Hvor mange har søkt om, og hvor mange har fått innvilget livsviktige medisiner gjennom den nye ordningen for individuell vurdering?

Hvor mange har søkt om, og hvor mange har fått innvilget livsviktige medisiner gjennom den nye ordningen for individuell vurdering?

10. april i år trådte det i kraft en ny ordning hvor pasienter skulle kunne ta kontakt med sin lege og søke om å få livsviktig medisin som de trenger, selv etter at Beslutningsforum hadde sagt nei til at medisinen skal frigis i Norge. Individuell vurdering av tilgang til livsviktige medisiner skulle vært på plass for lenge siden. Likevel har vi tidligere sett at Helseforetakene ikke har gitt et eneste unntak til pasienter som har fått nei til utprøvende behandling, en ordning som har vært der hele veien. Spørsmålsstiller ønsker derfor et svar på hvor mange som har fått innvilget medisiner, og hvor mange som har søkt, etter denne nye ordningen ble rullet ut.

Siden oppstarten av ordningen har sekretariatet for Nye metoder mottatt ni søknader til ordningen for vurdering av individuell tilgang til metoder som er besluttet ikke innført i spesialisthelsetjenesten. Det har til nå blitt avholdt fem møter med den interregionale vurderingskomiteen, i tillegg til et konstituerende møte.
Av de ni søknadene har vurderingskomiteen innvilget behandling i tre saker. Tre saker har fått avslag og en søknad har blitt trukket tilbake etter nærmere vurdering i helseforetaket. En søknad er under behandling med planlagt avgjørelse 15.8.2025 og en søknad ble mottatt, men ble avvist av administrasjonen da den ikke oppfylte kriteriene for å søke til ordningen.
Ordningen med individuell tilgang ble etablert som en del av systemet for Nye metoder for å ivareta pasienter med særskilte behov for behandling som ikke er innført på gruppenivå. Formålet er å sikre at pasienter som skiller seg vesentlig fra den vurderte pasientgruppen, og som oppfyller prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet, får mulighet til å få vurdert behandling individuelt. Ordningen skal bidra til at systemet for prioritering og tilgang oppleves som rettferdig, forutsigbart og transparent, og skal ikke åpne for utbredt bruk av metoder som allerede er vurdert og avslått på gruppenivå.