Flere rederi melder om en ny praksis fra og med årene 2023/2024 som innebærer at Sjøfartsdirektoratet i behandlinga av bemanningskrav krever økt bemanning på ferger og hurtigbåter. Kan statsråden …

Flere rederi melder om en ny praksis fra og med årene 2023/2024 som innebærer at Sjøfartsdirektoratet i behandlinga av bemanningskrav krever økt bemanning på ferger og hurtigbåter.
Kan statsråden redegjøre for bakgrunnen for denne praksisendringen, herunder bekrefte eller avkrefte hvorvidt det er gjort endringer i lover og forskrifter i denne perioden som forklarer denne endrede praksisen?

Flere rederi reagerer på det de opplever som en endret praksis i vedtak fattet av Sjøfartsdirektoratet om økt bemanning på ferjer og hurtigbåter.
Rederiene viser til at de har søkt om minste sikkerhetsbemanning som før, men at direktoratet ofte overprøver rederienes vurderinger, uten å selv gjøre noen nytte-kostvurderinger. Dette er en ny praksis. Vedtak om økt sikkerhetsbemanning skjer samtidig som det er et faktum at sikkerheten har blitt vesentlig bedre de siste 10 årene, med færre ulykker. Direktoratet underbygger dette gjennom å selv planlegge færre og enklere tilsyn på grunn av gode resultater i risikovurderinger.
Denne praksisendringen vil kunne ha store konsekvenser for det enkelte rederi og ikke minst for brukerne av transporttilbudene langs hele kysten.
Når det kreves økt bemanning i den størrelsesorden som de nye vedtakene tilsier, vil rederiene få betydelig økte kostnader, det samme vil oppdragsgiver, fylkeskommunene, få.
I tillegg melder flere rederi om at de sliter med personellmangel allerede før krav om økt bemanning, med andre ord vil nye krav medføre færre avganger og dårligere regularitet.
Summen av overnevnte vil med andre ord etter alle solemerker gi et dyrere og dårligere tilbud til de som benytter seg av tjenesten.

Jeg er kjent med at rederiene opplever utfordringer knyttet til fastsettelse av minste sikkerhetsbemanning på ferger og hurtigbåter. Nærings- og fiskeridepartementet har for tiden flere klager om bemanningssertifikater til behandling. Klagesakene gjelder både fartøy som allerede har bemanningssertifikat og søker Sjøfartsdirektoratet om fornyelse av dette / justert bemanning, og nybygg som skal ha bemanningssertifikat for første gang. I sakene mener rederiene blant annet at Sjøfartsdirektoratet har endret vurderingsgrunnlaget når de fastsetter bemanningen, og at dette har ført til økte krav til minste sikkerhetsbemanning.
Alle skip, uavhengig av krav til bemanningssertifikat, skal være bemannet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Sjøfartsdirektoratet fastsetter sikkerhetsbemanningen etter en skjønnsmessig helhetsvurdering, på bakgrunn av forslag fra rederiene og uttalelser fra skipsfører/tillitsvalgte. Rederienes forslag skal inneholde bestemte stillingsbetegnelser og kvalifikasjonskrav mv. som er nødvendig for å ivareta skipets og de ombordværendes sikkerhet, samt hindre forurensing av det marine miljø. Videre skal forslaget dekke samtlige aktuelle operasjoner, oppgaver og funksjoner for sikker drift av fartøyet, men også legge til rette for størst mulig grad av trivsel om bord både i arbeid og fritid.
Regelverket om fastsetting av bemanning har ikke blitt endret. I 2022 gjorde imidlertid Sjøfartsdirektoratet endringer i sine saksbehandlingsrutiner, som blant annet har ført til vedtak som i større grad synliggjør vurderingsgrunnlaget for fastsettelsen av minste sikkerhetsbemanning. Direktoratet har også innrettet tilsynsvirksomheten sin i tråd med tilbakemeldingene fra Riksrevisjonen (Dokument 3:9 (2022-2023)), for å bedre kunne avdekke dårlige arbeids- og levevilkår hos sjøfolkene. Mangel på hvile, utilstrekkelig bemanning og arbeidspress blant sjøfolkene vil generelt påvirke sikkerheten negativt. Effekten av økt kontroll er ofte økte krav til bemanning.
Sakene om minste sikkerhetsbemanning er kompliserte. Partene har ulike synspunkter på hva som utgjør en forsvarlig bemanning om bord, og hvilke hensyn som er relevante når bemanningssertifikatet skal fastsettes. Sjøfartsdirektoratet skal ivareta en rekke hensyn i vurderingen, blant annet sikkerheten til fartøyet og de ombordværende, arbeids- og levevilkår, og det marine miljøet. Jeg har samtidig forståelse for næringens utfordringer med å få tak i tilstrekkelig mannskap, og at krav om økt bemanning derfor blir ekstra krevende.
Til slutt vil jeg informere om at departementet prioriterer å få avklart klagesakene om minste sikkerhetsbemanning som er til behandling.