PROGRAM for Kristelig Folkeparti 2001 - 2005

PROGRAM for Kristelig Folkeparti 2001 - 2005

Kapittel 1. Verdipolitikk i møte med framtiden.

Kristelig Folkeparti og kristendemokratiet representerer en tredje vei i politikken. Sentralt i KrFs politikk står menneskeverdet. Hvert enkelt menneske har en uendelig høy verdi. Dette utgjør det viktigste grunnlaget for vårt politiske engasjement både nasjonalt og internasjonalt.

Kristendemokratiet tar konsekvensene av at mennesket både har materielle og ikke-materielle behov. Partiets kristne verdigrunnlag understreker respekten for enkeltmennesket. Mangfold, vidsyn og kulturelle røtter er viktig for oss. Familien og de nære menneskelige fellesskapene betyr mye for oppvekstmiljøet og står sentralt i arbeidet med å bygge et stabilt og trygt samfunn. Samtidig løfter vi blikket og er opptatt av global rettferdighet. Det gode samfunn skapes i et nært samspill mellom det enkelte mennesket, offentlige myndigheter og privat virksomhet i innsats for felles verdier og med vilje til ansvar. I samspillet mellom personlig ansvar, offentlig ansvar og et ansvarlig marked utformer Kristelig Folkeparti en politikk for det 21. århundre.

EN TRYGG OG SOLID PLATTFORM

Som et kristendemokratisk parti bygger Kristelig Folkeparti sin politikk på de kristne grunnverdiene. Disse kommer til uttrykk i Bibelen gjennom det kristne menneskesynet, nestekjærlighetstanken, forvalteransvaret og de ti bud. Kristendommen rommer en etikk som angår hele samfunnet. I seg selv er imidlertid ikke kristendommen noen politisk ideologi. KrF vil bidra til større bevissthet om verdier i politikken og til samarbeid om verdivalg.

Mennesket er uendelig verdifullt

Retten til liv er det mest grunnleggende av alt. I følge det kristne menneskesynet gjelder denne retten hele livet, fra unnfangelsen til en naturlig død. Menneskeverdet er ukrenkelig, og alle har samme verdi. Det kan ikke graderes ut fra alder og prestasjoner, kjønn og seksuell legning, bosted og hudfarge, tro og livssyn, eller sosiale og kulturelle forhold. Mennesket har både åndelige og materielle behov, og livet innebærer utfoldelse i begge disse dimensjonene. Alle mennesker er skapt forskjellige, og mangfoldet er en verdi og en ressurs. Alle har også ansvar både overfor seg selv og overfor fellesskapet. Samtidig må politikken gi rom for enkeltmennesket og for den enkeltes behov.

Å være medmenneske

Nestekjærligheten bygger på at alle mennesker er like mye verdt. Den er vårt etiske fundament og viser oss hvordan vi skal møte våre medmennesker. Nestekjærlighetstanken sier oss at livet og politikken har et perspektiv over seg av tjeneste for andre. Nestekjærlighet betyr tjeneste for andre, både i livet og politikken.

Jorda tilhører alle

Mennesket har en spesiell stilling i skaperverket. Jorda er menneskets eksistensgrunnlag, og vi er satt til å forvalte den og fordele godene ut fra tanken om at alle mennesker er like mye verdt. Vi skal bruke naturen og ressursene slik at de blir til gagn for fellesskapet og slik at naturen kan fornye seg.

Gode livslover

Kristendommen inneholder gode livslover og leveregler både for den enkelte og for samfunnet. De ti bud gjenspeiler en grunnleggende respekt for våre medmennesker og viser oss hvordan vi bør leve. De representerer også verdier, som sammen med det kristne menneskesynet er en viktig del av kulturarven i mange land. Dette verdigrunnlaget kommer fram bl.a. i FNs menneskerettighetserklæring og i internasjonal folkerett.

En verdiorientert ideologi

KrF er et kristendemokratisk parti som legger vekt på de kristne grunnverdiene og på et demokratisk samfunnssystem som respekterer menneskerettighetene og inviterer alle borgere til å delta aktivt i samfunnet. Kristendemokratiet skiller seg fra både sosialismen og liberalismen. Sosialismen legger stor vekt på den kollektive forståelsen av samfunnet og velger derfor ofte løsninger som virker ensrettende. Verdien av mangfoldet skyves lett til side. Liberalismen understreker individets frihet og viser et begrenset ansvar for fellesskapet. Både liberalismen og sosialismen har et sterkere fokus på materielle verdier.

Kristendemokratiet derimot fokuserer på hele bredden av de verdiene som preger samfunnet - både de materielle og de ikke-materielle. De ikke-materielle verdiene er ikke minst viktige.

Mennesket er både et unikt individ og et sosialt vesen med ansvar overfor medmennesker. Derfor må individuell utfoldelse alltid veies opp mot ansvar for andre.

EN FRAMTID FULL AV FORANDRINGER

Den tiden vi lever i bærer preg av mange og raske forandringer. Globaliseringen preger utviklingen på svært mange samfunnsområder . Økonomien blir mer internasjonal og informasjons- og kommunikasjonsteknologien har skapt en revolusjon som korter ned avstandene mellom mennesker - på godt og ondt. Miljøproblemene utfordrer. De sosiale og kulturelle konsekvensene er store, og vi ser større forskjeller mellom rike og fattige, både i verden og i det enkelte land. De globale forandringene virker inn på situasjonen i Norge og får betydning for vår hverdag og for den minste grend i Norge. I det følgende vil vi gå nærmere inn på hvilke utviklingstrekk vi kan se framover. Dette er utfordringer som vi må møte som aktive deltakere, ikke som passive mottakere. Kristelig Folkeparti vil ta denne viktige styringsutfordringen på alvor.

Det grenseløse samfunn

Globaliseringen gjør vår verden mindre, men antall aktører på arenaen øker. Avstandene blir stadig kortere, samtidig blir samfunnet mer komplekst. Globaliseringen leder oss mot det vi kan kalle det grenseløse samfunn.

Økonomien er blitt mer internasjonal med store, raske og ofte ukontrollerte kapitalbevegelser. Samtidig blir samfunnet mer uoversiktlig. Frihandelen øker. Premissene for økonomien ligger i økende grad utenfor nasjonalstatens grenser. Konkurransen om kapital og investeringer fører til at mange land beveger seg i samme retning og tilpasser seg den økonomiske integrasjonsprosessen. Nye globale nettverk for datakommunikasjon skaper større muligheter for kontakt mellom mennesker. Det blir enklere og billigere å overføre kunnskap, uavhengig av tid og sted. Kunnskap blir stadig viktigere som økonomisk innsatsfaktor i den nye økonomien. Menneskene blir mer mobile og beveger seg både på tvers av landegrenser og sosiale grupper.

I globaliseringens kjølvann ser vi imidlertid også at de små enhetene blomstrer. De teknologiske mulighetene åpner opp for desentralisering av arbeidsplasser. Dessuten kan folk lettere få innsyn i offentlige saker, og vi kan desentralisere beslutningene. Dermed kan flere delta i samfunnet. Nye typer folkelige bevegelser som bruker disse mulighetene er nå aktive. Dette er en ny og annerledes og positiv utfordring for demokratiet. Slik øker kraften i det sivile samfunn.

Muligheter og trusler

Denne utviklingen øker mulighetene for de fleste. Samtidig risikerer mange å falle utenfor. De ressurssvake blir lett satt på siden. Dette gjelder både enkeltpersoner og nasjoner. Globaliseringen avdekker at vi kan få styringskriser i politikken med mindre demokratisk spillerom. Vi ser det bl.a. når store multinasjonale selskaper med tung økonomi har større innflytelse på utviklingen i en nasjon eller region enn det politiske styringssystemet. Utfordringen blir derfor å utvikle en politikk som kjemper mot slike styringskriser og som forhindrer at folkegrupper og nasjoner faller utenfor.

Bioteknologi med etiske konsekvenser

Utviklingen innen bioteknologien er like rask som innen datakommunikasjon. Dette gjelder både medisin og industriell produksjon. Bioteknologien bærer kimen i seg til enorme muligheter og minst like store farer, spesielt fordi de kommersielle interessene er så omfattende. Det dreier seg om å endre arvematerialet i planter, dyr og mennesker. Her ser vi en voksende kritisk opinion.

Dessuten stiller bioteknologien oss overfor store etiske valg. Forskere har nå laget oversikter over menneskehetens arveanlegg. Denne kartleggingen gir oss kunnskaper som åpner for nye skillelinjer mellom mennesker. Vi kan komme til å få nye A- og B-lag. Dette gjelder både på globalt og lokalt plan. I USA spør arbeidsgivere og forsikringsselskaper allerede om gentester, og disse blir grunnlag for kontrakter og avtaler. Når tilsvarende tester blir brukt på ufødte barn under 12 uker, vil utviklingen mot et sorteringssamfunn forsterkes. Avansert ultralyd og fosterdiagnostikk bidrar også til dette. For barn med Downs syndrom opplever vi her i Norge allerede en slik sortering.

Miljøutfordringer i kø

Drivhuseffekten blir den store miljøutfordringen i det nye århundret. Beslutningstakere i vestlige industriland utsetter nødvendige vedtak om å kutte i utslippene av klimagasser. Dette får store konsekvenser for det globale miljøet. Omleggingen som er nødt til å komme, vil dermed bli dyrere. Andre miljøtrusler er bl.a. utarming av jordressursene og det biologiske mangfoldet, knapphet på vann og overbeskatning av ressursene i havet, ved siden av mer tradisjonelle miljøproblemer som forurensning av jord, luft og vann. Overforbruket av ressurser i de rike landene er også en viktig miljøutfordring. Dette forbrukersamfunnet kan i neste omgang forhindre fattige lands muligheter til økonomisk utvikling og vekst.

De fattige taper mest

Forskjellene mellom rike og fattige øker. Noen av utviklingslandene har oppnådd økonomisk vekst, men likevel blir gapet mellom Nord og Sør stadig større. Det største problemet finner vi mellom de fattige landene og de rike industrilandene, der Norge hører med blant de aller rikeste. Det er flere faktorer som skaper problemer for de fattige landene: dårlige internasjonale handelsvilkår, gjeldsproblemer, flere år med reduksjon i internasjonal bistand og landenes egen politikk. Bekjempelse av fattigdommen står i fokus og bør ytterligere forsterkes. Utfordringen er å integrere de fattige landene i den globale økonomien på en rettferdig måte. Vi må gi dem god tilgang til det internasjonale kommunikasjonsnettverket og det må satses på utdanning for å øke kompetansen. Presset på innvandring til rikere land blir bare sterkere om vi ikke får løst verdens fattigdomsproblemer. Her kan vi stå foran en ny ”folkevandringstid”. Svaret på utfordringene bør ikke være å bygge nye stengsler, men å arbeide aktivt for å bedre de fattige landenes levevilkår. De viktigste utfordringene framover er nok rent vann, Aids-epidemien, korrupsjonsproblemene og konflikter.

Kald krig avløst av interne konflikter

Fordelingsproblemene er også grobunn for konflikter, særlig der disse er kombinert med etniske og religiøse motsetninger. Tidligere opplevde vi kald krig og mange konflikter mellom stater. I dag er de fleste av verdens konflikter interne, mellom parter innen et land. Det stiller oss overfor nye utfordringer til å håndtere kriser. Vi må ha en endret sikkerhetspolitisk struktur med vekt på forebygging av konflikter og fredsbevaring . Dessuten må vi etter en konflikt legge vekt på bygge opp det sivile samfunnet og demokratiske institusjoner.

Fra det globale til det lokale

Globale trender påvirker også det nasjonale og det lokale. Vi ser en utvikling mot større enheter også i norsk næringsliv. Offentlige forvaltningsbedrifter omstilles til aksjeselskap og private selskap. Kravet til lønnsomhet skjerpes, og utviklingen innen teknologien fører bl.a. til nedleggelse av postkontorer og andre offentlige kontorer. Samtidig ser vi en tendens til at det blir flere små bedrifter, der ikke minst informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) gjør det mulig å desentralisere arbeidsplassene. Lokalsamfunnene får nye muligheter. Hele det norske samfunnet blir stadig mer internasjonalisert. Bedrifter, ulike offentlige etater, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner utvikler sine egne internasjonale strategier og nettverk.

Fornyelse for familien og nærmiljøet

Forvitringssamfunnet roper på en fornyelse av familiepolitikken, der barna og det som er godt for dem, må ha førsteprioritet. Vi må gjenreise det personlige ansvaret, fellesskapet, nærheten og medmenneskeligheten. En slik mobilisering er viktig for å hindre utviklingen mot et kaldere samfunn.

Mange ekteskap og enda flere samboerskap går i oppløsning. Antall aleneboende øker sterkt. Barna er de største taperne i denne utviklingen, men også mange voksne opplever vansker. Ensomhet og mangel på relasjoner og fellesskap gir redusert livskvalitet og fører også til sykdom. Betydningen av sosiale nettverk og fellesskap kan ikke undervurderes i denne situasjonen. Vennskap kommer i mange tilfeller inn som en slags erstatning for de nære familiebåndene. Økt mobilitet i samfunnet fører for mange til tap av identitet og tilhørighet. Individualisme får sterkere fotfeste og stadig flere ser ut til å bli overlatt til seg selv. Omsorg for barn og eldre institusjonaliseres i stadig større utstrekning. Etterspørselen etter slike tjenester er større enn hva det offentlige kan tilby. Tidligere dekket familie og nærmiljø grunnleggende behov. I dag overtar profesjonelle yrkesutøvere mange av hverdagsoppgavene. Dersom barns oppvekst domineres av slike forhold, kan dette føre til ensomhet og sosial isolasjon.

Det er derfor viktig at ekteskapet mellom mann og kvinne vernes og holdes fram som det beste grunnlaget å bygge familien på. Samtidig må oppvekstmiljøet prioriteres slik at det kan etableres solide nettverk rundt familien.

Kunnskap og kultur får økt betydning

Kunnskap blir stadig viktigere. Dette sørger ikke minst informasjons- og teknologiutviklingen for. De kunnskapene folk har, og de tjenester de kan yte, er langt viktigere for dagens bedrifter enn det var i den tradisjonelle industrien. Mange spår at vi får både den største økonomiske veksten og økningen i arbeidsplasser innen nettopp kunnskapsbedriftene og tjenestesektoren. Derfor må vi ha en skole som kan møte utfordringene i kunnskapssamfunnet. Kunnskap er viktig også for eldre arbeidstakere. Utviklingen krever evne, vilje og mulighet til å omstille seg, dessuten anledning til dette gjennom opplæringstilbud. Vår tid krever livslang læring.

Kunnskapssamfunnet øker også faren for nye kunnskapskløfter mellom de som har mye kunnskap og de som ikke har. Det er en politisk utfordring å hindre slike skillelinjer, også de som kan utvikle seg på det kulturelle området. Globaliseringen øker det kulturelle mangfoldet. Vi får inspirasjon utenfra som påvirker oss. Vi får flere impulser både språklig, kulturelt og menneskelig. Dette innebærer positive muligheter og øker samtidig bevisstheten om vår egen kulturelle identitet. Men paradoksalt nok ser vi også en tendens til ensretting, kommersialisering og forflatning som også bidrar til utarming av den lokale kulturen. Dette kommer ikke minst fram i mediene. Kulturpolitikken er viktig for å skape identitet og engasjement og vil derfor stå sentralt i Kristelig Folkeparti prioriteringer. Vi vil styrke de kulturelle røttene, øke mangfoldet og motvirke kulturell forflatning.

KRISTENDEMOKRATIETS SVAR

Kristendemokratiet møter det moderne samfunnet med åpenhet og tro på at det nytter å påvirke i en positiv retning. Våre svar på utfordringene er basert på særlig fem byggesteiner:

Fokus på enkeltmennesket og menneskeverdet

Kristendemokratiet fokuserer på enkeltmennesket og menneskeverdet fra unnfangelsen til en naturlig død. Vi ser på enkeltmennesket som et mål for de ulike tiltakene. Den enkelte skal aldri være et virkemiddel. Vi vil fokusere på individet framfor statistikkene og massene. Enhver person har ansvar for sine handlinger, men den enkeltes frihet må ikke være så stor at de som har mindre ressurser må lide for det. Kristendemokratiet understreker menneskerettighetene til hvert enkelt menneske, og kjemper for den svakeste når noen blir krenket.

Fokus på fellesskapet og familien

Mennesket er skapt til fellesskap med andre. Familien er grunncellen i samfunnet og det viktigste stedet der barn lærer verdier både for sitt eget liv og for samvær med andre. Familien er en naturgitt arena for oppdragelse og opplæring, og også for å kunne delta i andre og større fellesskap i samfunnet. Kristendemokratiet fokuserer på verdien av mangfoldet i små og store fellesskap i samfunnet. Ulike fellesskap kan også fylle den funksjonen som den tradisjonelle kjernefamilien har.

Fokus på nærhet og solidaritet

Beslutninger bør fattes så nær den de gjelder som mulig. Beslutningsmyndigheten skal derfor ligge på det nivået som er lavest mulig. Dette nærhetsprinsippet eller subsidiaritetsprinsippet er et sentralt maktfordelingsprinsipp i kristendemokratisk ideologi. Dette målet må likevel veies opp mot respekten for likeverd, likebehandling og fellesskapet. Rettferdig fordeling er et viktig stikkord her. Alle har ansvar for hverandre og for å vise solidaritet.

Fokus på globalt ansvar

Kristendemokratisk politikk retter oppmerksomheten mot viktige globale utfordringer. Vi tar fattigdomsproblemene i verden på alvor. Derfor engasjerer vi oss i forhold til miljøproblemene og de nye sikkerhetsutfordringene, Vi vil utnytte de nye mulighetene som informasjonsteknologien gir og ønsker å ta i bruk bioteknologiske nyvinninger som ikke bryter med grunnleggende etiske prinsipper. KrF legger til grunn at forvaltningen av ressursene må ha et langsiktig perspektiv der hensynet til kommende generasjoner må veie tungt.

Fokus på mangfold, vidsyn og kulturelle røtter

Kristendemokratisk politikk står godt plantet i våre kulturelle røtter - i de kristne og humanistiske verdiene. Det kristne verdigrunnlaget inkluderer toleranse og romslighet overfor de som tenker annerledes enn en selv, og det kristne menneskesynet peker på at mennesket ikke bare er et biologisk vesen, men et åndsvesen. Der mennesker lever, vil vi derfor finne et mangfold av kulturelle uttrykksformer, ulike verdisyn og livssyn, religioner og ideologiske ståsted. For kristendemokrater er respekten for dette mangfoldet grunnleggende. Vi legger vekt på ytringsfrihet og politisk frihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet. Fokus på mangfoldet i samfunnet innebærer kulturåpenhet.

Et samspill av virkemidler

For å utforme en politikk som bygger på disse fem byggesteinene, trenger vi et samspill av ulike virkemidler. Vi kan ikke bare stole på at markedet ordner opp, eller at det offentlige sørger for det meste. Kristendemokratiet satser på et tredje alternativ, nemlig et konstruktivt samspill mellom private og offentlige virkemidler. Vi legger vekt på verdier som ikke bare kan måles i kroner og øre. Derfor fremhever vi betydningen av ansvar. Vi må ha et marked som opererer med ansvar. Vi må ha et offentlig ansvar, og vi legger vekt på at den enkelte har et personlig ansvar.

