Det er stor avstand mellom vurderingane til mediebransjen og Finansdepartementet knytt både til konsekvensar, avgrensingar og proveny av eit plattformnøytralt momsfritak for redaktørstyrte nyhende- …

Det er stor avstand mellom vurderingane til mediebransjen og Finansdepartementet knytt både til konsekvensar, avgrensingar og proveny av eit plattformnøytralt momsfritak for redaktørstyrte nyhende- og aktualitetsmedia.
Vil finansministeren ta initiativ til at bransjen får møte departementet og legge fram sine vurderingar, argument og utrekningar?

Finansdepartementet kjenner godt til mediebransjens forslag om et plattformnøytralt avgiftsfritak. Forslagene ble blant annet spilt inn i forbindelse med en høring av en endring i merverdiavgiftsfritaket for aviser i 2023, se Finansdepartementets vurderinger av innspillet under punkt 6.3.4 i Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024.
Det framkommer av departementets vurdering at fritak utformet i tråd med innspillene fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) vil ha «de samme utilsiktede virkningene som fritaket som er avviklet». Det vil si at TV-distributørene (Telia, Telenor mv.) og strømmetjenestene (TV 2 Play, Viaplay mv.) kan utnytte fritaket til å selge sports- og underholdningsinnhold med lav avgift ved å pakke det sammen med «nyhetstjenester rettet mot norske forhold eller norsk publikum». Provenytapet ved et fritak utformet i tråd med MBLs forslag antas å være om lag likt som ved gjeninnføring av fritaket for elektroniske nyhetstjenester. Videre innebærer forslagene fra MBL en forskjellsbehandling av norske og utenlandske tilbydere, noe som reiser EØS-rettslige problemstillinger.
Departementet står fast ved disse vurderingene.