Korleis vil regjeringa vil følgje opp Innst. 55 S (2024-2025), der Stortinget peikar på at dei regionale vitensentera bør styrkjast for å gje fleire elevar og lærarar tilgang til framtidsretta læringstilbod i sine lokalmiljø?

Korleis vil regjeringa vil følgje opp Innst. 55 S (2024-2025), der Stortinget peikar på at dei regionale vitensentera bør styrkjast for å gje fleire elevar og lærarar tilgang til framtidsretta læringstilbod i sine lokalmiljø?

Norge har store utfordringar når det gjeld å dekke framtidig kompetansebehov innan realfaga. Det er viktig å arbeide aktivt for å gje skulen verktøy som gjer at ein aukar interessa for realfaga, gjennom til dømes å gjere undervisninga meir praktisk og bruke eksterne samarbeidspartar for å skape arenaer som aukar nyskjerrighet og engasjement kring desse faga. Vitensentera er døme på ein slik samarbeidspart. Og Stortinget viser i Innst 55 (S) (2024-2025) til dette:

«Komiteen viser til at de regionale vitensentrene allerede i dag er et godt etablert, kostnadseffektivt og landsdekkende virkemiddel, som hittil har vært underutnyttet. Komiteen mener at de regionale vitensentrene bør styrkes for å gi flere elever og lærere tilgang til fremtidsrettede læringstilbud i sine lokalmiljøer.»

På samme måte som representanten er jeg opptatt av hvordan vi skal øke interessen og kunnskapen til elevene innenfor de viktige realfagene. Ikke minst er det viktig for å møte kompetansebehovet i arbeidslivet fremover.
Jeg er enig med representanten i at de regionale vitensentrene er viktige virkemidler for å øke interessen for, og gi kunnskap om, teknologi og realfag. Sentrene samarbeider tett med skoler, kommuner og lærerutdannelser. De bidrar med verktøy, ressurser og faglig støtte til lærere i hele landet.
Jeg vil også understreke at det ikke alene er nok å peke på vitensentrene. Vi må ikke minst styrke opplæringen i realfagene i skolen. Mer praktisk, aktiv og variert læring i skolen er viktige grep for å snu den negative utviklingen i læringsresultat og trivsel. Regjeringen tilstreber en skole som motiverer og som stiller krav til elevenes læring. Regjeringen har tatt flere grep for å sørge for en mer praktisk og motiverende undervisning i realfagene.
I forslag til statsbudsjettet for 2026 forslår Regjeringen en økning i tilskuddordning for praktisk utstyr i skolen til 191 mill. kroner, samt at ordningen utvides til å gjelde utstyr til lek på 1.- 4.trinn. Regjeringen har og styrket Matematikksentret med 21 mill. kroner og Naturfagsenteret med 16 mill. kroner i 2025. Sentrene skal bidra til kompetanseutvikling, utvikle materiell og opplegg som lærere kan bruke i realfagundervisningen. I statsbudsjett for 2026 foreslår regjeringen videre å løyve 5 mill. kroner for å styrke ENT3R-prosjektet. Gjennom ENT3R-prosjektet får elever blant annet leksehjelp av studenter som har valgt realfag i høyere utdannelse.
Antallet elever som har valgt å fordype seg i matematikk for samfunnsfag i videregående er mer enn halvert etter innføringen av de nye læreplanene i 2020. Konsekvensene er at mange flere elever velger den enkleste matematikken. For at Norge ikke skal tape viktig kompetanse i matematikk mener jeg vi må se på hvordan vi kan endre læreplanene i matematikkfagene i videregående. Utdanningsdirektoratet har hatt et forslag om nye og mer inspirerende matematikkfag på høring og jobber nå med å gå igjennom svarene fra høringen. Utdanningsdirektoratet har også satt i gang et arbeid med å se på læreplanen i matematikk for 1.- 10.trinn.
Det er i dag 13 regionale vitensenter spredte over hele landet hvor seks av dem har egne talentsentre i realfag. For at kompetansen ved disse talentsentrene skal nå ut til flere skoler har regjeringen styrket talentsentrene med 5 mill. kroner i 2025. Styrkelsen gjør at alle talentsentrene kan tilby kurs til lærerne og reise ut til skoler for å støtte lærerne med å lage gode og inspirerende undervisningsopplegg i realfagene – både for hele elevgrupper og for elever med høyt læringspotensial.