Et ansvarlig, regulert marked

Når markedskreftene får fritt spillerom, skapes det ofte en brutal virkelighet som skyver mange ut. Derfor vil KrF bruke de muligheter en har for å styre markedskreftene. Dette kan skje gjennom offentlige reguleringer og økonomiske virkemidler med forutsetninger som bygger på sosialt ansvar. Et slikt ansvar står ikke i motsetning til at næringslivet skal ha gode rammevilkår. Verdiskapning i privat sektor er viktig i ethvert samfunn. Vi trenger en ansvarlig styring av markedskreftene.

Det offentlige ansvar

Markedet kan aldri løse de grunnleggende omsorgsoppgavene innen helse, utdanning og andre sentrale sektorer på en rettferdig og sosial måte. En sterk og effektiv offentlig sektor er viktig for å sikre et godt tilbud til den enkelte og en rettferdig fordeling mellom grupper. Dette fordrer tilstrekkelig med økonomiske ressurser. Det offentlige skal også sørge for at det blir tatt hensyn til miljøet og til kommende generasjoner.

Det ansvarlige mennesket

Men det offentlige kan heller ikke løse alle samfunnets ulike oppgaver. Ikke noe samfunn kan erstatte det personlige ansvaret som hvert enkelt menneske har. Det er helt avgjørende at enhver tar ansvar for seg og sine - og for samfunnet. Det personlig ansvaret innebærer at vi alle trår til der det mangler omsorg og trygghet, og der likeverd og rettferdighet blir krenket. Ulike former for frivillig innsats er helt sentralt for at samfunnet skal fungere. Fellesskapet er avhengig at det ansvarlige mennesket. Kristendemokratisk politikk vil styrke de frivillige institusjonene og organisasjonene.

Det er i samspillet mellom disse virkemidlene at en kristendemokratisk politikk for det 21. århundre utformes.

Kapittel 2. Fellesskap, tilhørighet og trygghet.

I alle livets faser har vi mennesker behov for omsorg, tilhørighet og trygghet. Vi trenger gode fellesskap og nære relasjoner. Alle har krav på å bli møtt med respekt og toleranse. Troen på menneskeverdet og nestekjærligheten forplikter kristendemokratiet til solidaritet. Vi har et særlig ansvar for utsatte grupper som trenger støtte.

Store endringer i samfunnet har ført til et økt press på det å være menneske. Flere har derfor behov for helsetjenester, barnevernstilbud, eldreomsorg og kriminalomsorg. Etterspørselen er større enn hva det offentlige kan tilby. Tidligere dekket familien og nærmiljøet i stor grad de grunnleggende behovene. Men i dag ser vi at tradisjonelle samfunnsinstitusjoner er i ferd med å miste sin viktige rolle. Mange rammes dermed av økende sosial isolasjon.

Denne situasjonen er en stor utfordring til politisk handling. KrF understreker at samfunnet må være opptatt av også en annen verdiskapning enn den materielle, slik at mennesker kan utvikle stabile relasjoner og sosiale nettverk. Møteplasser og muligheter for fellesskap må få en naturlig plass i offentlig planlegging - i et samspill mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Sosiale nettverk er viktig i det forebyggende arbeidet. Det kan forebygge isolasjon og ensomhet. Å ta vare på fellesskapene har uvurderlig betydning for enkeltmennesket.

Kristelig Folkeparti er opptatt av en helhetlig politikk og å se sammenhenger i de ulike politikkområdene som handler om barn, familie, mennesker med spesielle behov for omsorg og de ulike velferdsordningene. Vi vil lage en helhet slik at tiltakene kan forsterke hverandre. Derfor må vi ha klare mål for politikken og det må være klare ansvarsområder. De ulike forvaltningsnivåene og instansene må samarbeide bedre.

DE VIKTIGSTE FELLESSKAPENE

Familien er den grunnleggende enheten for fellesskap. Der lærer barna og de unge om verdier, omsorg og sosial tilpasning. Familien har oppgaver som andre institusjoner ikke kan ivareta, og samfunnet er avhengig av det familiene kan bidra med. Samfunnet må derfor lage gode ordninger for familien. Kristelig Folkeparti ser det som en av sine viktigste oppgaver å verne og styrke ekteskap og familier. Dette gjelder alle familier; par med og uten barn, aleneforelderfamilier og enslige.

Familien har i de siste generasjoner forandret seg fra å være storfamilier til å bli mindre familieenheter. Dette har medført at familien har færre funksjoner enn tidligere.

Samtidig har familiemønsteret forandret seg. Færre gifter seg og flere blir samboere. Stadig flere hushold består bare av én person. På grunn av økende antall samlivsbrudd hører mange barn til i flere familier samtidig.

Denne situasjonen utfordrer oss og krever andre tiltak enn bare økonomiske overføringer, trygdeordninger og barnehager. Det dreier seg om verdier og betingelser for samliv. Relasjonene mellom mennesker, nærhet og fellesskap, må få større oppmerksomhet. KrF vil arbeide for at arbeid i hjemmet blir synliggjort samfunnsøkonomisk i BNP.

På jakt etter det gode samlivet

Mennesker velger ulike samlivsformer og familiemønstre. Den enkelte har krav på respekt for sine valg. Samtidig må alle ta ansvar for sine avgjørelser. Det er ikke likegyldig verken for samfunnet eller for partene hvilken ramme man velger for sitt samliv. Gjennom å formidle verdier og lage ordninger har det offentlige en viktig oppgave i å peke på det som gir mest stabile familier og som er best for barna. Statistikk viser at ekteskapet gir mer stabile samliv. Dessuten blir de svake partene her sikret best ved et samlivsbrudd. KrF vil verne ekteskapet og styrke dets særstilling i samfunnet. Ordninger som diskriminerer ekteskapet i forhold til andre samlivsformer må endres. Samboerskap forplikter mindre enn ekteskapet. For mange samboere fungerer det som et prøveekteskap, og mange samboere velger å gifte seg når de får barn. KrF mener at samboerskap ikke skal formaliseres gjennom lovverk og ordninger på linje med ekteskapet. Av hensyn til partene i et samboerskap er det behov for å konkretisere hvordan deres rettigheter best blir tatt vare på. For homofile par og andre som lever sammen går KrF inn for ordninger gjennom Lov om husstandsfellesskap.

Flere bor alene

Stadig flere velger nå å bo alene. Nesten halvparten av husstandene består nå av aleneboende. Selv om mange enslige har god kjøpekraft, har mange enslige spesielle økonomiske utfordringer knyttet til kjøp av bolig og til skatte- og avgiftsreglene.

Stadig flere aleneforsørgere

Aleneforelderfamilien øker mest. Situasjonen for aleneforsørgere er fremdeles ofte kjennetegnet ved dårlig økonomi, knapphet på tid og påkjenninger fordi man er alene om ansvaret. Kristelig Folkeparti mener at aleneforeldre må få mer praktisk avlastning, bl.a. under sykdom, økte utdanningsmuligheter og mer målrettede økonomiske ordninger.

En helhetlig familiepolitikk

KrF forankrer sin familiepolitikk i kristne grunnverdier og i kunnskap om familienes situasjon. Familien er den viktigste arenaen for barns og unges oppvekst. Et trygt og stabilt familiemiljø har betydning for å bygge barnas selvrespekt og selvbilde. Foreldrenes rolle er å være omsorgspersoner, veiledere og grensesettere. Det offentlige må bidra til å styrke foreldrene i deres roller. Det bør etableres nettverk der foreldre både får hjelp og kan hjelpe hverandre. Dette kan skje gjennom foreldreveiledning, helsestasjoner, kontakt foreldre - skole og foreldre - barnehage, eller gjennom frivillige organisasjoner. Ustabile familieforhold kan føre til utrygghet og mangel på tilhørighet. Et sentralt mål for familiepolitikken er å snu denne utviklingen.

Det beste vi kan gjøre for barna, er at foreldrene får hjelp til å bygge relasjoner og å samarbeide. Det er ingen løsning at det offentlige overtar stadig mer av familiens oppgaver når ting ikke fungerer. Barn og foreldre må gis anledning til å bygge gode relasjoner til hverandre, til slekt, venner og naboer, medelever og kolleger. Det bør legges til rette for økt bruk av samlivsveiledning. I forbindelse med svangerskap og fødsel må kommende mødre og fedre få tilbud om foreldrekurs. Kunnskap om menneskelige relasjoner og sosial kompetanse må være tema i skolen, og samlivsundervisningen må stimulere til etisk refleksjon og ansvar. KrF vil styrke familievernet slik at det kan arbeide mer forebyggende på tvers av fagfelt og forvaltningsnivå.

Når samlivet rakner

Samlivsbrudd oppleves smertefullt både for barn og foreldre. I slike situasjoner er det behov for støtte og veiledning. KrF vil styrke og utvide meglingstilbudet slik at flest mulig av foreldrene skal ha mulighet til å komme frem til en frivillig avtale. KrF mener meglingen skal være obligatorisk for alle par med felles barn. KrF ønsker et mer likeverdig foreldreskap etter samlivsbrudd og overføre rettigheter og plikter fra bostedsmyndigheter til foreldremyndigheten. Som hovedregel skal ingen av foreldrene kunne ta med seg barnet og flytte til en annen kommune som er langt vekk så lenge det ikke er inngått noen avtale om foreldreansvar, barnets bosted og samværsordning. I tilfeller der en av foreldrene har forgrepet seg på barnet, f. eks. ved incest eller annen mishandling, må andre regler gjelde. Dette gjelder også i tilfeller der den ene av ektefellene har vært utsatt for vold eller overgrep fra den andre. Det må åpnes for samværsrett for besteforeldre der dette er til beste for barna. Der foreldrene ikke blir enige om samværsordninger o.l., har det offentlige et ansvar for å finne ordninger som er best for barna. Den økonomiske fordelingen må bli mer rettferdig og bør justeres i forhold til begges inntektsevne og samværsordningen. Vi vil innføre en ordning med tilbud om frivillig evaluering av avtale og praksis når det gjelder daglig omsorg og samvær, ett år etter at foreldre første gang gjennomførte foreldremekling. I denne sammenhengen vil situasjonen for barna være det sentrale. På grunn av samlivsbrudd er det mange barn som i dag mister kontakten med en av foreldrene. I flertallet av disse tilfellene gjelder det far. Barn i oppløste hjem må også få mer tid med far. Regelverk, praksis og bidragsregler må derfor endres slik at det legges til rette for at begge foreldre kan gi barna omsorg etter samlivsbrudd. KrF går også inn for at pater est-prinsippet opphører.

Kvinnerollen og mannsrollen

De siste tiårene har det skjedd store endringer i kvinnerollen. Antall kvinner i arbeidslivet har økt kraftig. Kvinner velger ofte deltidsarbeid, 90 % av alt deltidsarbeid utføres av kvinner. Mange er dobbeltarbeidende og tredobbelt arbeidende. Kvinnen har i større grad inntatt det som tradisjonelt har vært mannens arena, mens mannen ikke tilsvarende deltar hjemme. Det er ikke alene kvinnefrigjøring vi trenger. Menn trenger også frigjøring fra press og forventninger som hindrer dem i å ta mer omsorgsansvar. De må bevisstgjøres til nærhet og omsorg for familien og til å dele på arbeidet i hjemmet. KrF vil at det skal satses mer på forskning om mannsrollen. Vi vil fokusere på mannen som far og vil ha flere ordninger som gjør at far kan ta mer del i omsorgen for egne barn. KrF vil føre en politikk som ser sammenhengen mellom likestilling, arbeidsliv og familie. Fødselspenger for hjemmearbeidende (engangsbeløpet) må økes i takt med økningen av fødselspermisjonen. Menn må oppmuntres til å ta utdanning i omsorgsyrkene.

Mer tid med far

Barn trenger mer tid sammen med far. Dette er ikke minst viktig i tidlig alder. Fedre bør få bedre anledning til dette. Derfor vil KrF foreslå bedre permisjonsordninger som bidrar til at far deltar mer i omsorgen for barna. KrF vil øke fødselspermisjonen fra 42 til 48 uker. Denne økningen skal forbeholdes far ved økning i fedrekvoten. Ordningen med fedrekvote bør bli mer fleksibel, bl.a. slik at langt flere kan benytte den. Fedre som tar ut fedrekvoten, skal få fødselspenger i forhold til egen stillingsbrøk. Tidskontoordningen bør tilsvarende forenkles, slik at flere kan bruke den. Dette bør også gjelde ved adopsjon. Far skal ha selvstendig rett til opptjening av fulle permisjonsrettigheter uavhengig av om mor har lønnet fødselspermisjon eller mottar engangsstønad.

Valgfrihet i omsorgsform

For KrF er det viktig med en fleksibel familiepolitikk, slik at familier har valgmuligheter som dekker ulike behov. Her må man også kunne kombinere gode verdier som både ligger i hjemmebasert omsorg og barnehagens pedagogiske tilbud. Reell valgfrihet innebærer at man både har kontantstøtte og full barnehagedekning.

Kontantstøtten

Mange foreldre ønsker å ha muligheten til å være hjemme med barna når de er små. Kontantstøtten har gitt flere småbarnsforeldre en slik mulighet. Kontantstøtten innebærer en oppvurdering av omsorgsarbeidet i hjemmet. Den gir småbarnsforeldre større valgfrihet når det gjelder omsorgsform. Kontantstøtten gir større rettferdighet i de statlige overføringene til småbarnsfamiliene. Det offentlige skal også i fremtiden gi betydelige beløp til drift av barnehager. KrF vil videreføre kontantstøtten til ett- og toåringer og vil arbeide for å øke kontantstøttebeløpet. Det skal være mulig å kombinere kontantstøtte og barnehage.

Fullverdig barnehagetilbud

Innen 2003 skal det være full utbygging av barnehagene, slik at foreldrene har en reell mulighet til å velge omsorgsform. Barnehagen skal være et pedagogisk, sosialt og kulturelt tilbud til barna. Den skal dekke behovet barna har for trygghet, omsorg og utviklende aktiviteter. Barnehagen er et godt omsorgstilbud for mange barn. Det er viktig å ha nok barnehageplasser, slik at alle som ønsker det kan få plass. Foreldrebetalingen må reduseres, slik at prisene ikke forhindrer barnehageplass som valgmulighet. Kommunene må få en lovfestet plikt til å tilby barnehageplasser. Kristelig Folkeparti mener det er viktig med et variert barnehagetilbud.

Private barnehager som er en del av kommunenes samlede barnehagetilbud må få de samme økonomiske betingelsene som offentlige barnehager. Barnehagevirksomheten skal bygges på kristne og demokratiske grunnverdier og skal drives i nært samarbeid og forståelse med foreldrene. Det er nødvendig med kvalitetsutvikling i barnehagene. Personalet er den viktigste ressursen i barnehagen. KrF vil derfor arbeide for å få bedre rekruttering og stabil bemanning i barnehagesektoren.

Et barnevern til barnas beste

Barnevernet skal sikre utsatte barn og unge gode oppvekstvilkår. Som regel er det best for barna at foreldrene blir hjulpet i omsorgsoppgavene. Når det oppstår problemer, må vi først satse på ressursene i nærmiljøet og skape lokale tiltak for barn og unge med atferdsvansker. Slik reduserer vi behovet for institusjoner. Ved omsorgsovertakelse skal det ikke være tvil om at barnets beste er det sentrale i avgjørelsen. Dersom det er aktuelt med fosterhjem, bør en også søke etter muligheter i barnets familie og nære nettverk. Barnevernet trenger godt kvalifisert fagpersonell og relevante behandlingsmetoder. KrF vil styrke barne- og ungdomspsykiatrien, fosterhjemmene og barnevernets forebyggende arbeid. Mange foreldre er mottakelige for hjelp og veiledning hvis denne settes inn før konflikter og problemer er fastlåst.

”Vi får ikke barn”

Barn er en gave - ikke en rett voksne har. Noen par oppdager at de ikke får barn og opplever det som et stort savn. For noen av disse kan adopsjon være et godt alternativ. KrF holder i hovedsak fast på dagens lover og forskrifter for å godkjenne adoptivforeldre. I hovedsak er det ektepar som får mulighet til å adoptere. Enslige kan i enkelte tilfeller bli godkjent som adoptivforeldre. Når en søker om å adoptere det andre eller tredje barnet, må prosessen for godkjenning bli forenklet. Økonomisk støtte ved adopsjon fra utlandet må bedres.

Kunstig befruktning kan hjelpe mange til å få barn. Det er imidlertid et viktig prioriteringsspørsmål i hvor stor grad det offentlige skal bidra til slik behandling. Barn har rett til å kjenne sine biologiske foreldre.

Barn i homofile parforhold

Mange barn lever i familier der bare den ene av foreldrene er deres biologiske far eller mor. Disse barna må sikres en trygg oppvekst dersom den biologiske forelderen skulle dø. De fleste lesbiske og homofile som har barn, har barn fra et tidligere heterofilt forhold. Det er viktig at disse barna har kontakt også med den andre av sine biologiske foreldre. KrF vil sikre barnas interesser gjennom den åpningen barneloven gir for overtakelse av foreldreansvaret ved et eventuelt dødsfall. Det er mulig for en homofil eller lesbisk partner å opprette testamente som gir barnet rettigheter til arv. KrF mener at dette er en bedre ordning enn å åpne for stebarnsadopsjon for homofile og lesbiske.

En helhetlig oppvekstpolitikk

De tre hovedarenaene for barn og unge er familien, skolen og fritidsaktivitetene. Her er de selv en positiv ressurs for å skape gode miljøer. Et overordnet mål for oppvekstpolitikken er å sikre at alle får likeverdige tilbud og muligheter til å utvikle seg, uavhengig av hvem de er og hvor de bor. Oppveksten må kvalifisere dem for framtiden. De fleste områdene i politikken berører barn og unge og politiske vedtak må ta hensyn til deres behov og interesser. Barna må også selv kunne påvirke beslutningene. Når barn og unge blir tatt med på råd, får de et viktig signal om at de blir tatt på alvor. En helhetlig oppvekstpolitikk stiller store krav til samordning. KrF mener det er behov for en helhetlig strategi for å skape gode oppvekstmiljøer. Foreldrene, frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter må samarbeide om dette.

Møteplasser for lek og samvær

Det sosiale og fysiske nærmiljøet er viktig for barnas lek. Her kan de utfolde seg og oppleve at de hører med, også i grupper utenfor familien. Det må legges til rette for gode og trygge møteplasser som er viktig for å sikre lek og samvær med andre. Møteplassene må gi generasjonene mulighet for å møtes og bygge nettverk på tvers av skillelinjer. Når voksne er til stede, forebygger dette uønsket atferd og kriminalitet. Offentlige bygg må brukes mer til organisert og uorganisert aktivitet for barn og unge. Et trygt nærmiljø krever god planlegging av arealet og trafikkforholdene.

Innvandrerbarn i spenning mellom to kulturer

Barn og unge med innvandrerbakgrunn lever i spenningen mellom to kulturer samtidig som de har en sterk familietilhørighet. De kan ofte være utsatt for diskriminering og bli stengt ute fra begge kulturene. Innvandrerbarn må oppmuntres til å delta i ulike fritidsaktiviteter og organisasjoner. Dette bidrar til at de blir bedre integrert i Norge. Det må være et mål at innvandrerforeldre behersker norsk slik at de kan ha god kontakt med barnehage, skole og norske foreldre.

Levekår blant unge homofile

Forskning viser at det er flere selvmordsforsøk og dårligere levekår blant unge lesbiske og homofile enn blant andre grupper i befolkningen. KrF mener det er viktig å forebygge disse problemene. Skolen og helsetjenesten må tilstrebe åpenhet og toleranse gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid og sette i gang konkrete tiltak for å hjelpe.

