Kva vil statsråden gjere for å sikre meir likeverdig praksis mellom personar som har synsfeltutfall, og vil statsråden vurdere endringar i tolkinga av EU direktivet tilsvarande det Sverige har gjort …

Kva vil statsråden gjere for å sikre meir likeverdig praksis mellom personar som har synsfeltutfall, og vil statsråden vurdere endringar i tolkinga av EU direktivet tilsvarande det Sverige har gjort som i større grad likebehandlar mennesker med eit og to fungerande auge ved vurdering etter førarkortrettleiaren?

Regjeringa har implementert helsekrav frå EU-direktiv 2009/113/ec og 2006/126/ec som omhandlar helsekrav for førerkort.
Helsedirektoratet har saman med augelege- og optikarforeningar laga ein rettleiar for handheving av direktivet. Det framstår som Norge har endt opp med ein av dei strengaste tolkningane i Europa, der heller ikkje trafikk- og interesseorganisasjoner er konsultert i utarbeidinga av førarkortrettleiaren.
Førerkortrettleiaren forskjellsbehandlar einaude og toaude sjåførar og legg ikkje vekt på køyreferdigheiter/kompetanse. Relevant forsking kan tyde at synsfeltutfall utgjer ein svært liten del av årsak til trafikkulykker, og at personar med synsfeltutfall i stor grad kompenserer med eksempelvis køyrestil og blikkrørsler. Regelverket, slik det vert praktisert, kan vere svært inngripande for individ, familiar, arbeidstakarar.

Jeg er kjent med problemstillingen som representanten reiser og viser innledningsvis til mitt svar av 27. januar 2025 på spørsmål 909 til skriftlig besvarelse.
En studie som ble publisert i oktober 2024 i Acta Ophthalmologica, viser at dagens metoder for å vurdere synsfelt i førerkortsammenheng har begrenset evne til å forutsi faktiske kjøreegenskaper. Studien, utført med en kjøresimulator, viste at perimetritester ikke gir en tilstrekkelig pålitelig vurdering av sjåførers kjøreevne. Dette kan føre til for streng praksis knyttet til tilbakekall av førerrett pga. synsfeltutfall.
Helsedirektoratet har vært i dialog med forskerne bak studien allerede før forskningen startet. Helsedirektoratet og Statens vegvesen vurderer om aktuelle tilpasninger vil kreve endringer i veiledninger og regelverk. Som ledd i denne utredningen vil Helsedirektoratet og Statens vegvesen i slutten av august d.å. avholde et møte med aktuelle fagmiljøer om saken. Som jeg også orienterte om i ovennevnte svar av 27. januar i år, vil endringer i regelverket kunne få konsekvenser for hvordan kjøreevnen til disse personene blir undersøkt. Eksempelvis kan en mulig løsning være at undersøkelser gjøres av et tverrfaglig team som vurderer synsfunksjonen og øvrige helsekrav, herunder kognitiv funksjon. Videre vil det være aktuelt at aktuelle personer også må gjennomføre en praktisk kjørevurdering. Arbeidet har høy prioritet hos Helsedirektoratet og Statens vegvesen. Behandlingen av saken skal skje på en forsvarlig måte og så raskt som mulig.