Under Stortingets behandling av gründermeldingen, var næringsministeren opptatt av helheten i politikken, men ikke villig til å diskutere skattesystemets påvirkning på investeringsvilje og …

Under Stortingets behandling av gründermeldingen, var næringsministeren opptatt av helheten i politikken, men ikke villig til å diskutere skattesystemets påvirkning på investeringsvilje og satsninger.
Kan næringsministeren beskrive rollen skattesystemet har til å påvirke tilgangen til privat risikokapital, da særlig norsk privat risikokapital, og redegjøre for hvordan regjeringens skatteendringer har påvirket denne tilgangen?

Debatten i Stortinget torsdag 13. februar forsøkte næringsministeren å avvise skattenivåets relevans for kapitaltilgangen og rammevilkårene til norske oppstartsselskaper ved å vise til en abstrakt helhet hun mener regjering er forsvarer av, på tross av at velferdsstaten som det var antydet til har en bred oppslutning i Norge. Statsråden sa at det ikke kan være «slik at hver gang man skal peke på en utfordring eller løse et problem, er svaret at man skal kutte i skattene». Problemet som ble pekt på var at det de siste årene som følge av regjeringens kraftig skjerpede skatter og uforutsigbare næringspolitikk har medført en kapital- og kompetanseflukt fra Norge vi aldri har sett maken til. Hennes påstand var likevel at det er de statlige «virkemidlene som vil bidra til å styrke kapitaltilgangen». Hun la likevel til at privat kapital må lede an, uten å koble dette til verken skatt eller rammevilkår.
Abelias Omstillingsbarometer 2024, viser at Norge er på 18 plass i kategorien tilgang på risikokapital sammenlignet med de andre landene i undersøkelsen, og har hatt en negativ utvikling siden 2021.

Skattepolitikken må bidra til å møte de langsiktige utfordringene med tilgang på arbeidskraft og svak produktivitetsvekst som er beskrevet i perspektivmeldingen. Et produktivt og innovativt næringsliv med god konkurranseevne er viktig for verdiskaping i Norge. I både perspektivmeldingen (Meld. St. 31 (2023–2024)) og gründermeldingen (Meld. St. 6 (2024–2025)) peker regjeringen på betydningen av gode, generelle og forutsigbare rammevilkår for næringslivet. Dette skal understøttes av mange politikkområder, herunder skattesystemet.
Det norske skattesystemet har siden skattereformen i 1992 bygd på noen grunnleggende prinsipper om brede skattegrunnlag og likebehandling av næringer, virksomhetsformer og investeringer. Et skattesystem utformet etter disse prinsippene vil bidra til å holde kostnadene ved skattlegging nede, og til at ressursene benyttes der de kaster mest av seg. Brede grunnlag gjør at skattesatsene kan holdes relativt lave, noe som styrker bedriftenes konkurranseevne. Svakt begrunnede unntak og særordninger som avviker fra de generelle reglene, gjør skattesystemet mindre effektivt. For å opprettholde skatteinntektene må da andre skatter og avgifter økes. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved skattlegging øker vanligvis mer enn proporsjonalt med økte skattesatser.
Regjeringen gir jevnlig sin vurdering av kapitaltilgangen til næringslivet i de årlige finansmarkedsmeldingene til Stortinget. Norge har et bredt finansieringstilbud for næringslivet der bedrifter og lønnsomme prosjekter i hele landet har generelt god tilgang på finansiering på markedsmessige vilkår. Offentlige virkemidler bidrar i tillegg til å utfylle det private finansieringstilbudet. Et gjennomgående resultat også fra offentlige utredninger, herunder Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018: 5), er at det norske kapitalmarkedet i hovedsak fungerer godt. Dette innebærer at de aller fleste forventet lønnsomme selskaper og prosjekter har tilgang til finansiering til en pris som reflekterer deres risiko. Det kan være høy usikkerhet om den forventede lønnsomheten til spesielt nyoppstartede selskaper, noe som vil gi høyere kapitalkostnader sammenliknet med finansiering av virksomheter med lavere risiko.
I skattesystemet er det først og fremst selskapsskattesatsen som har betydning for investeringer i Norge. Betydningen av denne satsen øker jo mer åpen økonomien er og jo mer mobil kapitalen er over landegrensene. En investor kan spare skatt på å flytte virksomheten til et land med lavere selskapsskatt, men kan ikke få lavere eierskatt eller formuesskatt ved å flytte virksomheten. Et bredt politisk flertall ble i 2016 enige om å redusere selskapsskattesatsen til 23 pst. innen 2018, men der ytterligere reduksjoner vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, og spesielt i våre naboland. Regjeringen Solberg reduserte satsen ytterligere til 22 pst. i 2019, og denne regjeringen har holdt satsen uendret.
Som en del av enigheten i 2016, ble også utbytteskattesatsen på aksjonærens hånd økt samtidig som selskapsskattesatsen ble redusert, for å opprettholde samlet marginalskatt på utbytte (inkludert selskapsskattesats). I 2022 og 2023 økte regjeringen skattesatsen på utbytte på aksjonærens hånd uten at selskapsskattesatsen ble redusert. Den samlede marginalskatten på utbytte (51,5 pst.) er likevel noe lavere enn høyeste marginalskatt på lønn (53,9 pst.).
Selv om den formelle skattesatsen på aksjeinntekt er relativt høy i internasjonal sammenheng, skiller Norge seg ut med en gunstig fradragsordning (skjermingsfradrag), som reduserer den effektive skatten betydelig. Skjermingsfradraget er en sentral del av aksjonærmodellen, som ble innført som en del av skattereformen i 2006. Det skal sørge for at skatten på aksjeinntekter i liten grad påvirker norske aksjonærers investeringer og hvordan de finansieres, siden skjermingsfradraget medfører at risikofri avkastning ikke blir beskattet på aksjonærens hånd. Skjermingsfradraget innebærer også at den effektive skattesatsen på utbytte reduseres betydelig. Skatteutvalget (NOU 2022: 20) beregnet at skjermingsfradraget ved et normalt rentenivå reduserer den effektive skattesatsen med om lag 12 prosentenheter. Se også svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 852 fra stortingsrepresentant Marie Sneve Martinussen.
Norge er ett av få land med formuesskatt, men den samlede skatten på kapitalbeholdning er likevel ikke særlig høy i Norge. Dette skyldes at vi, i motsetning til mange andre land, ikke har arveskatt og har relativt lav eiendomsskatt.
Skattene på aksjeutbytte og formue bidrar til å jevne ut inntekter etter skatt. Formuesskatten er et viktig supplement til inntektsskatten ved at den bidrar til å opprettholde progressiviteten i skattesystemet. Uten formuesskatt ville gjennomsnittsskatten vært fallende utover i de høyeste inntektsintervallene. Med velfungerende kapitalmarkeder, som i Norge, vil skattene på aksjeinntekt og formue normalt ikke være til hinder for at en lønnsom investering får finansiering.
Samlet har vi et skattesystem som legger godt til rette for investeringer i næringsvirksomhet og som har en god fordelingsprofil. Det er likevel alltid rom for å vurdere forbedringer i skattesystemet og å diskutere hvordan ulike hensyn skal balanseres.