Reklamepresset

Reklamen utsetter barn og unge for et økende kommersielt press. Dette får ofte negative konsekvenser for deres forhold til forbruk, synet på egen kropp og forståelse av seksualitet. KrF vil redusere det kommersielle presset. Denne utfordringen kan best møtes ved å utruste barn og unge med en trygg identitet og selvbilde. Viktige forutsetninger er å sikre et godt oppvekstmiljø gjennom skole, kultur og familieliv. Samtidig vil KrF sette grenser for det kommersielle presset gjennom juridiske virkemidler. Konkrete tiltak må rettes mot næringsliv, skole og de unge selv. Skolen må være en reklamefri sone. Det bør vurderes 18 års aldersgrense på skjønnhetsoperasjoner. Og reklame for slike operasjoner rettet mot ungdom må forbys.

Kristelig Folkeparti vil arbeide for:

GOD HELSETJENESTE FOR ALLE

Alle må gis et likeverdig tilbud av helsetjenester. Nærhet, likhet og kvalitet må fortsatt være idealet for norsk helsevesen. Medisinsk behandling må vise respekt for den enkeltes menneskeverd.

Kravene til helsesektoren blir stadig større. Helsepersonellet kan nå hjelpe i flere tilfeller enn før. Dette skaper knapphet på ressursene, selv om bevilgningene til helsesektoren har økt sterkt de siste årene. Situasjonen stiller helsevesenet overfor vanskelige prioriteringer. KrF vil løfte frem de gruppene som har vært forsømt lenge, som psykiatriske pasienter, kreftsyke og kronisk syke, samt de som er i avslutningsfasen av livet. Kristelig Folkeparti mener det må lages en nasjonal strategi for sykehussatsing og det må sikres reell demokratisk innflytelse gjennom ansvarlige representanter. Behovet for helsepersonell vil øke framover, derfor må arbeidet med å rekruttere og beholde helsepersonell prioriteres.

Vi må legge større vekt på å forebygge sykdommer og se sammenhengen mellom helse og livsstil. I den forbindelse er det også viktig å styrke de sosiale nettverkene og nærmiljøet, legge til rette for produksjon av ren mat og dessuten sørge for god arealplanlegging i lokalsamfunnene og byene.

Pasienten i sentrum

Behandlingen må ta utgangspunkt i menneskeverdet og vise hver enkelt respekt. Slike holdninger til pasienten må understrekes både i utdanningen av helsepersonell og av ledelsen ved helseinstitusjonene. God kommunikasjon mellom helsepersonell, pasient og pårørende er nødvendig.

Hele befolkningen skal ha god tilgang på et likeverdig helsetilbud. Dette krever godt samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Tjenestene må bli mer brukervennlige og fleksible. Vi må satse mer på poliklinisk virksomhet. Pasientene bør stimuleres til å være med i selvhjelpgrupper, og det bør legges opp til skolering og hjelp til egenbehandling. Riktig diagnose er en forutsetning for rett behandling. KrF mener vi må satse mer på metoder som gir sikker og rask diagnostisering. Telemedisin gir interessante muligheter for et bredere og mer desentralisert tilbud av spesialiserte legetjenester.

Informasjonssamfunnet stiller større krav til helsepersonellet fordi mange pasienter i dag har mye kunnskap. Helsepersonellet må se på dette som en ressurs og mulighet og ikke som en trussel. Resultatene i helsevesenet blir i dag ofte målt ut fra kvantitative mål, antall behandlede pasienter, antall mennesker i helsekø osv. Vi må i tillegg utarbeide program som kan vise oss de kvalitative resultatene av behandlingen.

Flere ressurser og effektiv bruk

Bevilgningene til helseformål har økt sterkt de siste årene. Fra 1995 til 1998 økte de med 25 prosent, mens bruttonasjonalproduktet økte med 10 prosent. Ressursene i helsesektoren vil likevel alltid være for små i forhold til ønsker og behov. Norge har godt utbygde helsetjenester. På noen områder er det imidlertid et gap mellom folks forventninger og de tilbud helsevesenet kan levere. Det er også en ubalanse mellom privat og offentlig rikdom på den ene siden og offentlig knapphet på den andre. Kristelig Folkeparti vil prioritere å bruke mer ressurser på helsesektoren. Samtidig understreker vi at ressursene må utnyttes effektivt. Dette bør skje både gjennom finansieringssystemet, gjennom ledelse og organisering av helsesektoren, og ved at vi tydeliggjør hva helsevesenet skal satse på.

Et likestilt helsetilbud

Kvinner og menn må få like gode helsetilbud. Det satses langt større økonomiske ressurser på forskning på typiske sykdommer for menn enn på kvinnesykdommer. Dette fører til at kvinner får medisinsk behandling ut fra en mannlig norm. Konsekvensene av dette er ikke utredet og utforsket. Sykdommer som særlig rammer kvinner har ikke vært viet mye oppmerksomhet. Kvinners sykdommer må prioriteres i forskning og i helsetjenesten. Den offentlige utredningen om kvinnehelse må følges opp.

Prioriteringer i helsevesenet ut fra etiske kriterier

Det er viktig med en diskusjon av hva den offentlige helsetjenesten skal utføre av oppgaver. Det er også et etisk anliggende at syke får behandling i rimelig tid. Prioriteringene må derfor gjøres ut fra etiske kriterier. Kristelig Folkeparti vil fortsette å satse innen psykiatri og kreftomsorg i samsvar med opptrappingsplanene som Stortinget har vedtatt. Kronisk syke må få effektiv behandling og hjelp til å mestre sin livssituasjon bedre. KrF vil også styrke innsatsen for alvorlig syke og mennesker som er i avslutningsfasen av livet. I dag kan vi behandle flere sykdommer enn før. Vi må ha en kontinuerlig debatt om hvilke marginale lidelser vi skal behandle i forhold til lidelser som er mer avgjørende for den enkelte pasients livskvalitet. KrF mener vi må vurdere alvoret ved sykdommen og nytten av behandlingen opp mot kostnadene. Det må gå klare grenser for hva det offentlige skal finansiere. Nasjonalt råd for prioritering skal gi et grunnlag for slike vurderinger. Da vil det også i framtiden være mulig for det offentlig helsevesenet å sikre alle en lik rett til nødvendig helsehjelp.

Et godt samarbeid innen helsetjenesten

De ulike nivåene i helsetjenesten må samarbeide. En god kommunehelsetjeneste vil være med på å løse kapasitetsproblemene i spesialisthelsetjenesten. Helseregionene må utvikles så vi får gode fagmiljø over hele landet. En funksjonsdeling mellom sykehusene i en region vil utnytte spesialpersonell og avansert utstyr bedre. Pasientene får en bedre helsetjenesten når de får tilgang på den beste ekspertisen framfor at tilbudet er nært geografisk. Antall enheter som tilbyr en tjeneste, må tilpasses behovet for denne tjenesten Det må være god akuttmedisinsk beredskap over hele landet. Alt dette må vi ta hensyn til når vi skal bygge ut sykehustilbudet. KrF vil opprettholde fritt sykehusvalg.

Sykehusene er store bedrifter med mange arbeidsoppgaver. Skal vi få god sykehusdrift, må vi ha en profesjonell ledelse, funksjonell organisering og motiverte medarbeidere. Ordningen med regionale helseplaner må videreutvikles og styrkes, disse danner grunnlag for en nasjonal strategi for sykehussatsing. Strategien må bygge på en samlet fremstilling av spesialisthelsetjenesten og gi en felles forståelse av status, mål og virkemidler. Sykehuseierne må få mest mulig frihet i den daglige driften. Vi må klargjøre rollene til de som eier sykehusene og de som driver dem. Stimuleringstiltak og innsatsstyrt finansiering (ISF) opprettholdes. ISF må evalueres.

Mangel på helsepersonell

Nok kvalifisert personell er avgjørende for helsetjenesten. Norge har aldri hatt så mye helsepersonell som nå, men likevel er det underbemanning. Behovet for helsepersonell vil øke ytterligere framover på grunn av opptrappingsplanene innen psykiatrien, den medisinske utviklingen, innføringen av fastlegeordningen og dessuten det økende antall eldre. Underbemanningen fører til overbelastning av helsepersonellet. Rekruttering av helsepersonell og å beholde helsepersonell er derfor en prioritert oppgave. Konkurransedyktig lønn hører med i en slik sammenheng. KrF vil øke utdanningskapasiteten for ulike grupper helsepersonell, og iverksette stimuleringsordninger som fører helsepersonell tilbake til sitt yrke. Turnuskandidater må sikres turnusplass etter endt utdanning. Arbeidsvilkårene må også bli bedre. Mangel på spesialutdannet personell innenfor psykiatrien gjør det nødvendig med sterk satsning på videreutdanning her.

På kort sikt vil vi måtte supplere med utenlandsk personell. Helsepersonell utenfor EØS-området må ikke bli diskriminert. Utenlandsk helsepersonell må sikres god opplæring i norsk. Leger og pleiepersonell må frigjøres fra administrative oppgaver. KrF går inn for stimuleringsordninger for å sikre god dekning av leger og annet helsepersonell over hele landet. Samarbeid mellom helseregionene om videreutdanning og forskning vil lette rekrutteringen av viktige fagfolk.

Private sykehus

Den offentlige helsetjenesten skal sikre alle et godt og likeverdig tilbud. Lenge før det offentlige så sitt ansvar her, fantes det imidlertid private helseinstitusjoner drevet av stiftelser eller frivillige organisasjoner. Disse har vi også i dag. De fleste av dem er en del av de offentlige helseplanene og blir finansiert av offentlige midler. KrF mener de etablerte behandlingsinstitusjonene i regi av de frivillige organisasjonene er et viktig supplement til det offentlige helsevesenet, ikke bare fordi de øker kapasiteten, men også på grunn av det ideelle verdigrunnlaget og engasjementet som dette tilbudet hviler på. I dag er det et merkbart press for å åpne opp for private, kommersielt drevne sykehus. Dersom det offentlige tilbudet ikke er godt nok, vil dette presset øke ytterligere. I en situasjon med mangel på helsepersonell, er det grunn til stor varsomhet med å godkjenne kommersielt drevne sykehus. Det vil lett føre til at den offentlige helsetjenesten blir tappet for helsepersonell og ressurser.

En grunnmur i norsk helsevesen

Primærhelsetjenesten er selve grunnmuren i norsk helsevesen. Når denne fungerer godt, vil det redusere behovet andre steder i helsevesenet. Den største utfordringen de nærmeste årene er å gjennomføre fastlegeordningen. Det vil kreve at det er nok leger i kommunene. For å bedre rekrutteringen av allmennleger er det viktig at allmennmedisinens plass blir styrket i legeutdannelsen. Reformen vil gi befolkningen bedre tilgang til allmennlegen. En god primærhelsetjeneste vil bety mye for at folk blir boende i lokalmiljøet. KrF vil arbeide for at det blir satt krav til standarder og kvalitet. Arbeidsforholdene må legges til rette for helsepersonellet, og ulike helsetjenester bør lokaliseres på samme sted for å sikre god tilgjengelighet for brukerne og et bredt fagmiljø for helsepersonellet. Opprettelsen av sykestuer ("halvannenlinjetjeneste") vil kunne avlaste sykehusene, og være en rimelig løsning for pasienter som da kan behandles i nærmiljøet.

Helsestasjonene og skolehelsetjenesten når alle

I følge Lov om kommunehelsetjeneste skal alle kommuner ha helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Nesten alle småbarnsforeldre benytter seg av helsestasjonen. Dette er et lavterskeltilbud med unik mulighet til kontakt. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten har som mål å nå alle foreldre, barn og unge med individuelle program, gruppeprogram, miljøtiltak, helseopplysning og vaksinering. De må på et tidlig tidspunkt fange opp risikobarn. KrF ønsker et helhetlig tilbud med helsestasjoner for alle mellom 0 og 20 år. Satsingsområder er psykososiale problemer, belastningslidelser, ulykker og skader, inneklima, astma, allergi og riktig kosthold. Mange helseproblem hos barn og unge har sammenheng med påvirkninger fra oppvekstmiljøet. Livsstil betyr også mye. Eksempler er spiseforstyrrelser, røyking, selvmordsproblematikk og rusmisbruk. Skolen er en viktig arena for å fremme helse blant unge. Helsestasjon for unge, samtalegrupper og tverrfaglige rusteam kan være viktige tiltak. Skolehelsetjenesten må styrkes og gjøres mer tilgjengelig. Kristelig Folkeparti mener at ansvaret for skolehelsetjenesten i videregående skole må flyttes over på skolens eier.

Oppvurder jordmortjenesten

Svangerskapsomsorgen er en viktig del av det kommunale helsetilbudet. Ennå er det kommuner som ikke innfrir kravet om å ha jordmortjeneste. Den gravide må få tilbud om en helhetlig omsorg. Tilbudet skal ikke bare være en medisinsk kontroll. Omsorgen må drives av lege og jordmor i fellesskap. KrF mener at svangerskapskontrollen må organiseres slik at jordmødrene får et mer selvstendig ansvar. Det blir en bedre utnyttelse av ressursene dersom friske gravide i større grad nytter jordmor framfor lege i svangerskapsomsorgen.

Helsen - vårt eget ansvar og samfunnets

Sykdom og dårlig helse som følge av usunn livsstil griper om seg. Å ta vare på helsen er et ansvar den enkelte av oss har, men det er også et samfunnsansvar. KrF vil fremme en sunnere levemåte og forebygge mot fysiske og psykiske lidelser. Dette krever at flere sektorer arbeider mot samme mål, bl.a. helsetjenesten og arbeidsgiverne. Sosiale nettverk vil hindre isolasjon og ensomhet. Kultur- og fritidstiltak virker forebyggende, det samme gjelder dagsentre og ordninger med støttekontakt. Feil kosthold, røyking og lite mosjon fører til sykdommer, mens økt fysisk aktivitet, sunnere ernæring og redusert bruk av rusmidler vil gi oss færre livsstilsrelaterte sykdommer. Røyking er et alvorlig helse- og samfunnsproblem. KrF går inn for en mer aktiv håndhevelse av røykeloven. Matvarene bør merkes slik at folk lettere finner fram til sunn mat. En aktiv bruk av avgifter og subsidier kan stimulere næringsmiddelindustrien til å produsere matvarer med mindre fett og sukker. Et godt nettverk av gang- og sykkelstier kan stimulere til økt fysisk aktivitet. Særlig er det viktig at barn og unge får lagt grunnlaget for et aktivt liv. KrF vil at barnehager og skoler skal ha gode arealer til lek og idrett. God arealplanlegging av lokalsamfunnene og byene har med helse å gjøre, for eksempel om man på denne måten klarer å redusere bruken av bil. For å dreie fokuset mot forebyggende helsearbeid, må vi derfor også satse på strukturelle endringer i samfunnet.

Tilbake til et aktivt liv

Gode tilbud om rehabilitering øker muligheten til å føre et selvstendig og aktivt liv. KrF legger vekt på å rehabilitere mennesker som har vært syke en periode og de som er kronisk syke eller funksjonshemmet. Tilbudene må ta utgangspunkt i brukernes behov og være individuelt tilrettelagt. I dag er ansvaret for rehabilitering fordelt på ulike forvaltningsnivå og etater. De som trenger hjelp må bruke mye tid på å innhente opplysninger om rettigheter og tilbud i hjelpeapparatet. Dette må vi forandre slik at hjelpeapparatet kan fungere som en helhet. Sykehuseier må etablere tilbud på spesialistnivå. Opptreningsinstitusjonene må være en del av de regionale helseplanene og være knyttet til økonomien i fylkeskommunene, samtidig som hver institusjon fortsatt får sin statlige grunnfinansiering. Trygde- og arbeidsmarkedsetaten må delta mer aktivt i rehabiliteringen.

En opptrapping av psykiatrien som forplikter

Psykiatrien har vært underprioritert i lang tid. Tjenestene er dårlig utbygd i mange kommuner, og utskrevne pasienter blir ikke alltid fulgt godt nok opp. Opptrappingsplanen for psykisk helse som Stortinget har vedtatt, gir forpliktende løfter om å styrke denne helsetjenesten. Dette vil KrF følge opp. Målet er bl.a. at de som har akutt behov for hjelp skal slippe å vente. Utbyggingen av distrikspsykiatriske sentre hvor folk kan få spesialisert behandling der de bor, flere poliklinikker og bedre organisering er alle tiltak som vil bedre tilgjengeligheten og styrke tilbudet. Psykiatritjenesten i kommunene må fortsatt bygges ut slik at kommunene kan gi de enkelte pasientene den hjelp de trenger når de skrives ut av spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder spesielt personer med ”dobbeltdiagnose”, dvs. både rusproblematikk og psykiske lidelser. Det er viktig å bygge ut spesielle behandlingsplasser for innsatte med alvorlige sinnslidelser. Psykiatrien må også gjøre bruk av ressursene som finnes i familien, venner, engasjerte enkeltpersoner, frivillige organisasjoner og frivillighetssentraler. Dette gjelder ikke minst for å skape sosiale nettverk som forebygger.

Barne- og ungdomspsykiatrien trenger flere institusjonsplasser og økt poliklinisk kapasitet. Den må også styrkes for å kunne veilede andre kommunale og fylkeskommunale helsetjenester. Barne- og ungdomspsykiatrien må være fleksibel og samarbeide nært med barnevernet, pediatrien, rusmiddelomsorgen og voksenpsykiatrien. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten er godt egnet til å fange opp barn og unge med psykiske vansker. KrF mener derfor at vi må styrke dette tilbudet.

Spiseforstyrrelser

Over 230.000 personer lider i dag av ulike former for spiseforstyrrelser. Noen av disse har diagnosen anoreksi eller bulimi, mens de fleste har ulike typer av overspising. 90 % av disse er kvinner, og idrettskvinner er særlig overrepresentert. Kristelig Folkeparti mener at det er behov for å møte denne alvorlige utviklingen gjennom flere og bedre behandlingstilbud. Det er videre behov for en kompetanseheving på området, samt bedre ettervern og oppfølging. Skolevesenet og kommunehelsetjenesten må satse mer på holdnings- og opplysningsarbeid.

Alternativ medisin

Stadig flere oppsøker alternative tilbud til det ordinære helsevesenet og mener de får god hjelp. Alternativ medisin representerer svært ulike filosofiske og behandlingsmessige tradisjoner. KrF vil ha økt dialog mellom disse og skolemedisin, både i forskning og praktisk samarbeid. Vi må få større kunnskap om alternativ medisin. Det må bygges opp en kunnskapsbase om alternativ medisin.

Medisinsk forskning

Kvaliteten på helsetjenesten er avhengig av medisinsk viten. Valgene som skal tas i dag og i framtiden må gjøres på grunnlag av solide kunnskaper. Sammenliknet med andre land satser Norge relativt beskjedne midler på medisinsk og helsefaglig forskning. Den største utfordringen er å rekruttere nye medisinere til forskningsarbeidet. KrF vil øke bevilgningene til vitenskapelig utstyr og drift. Den offentlige utredningen om kvinnehelse i Norge må få nødvendig oppfølging.

Kristelig Folkeparti vil arbeide for:

MENNESKEVERD OG ETIKK I HELSETJENESTEN

Retten til liv er den mest fundamentale av alle menneskeretter. Dette må være et bærende prinsipp i helsepolitikken. Prioriteringene i helsevesenet må gjøres ut fra et etisk grunnlag. Medisinsk bruk av bioteknologi må vise respekt for menneskelivet og den enkeltes verdighet, og utnyttes på en positiv måte.

