Meiner statsråden det er forsvarleg helsepolitikk at pasientar som har fungert utan smertestillande medisinar i årevis, blir gjort meir medikamentavhengige som følgje av ei byråkratisk refusjonsendring – og vil statsråden ta initiativ til å reversere denne avgjerda?

Meiner statsråden det er forsvarleg helsepolitikk at pasientar som har fungert utan smertestillande medisinar i årevis, blir gjort meir medikamentavhengige som følgje av ei byråkratisk refusjonsendring – og vil statsråden ta initiativ til å reversere denne avgjerda?

Regjeringa har fleire gonger sagt at målet er å redusere bruken av vanedannande legemiddel og styrkje ikkje-medikamentelle behandlingstilbod for pasientar med langvarige smerter. Likevel har refusjonsendringar i praksis ført til det motsette. Pasientar som over lang tid har fungert godt utan smertestillande medisinar, har mista behandling som har gitt stabil effekt, og står no att med medikamentbruk som einaste reelle alternativ.
Langvarige smerter er ikkje ein standardtilstand som kan behandlast likt for alle. Pasientar reagerer ulikt på behandling, og mange toler dårleg sterke medisinar eller får alvorlege biverknader. Når fungerande og individuelt tilpassa behandling blir fjerna av økonomiske og administrative årsaker, blir fagleg skjønn sett til side og pasientomsynet svekka. Konsekvensen er ofte redusert livskvalitet, hyppige medisinskifte og auka risiko for avhengigheit.
Det er særleg alvorleg når staten, gjennom eigne prioriteringar, bidreg til å føre pasientar inn i medikamentavhengigheit som kunne vore unngått. Dette reiser viktige spørsmål om kven helsepolitikken eigentleg er til for – pasientane, eller systemet.

Selv om det ikke fremkommer tydelig i spørsmålet som her besvares, legger jeg til grunn at problemstillingen er den samme som i spørsmål nr. 733 fra representanten Hauan som jeg besvarte den 15. desember 2025: Bruken av akupunktur i smertebehandling og at Avregningsutvalget for ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF-ordningen) i 2017 anbefalte en avkortning av ISF-refusjonene til et konkret sykehus fordi sykehuset anvendte akupunktur i langt større grad enn andre sykehus. Avregningsutvalget er en uavhengig instans som kan gi råd når det foreligger tvil om utbetalingsgrunnlaget i ISF-ordningen. Utvalgets medlemmer er satt sammen hovedsakelig av representanter (overleger) fra sykehusene. Jeg antar det er Avregningsutvalgets anbefaling fra 2017 som representanten refererer til som en «byråkratisk refusjonsendring».
Som jeg skrev i mitt svar på spørsmål nr. 733, innebærer imidlertid ikke avregningssaken fra 2017 at akupunktur ikke skal kunne anvendes i pasientbehandlingen. Det er medisinskfaglige vurderinger som skal ligge til grunn for behandlingstilbudet, herunder også vurderinger knyttet til prioritering og pasientrettigheter. Jeg kan ikke gå inn i enkeltsaker og kommentere hvilket behandlingstilbud som best bør gis den enkelte pasient. Pasient- og brukerombudet kan bistå pasienter som mener de gis feil behandlingstilbud. Pasient- og brukerombudet i fylkene har som oppgave å ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet.