Regjeringen foreslår i Prop. 88 L å innføre norsk lønn for alle som arbeider på skip på norsk sokkel. En tidligere juridisk vurdering har påpekt at det kan gjøre at nettolønnsordningen for norske …

Regjeringen foreslår i Prop. 88 L å innføre norsk lønn for alle som arbeider på skip på norsk sokkel. En tidligere juridisk vurdering har påpekt at det kan gjøre at nettolønnsordningen for norske sjøfolk ikke kan videreføres innen EØS-avtalen. Partene i arbeidslivet er klare på at ordningen er avgjørende for å ivareta konkurransekraften til norske sjøfolk og at et bortfall vil være dramatisk.
Har regjeringen avklart dette og kan den garantere at nettolønnsordningen ikke er truet av forslaget?

Prop. 88 L innebærer en vesentlig endring av regelverket for skip som opererer på norsk sokkel. Gjennom å kreve norske lønnsvilkår for samtlige arbeidstakere på disse fartøyene, reiser forslaget fundamentale spørsmål om konkurransesituasjonen for norske sjøfolk og norsk maritim næring.
En juridisk utredning fra advokatfirmaet BAHR vedlagt et høringssvar til det lignende lovforslaget fra 2022 påpeker at dette kan medføre at den eksisterende nettolønnsordningen for norske sjøfolk ikke lenger vil være forenlig med Norges forpliktelser under EØS-avtalen. Dette er ikke en triviell bekymring.
Nettolønnsordningen har siden innføringen vært helt sentral for å opprettholde norsk maritim kompetanse og sikre norske arbeidsplasser til sjøs. Sjømannsorganisasjonene har gjentatte ganger understreket at ordningen er avgjørende for å bevare konkurransekraften i en internasjonalisert næring med sterk konkurranse fra lavkostland.
Et eventuelt bortfall av denne ordningen vil kunne få dramatiske konsekvenser for norske sjøfolk og maritim kompetanse i Norge. I ytterste konsekvens står vi i fare for å miste kritisk maritim kompetanse som har vært grunnleggende for utviklingen av vår maritime klynge og offshore-virksomhet gjennom flere tiår.
Det er derfor av avgjørende betydning å få klarhet i hvorvidt regjeringen har vurdert denne problemstillingen grundig, og om statsråden kan forsikre at det foreliggende lovforslaget ikke vil true videreføringen av nettolønnsordningen for norske sjøfolk.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et viktig tiltak for å sikre rekruttering og opprettholde sysselsetting i maritim sektor. Jeg er glad for at det er høy aktivitet i maritim næring, og at om lag 14 000 sjøfolk er omfattet av ordningen. Ordningen har en overslagsbevilgning på 2 459 mill. kroner i 2025.
Tilskuddsordningen er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) frem til april 2026. Departementets vurdering er at lovforslaget ikke endrer ved lovligheten av ordningen eller godkjenningen som er gitt.
Departementet vil innen kort tid starte prosessen med ESA om re-notifisering av tilskuddsordningen for perioden fra 2026 og fremover. I den forbindelse vil rammebetingelsene for maritim næring i Norge og behovet for å videreføre ordningen være sentrale vurderingstemaer.