Skriftlig spørsmål nr. 789 · 2024-2025
Hva status er på ESAs godkjenning av både CO₂-kompensasjonen for de som betaler ETS og CO₂-avgift (vedtatt i statsbudsjett for 2024), og for godkjenning av skip som bunkrer i Norge før de seiler utenriks som nå også må betale CO₂-avgift (vedtatt i statsbudsjett for 2025)?
Sveinung Stensland (H) stilte spørsmålet til næringsministeren, Cecilie Myrseth, 7. januar 2025. Det ble besvart av finansministeren Trygve Slagsvold Vedum. Svaret kom 15. januar 2025.
- Fra
- Sveinung Stensland (H)
- Til
- Næringsministeren · Cecilie Myrseth
- Besvart av
- Finansministeren · Trygve Slagsvold Vedum
- Datert
- 7. januar 2025
- Besvart
- 15. januar 2025
Spørsmål
Hva status er på ESAs godkjenning av både CO₂-kompensasjonen for de som betaler ETS og CO₂-avgift (vedtatt i statsbudsjett for 2024), og for godkjenning av skip som bunkrer i Norge før de seiler utenriks som nå også må betale CO₂-avgift (vedtatt i statsbudsjett for 2025)?
Begrunnelse
Begge sakene ligger etter det jeg ser fremdeles uavklart hos ESA, noe som betyr at enkelte rederier for andre år på råd må betale dobbelt avgift, uten å ha en avklaring om en refusjon. Dette medfører større kostnader, mer usikkerhet og svekker konkurransesituasjonen for norske rederier. Det gir ingen miljøgevinst at skip foretrekker å bunkre i utlandet, tvert om.
Svar
Finansministeren Trygve Slagsvold Vedum, 15. januar 2025
I forbindelse med budsjettet for 2024 ble det vedtatt å innføre redusert sats for innenriks kvotepliktig sjøfart, jf. Prop. 1 LS (2023-2024) Skatter og avgifter 2024 punkt 7.10.4. Bakgrunnen er at disse utslippene inngår i forpliktelsene våre under innsatsfordelings-forordningen. Den reduserte avgiftssatsen er satt slik at samlet karbonpris for utslipp fra innenriks kvotepliktig skipsfart, dvs. summen av CO₂-avgift og kvotepris, er om lag lik det generelle CO₂-avgiftsnivået for utslipp under innsatsfordelingsforordningen. På grunn av manglende avklaring med ESA om den reduserte satsen utgjør statsstøtte, er den reduserte satsen ikke trådt i kraft. Jeg har forståelse for at usikkerhet om og eventuelt når den reduserte satsen kan tre i kraft er utfordrende for næringen. Departementet jobber for en avklaring av statsstøttespørsmålet.
Videre ble det i Prop. 1 LS (2024-2025) Skatter og avgifter 2025 foreslått å oppheve fritaket for utenriks fart og innføre redusert sats. Dersom denne næringen skal omstilles, er det nødvendig at disse utslippene prises. Dagens avgiftsfritak anses ikke å utgjøre statsstøtte, men en redusert sats kan gjøre det. Departementet vil vurdere forholdet til statsstøtteregelverket nærmere, eventuelt i samråd med ESA. Den reduserte satsen trer i kraft først fra det tidspunkt departementet bestemmer det. Inntil videre er dermed utenriks fart fritatt for avgift.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Sveinung Stensland →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.