Hvordan kan statsråden forsvare å fremme et lovforslag der Sjøfartsdirektoratet tydelig påpeker at man per i dag mangler ressurser og nødvendige verktøy for effektivt tilsyn, og der det vil være systematiske forskjeller i kontrollmulighetene mellom norske og utenlandske skip?

Hvordan kan statsråden forsvare å fremme et lovforslag der Sjøfartsdirektoratet tydelig påpeker at man per i dag mangler ressurser og nødvendige verktøy for effektivt tilsyn, og der det vil være systematiske forskjeller i kontrollmulighetene mellom norske og utenlandske skip?

Sjøfartsdirektoratet belyser flere grunnleggende svakheter ved den praktiske gjennomføringen av kontroll og tilsyn som følge av lovforslaget. Direktoratet uttaler at:

"Sjøfartsdirektoratet vurderer at man pr. i dag ikke nødvendigvis har de nødvendige verktøyene til å føre et effektivt tilsyn med slike krav."

Direktoratet påpeker også en betydelig skjevhet i kontrollmulighetene som kan undergrave selve formålet med lovforslaget:

"Sjøfartsdirektoratet er også bekymret for at det i praksis vil være en forskjell mellom norskflaggede skip og utenlandske skip når det gjelder hvor effektivt tilsyn og sanksjonering kan skje, hvor skip under norsk flagg generelt kan fremstå som noe lettere å følge opp ved brudd eller mistanke om brudd på regelverket. Dersom norske skip i praksis underlegges et strengere kontroll- og sanksjoneringsregime enn utenlandske skip vil formålet med forslaget ikke oppnås."

Videre beskriver direktoratet det som vil være betydelige praktiske utfordringer med gjennomføringen av tilsyn.

"Sjøfartsdirektoratet legger til grunn at «tillegget» som sjøfolk på utenlandske skip vil ha krav på som følge av eventuell allmenngjort tariffavtale vil utbetales etterskuddsvis. Utbetaling av tillegget i henhold til allmenngjort tariffavtale vil da gjerne skje først etter at skipet har forlatt norsk farvann. Ved det kompliseres eventuell nærmere kontroll av om det har blitt eller vil bli gjort korrekte utbetalinger til arbeidstakerne.
For norske skip har Sjøfartsdirektoratet som flaggstat anledning til å sjekke at kopi av arbeidsavtalen angir lønn, og at lønnen stemmer overens med krav som følger av allmenngjort tariffavtale."

Direktoratet på peker også økonomiske konsekvenser av forslaget som ikke er håndert i prop. 88:

"Tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkår fastsatt i allmenngjorte tariffavtaler for arbeidstakere på skip overholdes vil medføre et økt behov for ressurser i Sjøfartsdirektoratet. Det innføres et nytt tilsynsområde, og det innebærer at det er behov for ressurser knyttet til gjennomføring av tilsynene, veiledning knyttet til det nye regelverket, klagesaksbehandling og arbeid i forbindelse med innhenting av bankgaranti i tilfeller der etterfølgende sanksjonering av utenlandske skip er nærliggende. Det må også etableres et tilsynsregime,"

Lovforslaget vil utgjøre et nytt tilsynsområde for Sjøfartsdirektoratet, og det vil være viktig å etablere og utvikle et godt tilsynsregime. Jeg er trygg på at dette er en oppgave som Sjøfartsdirektoratet har gode forutsetninger for å løse. Sjøfartsdirektoratet har erfaring med å føre tilsyn på norske skip, og på utenlandske skip i norske farvann.
Jeg deler ikke direktoratets bekymring for at norske skip vil bli gjenstand for strengere kontroll enn utenlandske skip. Skip som har en viss tilstedeværelse i norske farvann og norske havner vil være tilgjengelig for nasjonalt tilsyn. I proposisjonen legger vi til grunn at tilsyn med skip i innenriksfart vil egne seg for en risikobasert tilnærming. Det vil blant annet kunne bety at utenlandske skip blir gjenstand for økt tilsynsaktivitet, dersom det her er mer sannsynlig at det forekommer brudd på reglene. Vi vil ha en god dialog med Sjøfartsdirektoratet knyttet til den konkrete innretning av tilsynsaktiviteten, slik at direktoratet vil motta den informasjonen som er nødvendig for å utføre et effektivt tilsyn. Jeg vil uansett understreke at det vil være rederienes ansvar å sørge for at reglene følges.
Behovet for å eventuelt øke bevilgningen til Sjøfartsdirektoratet vil bli vurdert i de ordinære budsjettprosessene.