortinget bevilget for 2026 en samlet vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,1 mrd. kroner, hvorav 1 mrd. kroner er begrunnet med kollektivtransport. Dette setter fylkeskommunene bedre i stand til å prioritere samferdselsoppgaver. I tillegg ble det bevilget 620 mill. kroner ekstra for å redusere prisen på periodebilletter.
Stortinget har også bevilget til sammen 7,1 mrd. kroner for 2026 til byvekstavtalene og andre tilskuddsordninger i byområdene. Dette inkluderer 2,1 mrd. kroner i tilskudd til store kollektivprosjekter og 4,5 mrd. kroner til ulike tilskudd som blant annet kan gå til drift av lokal kollektivtransport.