Retten til liv er fundamental

Uten retten til liv er alle andre menneskerettigheter innholdsløse. Det er samfunnets ansvar å sikre retten til liv. I dag er denne retten truet både av den gjeldende abortlov og den teknologiske utviklingen innen medisinen og mulighetene dette gir til å sortere mennesker. KrF mener vi må skape holdninger som fremmer respekten for livet fra unnfangelse til en naturlig død. De konkrete tiltakene må støtte opp under en slik respekt. Dette krever et sterkt rettsvern for både fødte og ufødte mennesker. Kristelig Folkeparti vil grunnlovsfeste retten til liv.

Arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap og abort må styrkes. Barn og unge må få kunnskap om egen kropp og seksualitet, tilpasset deres modningsnivå. Informasjonen må gi grunnlag for etisk reflekterte valg. God prevensjonsveiledning og bedre tilgang til sikker prevensjon er viktig forebyggende arbeid. Veiledningen må settes inn i en etisk ramme. Samfunnet må stille opp med gode ordninger for vanskeligstilte gravide og aleneforeldre, både medisinsk, sosialt og økonomisk. Om svangerskapet skal gjennomføres eller avsluttes er et vanskelig valg å ta for den gravide kvinnen. Kvinnen må få informasjon om både de fysiske og psykiske komplikasjonene som et svangerskapsavbrudd kan føre med seg. KrF går inn for obligatorisk rådgivning. Begge foreldrenes ansvar for det nye livet må understrekes. AAN og andre organisasjoner som driver rådgivning for gravide, må sikres statlig støtte. Dagens Lov om svangerskapsavbrudd er ikke forenlig med prinsippet om rett til liv for alle. KrF vil oppheve denne loven og gjennom en ny lov sikre rettsvern for det ufødte liv. Reservasjonsretten for helsepersonell må opprettholdes.

Ved livets slutt

Vern om livet inntil en naturlig død betyr også at vi avviser aktiv dødshjelp. KrF vil ikke liberalisere lovgivningen her. Ved uhelbredelig sykdom og i avslutningsfasen av livet må helsetjenesten bidra til at pasienter og pårørende får en verdig og verdifull tid sammen. Dette tilbudet er ikke godt nok i dag. KrF vil bedre dette, blant annet ved å bygge ut hospice-plasser som gir disse pasientene lindrende behandling og tar vare på alle deres behov, også de eksistensielle og åndelige. Kunnskap om pleie ved livets slutt bør vektlegges sterkere i både grunnutdanning og videreutdanning av helsepersonell. Mange rammes også av en brå død, og det er i denne sammenheng viktig med et godt støtteapparat i nærmiljøet.

Store utfordringer fra gen- og bioteknologien

Medisinsk forskning gir oss økende kunnskap om sykdomsårsaker og behandling, slik at flere mennesker kan bli hjulpet. Det offentlige må satse sterkere på medisinsk forskning samtidig som man avklarer etiske dilemmaer og veivalg. Alle menneskets gener er nå kartlagt. Dette kan åpne for nye behandlingsmetoder innen medisin, samtidig som kunnskapen om våre gener også kan misbrukes og skape et sorteringssamfunn.

Nå kjenner vi genkartet - hva med etikken?

De positive mulighetene innenfor gen- og bioteknologien er særlig knyttet til medisinsk behandling. Gjennom genterapi på kroppsceller kan friske celler settes inn for å overvinne de syke. Dette har et særlig stort potensiale innenfor kreftbehandling. KrF støtter slik bruk av genterapi. Kjennskap til genkartet gjennom bruk av gentester har imidlertid også klare negative sider. Det er viktig å opprettholde de strenge personvernreglene på dette området. Man må kunne slippe å motta informasjon om sykdommer man er genetisk disponert for. Slik informasjon må man også kunne kreve at ikke blir gitt videre til slektninger.

Fosterdiagnostikk og nye gentester

Når den nye kunnskapen om våre gener blir mer tilgjengelig også på fosterstadiet, står en nå overfor enda større etiske utfordringer. Fosterdiagnostikk før 12. uke kan føre oss inn i et sorteringssamfunn der bare de funksjonsfriske får livets rett. Legene kan påvise sykdom og avvik hos barnet. Slik diagnostikk er positiv når den blir brukt til å behandle fosteret eller forberede kompliserte fødsler. Men når den brukes til å sjekke om fosteret er funksjonshemmet, innebærer det en fare for en nedvurdering av funksjonshemmedes menneskeverd. KrF vil ikke åpne for masseundersøkelse av gravide med bruk av ultralyd før 18. svangerskapsuke. Praktiseringen av fosterdiagnostikk må ledsages av informasjon og veiledning, og bør bare tillates for lidelser som det er mulig å behandle. Formålet må være å gi større trygghet for mor og barn. Gentester eller fosterdiagnostikk før 12. svangerskapsuke bør bare tillates ved begrunnet mistanke om lidelser som bør behandles på et så tidlig stadium i svangerskapet.

Kunstig befruktning

Kunstig befruktning reiser en rekke etiske spørsmål, bl.a. fordi befruktede egg blir destruert i forbindelse med behandlingen. KrF mener at alle egg må settes tilbake i livmoren ved kunstig befruktning utenfor livmor (IVF). Vi vil dessuten avvise kunstig befruktning med sæd fra andre enn ektemannen, bruk av vertsmor og eggdonasjon. Barn har rett til å kjenne sine biologiske foreldre. Dette er viktig for deres identitet. Sæddonorer må derfor ikke være anonyme. KrF vil opprettholde forbudet mot all forskning på befruktede menneskeegg og foster og sier derfor også nei til genterapi på kjønnsceller, som vil være manipulasjon med fremtidige generasjoners arvemateriale.

”Nye reservedeler” med etiske problemer

Mennesket må ikke reduseres til å bli et middel for medisinsk forskning og behandling. KrF går derfor imot at fosterceller fra aborterte foster skal kunne benyttes til slike formål. Likeledes vil vi ikke tillate at befruktede egg produseres ved hjelp av kloning eller andre teknikker for medisinske formål, for så å bli destruert. I stedet bør det satses desto sterkere på forskning og utvikling der det gjøres bruk av stamceller fra fødte mennesker. Disse behandlingsmetodene har et nesten tilsvarende medisinsk potensiale. KrF går imot ethvert forsøk på kloning av mennesker. For å få organer til transplantasjoner blir det i dag gjort forsøk med å genmodifisere dyr slik at organene ikke blir avstøtt av menneskekroppen (xenotransplantasjon). I Norge er det i dag forbud mot slik transplantasjon. Metoden reiser etiske spørsmål. Smittestoffer kan overføres fra dyr til mennesker, og vi vet ikke hvordan et dyreorgan vil oppføre seg i en menneskekropp. Vi må gjennomdrøfte de etiske problemene og legge føre-var-prinsippet til grunn. KrF vil forlenge det midlertidige forbudet mot xenotransplantasjon.

Kristelig Folkeparti vil arbeide for:

OMSORG OG VELFERD

De aller fleste i Norge har gode levekår. Men enkelte i befolkningen kan trenge ekstra hjelp. Noen blir satt på sidelinjen fordi de ikke klarer å henge med i et krevende arbeidsliv. Andre igjen faller helt utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom, funksjonshemming eller rusmisbruk. Kristendemokratiet legger vekt på solidaritet med andre. Vårt mål er et humant samfunn der menneskene viser medfølelse og har omsorg for de som er svakest. Dette har også å gjøre med respekt for menneskeverdet og den enkelte. Frivillige organisasjoner og enkeltpersoner har gjort en stor innsats i slikt omsorgsarbeid. Samfunnet må verdsette og ta vare på dette ideelle engasjementet. De eldre er en viktig ressurs i samfunnet. Vi må satse på helsefremmende og forebyggende tiltak for å øke livskvalitet og forebygge aldersrelaterte sykdommer.

Et lokalt hovedansvar

Kommunene har hovedansvaret for den offentlige omsorgstjenesten. Behovet for omsorg øker fordi familiestrukturen har forandret seg, stadig flere hjelpetrengende bor alene og familieomsorgen er redusert. En god omsorgstjeneste gir den enkelte bruker den hjelpen han til enhver tid trenger. Det er ikke bare mengden av tjenester som er avgjørende, men kvaliteten. KrF mener at alle skal få et likeverdig tilbud uavhengig av bosted og personlig økonomi. Både brukerne og de som arbeider innen omsorgen, må få være med å utforme innholdet av tjenestene. Det er avgjørende at noen kommuner går foran og skaffer erfaring med anbudskonkurranser på områder der vi har lite erfaring i Norge, for eksempel innenfor pleie- og omsorgssektoren. Erfaringene må evalueres før man eventuelt går videre med konkurranseutsetting i større omfang. For KrF er det også viktig at effektiviseringen ikke fører til at en i hovedsak vektlegger den tekniske siden av pleiearbeidet. Pleiearbeidet skal også møte sosiale og eksistensielle behov.

Frivillig innsats i omsorgstjenestene

Det offentlige har et stort ansvar for å tilby gode omsorgstjenester. Men både familie, venner naboer, humanitære og religiøse organisasjoner yter viktig og verdifull frivillig innsats. Hjelpen disse gir er verdifull fordi den er fleksibel, tilpasset den enkelte person og vektlegger verdifulle menneskelige relasjoner. Frivillighetssentralene gir viktige bidrag i omsorgstjenesten og fungerer som aktivitetssted for personer som ikke er yrkesaktive. Familier som selv ønsker å ta en del av omsorgen, må verdsettes av samfunnet gjennom mer bruk av omsorgslønn, gode avlastningsordninger og faglig veiledning. KrF går inn for at det utarbeides en regulativordning for omsorgslønn, hvor staten finansierer 50% av de kommunale utgiftene.

En verdig alderdom - behov for fortsatt utbygging av eldreomsorgen

Det vil bli stadig flere eldre i årene som kommer. Særlig vil gruppen av de eldste eldre øke. KrF mener at det er viktig at utbygging av sykehjemsplasser skjer i et tempo avpasset til det økende behovet. Mange eldre får beholde helsen og evnen til å ta vare på seg selv lenge, andre får tidligere behov for storsamfunnets hjelp. De eldre er en sammensatt gruppe, men felles for dem er at de fortjener en verdig alderdom der de får den hjelpen de trenger når de trenger den. Med en stadig økende andel eldre i befolkningen setter dette store krav til våre evne til å organisere og prioritere. For de fleste vil det være et gode å kunne få bo hjemme hos seg selv så lenge dette er mulig. En forutsetning for dette er at de hjemmebaserte tjenester er tilstrekkelig utbygd slik at den enkelte kan få kvalifisert hjelp hjemme i samsvar med sine behov. Alle eldre som trenger det må få tilbud om trygghetsalarm. Nasjonal geriatriprogram må følges opp.

Målsettingen i Handlingsplan for eldreomsorgen må føres videre og virketiden for planen forlenges slik at kommunene får realisert planene sine. Det er behov for å bygge ut varierte typer av eldreboliger. Effektiviseringen av sykehusene har gjort at sykehjemmene får en annen rolle, og pasienter som stiller større krav til behandling. Antall korttidspasienter vokser i forhold til langtidspasienter. Det er behov for både korttids-, avlastnings- rehabiliterings- og trygghetsplasser, så vel som permanente sykehjemsplasser. En bevisst satsing på dette området i tråd med LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå), vil gi en god utnytting av ressursene samtidig som de eldre og deres pårørende har trygghet for at et egnet tilbud er tilgjengelig.

Et samfunn med ”lave terskler” for funksjonshemmede

Funksjonshemmede må få en likeverdig livssituasjon og kunne delta aktivt i samfunnet. Retten til personlig assistent og opplæring til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker må følges opp. KrF vil ha utviklet kvalitetsstandarder for de ulike kommunale og fylkeskommunale tjenestene, for å sikre likebehandling. Funksjonshemmede har de samme behovene som funksjonsfriske, men løsningene må være annerledes. De funksjonshemmede må få et tilpasset tilbud om barnehage, skole, høyere utdanning, bolig og arbeidsliv. Å legge til rette for funksjonshemmede må være en naturlig del av all samfunnsplanlegging. Bygninger, transportmidler og uteområder må kunne benyttes av flest mulig. Da blir det ikke så stort behov for individuelle tiltak. Offentlige bygninger, kommunikasjon og uteområder må være tilgjengelige for funksjonshemmede. Like viktig som å fjerne de fysiske barrierene, er det at samfunnet bidrar til aktiv deltakelse for de funksjonshemmede. Moderne informasjonsteknologi åpner mange muligheter her. Tekniske hjelpemidler har avgjørende betydning for funksjonshemmede og kan gjøre dem mer selvstendige i hverdagen. Slik teknologi må utvikles videre, og de funksjonshemmede må selv få bidra med sine erfaringer.

”Vi har fått et funksjonshemmet barn”

Foreldre med funksjonshemmede barn må sikres tilstrekkelig oppfølging fra det offentlige. Målet er at hjelpeapparatet skal være brukervennlig og at tjenestene blir koordinert. De pårørende må ikke selv bli sittende med hele ansvaret for å samordne tilbudene. Familiene trenger informasjon om hjelpetiltak og kontakt med andre som har erfaring fra samme situasjon. Det offentlige må bistå med praktisk tilrettelegging og avlastning. Foreldre som får funksjonshemmede barn, har ofte et stort behov for å bearbeide følelsesmessige reaksjoner. De må få tilbud om å snakke med fagfolk om dette, og det bør utvikles samlivskurs spesielt for disse foreldrene.

Når økonomien er dårlig og folk mister jobben

De siste tiårene har inntektsforskjellene i Norge økt. Svak økonomi henger ofte sammen med lav utdannelse, lang tid uten arbeid, bortfall av forsørger, svak helse eller dårlige boforhold. De sosiale velferdsordningene skal gi oss trygghet. Kravene til de yrkesaktive er blitt stadig større, og arbeidsmarkedet legger ikke så godt til rette for arbeidstakere med helseplager og lav formell kompetanse. Det er også en tydelig tendens til at folk blir pensjonert tidligere. I begynnelsen av 1990-årene ble det et mål for velferdspolitikken at grupper som stiller svakt i arbeidslivet, skulle ha rett til arbeid, den såkalte arbeidslinja. Men dette har ført til at det settes strengere medisinske krav for å få innvilget uføretrygd. Mange må nå i lengre tid gå fram og tilbake mellom ulike hjelpeordninger, inntil de til slutt ender opp som uføretrygdede. Det må være en målsetting å få flere unge uføretrygdede over i arbeid. Samarbeidet mellom arbeidsmarkedsetaten sosialtjenesten og trygdekontoret må styrkes. Arbeidsmarkedsetaten må særlig rette sin virksomhet mot de som har problemer med å få arbeid. Næringslivet må gi rom for arbeidsdeltakelse også for personer med yrkeshemminger av ulike slag. Det kan skje gjennom mer fleksible arbeidsordninger. Det offentlige må sørge for bedre muligheter til å kombinere arbeid og trygd. Skattesystemet og velferdsordningene må være utformet slik at det er mer lønnsomt å arbeide enn å motta overføringer.

Folketrygden og sykelønnen

Folketrygden er et viktig økonomiske sikkerhetsnett. Alderspensjonen må stå i forhold til opparbeidede pensjonspoeng, og omsorgsarbeid for barn og pleietrengende må gi rett til pensjonspoeng. KrF vil forenkle Folketrygdloven og Samordningsloven, og unnta fra samordning pensjon som gir en lavere samlet pensjon fra det offentlige enn 2 ganger grunnbeløpet. Minstepensjonen til enslige minstepensjonister må økes. Når en forsørger blir borte på grunn av død eller skilsmisse, må den som sitter igjen være sikret tilstrekkelig trygd.

Den største utfordringen i velferdspolitikken er den automatiske veksten i utbetalingene fra Folketrygden som vi vet kommer. Dette vil gi oss mindre mulighet til å satse på andre viktige områder. Norge har verdens beste sykelønnsordning. For å få mer handlingsrom i velferdspolitikken må sykelønnsordningen strammes inn, på en sosialt, rettferdig måte og den enkelte arbeidsplass må satse på tiltak som fremmer god helse. Dette bør skje i et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. For å få redusert langtidssykefravær og uførhet må det satses på tiltak som fremmer god helse i et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Kronisk syke og foreldre med kronisk syke barn må skjermes. Den sterke veksten i antall uføretrygdede er bekymringsfull. Det må settes inn tiltak for å redusere antall nye uføretrygdede og tilbakeføre uføretrygdede til arbeid. Det er særlig nødvendig med tiltak for å hindre at unge blir uføretrygdet. Pensjonsordningene for fiskere må gjennomgås med sikte på at det er samsvar mellom økte pensjonsutbetalinger og nedtrapping i yrkesaktivitet. Det må legges til rette for at friske pensjonister kan arbeide uten at trygden blir redusert fra fylte 67 år.

Kristelig Folkeparti vil arbeide for at private tjenestepensjonene blir kjønnsnøytrale på lik linje med de offentlige tjenestepensjonene

Ruspolitikk

Rusmisbruk er landets største sosialmedisinske problem. Holdningene til rusmidler var tidligere mer preget av hensyn til fellesskapets beste. I dag er folk langt mer individualistiske. En effektiv ruspolitikk krever både holdningsskapende arbeid og restriksjoner. Den relativt restriktive alkoholpolitikken i Norge har på flere områder vært vellykket. Skadeomfanget hos oss er mindre enn i andre land, og de siste årene har flere EU-land begynt å vurdere mer restriktive tiltak som likner norske og svenske. Vinmonopolet må opprettholdes som alkoholpolitisk virkemiddel.

KrF vil redusere alkohol- og narkotikaforbruket i Norge og arbeide for å kontrollere skjenking og omsetning bedre. Vi vil søke å få til et bredt politisk samarbeid om en bedre ruspolitikk.

Ulovlig produksjon og smugling av alkohol og narkotika er et omfattende problem som må bekjempes. Serveringssteder som ikke overholder skjenkebestemmelsene må bli møtt med sanksjoner. Det er nødvendig med hurtig og resolutt inndragelse av bevilling ved overtredelser. Det er en klart dokumentert sammenheng mellom tilgjengelighet og forbruk av rusmidler. For å nå målet om å redusere alkoholforbruket er det derfor nødvendig å begrense tilgangen. KrF er imot salg av alkoholholdige drikkevarer sammen med dagligvarer. Høye avgifter vil være medvirkende til å redusere forbruket. KrF støtter forskning om alkohol- og narkotikabruk.

Nyere forskning har vist at pengespill gir en avhengighet som er svært lik rusavhengighet. Virkningen av spillavhengighet fører til store økonomiske og andre konsekvenser for familie og omgivelser.

Det er en tendens til at stadig yngre årsklasser bruker rus. Et viktig mål i det forebyggende arbeidet er å utsette debutalderen og satse på rusfrie soner. Forebyggende arbeid må også rettes mot foreldregenerasjonen slik at de kan bevisstgjøres på å være gode forbilder for de unge. Man må også i større grad kunne benytte seg av tvang slik at mindreårige rusmisbrukere tas ut av rusmiljøene i de større byene og sendes tilbake til sine hjemsteder for oppfølging og rehabilitering. Mennesker med rusproblem har ulike behov. Vi må ha varierte tilbud om behandling og ettervern der hovedmålet er at folk skal bli rusfrie. Behandling i spesialistinstitusjon for rus må finansieres på lik linje med andre behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten .Tilbudene må gis i både offentlig og privat regi. Kristelig Folkeparti mener det skal gis offentlige tilskudd til private tilbud ut fra de resultatene de kan vise til. Både rusmisbrukeren og familien hans/hennes trenger støtte. De pårørende får sine egne problemer. Vi vet nå at hjelp til misbrukerens familie også vil være hjelp til misbrukeren. De største rusmiljøene er ofte konsentrert i større tettsteder og byene. Dette stiller enkelte kommuner overfor store økonomiske utfordringer dersom de skal kunne tilby et godt tilbud til rusmisbrukerne. Et viktig virkemiddel for å løse denne utfordringen er å legge inn kriteriet "rus" i kommunenes inntektssystem. KrF sier nei til å avkriminalisere bruk av narkotika og vil motarbeide slik legalisering, også internasjonalt.

Metadon og buprenorfin - ikke bare positive virkninger

Legemiddelassistert rehabilitering av narkotikamisbrukere må ikke føre til reduksjon av de rusfrie behandlingstilbudene. Legemiddelassistert rehabilitering av narkotikamisbrukere kan forandre livssituasjonen for dem som er sterkt avhengig av opiater som heroin og morfin. Det finnes mange eksempler på at slike misbrukere har klart å komme seg på fote igjen ved hjelp av metadon eller buprenorfin der andre behandlingsopplegg ikke har ført fram. Dette er bakgrunnen for at KrF har støttet legemiddelassistert rehabilitering. Stoffene har imidlertid også negative virkninger og gir oftest avhengighet for livstid. KrF mener derfor at det fortsatt bør være relativt strenge kriterier for tilbud om legemiddelassistert rehabilitering. De som får dette må bli fulgt nøye opp slik at behandlingen får positiv effekt og opiatmisbruket ikke fortsetter. Hovedmålet for behandlingen av rusmisbrukere må være at de skal kunne bli rusfrie. Det vil også være en hovedsak å bekjempe kriminelle miljøer nasjonalt og internasjonalt som tjener penger på andres bunnløse nød og står ansvarlig for den fornedrelse narkomane mennesker lever i.

Kristelig Folkeparti vil arbeide for:

ET INKLUDERENDE FELLESSKAP

Mennesker beveger seg i større grad over landegrenser enn tidligere. Årsakene til dette er mange og det kan være frivillig eller ufrivillig reise. Norsk politikk overfor flyktninger, asylsøkere og arbeidssøkere må bygge på toleranse, ikke-diskriminering, likeverdighet og rettferdighet. Mennesker på flukt er en av de største utfordringene verden står overfor. Vi må alltid møte flyktninger og innvandrere med medmenneskelighet og solidaritet. Ut fra det kristne menneskesynet vil KrF arbeide for en mer human og rettferdig politikk overfor flyktninger og asylsøkere. Målet er at så mange som mulig skal få beskyttelse ut fra de ressursene som er til rådighet. Vi må se globale og nasjonale tiltak i sammenheng. I situasjoner med masseflukt vil det beste ofte være hjelp i nærområdet.

En flyktningepolitikk som legger vekt på solidaritet

Grunnlaget for norsk flyktningepolitikk er vår tilslutning til FNs flyktningekonvensjon. Mennesker blir drevet på flukt av mange årsaker: krig, forfølgelse, miljøkatastrofer og fattigdom. Vi må jobbe parallelt med disse problemene dersom vi skal kunne løse flyktningeproblemet. Bistand forebygger mot flukt. Bistand og arbeid for fred og forsoning er derfor viktig i denne sammenhengen. Norge må arbeide internasjonalt for at internt fordrevne og flyktninger på grunn av miljøødeleggelser må få et bedre rettsvern. KrF går inn for at antall overføringsflyktninger må økes fra 1500 til 2000, og vil arbeide for at Norge skal bidra med mer midler til FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR).

Retten til asyl

Asylretten bør styrkes. Det må sees nærmere på antall innvilgelser av asyl i forhold til opphold på humanitært grunnlag. Når søknader om opphold på humanitært grunnlag behandles skal det legges større vekt på sterke menneskelige hensyn. Forholdene i hjemlandet, fysisk og psykisk helse, søknader til mindreårige og søkernes tilknytning til Norge er hensyn som må vektlegges. Kjønnsbasert forfølgelse bør være et selvstendig asylkriterium. Det må samtidig foretas en gjennomgang av kriteriene for "sterke menneskelige hensyn. Barnas behov må i større grad vektlegges når asylsøknaden avgjøres. Behandlingen av søknadene må ta kortere tid, maksimalt seks måneder. Asylsøkere bør fortsatt ha rett å søke arbeid mens de er i mottaket. Enslige mindreårige asylsøkere bør prioriteres i asylkøen, sikres verge og få psykososial behandling ved behov. Innsats bør settes inn for å sikre gjenforening med foreldre eller omsorgspersoner i hjemlandet, der dette er mulig. Når kollektiv beskyttelse er aktuelt må den bare unntaksvis gis midlertidig

Flyktningene må ha et sted å bo

Å ta imot flyktninger er et nasjonalt ansvar. Innvandrere som har fått opphold i Norge, må raskere få bolig og arbeid i kommunene. Kommunene må dessuten være villig til å ta imot flere enn i dag. Det er særlig viktig å finne godt bosted til enslige mindreårige. Samtidig som det må tilbys tilfredsstillende kompensasjon for arbeidet kommunene gjør i forbindelse med flyktningene. Kristelig Folkeparti vil ha en grundig gjennomgang av norsk asylforvaltning og integreringspolitikk der både statlige myndigheter, kommunene og de som driver mottakene blir evaluert. Det er behov for en mer helhetlig asyl, innvandrings- og flyktningepolitikk.

En mer rettferdig arbeidsinnvandring

Kristelig Folkeparti ønsker et regelverk for innvandring som sikrer nødvendig kontroll. KrF ønsker samtidig å myke opp reglene for arbeidsinnvandring for personer fra land utenfor EØS-området. Dagens regelverk er urettferdig fordi det begunstiger mennesker fra verdens rikeste land. Personer fra land utenfor EØS-området må sikres like muligheter. Det er også et økende behov for mer arbeidskraft i Norge. KrF vil innføre et arbeidssøkervisum slik at det går an å søke om oppholdstillatelse dersom man får skaffet seg arbeid. Forutsetningen er at ordningen ikke åpner for lønnsdumping og at arbeidsmiljøreglene ikke blir utvannet. Det må bli enklere å søke om arbeid direkte fra hjemlandet. Etnisk diskriminering i arbeidslivet må bekjempes.

En vellykket integrering bygger på respekt

Innvandrerne representerer ulike kulturer, livssyn og holdninger. Dette er en stor utfordring for integreringen i det norske samfunnet. For Kristelig Folkeparti er det avgjørende at vi tar våre ny landsmenn på alvor. De er verdifulle enkeltpersoner som skal møtes med respekt for hva de er og hva de kan. Målet for integreringspolitikken er at innvandrerne igjen må bli herre over sin hverdag og gjenerobre sine tidligere sosiale roller. Noen har hatt vanskelige og traumatiske opplevelser. Gjennom bevisst innsats må de på nytt få tillit til storfellesskapet. Innvandrere representerer viktige ressurser, men det norske samfunnet har i mange tilfeller behandlet dem som klienter. Mottaks- og hjelpeapparatet må så raskt som mulig føre den enkelte flyktning og innvandrer inn i normale funksjoner i vårt samfunn. Det bør innføres introduksjons- og kvalifiseringsprogrammer rettet mot den første fasen etter bosetting i alle norske kommuner. Programmene bør også omfatte personer som kommer på familiegjenforening. Flyktninger og innvandrere må få relevant arbeid ut fra egne forutsetninger og kvalifikasjoner. Vi må lage et enkelt og oversiktlige system for å godkjenne utdannelse fra andre land, så denne prosessen kan gå langt raskere og mer effektivt enn i dag. Der det er behov for det bør innvandreres kompetanse også bli oppdatert for norske forhold. Det må opprettes et senter for godkjenning av utenlandsk utdannelse.

Norskopplæring og arbeid

Norskopplæringen er nøkkelen til en vellykket integrering. KrF mener at norskopplæring må være obligatorisk for alle som får innvilget opphold, også de som kommer hit for å bli gjenforent med sine familier. Det er også viktig med grunnleggende kjennskap til norsk kultur, historie og demokrati. Undervisningen må tilpasses den enkelte. Undersøkelser viser at en kombinasjon mellom norskopplæring og arbeid gir best integrering. Arbeidsledigheten er høyere i enkelte innvandrergruppe enn blant nordmenn, selv om det er mangel på arbeidskraft. KrF vil videreutvikle avtaler mellom det offentlige og næringslivet om forpliktende fadderordninger der man kombinerer norskopplæring med arbeid i en bedrift. Det offentlige må gå foran med et godt eksempel og ansette flere innvandrere i tråd med handlingsplanen for rekruttering av innvandrere i staten. Det bør lages tilsvarende planer for enkelte etater og lokalforvaltningen.

Vanskeligstilte innvandrergrupper

Kvinner og eldre er innvandrergrupper som lett faller i gjennom i møte med det norske samfunnet. Innvandrerkvinner er ofte knyttet til hjemmet og deltar i mindre grad i det norske samfunnet enn mannen. Praktisk norskopplæring kombinert med barnepass har gitt positive resultater. Dette viktige arbeidet må fortsette. Eldre innvandrere er dobbelt utsatt. Kulturen deres sier ofte at barna deres skal sørge for dem, men i Norge blir ikke dette alltid en realitet. Språkproblemer og stolthet gjør at disse eldre ikke alltid får den hjelpen de har krav på fra det offentlige. KrF vil satse sterkere på integrering av eldre innvandere og å gi mer informasjon om de norske velferdsordningene.

I vårt samfunn er det en felles ramme for mangfoldet som alle må respektere. Vi kan for eksempel ikke godta at innvandrerkvinner undertrykkes og blir berøvet sin frihet, også når dette blir begrunnet i kultur og tradisjoner. KrF vil støtte arbeidet mot omskjæring av jenter. Norsk lov skal etterleves av alle som er bosatt i Norge. Ingen skal være utsatt for fysisk eller psykisk tvang i forbindelse med forlovelse og ekteskap. Vi må sørge for at det finnes et hjelpeapparat for de kvinnene som har behov for det. Tvangsekteskap krenker menneskeverdet. KrF mener det er behov for å skille mellom tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. Det er avgjørende med en god dialog med innvandrermiljøene for å avdekke og bekjempe tvangsekteskap.

Rasisme

Vi må aldri tolerere noen form for rasisme. Holdningsskapende arbeid og informasjon er viktige virkemidler mot rasisme, i tillegg til en styrking av lovverket. Den lovmessige beskyttelsen mot etnisk diskriminering må bli langt sterkere. Handlingsplanen mot rasisme må følges opp på bred front, med tiltak både innenfor det offentlige og i forhold til nærings- og arbeidsliv. KrF vil intensivere det antirasistiske arbeidet og de frivillige organisasjoner må spille en sentral rolle, og støtte de initiativ barn og unge selv tar mot rasisme. Vi åpner for at skjenkesteder som opptrer rasistisk fratas bevillingen.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

TRYGGHET OG RETTSSIKKERHET

Trygghet og rettssikkerhet er fundamentale verdier i et samfunn. Lovverket gir rammer for samfunnet, og setter grenser for uakseptable handlinger og oppførsel. Kriminalitet er angrep på den enkeltes trygghet, integritet, og samfunnets fellesverdier. Frykt for å bli utsatt for kriminalitet kan redusere normal livsutfoldelse. Bekjempelse av kriminalitet er en grunnleggende samfunnsoppgave. Her er det imidlertid viktig at hensynet til den enkeltes rettssikkerhet blir ivaretatt.

Kriminalitet må bekjempes på bred front

Norge er et relativt trygt og godt land å bo i. Likevel opplever vi at vold og annen kriminalitet truer grunnleggende samfunnsverdier og fører til at mennesker blir utrygge og redde for å ferdes ute. Blind vold rammer uskyldig tredje part. Familien, gata og skolen er til tider arena for overgrep og annen kriminalitet. Kvinner og barn blir ofre for vold og seksuelt misbruk. Vinningskriminalitet er ofte nært knyttet til bruk og omsetning av rusmidler. Det samme gjelder voldsbruk. Det er viktig at samfunnet møter kriminaliteten på en måte som gir befolkningen trygghet. Politiinnsatsen må i sterkere grad målrettes mot steder der det er særlig fare for grov vold, og synlig tilstedeværelse av patruljerende politi bør prioriteres høyere.

Det er et voksende problem at stadig mer volds- og vinningskriminalitet blir begått av unge mennesker - ofte av barn under den kriminelle lavalder. Dette stiller rettssamfunnet overfor nye utfordringer og det krever nye virkemidler. KrF ønsker en utredning om nye sanksjoner mot unge lovbrytere. Etter forslag fra KrF vedtok Stortinget å be regjeringen vurdere muligheten for å opprette en sentral kunnskapsbase for seksuelle overgrep mot barn. Barne - Kripos skal med sin spesialkompetanse yte tjenester til politimyndighetene over hele landet. Høy kompetanse, bedre koordinering av ressursene og mer målrettede virkemidler kan hindre ny kriminalitet, bidra til bedre beskyttelse av barna og forhindre at uskyldig anklagede blir dømt.

Forebygging og rask reaksjon

Årsakene til kriminalitet er sammensatte og mangfoldige. Blant annet kan det skyldes et ønske om økonomisk vinning, rusmisbruk av alkohol eller narkotika, vold i media, påvirkning fra vennekretsen eller gjengmiljø og mangel på normdannelse eller etiske holdninger. Når årsakene til kriminalitet er så varierende, kan den ikke bekjempes med straff eller strengere straffer alene, men gjennom en rekke tiltak på mange samfunnsområder.

Det forebyggende arbeidet er svært viktig for å hindre barn og unge i å komme ut på skråplanet. Dette er et ansvar for mange, hjem, skole, frivillige organisasjoner, politi og hjelpeapparat. Arbeidet må drives på tvers av etater og faggrupper i et bredt samarbeid, slik at ressursene utnyttes godt og innsatsen blir koordinert. KrF mener det forebyggende arbeid må rettes spesielt inn mot personer, gjenger eller grupper som tidlig viser tegn til sosiale tilpasningsvansker. Over 30 pst av voldsutøvelsene er familievold innenfor hjemmets fire vegger. Det er viktig at kvinner som er blitt truet av tidligere ektefelle/samboer får tilgang på voldsalarm. Det er et stort, udekket behov for familieterapeutisk hjelp. Barnevernets rolle er også viktig i denne sammenheng. Taushetsplikten for de forskjellige offentlige instansene skal ikke være til hinder for tverretatlig samarbeid. På norske arbeidsplasser bør det utarbeides rutiner for å motvirke mobbing og vold på arbeidsplassen.

Når en kriminell handling først har skjedd, mener Kristelig Folkeparti det er viktig med rask saksbehandling i alle ledd, fra politietterforskning via domstolene til gjennomføring av straffen. Unge kriminelle bør prioriteres i rettsvesenet. Det er spesielt viktig at førstegangskriminelle opplever at samfunnet svarer resolutt på den kriminelle handlingen, selv om handlingen ikke skulle være så alvorlig (null-toleranse-prinsippet). Det kan være med på å forhindre en videre kriminell løpebane. Hurtigdomstoler bør opprettes for at førstegangslovbrytere kan få sine saker opp til doms så snart de er oppklart. Nærhet mellom handling og reaksjon er viktig. Konfliktrådene har også vist seg å være effektive og gode virkemidler i kampen mot kriminalitet. Kristelig Folkeparti vil arbeide for en styrking av konfliktrådene. Barn under strafferettslig lavalder skal ha anledning til å gjøre opp for seg ved samfunnsinnsats.

Kriminaliteten krysser landegrenser

Samfunnets orden trues også av økonomisk kriminalitet; bedrageri, heleri, hvitvasking av penger, skatteunndragelser og korrupsjon. Innførsel og omsetning av narkotika, illegal omsetning av sprit og tobakk, menneskesmugling og prostitusjon er andre typiske eksempler. Vi ser klare utviklingstrekk mot stadig mer organisert kriminalitet - ofte med internasjonal tilknytning. Dette setter politiet overfor store og ressurskrevende utfordringer. Ny teknologi gjør det enklere for de kriminelle å operere i flere land. Datakommunikasjon og internett, og større grad av globalisering og åpnere grenser, åpner for nye former for kriminell aktivitet.

Internasjonale konvensjoner og praktisk politisamarbeid på tvers av landegrensene er nødvendig for å bekjempe slik kriminalitet. Norge bør delta aktivt i internasjonale politiorganisasjoner og i internasjonale politioperasjoner. Politiet må gis tilstrekkelige ressurser og teknologi til å avdekke og etterforske denne typen kriminalitet, bl.a. gjennom høy kompetanse på IT og annen teknologi. Det er viktig at de kriminelle ikke blir alene om å ta i bruk ny teknologi til sine formål, men at samfunnet er i stand til å bekjempe kriminalitet i enhver form. På dette området må vi være villige til å vurdere nye virkemidler, samtidig som grunnleggende rettssikkerhetshensyn blir ivaretatt.

Vitner og øvrige aktører må gis god beskyttelse mot trusler om represalier fra kriminelle. Politi, påtalemyndighet, dommere og vitner eller deres pårørende opplever i større grad enn tidligere trusler fra kriminelle. KrF har støttet at nye etterforskningsmetoder tas i bruk og innføring av regler om bl.a. anonyme vitner for å motvirke denne uheldige utviklingen. KrF er villig til å vurdere andre virkemidler dersom situasjonen skulle tilsi dette.

Straff

Strafferettspleien må være effektiv i alle ledd. Det er viktig at samfunnet reagerer på straffbare handlinger og at reaksjonene kommer raskt. Utmålingen av straff skal speile handlingens grovhet, men også ta individuelle hensyn.

Straffeloven har som regel tilstrekkelige strafferammer for kriminelle handlinger. Strafferammen utnyttes imidlertid ikke godt nok. Kristelig Folkeparti har i lang tid arbeidet for å øke straffeutmålingen på forbrytelser som retter seg mot enkeltpersoner som voldshandlinger og seksuelle overgrep. Forbrytelser som skader enkeltmennesker skal ikke straffes mildere enn økonomiske forbrytelser. Saker om seksuelle overgrep (inkl. voldtekt) blir lavt prioritert, noe som igjen resulterer i at få saker blir oppklart og ført for retten. KrF mener slike saker må gis høyere status og prioritet hos politi og påtalemyndighet, samtidig som kompetansen heves. Det er et problem for rettssikkerheten at så mange voldtektssaker henlegges på grunn av bevisets stilling. KrF mener at det må være straffbart å kjøpe seksuelle tjenester.

Det holdningsskapende arbeidet mot porno og prostitusjon må intensiveres. Organisasjoner som gir de prostituerte muligheten til et bedre liv må styrkes.

Rettsstatens grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper og internasjonale forpliktelser skal ivaretas i all strafferettspleie. Her er det særlig viktig å begrense varetektsbruken bl.a. gjennom innføring av ordninger med tidsfrister. Også nye etterforskningsmetoder som den teknologiske utviklingen gir muligheter for må vurderes i lys av dette og skje innenfor rammen av våre menneskerettighetsforpliktelser. Vurderingen kan bli forskjellig avhengig av handlingens grovhet og omfang.

Rettshjelp og hjelp til ofrene

Kriminalitetens ofre og deres rettssikkerhet må ivaretas. Ofrenes stilling bør styrkes ikke bare via erstatningsordningen, men også ved at ofrene må gis rett til krisehjelp fra hjelpeapparatet i den akutte fasen. Ofre i alle kommuner bør sikres tilgang til krisesentra, incestsentra og andre hjelpeinstanser. Krisesentrene må gis tilstrekkelig økonomiske vilkår.

Fri rettshjelp er et viktig middel for at et offer skal kunne hevde sine rettigheter. Dette har med rettssikkerhet å gjøre. Kristelig Folkeparti har gått inn for en utvidelse av rettshjelpsordningene, blant annet ved rettshjelpskontorer for voldsofre og funksjonshemmede. KrF vil arbeide for en bedre rettshjelpsordning, slik at ingen skal være forhindret fra å få sine fundamentale rettigheter ivaretatt av økonomiske årsaker.

Rehabilitering

Menneskeverdet forplikter oss til å hjelpe kriminelle til å bli gode samfunnsborgere.

Fengselsstraffen må utformes slik at den dømte både gjennom egeninnsats og tilbud utfordres til sosial rehabilitering. Rehabilitering av kriminelle er et krevende arbeid. Her kan etter- og videreutdanningsreformen bli viktig. Vi må også ha et godt ettervern. Dessverre går mange innsatte tilbake til sitt tidligere miljø . Både tilbud om utdanning og gode praksisplasser er tiltak KrF vil satse på. Et godt tilbud innen rusomsorg og psykiatri er ikke minst også en sentral del av kriminalomsorgen. Kriminalomsorg i frihet må gis tilstrekkelig rammebetingelser for å dyktiggjøre den enkelte under soning og forberede den innsatte på å fungere i samfunnet etter soning.

KrF arbeider for:

Kapittel 3. Demokrati og globale utfordringer.

Globaliseringen gjør alt mer åpent. Det er ikke så lett for makthavere å skjule store brudd på menneskerettene i dag. Samtidig opplever vi at autoritære regimer endrer seg i positiv retning, og det åpner seg nye muligheter for samarbeid. Globaliseringen legger også føringer for forsvars- og sikkerhetspolitikken. Selve sikkerhetsbegrepet får nye dimensjoner og omfatter f.eks. nye utfordringer som miljøsikkerhet, internasjonal terrorisme og migrasjon på grunn av krigshandlinger, sult eller miljøkatastrofer. Informasjon om internasjonale forhold blir spredd hurtigere og til flere aktører. Vi ser at det blir knyttet verdensomspennende nettverk og allianser av mennesker som er opptatt av samme type spørsmål.

Men vår tids største moralske og politiske problem er ikke løst: Kløften mellom rike og fattige øker. I tillegg har de interne konfliktene i mange land tiltatt og jordas miljø blir ødelagt. Utfordringene for demokratiet er derfor fortsatt store. En rekke regionale og globale oppgaver krever økt politisk oppmerksomhet og handling:

Vi må møte utfordringene fra globaliseringen med en aktiv politikk til beste både for vårt land og for det internasjonale fellesskapet. Som et kristendemokratisk parti vil KrF ikke overlate initiativet til markedskreftene. Situasjonen krever politiske visjoner og vilje til styring, og beslutningene må tas så nær dem det gjelder som mulig. Ny teknologi bør utnyttes til å skape nye arenaer og mer åpenhet både i Norge og internasjonalt. Vi vil arbeide for å utvide Norges internasjonale handlingsrom slik at vi best mulig kan fremme både våre sentrale verdier og våre interesser.

ET LEVENDE DEMOKRATI

I en verden i rask endring ser vi at demokratiet både får nye muligheter og at det er utsatt for press. Folkestyret er en grunnleggende verdi og en tillitserklæring som gir hver enkelt borger anledning til å påvirke beslutningene som de folkevalgte fatter. Men demokratiet må stadig fornyes i takt med samfunnsutviklingen både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Mangel på engasjement er en utfordring for demokratiet her hjemme. Kristelig Folkeparti vil arbeide for et mer levende demokrati som åpner for mer personlig politisk innflytelse for den enkelte borger. Det skal være enkelt og spennende å engasjere seg. Internasjonalt arbeider vi for at flere stater skal innføre demokratisk styresett, og at de nye demokratiene må utvikle seg positivt til beste for folket. Dette er også et viktig bidrag til fredsarbeidet.

Demokratiet bygger på tillit

I Norge blir retten til demokrati garantert i Grunnloven. Retten viser seg tydeligst ved at borgerne deltar i valg til storting, fylkesting og kommunestyre. Demokratiet kommer også til uttrykk gjennom uavhengige rettsvesen, ulike høringsordninger og ombudsordninger, og gjennom frie medier og mangfoldet i det sivile samfunn. Demokratiet forutsetter tillit mellom velgerne og politikerne. Denne tilliten er igjen avhengig av hvordan politikerne utfører sine oppgaver. Dette er en etisk dimensjon som lett overses. Som kristendemokratisk parti peker derfor KrF på verdier som ærlighet, solidaritet, selvoppofrende arbeid, ansvar og omsorg for at demokratiet skal kunne være sterkt og vitalt.

Avmakt eller aktiv deltakelse

I Norge og mange andre land fungerer demokratiet godt. Likevel er demokratiet på viktige områder utsatt for press. Valgdeltagelsen er lav, særlig blant unge. Det er flere årsaker til dette. Her hjemme blir demokratiet utfordret innenfra. Samfunnet blir stadig mer profesjonelt. Folk føler ofte avmakt overfor det offentlige. Statlig overstyring oppleves som uthuling av det lokale selvstyret. Mange vender seg til interessegrupper og engasjerer seg i aksjoner knyttet til bestemte saker med en relativt kort tidshorisont. Det er bekymringsfullt når de formelle institusjonene i demokratiet blir oppfattet som lite egnet til engasjement. Politiske partier representerer selve nervesystemet i demokratiet. Hvis ikke disse er et kraftsenter for utforming av politikken, vil demokratiet forvitre. Vi trenger derfor en debatt omkring partiene og valgorganiseringen for å styrke folks engasjement rundt politikken.

KrF mener det er viktig med nærhet mellom beslutningstakere og de som berøres. Derfor ønsker KrF å legge beslutningsmyndighet så nært brukerne som mulig. Å styrke lokaldemokratiet handler om større frihet og større identifikasjon med avgjørelsene. I fordelingen av oppgaver bør det være samsvar mellom ansvar, frihet til å velge løsninger og finansiering. I dag opplever mange lokalpolitikere avmakt p.g.a. manglende sammenheng mellom pålagde oppgaver og overføring av midler fra staten. På denne bakgrunn vil KrF gi lokalnivået større ansvar og makt. Større lokal skattleggingsrett må vurderes.

Summen av overføringer fra stat til kommune gjennom øremerkede ordninger må reduseres til fordel for økte rammeoverføringer. Lokaldemokratiet i kommunene må styrkes ved at man prøver ut ulike tiltak som utvidet bruk av folkeavstemninger, elektronisk stemmegivning og mer bruk av åpne folkemøter, også virtuelle folkemøter. Resultatet av slike forsøk bør drøftes i en utredning om lokaldemokratiet som man ser i sammenheng med en gjennomgang av Grunnloven og forfatningen.

Den politiske avmakten kan også knyttes opp mot internasjonale utviklingstrekk. Økonomisk makt glir mer og mer over i en overnasjonal, global sfære, mens de demokratiske valgte politiske organer fortsatt er nasjonalt og lokalt forankret. Vi får et demokratisk underskudd i økonomien. Også på internasjonalt plan ser vi tendenser til at protestkreftene finner andre kanaler enn de demokratiske. Det ser ut til at et globalt aksjonsdemokrati, mest styrt av interessegrupper i Vesten, er under utvikling, særlig på områder som handel, miljø og menneskerettigheter.

En gjennomgang av Grunnloven og forfatningen

Kristelig Folkeparti er opptatt av at demokratiet skal være levende. Fram mot 200 års jubileet for Grunnloven i 2014 bør vi ha en bred, løpende debatt og gjennomgang av forfatningen og Grunnloven. Vi vil se på Grunnlovens funksjon og rolle og vurdere reformer som kan bidra til å styrke sentrale verdier som demokrati og respekt for menneskerettighetene. Forholdet mellom Grunnloven og valgloven bør også ses på. Enkeltmenneskenes innflytelse på politikken bør styrkes. Kristelig Folkeparti vil gå inn for at velgerne får større innflytelse på personvalget ved stortingsvalg.

Ungdom og demokrati

Stadig synkende valgdeltagelse blant ungdom skyldes bl.a. at ungdom gjerne får utløp for sitt samfunnsengasjement gjennom andre kanaler enn de politiske partiene. Det er viktig å øke valgdeltagelsen blant ungdom. Det bør derfor bli enklere for ungdom å stemme. Samtidig bør det satses mer målrettet for å gi ungdom ansvar og oppgaver i det politiske liv.

Et enklere Norge

En gjennomgripende reform i norsk offentlig forvaltning er nødvendig, ikke bare for å øke effektiviteten, men også for å styrke demokratiet. Det må bli lettere for enkeltmennesket å forholde seg til det offentlige og finne fram til de tjenestene man har behov for. Dette krever en klarere ansvarsfordeling mellom de ulike nivåene i forvaltningen, og at forvaltningen brukerorienteres i sterkere grad. Oppgaver som i dag er lagt til statlige organer på regionalt nivå, bør legges til folkevalgte organ. Unntaket er kontroll- og tilsynsoppgaver som fortsatt bør være en statlig funksjon. Plan og bygningsloven må forenkles. Som ledd i fornyelse av offentlig sektor, bør statlige virksomheter samordnes og rasjonaliseres.

Serviceerklæringene til offentlige etater bør ha en klar etisk dimensjon. Ordningen med servicekontor i hver kommune, som sentrumsregjeringen 1997-2000 tok initiativet til, bør utvikles videre.

Reformer i forvaltningen

Det er behov for en omfattende reform av fylkeskommunen i den offentlige forvaltningen. I dag oppleves fylkeskommunen av mange både som byråkratisk og fjern, og omfattes av begrenset politisk interesse. Det må fortsatt være tre folkevalgte forvaltningsnivåer; stat, region og kommune. Regionnivået bør ha færre enheter enn dagens inndeling i fylker. Det må være direkte valg til regionnivået. Regionen må gis status og myndighet som stimulerer innbyggerne til engasjement og deltakelse i valg. Sykehusene må fortsatt styres av regionnivået. Den regionale statsforvaltning må samles under ledelse av statens øverste embetsmann i regionen. Den regionale statsforvaltnings oppgaver bør være tilsyns- og kontrolloppgaver, samt veiledning i forhold til lov- og regelverk. Utøvende oppgaver må overføres til regionnivået. KrF er positiv til å stimulere fylker og kommuner til å slå seg sammen for å oppnå mer hensiktsmessig størrelse i forhold til de oppgaver som skal løses. Hovedsiktemålet med en omlegging bør være en bedre folkevalgt styring og et beslutningssystem så nær enkeltmennesket som mulig.

Likestilling

Likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Det må legges til rette for at begge kjønn i praksis har anledning til å delta. Kristelig Folkeparti går inn for å utrede ordninger som sikrer en mer rettferdig fordeling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller ved samlivsbrudd. Likestilling er likeverd, like rettigheter og muligheter - ikke likhet. Fordi vi er skapt forskjellige, er både menn og kvinners bidrag viktige på alle samfunnsområder. Likestilling innebærer bl.a. at menn i større grad enn i dag tar ansvar for oppgaver og plikter i hjemmet.

Lik adgang til lønnsarbeid er ikke ensbetydende med likestilling. KrF vil at kvinnenes stilling i arbeidslivet styrkes, blant annet ved lik lønn for arbeid av lik verdi. Vi vil arbeide for lik arbeidsdeling for døgnkontinuerlig skiftarbeid og tredelt turnus. Fagbrev må gi rett til lønn som fagarbeider og omsorgsarbeid og andre tradisjonelle kvinneyrker bør oppgraderes. Kvinners utdanningsvalg er viktig for at kvinner og menn skal få lik innflytelse og makt i samfunnet. KrF vil ha flere kvinner inn i samfunnets lederskap, i politikk, organisasjoner og det private næringsliv. På flere områder vil kvotering være et egnet virkemiddel. Kvinner og menn må få et likestilt helsetilbud. Likestillingsloven må kontinuerlig vurderes slik at den best mulig fremmer likestilling mellom kvinner og menn. KrF vil oppfordre kommunene til å ta i bruk likestillingsveilederen utarbeidet av Likestillingssentret. KrF vil vurdere det offentlige likestillingsapparatet.

Alle bør få delta - minoriteters rettigheter

Minoritetene representerer viktige ressurser i det norske samfunnet, med sin egenart, kultur, kunnskap og erfaring. KrF ser det som en viktig oppgave å sikre alle innbyggere i det norske samfunnet likeverdige og menneskeverdige levekår, samt sikre den enkeltes rettigheter, uavhengig av religion, etnisk bakgrunn eller levesett. Norge er også folkerettslig forpliktet til å ivareta minoritetenes rettigheter, både våre nasjonale minoriteter og andre minoritetsgrupper. Det dreier seg om ytringsfrihet, religionsfrihet, vern mot diskriminering, rettssikkerhet og andre forhold. KrF går inn for stimuleringstiltak for å øke minoritetenes deltakelse ved valg og arbeide for bedre representasjon fra minoritetenes side i offentlige råd og utvalg.

Bedre demokratisk styring på det internasjonale plan

KrF går inn for et sterkt og reformert FN. Sikkerhetsrådet bør åpnes for flere land, og dagens vetoordning må vurderes. Multilaterale organisasjoner innen FN må åpnes for mer offentlig innsyn. Dette gjelder også Verdens handelsorganisasjon WTO, Verdensbanken og Det internasjonale Valutafondet. Uavhengige kommisjoner med bred internasjonal deltakelse innen for eksempel global fiskeriforvaltning, vannressursforvaltning og bioteknologi bør vurderes. Internasjonal handel må få kjøreregler som sikrer globale fellesgoder og som gjør det mulig for de fattigste landene å delta på en rettferdig måte. WTO-regelverket må derfor bygges videre ut. I en global offensiv må informasjons- og kommunikasjonsteknologi bli gjort tilgjengelig i fattige land. KrF vil satse på bistand for å bygge demokratiet i utviklingslandene.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

KAMP FOR MENNESKERETTIGHETENE

For Kristelig Folkeparti er kampen for menneskerettighetene helt grunnleggende. For KrF er det enkeltmennesket - deg og meg - som er politikkens mål og mening. Det er politikkens oppgave å sørge for at alle blir respektert uavhengig av hvem de er, hvilke grupper de tilhører eller hvor i verden de bor. En stat må vise respekt for menneskerettighetene og arbeide for at andre stater gjør det samme. Alle kategorier menneskerettigheter er like viktige, og de berører alle områder i politikken. I kampen for menneskerettighetene skal Norge stå i fremste rekke.

Styrk vernet av menneskerettighetene

Kristelig Folkeparti vil fortsette kampen for alle menneskerettigheter, særskilt den grunnleggende menneskerettigheten retten til liv. Alle menneskerettigheter, både de sivile og politiske rettigheter, og de økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, må forsvares og fremmes. Regjeringen Bondevik utarbeidet en handlingsplan for menneskerettigheter som bygger på dette grunnlaget. Menneskerettighetene blir fortsatt grovt krenket i mange land. Målet er å styrke vernet av menneskerettighetene både internasjonalt og nasjonalt. Kristelig Folkeparti vil fortsette arbeidet for å få handlingsplanen virkeliggjort.

Menneskerettigheter ute og hjemme

Sammenlignet med mange andre land står menneskerettighetene sterkt i Norge. Samtidig har vi også problemer og er blitt kritisert av internasjonale organ. Praktiseringen av varetektsfengsling her i landet er et kjent eksempel. Alt for mange barn blir ikke hørt på en forsvarlig måte i barnefordelingssaker eller når de trenger støtte fra hjelpeapparatet. Vi må også styrke rettssikkerheten og asylretten for flyktninger og asylsøkere. Asylsøkere i mottak har ikke godt nok vern. Spesielt bør asylsøkerbarnas rettigheter styrkes. Norge er i stadig større grad et flerkulturelt samfunn, men det offentlige er ikke alltid tilpasset dette. Bekjempelse av rasisme er en av våre største utfordringer på menneskerettighetsområdet. Kristelig Folkeparti vil styrke vernet mot etnisk diskriminering gjennom en egen nasjonal lov. FNs konvensjon mot rasisme må innarbeides i norsk lov. Menneskerettighetenes plass i norsk bistandspolitikk må styrkes.

For å være troverdige internasjonalt, må vi ta våre hjemlige problemer på alvor. Innarbeidelsen av de sentrale menneskerettighetskonvensjonene i norsk lov er her svært viktig. Disse har forrang når de kommer i konflikt med norsk lov, slik Menneskerettighetsloven sier. Det er viktig at også andre sentrale menneskerettighets- konvensjoner innarbeides i norsk lov. I Norge er det fortsatt slik at mange overgrep aldri kommer fram til verken domstoler eller ombud, politikere eller medier. Det er ikke tilfredsstillende. Vi mangler kunnskap om situasjonen for menneskerettighetene i vårt land. Derfor mener Kristelig Folkeparti at det er et klart behov for en grundig offentlig utredning om situasjonen. Vi må dessuten løfte kunnskapsnivået om menneskerettighetene gjennom skoleverket. Kompetansen må økes innen statsforvaltningen og lokale myndigheter, politi og rettsvesen. Den Nasjonale Institusjonen for Menneskerettigheter, som regjeringen Bondevik foreslo etablert, vil få en viktig rolle å spille og må sikres gode arbeidsforhold.

Store utfordringer internasjonalt

Internasjonalt er det ikke vanskelig å finne brudd på menneskerettighetene. Verdens fattige får ikke innfridd selv de mest grunnleggende rettigheter. Dette er kanskje vår største menneskerettighetsutfordring. Her er det nødvendig med et internasjonalt krafttak. I noen områder på kloden blir barn tvunget ut i krig eller til å arbeide under skadelige forhold. Kvinner har en svært utsatt stilling i mange land. Ofte er lovverket direkte kvinnediskriminerende og alt for mange jenter blir fortsatt nektet adgang til utdannelse. Vi ser overgrep på grunn av politisk overbevisning, og mange kan ikke fritt hevde sine meninger. Store grupper blir forfulgt på grunn av religiøs tro. Minoritetsgrupper blir undertrykt i mange land. Bruken av dødsstraff er fortsatt utstrakt, også i en stat som USA. Norge må løfte dette temaet høyere opp på dagsordenen i den politiske dialogen med andre land, bl.a. USA.

Vi har et medansvar

Myndighetene i et land har hovedansvaret for at menneskerettighetene blir respektert innenfor deres grenser. Men andre land har et medansvar. Brudd på menneskerettighetene er et internasjonalt anliggende samme hvor de forekommer, og må påtales. Her har Norge en viktig rolle å spille. Mennesker som har begått forbrytelser mot menneskeheten må straffeforfølges. Dette er brudd på internasjonal humanitær rett. Det er derfor viktig at Den internasjonale straffedomstolen blir opprettet så snart som mulig.

Også Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen må styrkes. Denne domstolen må dessuten fullt ut bli i stand til å håndtere saker der overgrepet er begått av aktører som ikke er ens egne myndigheter. Et eksempel her er overgrep mot personvernet via Internett. De internasjonale kontroll- og rapporteringsmekanismene i FN og Europarådet må styrkes. Fokus må særlig settes på bruk av dødsstraff, barns rettigheter, kvinners rettigheter, urfolks rettigheter og manglende religionsfrihet. Norge må arbeide internasjonalt for at menneskerettigheter får en mer sentral plass i Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene. Internett må tas i bruk for å øke kunnskapene om menneskerettighetene globalt.

Næringslivet har en selvstendig forpliktelse

I en mer global verden har også næringslivet et selvstendig etisk ansvar. Det gjelder både spørsmål om hvor man investerer, hvordan man engasjerer seg og hvem man handler med. Kristelig Folkeparti går inn for at det blir etablert globale etiske retningslinjer for internasjonale selskaper, supplert med retningslinjer for ulike bransjer. Det er behov for sterkere mekanismer for internasjonal overvåkning av investeringer i næringslivet. Norge må arbeide internasjonalt for å få gjennomslag for at næringslivet har et selvstendig ansvar for menneskerettighetene.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

URFOLKS RETTIGHETER - SAMENE

Urbefolkningene hører ofte til verdens mest undertrykte og tilsidesatte folk. De har alle opplevd at deres identitet, språk, næringsveier og leveområder trues av aktører utenfra. Derfor har de også en egen status internasjonalt. Samene er et urfolk i Norge. Det er helt avgjørende for urfolkets egenart at deres livsform, kultur og verdier kan videreføres selv om egenarten også utvikles og forandres med tiden. Norge har påtatt seg folkerettslige forpliktelser som har relevans for samenes status som urfolk. Flere saker som har betydning for samene kommer nå til politisk behandling. Kristelig Folkeparti vil opprette Finnmark Grunnforvaltning bl.a. for å sikre samenes interesser og rettigheter og for å videreutvikle Finnmark som et flerkulturelt samfunn.

Tradisjoner og rettigheter må videreføres og utvikles

Et urfolk kjennetegnes ved å ha levd i et område og etablert sin levemåte før den nåværende dominerende livsform oppsto. Et urfolk må sikre sin egenart ved at deres livsform, kultur og verdier blir ført videre til nye generasjoner, samtidig som folkets levemåte også er i stand til å utvikle seg i takt med tiden. Noen urfolk kjemper nå for sin overlevelse. Ivaretakelse av deres rettigheter innebærer ivaretakelse av det kulturelle mangfoldet på jorda. Om lag halvparten av verdens samer bor i Norge. Den samiske kulturs overlevelse står og faller derfor med hvordan den norske stat behandler samene som urfolk. Grunnlovens paragraf 110a slår fast at myndighetene er forpliktet til at den samiske befolkningen kan utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. KrF vil at Norge skal følge opp de folkerettslige forpliktelsene i nasjonal lovgivning.

En arktisk og flerkulturell livsform

I den samiske del av befolkningen har det vært en økende bevisstgjøring og selvforståelse. Særlig gjelder dette i de samiske kjerneområdene. Denne utviklingen er akseptert av storsamfunnet og er kommet til uttrykk bl.a. gjennom opprettelsen av Sametinget. En rekke samiske språk- og kulturinstitusjoner er i sterk utvikling og samisk språk har fått offisiell status. Bruken av samisk språk er mest levende i de samiske kjerneområdene i Finnmark. I de sørsamiske, lulesamiske og sjøsamiske miljøene er ikke språket så godt tatt vare på. Mange personer med samisk herkomst behersker ikke samisk språk. Man må derfor unngå et for sterkt skille mellom samer som snakker samisk og de som bare snakker norsk. Samer som har mistet eller ikke har fått opplæring i samisk språk, må få tilbud om opplæring i språket finansiert fra det offentlige. Det må settes inn ekstra ressurser til små samiske grender i de marginale områdene hvor fornorskingen har kommet lengst, og hvor kulturen og språket er i ferd med å dø ut. Det bør forskes på om et felles bokstavsystem kan lette kommunikasjonen mellom de samiske språkene. Samenes kultur og ulike levemåte knyttet til reindrift, fiske og jordbruk har vært med på å prege den arktiske og flerkulturelle Nordkalotten. Deres felles kultur og livsform må trekkes mer fram som et felles kjennemerke for en arktisk og flerkulturell livsform som har preget Nordkalotten. For å opprettholde bosettingen i de samiske områder er det nødvendig å legge bedre til rette for kombinasjonsnæringene. Vi vil sikre de samiske språkvariantene gjennom utdanningssystemet og samisk medievirksomhet. For å opprettholde og utvikle de samiske språkene over hele landet er det svært viktig å øke de samiske medietilbudene og å styrke samisk litteratur. Vi vil sikre de samiske språkvariantene gjennom utdanningssystemet og samisk medievirksomhet.

Samiske rettigheter i møte med storsamfunnet

Samisk livsform er nært knyttet til naturressursene og utnyttelsen av disse. Særlig gjelder dette reindriften, som er en nomadekultur med rettigheter til beite, fiske og fangst. Det norske storsamfunnet er klart forpliktet til å legge forholdene til rette for samisk næringsvirksomhet. KrF vil sikre reindriftsnæringen gode rammevilkår. Det må videre legges til rette for nye næringer og virksomheter som bedrer inntekts- og sysselsettingsgrunnlaget i de samiske områdene. Samene har fått enerett på å drive reindrift i Norge. Jordbruk og fiske er også viktig for den brede, folkelige samiske livsform. Her møter de store krav om endring og sentralisering fra de nasjonale næringsstrategier som kommer i konflikt med nordområdets naturlige forutsetninger og næringstradisjon. Det er en utfordring å finne driftsformer i de samiske næringer som er tilpasset både de nasjonale strategier og de økologiske og naturgitte forutsetninger.

Sametinget har funnet sin plass i det norske og det samiske samfunnet og er det fremste organ for samiske interesser. Det er viktig at Sametingets oppgaver utvikles videre. Samemanntallet gir Sametinget demokratisk legitimitet. Vi må derfor arbeide videre med oppslutningen om samemanntallet. Kristelig Folkeparti støtter samenes internasjonale arbeidet for å fremme demokrati og utvikling blant urfolk, særlig det arbeidet som blir gjort i våre nærområder, for eksempel gjennom Barents-samarbeidet. Dersom Norge skal overholde sine forpliktende internasjonale avtaler om urfolks rettigheter, må Sametinget få en sentral rolle i forvaltningen av ressursene i samiske områder. Samisk rettsoppfatning, tradisjoner og sedvaner i forhold til lovgivningen må fortsatt utredes.

Finnmark Grunnforvaltning må opprettes

Kristelig Folkeparti er opptatt av at Samerettsutvalgets innstilling (NOU 1997:4) snarest må bli behandlet av Stortinget. Utvalgets arbeid må føres videre for samiske områder utenfor Finnmark. KrF vil opprette Finnmark Grunnforvaltning for å forvalte statens grunn i Finnmark og for å ivareta samenes interesser og rettigheter, samtidig som en videreutvikler Finnmark som et flerkulturelt samfunn. Grunnforvaltningen skal sikre at naturressursene blir tatt vare på og sørge for likebehandling av brukerne. Styret for Grunnforvaltningen bør oppnevnes av Sametinget og Fylkestinget, med et flertall oppnevnt av de siste. Når det gjelder utnyttelse av naturresursene bør Sametinget ha høringsrett og et utsettende veto i tre år. Dette vetoet bør kunne overprøves av Stortinget. Departementet bør være klageinstans for anker fra mindretallet i forvaltningsorgan der anvendelsen av loven blir påklaget.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

FREDSARBEID OG NYE SIKKERHETSPOLITISKE UTFORDRINGER

Arbeidet for å skape fred mellom nasjoner og folkegrupper er blant de fremste oppgaver i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Norges sikkerhetspolitiske situasjon er betydelig endret etter at Berlinmuren falt i 1989. Hovedforankringen for norsk sikkerhetspolitikk må ligge i NATO-medlemsskapet. Dette er på ny blitt bekreftet gjennom den evnen NATO har vist til å fornye det atlantiske sikkerhetssamarbeidet og møte de nye utfordringene. Selv om vi aldri kan vite hva framtiden bringer, er faren for direkte militære angrep på Nord-Europa svært liten. Vi må imidlertid være i stand til å møte nye trusler enten disse er direkte rettet mot vårt land eller mot områder innenfor det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet Norge deltar i. Det gjelder blant annet masseødeleggelsesvåpen, atomulykker, miljøkatastrofer, internasjonal terrorisme og mulige anslag mot oljeinstallasjonene våre. Etter den kalde krigen har vi sett utviklingen av et nytt konfliktbilde internasjonalt. Konfliktene er flere, de involverer gjerne flere parter, som oftest i samme land og har gjerne komplekse årsaker. Nasjonale, etniske og religiøse motsetninger, brudd på menneskerettighetene, territoriale krav, sosiale og økonomiske konflikter bærer i seg et potensiale for voldelig konflikt. Slike uroligheter kan true sikkerheten i en hel region, og stiller krav til vår evne og vilje til å bidra til fredsløsninger og til fredsbevaring. Denne trenden, og at EU nå utvikler sin egen felles forsvars- og sikkerhetspolitikk, fordrer et forsvar med mobilitet, fleksibilitet og mulighet for/evne til internasjonalt samvirke i tråd med den sikkerhetspolitiske situasjonen. Norge skal fortsatt ha et nasjonalt forsvar basert på verneplikt og bred deltagelse.

Sikkerhet dreier seg om internasjonalt samarbeid

FN spiller en helt sentral rolle for internasjonal fred og sikkerhet. I et overordnet perspektiv vil derfor Norges sikkerhetssamarbeid med FN alltid være av stor betydning. KrF mener det er viktig at Norge også i framtiden bidrar til FN-styrkene og deltar aktivt i internasjonale operasjoner. Slike operasjoner må baseres på et klart folkerettslig grunnlag forankret i FN-systemet. Det er viktig å ha en helhetlig strategi i arbeidet for internasjonal fred og forsoning, og utnytte både de diplomatiske, økonomiske og militære virkemidlene. I arbeidet for å hindre utviklingen av nye konflikter, er arbeidet for å begrense våpenhandelen og spredningen av håndvåpen viktig. Norge bør fortsatt delta aktivt i arbeidet mot landminer.

Masseødeleggelsesvåpen er en sikkerhetsrisiko mot hele det internasjonale samfunnet. De kan også bli brukt som et politisk pressmiddel. For å hindre bruk, spredning og produksjon av slike våpen, er det allerede etablert en rekke kontrollregimer som prøvestansavtalen, ikke-spredningsavtalen og kjemi- og biologivåpenkonvensjonene. Norge må arbeide intensivt for å få flere land til å undertegne og ratifisere disse avtalene. Arbeidet for å redusere produksjon, utprøving og bruk av masseødeleggelsesvåpen bør fortsette. Arbeidet for avtalefestet nedrustning må videreføres

Forandringer i NATO og EU

NATO er fortsatt den fremste garantisten for fred og sikkerhet i vår del av verden. NATO har vært under en sterk omlegging militært og strategisk. Selv om kjerneoppgavene med kollektivt forsvar av medlemslandene består, legger alliansen mer vekt på å håndtere kriser, delta i internasjonale operasjoner og samarbeide med ulike partnere. Dette får betydning for Norges evne til å stille styrker til internasjonale militære operasjoner. KrF mener at Norge styrker sin egen sikkerhet ved å delta i slike operasjoner. Dessuten har dette med solidaritet og vilje til ansvar å gjøre.

Deltakelse gir også innflytelse i NATO og dermed innflytelse på europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk. EU har besluttet å utvikle sin egen politikk på dette området. Dette forutsetter at de skal ha et nært samarbeid med NATO, men også at EU selv skal kunne håndtere konflikter uten at NATO er involvert. Det knytter seg fortsatt usikkerhet til hvordan dette samarbeidet vil utvikle seg. Men Norge bør ta aktivt del i samarbeidet og sikre seg tilfredsstillende innflytelse på beslutningsprosessen i EU bl.a. gjennom deltakelse i ulike arbeidsgrupper og ved gode konsultasjonsordninger.

Sikkerhetssamarbeidet over Atlanteren

USA har vært en hjørnestein i både norsk og europeisk sikkerhetspolitikk i hele etterkrigstiden. Dette samarbeidet med USA, den transatlantiske dimensjonen i NATO, må styrkes og utvikles i takt med de nye utfordringene. I framtiden bør det bli en mer rettferdig byrdefordeling av forsvarsutgiftene mellom Europa og USA og en enda bedre evne til å samhandle militært. Også derfor er det ønskelig at forhåndslagringen av amerikansk materiell fortsatt blir i Trøndelag. USA og Norge har felles sikkerhetsinteresser knyttet til nordområdene. Miljø- og atomsikkerhetsspørsmål er viktig her, og KrF vil styrke det internasjonale miljøsamarbeidet i nord.

OSSE - en viktig organisasjon i sikkerhetspolitikken

Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa (OSSE) er det eneste forum der alle europeiske og sentralasiatiske stater, foruten USA og Canada, diskuterer felles sikkerhet. KrF legger vekt på å styrke OSSE slik at organisasjonen tidlig kan varsle om konflikter og bidra til fredsløsninger. OSSE har hatt en særlig oppgave i å bygge opp stabile demokratier i urolige regioner som Balkan og Kaukasus. Særlig krigene på Balkan har truet freden i Europa. Utviklingen er nå bedre i flere av disse landene, men mye arbeid gjenstår for å sikre en positiv utvikling politisk og økonomisk. Norge må spille en aktiv rolle både bilateralt og i samarbeid med Europarådet, OSSE, NATO og FN.

Russland er viktig for stabiliteten i Europa

Norge er geografisk plassert mellom USA, det kontinentale Europa og Russland - verdens største land. Situasjonen i Russland har opp gjennom historien hatt stor betydning for stabiliteten i Europa. Slik vil det også være framover. Vi må derfor følge utviklingen i og rundt Russland nøye. Samarbeidet mellom Norge og Russland må styrkes både politisk og økonomisk. Det er svært viktig å trekke Russland mer aktivt inn i vestlige strukturer og i hele bredden av det euro-atlantiske samarbeidet i NATO gjennom Partnerskap for Fred.

Det norske forsvaret i forandring

Norsk forsvarspolitikk må tilpasse seg de nye utfordringene gjennom omlegging og nødvendig effektivisering. De viktigste omleggingene må være gjennomført i løpet av neste fireårsperiode. Forsvaret skal ivareta både de tradisjonelle forsvarsoppgavene og stille personell og ressurser til internasjonale operasjoner. Dagens forsvar er preget av en ubalanse mellom oppgaver og økonomiske rammer. Dette må rettes opp slik at organiseringen blir mer fleksibel. Det settes strenge krav til kvalitet når det gjelder de militære styrkene. De må være mer operative og mobile slik at de lettere kan samarbeide med allierte styrker og delta i internasjonale militære operasjoner. Det er viktig å ta vare på den verdifulle spesialkompetansen i forsvaret. Forsvarets avdelinger må konsentreres mer og vil få færre ansatte. Stabs-, støtte- og ledelsesenhetene må reduseres, og man må styrke evnen til strategisk ledelse. Det er et viktig mål at en større andel av bevilgningene til forsvarsformål kanaliseres til operativ virksomhet og at ansvar i større grad delegeres til de ulike avdelinger. I reduksjonen av antall ansatte må det tas individuelle hensyn så langt det er mulig.

Totalforsvaret er avgjørende for det norske forsvarets troverdighet og vår forsvarsevne og -vilje. Det er behov for modernisering med større fokus på å beskytte sårbare samfunnsinteresser som tele- og informasjonssystemene, energiforsyningen og transport- og finanssystemene. Verneplikten utgjør en svært viktig ressurs for forsvaret og er sterkt forankret i befolkningen. Verneplikten må imidlertid ta utgangspunkt i forsvarets behov. Uttak av vernepliktige til førstegangstjeneste i Forsvaret må ha førsteprioritet og ta utgangspunkt i Forsvarets behov. Vernepliktige utover dette bør overføres til annen ikke-militær tjeneste. Det må bli enklere å kunne bruke personell som ikke skal avtjene sin verneplikt i Forsvaret til førstegangstjeneste for frivillige organisasjoner og andre samfunnsnyttige formål.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

NORGE I EUROPA

Ved starten av et nytt århundre er Europa preget av at gamle konfliktlinjer etter den kalde krigen bygges ned. De nye demokratiene i øst stabiliserer seg og utviklingen går mot et tettere samarbeid landene imellom både politisk og økonomisk. EU, NATO og OSSE gjennomgår strukturelle endringer og ivaretar viktige oppgaver i den nye politiske situasjonen. Kristelig Folkeparti legger vekt på at Norge skal delta aktivt i utviklingen av det nye Europa gjennom ulike nettverk og organisasjoner. Vi må være med å styrke forutsetningene for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene i vår egen verdensdel.

Vårt forhold til EU er viktig både politisk og økonomisk. Resultatet fra folkeavstemningen i 1994 legger rammen for samarbeidet, et samarbeid som må utvikles og fornyes i takt med nye utfordringer. Gjennom EØS-avtalen og andre avtaler må Norge sikres best mulig innflytelse i tråd med våre verdier, målsettinger og interesser.

I forholdet til Russland er det et mål å utvikle et godt naboforhold basert på gjensidig tillit og respekt.

Europa forandrer seg

Den kalde krigen er over, men Europa opplever fortsatt store politiske forandringer som vil bestemme utfordringene framover. Sovjetunionen gikk i oppløsning i begynnelsen av 90-årene. Det nye Russland opplever store økonomiske og sosiale problemer. Landene i Sentral- og Øst-Europa vender seg vestover og søker medlemskap i EU og NATO. Slike store forandringer har Europa aldri tidligere opplevd uten omfattende kriger. I dag er det mulig med samarbeid over tidligere skillelinjer. Målet må være at vi styrker menneskerettighetene, demokratiet og den økonomiske utviklingen for på denne måten å sikre fred og stabilitet i Europa.

Under den kalde krigen ble det bygd opp en rekke institusjoner som nettopp arbeidet med dette og som fortsatt er gode instrumenter i freds- og sikkerhetsarbeidet. Det gjelder for eksempel NATO, EU, EFTA, Europarådet og OSSE. Det europeiske samarbeidet omfatter imidlertid mer enn markedsadgang og sikkerhetspolitikk. Landene i Europa har felles historiske og kulturelle røtter. Ut fra et felles ønske om å styrke dette er det satt i gang program for kulturutveksling, forskersamarbeid og elev- og studentutveksling. Dette er grunnleggende verdier i europeisk samarbeid som må utvikles videre.

Norges forhold til EU

EU omfatter 15 av Europas 45 land, og vil spille en viktigere rolle etter hvert som unionen bygges ut. EU står oppe i to krevende prosesser. Den ene er fordypningen av samarbeidet på grunnlag av Unionstraktaten. EU vil blant annet innføre en felles valuta og øke samarbeidet innen sikkerhetspolitikken og på justisområdet. Den andre prosessen er den geografiske utvidelsen. For at opptak av nye søkerland ikke skal svekke Unionens beslutningsevne, søker de nåværende medlemsland først å bli enige om endrede beslutningsregler. Dette vil gi mindre innflytelse for små land.

I folkeavstemningen i 1994 sa folket nei til norsk medlemskap i Den europeiske Union. Etter KrFs syn er det ikke grunnlag for å endre Norges tilknytningsform til EU. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge, med noen unntak, i EUs indre marked. Norsk næringsliv er slik sikret adgang til vårt viktigste eksportmarked. Avtalen er imidlertid langt fra så omfattende som medlemskap i EU. I motsetning til EU-land kan Norge reservere seg mot direktiver som omfatter det indre markedet. Norge må arbeide aktivt i forkant for å påvirke EU til å vedta lover og direktiver som fremmer våre felles kristen-humanistiske verdier, bærekraftig utvikling og internasjonal solidaritet. Kristelig Folkeparti legger vekt på at Norge skal delta aktivt i utviklingen av det nye Europa gjennom ulike nettverk og organisasjoner i et alleuropeisk samarbeid. Vi må være med å styrke forutsetningene for demokratiet, rettstaten og menneskerettighetene i vår egen verdensdel.

Dersom spørsmålet om norsk medlemskap i EU igjen skulle bli tatt opp, mener KrF at dette må bli lagt fram for det norske folk i to folkeavstemninger. Den første avstemningen avholdes for å avklare om det er flertall i folket for å gå inn i nye forhandlinger om medlemskap. Den andre avstemningen avholdes når forhandlingene eventuelt er avsluttet, og resultatet er kjent. Kristelig Folkeparti vil respektere folkeflertallets avgjørelse.

Norden, Tyskland, Storbritannia og Frankrike

KrF vil understreke at samarbeidet i Norden er viktig. Det politiske, kulturelle og økonomiske fellesskapet mellom de nordiske landene må føres videre og fornyes. Nordisk Råd har endret karakter etter at Danmark, Sverige og Finland ble medlemmer av EU. Nærområdet og forholdet til Baltikum er i sterkere grad trukket inn i drøftingene i Nordisk Råd. Norden har også et viktig ansvar for å styrke det politiske fokuset på Østersjøsamarbeidet, Barentssamarbeidet og den nordlige dimensjonen i EU. Tyskland spiller nå en dominerende rolle i Europa. Norge har den siste tiden styrket båndene til Tyskland og samtidig utviklet de nære forbindelsene til Storbritannia og Frankrike. Norsk utenrikspolitikk er tjent med god kontakt og nært samkvem med disse tre mest sentrale landene i det moderne Europa.

Norges forhold til Russland

Russland blir svært viktig for norsk utenrikspolitikk framover. Etter 70 år med kommunisme og 45 år med kald krig må vi bygge et godt naboforhold og trekke Russland med i vestlige strukturer. Rapporter fra Russland sier at ca. 40 prosent av den russiske befolkningen, eller ca. 50 millioner mennesker, lever under offisiell fattigdomsgrense. Samtidig er det store uløste miljøproblemer i nordområdene knyttet til industri og usikret deponi av atomavfall. For oss som naboland representerer dette en stor utfordring. Bare russerne selv kan løse problemene. Vi må imidlertid yte vårt, både bilateralt og som ledd i en koordinert internasjonal satsing.

Demokrati og menneskerettigheter vil være viktige tema i den politiske dialogen med Russland. På det økonomiske området må vi legge til rette for et aktivt næringslivssamarbeid, særlig med fokus på Nordvest-Russland. I regionale råd som Barentssamarbeidet, Østersjøsamarbeidet og Arktisk Råd kan en rekke land samarbeide om å løse problemer knyttet til atomsikkerhet, miljøopprydding, kontroll med smittsomme sykdommer og kamp mot internasjonal kriminalitet og prostitusjon.

Internasjonalt samarbeid på regionalt nivå

KrF går inn for at sentrale styresmakter stimulerer til og støtter opp om internasjonalt samarbeid på regionalt og kommunalt nivå, jf. vennskapskommunearbeidet, nærings- og kultursamarbeidet på fylkesnivå, Nordsjøsamarbeidet og lignende.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

SVALBARD

Svalbards politiske og folkerettslige situasjon er enestående i verdenssammenheng. Det er viktig å forvalte øygruppa på en måte som sikrer fred, stabilitet, vern av villmarksmiljøet og en ansvarlig ressursforvaltning. Grunnlaget for forvaltningen er Norges fulle og uinnskrenkede suverenitet på øygruppa. Hovedområdene for næringslivet på Svalbard vil fremdeles være kulldrift, forskning, undervisning og turisme. Forskning og utdanning på Svalbard har bygget opp en betydelig aktivitet de seinere årene og utgjør i dag noen av de viktigste aktivitetene på Svalbard. Egen norsk forskningsvirksomhet og norske forskningsbaser er viktig for å markere og befeste Norges polare interesser og kompetanse under håndhevelsen av suvereniteten over øygruppen. Samtidig vil denne forskningen være med på å oppfylle våre forpliktelser i Svalbardtraktaten med hensyn til bevaring av områdets særegne villmarksnatur. Næringsaktivitetene forøvrig må gis utviklingsmuligheter i et balansert forhold til de spesielle miljø- og naturverninteressene i øygruppen. Det bør stimuleres til utvikling av nye muligheter innen fiske, fangst og oppdrett.

Det er viktig å innføre lokaldemokrati på Svalbard for å gi innbyggerne større innflytelse over utviklingen av sitt eget lokalsamfunn. Longyearbyen Lokalstyre vil få ansvaret for en rekke tjenestetilbud og infrastrukturoppgaver i Longyearbyen. Det må legges til rette for at bolig og arbeid knyttes sammen slik at statlige boliger fordeles etter behov og uavhengig av hvilken etat man er ansatt i. Kristelig Folkeparti går inn for at Svalbard kirke fortsatt skal ha den direkte tilknytning til Kirke-, utdanning- og forskningsdepartementet som i dag.

GLOBALT SAMARBEID

Globaliseringen stiller oss overfor nye styringsutfordringer. Disse må tas på alvor. Nye muligheter åpner seg for en langt mer aktiv og global utenrikspolitikk . Dette bør ikke bare få utslag i økonomisk politikk og handel, men også på områder som fredsskapende arbeid, internasjonal utvikling, miljø, demokratibygging og menneskerettigheter. Samtidig må et lite land som Norge også sikre sine egne interesser i en globalisert virkelighet.

Et forsterket globalt samarbeid

Mens våre politiske styringssystemer er nasjonale, og til en viss grad regionale, er kapitalbevegelsene globale. Flere multinasjonale selskaper har i dag mer innflytelse på utviklingen i en nasjon eller region enn deler av det politiske styringssystemet. Globaliseringen gir nye muligheter, men kan også bidra til styringskriser. Skal man hindre at folkegrupper og nasjoner faller utenfor, kreves mer politikk, ikke mindre. Denne styringsutfordringen må tas på alvor, med vilje til nytenkning og bruk av nye virkemidler.

Globale organisasjoner og institusjoner som De forente nasjoner (FN), FNs Sikkerhetsråd, Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og internasjonale finansieringsinstitusjoner må revitaliseres og styrkes for å forhindre at viktige beslutninger fattes i uformelle fora og i lukkede rom. Dette gjelder ikke minst på handels- og finansområdet. Norge må arbeide for at særlig små nasjoner og utviklingsland i større grad sikres en stemme og mer rettferdig deltakelse i slike fora. Det må utvikles bedre internasjonale kjøreregler for handel og investeringer som forhindrer at den sterkestes rett rår. Slike regler bør ta hensyn til miljøet og søke å sikre globale fellesgoder. Kristelig Folkeparti er positiv til etableringen av forsterkede regionale samarbeidsfora og andre nye samarbeidsmønstre.

Den globale markedsøkonomien stiller oss overfor nye utfordringer. I dag rammer kortsiktige valutaspekulasjoner svake og lite resiste økonomier. Utviklingsland er særlig utsatt. Norge bør i internasjonale fora arbeide for virkemidler som kan motvirke slike spekulasjoner. I denne sammenheng bør en avgift på internasjonale kapitaloverføringer (Tobin-avgift) utredes som et aktuelt alternativ.

USA og den internasjonale dagsordenen

USA er verdens eneste supermakt, og spiller en sentral rolle i de store internasjonale spørsmålene. Uten USA vil aldri globale organisasjoner som FN, Verdensbanken og WTO kunne fungere etter sin hensikt. En utvikling der USA fokuserer mindre og mindre på FN vil være svært uheldig.

For Norge og andre likesinnede nasjoner er det derfor viktig å samarbeide med USA slik at viktige globale utfordringer blir viet tilstrekkelig oppmerksomhet. Norge bør sammen med andre land føre en omfattende dialog med ulike aktører i amerikansk politikk. Det er viktig å påvirke USAs politikk om menneskerettigheter, økonomisk utvikling i fattige land og vern om det globale miljøet. For Norge er det dessuten avgjørende å bevare et godt forhold til USA og styrke det transatlantiske forsvars- og sikkerhetssamarbeidet. USA er vår nærmeste allierte. Norge har derfor en egen interesse i å ivareta dette forholdet.

Samarbeid og nye allianser

Regionale stormakter får imidlertid stadig større betydning i global sammenheng. Deres støtte er avgjørende for å få gjennomslag i sentrale internasjonale spørsmål. Her har Norge, sammen med andre likesinnede land en rolle å spille. Ved å søke nye allianser kan en oppnå mer. Stater som Japan, Kina, Indonesia og India spiller en meget viktig rolle. Japans aktive deltakelse er avgjørende for om vi skal få gjennomslag for videre gjeldssanering for de fattigste landene. Bedre forvaltning av globale fiskeriressurser, tropisk regnskog og sikring av det biologiske artsmangfoldet er andre eksempler. Kina er i ferd med å bli ett av verdens mektigste land. Landets støtte er svært viktig for beslutninger i FNs Sikkerhetsråd og i andre internasjonale forhandlinger. Norge trenger derfor en aktiv og bevisst Kinapolitikk. Her bør respekt for menneskerettighetene også stå i fokus.

Etter gjennomføringen av omfattende politiske og økonomiske reformer har regionale stormakter som Brasil, Argentina og Chile fått økt sin betydning internasjonalt. På det afrikanske kontinentet er det særlig Sør-Afrika, Egypt og Nigeria som kan spille tilsvarende roller. Norge har et svært godt samarbeid på ulike områder med alle tre land, med Sør-Afrika som den viktigste alliansepartneren i de fleste internasjonale spørsmål. Dette samarbeidet bør forsterkes. Det bør være et felles anliggende for alle aktører å bidra til å trekke de fattige landene sterkere med, ikke bare i internasjonal økonomi, men i de sentrale internasjonale fora der beslutningene fattes.

Regionale konflikter

Konfliktbildet i verden har endret seg betydelig. Konfliktene er flere, mer komplekse, inkluderer flere aktører, som oftest i samme land, og innehar ofte etniske og religiøse overtoner. Det gjør arbeidet for fred og forsoning vanskelig. Like fullt er Norge engasjert i fredsprosesser flere steder i verden. KrF støtter dette arbeidet og mener at denne prioriteringen er riktig som del av en helhetlig og integrert norsk utenrikspolitikk. Norge bør konsentrere sitt engasjement i områder der det har vært norsk tilstedeværelse eller der Norge har naturlige fortrinn.

KrF mener at Norge bør gå inn med økonomisk og politisk støtte til demokratibevegelser i land under totalitære styresett. Norge bør også arbeide for et sterkere internasjonalt engasjement for kurdernes og tibetanernes sak, og for respekt for deres menneskerettigheter. KrF går inn for engasjement og tilstedeværelse fra FNs side så lenge det er nødvendig for å sikre demokrati, respekt for menneskerettighetene og beskyttelse mot overgrep på Balkan og i det tidligere Jugoslavia.

Midtøsten

Konflikten i Midt-Østen kan bare løses gjennom gjensidig tillit og nødvendig vilje til kompromisser mellom partene i konflikten. Norge bør fortsatt bidra med ulik form for støtte til fredsprosessen, både praktisk og økonomisk. Kristelig Folkeparti arbeider for at Israel kan få leve i fred innenfor trygge og internasjonalt anerkjente grenser. Vi anerkjenner også palestinernes rett til selvstyre og eget territorium basert på den løsning partene selv kommer fram til. KrF støtter en fredsprosess som har dette som mål. Det er avgjørende for å nå fram til et positivt forhandlingsresultat at partene avstår fra ensidige tiltak, og at terroren bekjempes aktivt.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

INTERNASJONAL RETTFERDIGHET MÅ BEKJEMPE FATTIGDOMMEN

Fattigdom er vårt tids største politiske utfordring. Gapet mellom rike og fattige land øker. Situasjonen krever politisk handling. Det dreier seg om solidaritet og respekt for menneskers rettigheter og likeverd, mer enn om barmhjertighet. Som et kristendemokratisk parti legger Kristelig Folkeparti stor vekt på å arbeide for internasjonal rettferdighet og bekjempe fattigdommen. Bistanden til fattige land må styrkes. Utviklingslandenes gjeld må ned, og de må få bedre adgang på verdensmarkedet for varene sine. Nye internasjonale strategier må til for å skape rettferdig utvikling i en globalisert verden.

Et mørkt bakteppe - med enkelte lyspunkt

Aldri før har så mange levd i den ytterste fattigdom. Mer enn 1,2 milliarder mennesker har mindre enn åtte kroner dagen å leve av. Barn dør av sult og sykdommer som vi kunne ha kurert. Både krig og naturkatastrofer driver mennesker på flukt bort fra sine hjem, særlig i Afrika. Globaliseringen marginaliserer de fattigste landene ytterligere Gjeldskrise, handelsrestriksjoner og korrupsjonsproblemer lammer mulighetene for økonomisk framgang i mange land. Bistanden fra vestlige land har gått ned på nesten hele 90-tallet. I OECD-land ligger bistanden gjennomsnittlig i dag bare på 0,25 prosent av BNI (bruttonasjonalinntekt).

Samtidig er det tegn som gir grunn for en viss optimisme. De rike landene har tatt fatt i arbeidet med å slette u-landsgjelden. Her har regjeringen Bondeviks plan bidratt positivt. Det internasjonale giversamfunnet har begynt å koordinere sin innsats bedre i kampen mot fattigdommen. Flere stater og internasjonale organisasjoner angriper korrupsjonsproblemet med større kraft enn for bare fem år siden. Demokratiet har styrket sin stilling i mange land. Globaliseringen fører til nye muligheter for utvikling og vekst. Internasjonalt blir det nå gjort et mer bevisst arbeid for at den humanitære innsatsen i krig og nødssituasjoner kan legge grunnlaget for fred og langsiktig utvikling.

Nye strategier med internasjonalt fokus

Behovet for at vi omfordeler ressurser fra rike til fattige land, er likevel mer nødvendig enn noen gang. I dette arbeidet trenger vi nye, helhetlige strategier som tar utgangspunkt i en i globalisert virkelighet. Det dreier seg om en helhetlig Sør-politikk. KrF vil arbeide for å bedre u-landenes rammevilkår knyttet til gjeld, handel og investeringer. Dette er viktig for å skape inntekter i fattige land. KrF vil jobbe for økt etisk handel i kombinasjon med merkeordning for såkalte rettferdige varer. Norge skal fortsatt være en aktiv pådriver for omfattende gjeldslette internasjonalt og for at den norske gjeldsletteplanen som regjeringen Bondevik fikk vedtatt i 1999 blir gjennomført. Internasjonalt innebærer dette også arbeid for 100 % gjeldsettergivelse. Den gjelden u-land har til Norge bør ettergis uten å belaste bistandsbudsjettet. Når en internasjonal gjeldsløsning foreligger for et land bør Norge også kunne slette resten av gjelden ensidig.

Kristelig Folkeparti vil at Norge skal arbeide for å styrke utviklingslandenes posisjon i WTO-systemet (Verdens Handelsorganisasjon). Dette kan skje ved at WTO åpner opp sine beslutningsprosesser og gjør tvisteløsningene mer tilgjengelige. WTO må gi de fattige landene økt adgang til verdensmarkedet. Norge bør bedre MUL-landenes (de minst utviklede landenes) adgang til det norske markedet. Kristelig Folkeparti vil at norsk bistand skal brukes til å bygge kompetanse og øke de fattigste landenes mulighet for eksport. Norge må også våge å ha en høy internasjonal profil og arbeide aktivt for reformer i FN-systemet, Valutafondet, Verdensbanken og WTO for å bedre vilkårene for utviklingslandene.

En mer politisert bistand til beste for de fattigste

Vi ønsker en mer politisert bistand i positiv forstand, som i tillegg til å være mer fattigdomsrettet også setter søkelys på de interne forholdene i utviklingslandene som hindrer framgang. Samtidig trengs det radikale forbedringer blant internasjonale givere, ikke minst når det gjelder koordinering. Gjennom Det globale rammeverket for utvikling (Comprehensive Development Framework -CDF) skal alle givere i et land koordinere sin innsats med mottakerlandet i førersetet. Her bør strategier for fattigdomsbekjempelse settes i fokus. Norge bør bidra til at en slik koordinering skjer i flest mulig land, slik at regjeringene og institusjonene i de fattige landene kjenner eierskap og føler ansvar for utviklingsprosessene. Det er spesielt viktig at alle bilaterale givere, inkludert Norge, innordner seg disse reglene.

Norge må bidra til å bygge et godt styresett i utviklingslandene, bl.a. gjennom høyere kompetanse og en forbedret økonomisk politikk. Den internasjonale kampen mot korrupsjon må skjerpes ytterligere, og følges aktivt opp i norsk bistand. KrF legger imidlertid også stor vekt på respekt for menneskerettighetene og demokrati. Dette skal stå sentralt i all bistand, og det bør bygges partnerskap mellom finansmyndigheter, rettsvesen, riksrevisjoner, parlamenter og frie medier. Politiske partier og ungdomsorganisasjoner bør brukes aktivt til å støtte demokratisering og folkestyre.

Næringslivet må sterkere med

Både frivillige organisasjoner og næringsliv bør trekkes mer med i utviklingsarbeidet. Norge må arbeide for at internasjonalt næringsliv får stimuleringsordninger slik at investeringene i utviklingslandene øker. Fokus må endres fra eksportstøtte til ordninger som kan bidra til å skape arbeidsplasser i utviklingslandene, og i neste omgang til import av u-landsvarer. Næringslivets engasjement i utviklingsarbeidet skal imidlertid prøves på fattigdomsorienteringen. Bindinger i bistanden må fjernes slik at de fattige landene står fritt til å kjøpe varer og tjenester der de selv vil. Norge bør støtte nye finansieringsmåter for å få midler til landene i sør, ikke minst på helse-, miljø- og klimaområdet. Den voksende sosiale samvittigheten i internasjonalt næringsliv må utnyttes til beste for verdens fattige. Ved hjelp av en bred internasjonal satsing må det bygges ut IKT-løsninger som er tilpasset de fattigste landene. Slik kan de bedre bli integrert i den internasjonale økonomien og fattige befolkningsgrupper kan få adgang til markeder og til tjenester innen helse og utdanning.

Bistanden må trappes opp

Norsk bistand må gå til de fattigste landene - og dessuten til de fattigste i disse landene. Vi må satse mer på menneskelige ressurser, på grunnutdanning og helse, særlig primærhelsetjeneste og vaksinering. Vi må arbeide for en internasjonal storoffensiv i kampen mot HIV og AIDS.

Omtrent 70% av verdens fattigste er kvinner. Kvinner må være en tydeligere målgruppe, ikke minst gjennom bruk av mikrokreditter. Dette er de viktigste pilarene i en fattigdomsrettet utviklingspolitikk. Forvaltning av naturressursene og miljø skal også være en integrert del av norsk bistand. Vi har en feminisering av fattigdommen, dvs en skjevhet i fordeling av ressurser i forhold til kjønn. Da det er kvinner som har ansvar for husholdningene i U-land, må bistanden rettes spesielt mot dem. Jentene benyttes som nødvendig arbeidskraft i de fattige familiene og blir lavt prioritert i forhold til utdanning. KrF ser det som viktig å realisere FNs handlingsplan for å bedre kvinners levekår.

KrF vil arbeide for at utgifter til flyktninger her hjemme i størst mulig grad finansieres utenfor bistandsbudsjettet. Ingen nye internasjonale strategier kan imidlertid kompensere for behovet for økte ressurser. Norge må øke sin bistand til én prosent av BNI innen år 2005 og deretter må det fastsettes nye, konkrete mål som øker bistanden ytterligere.

Frivillige organisasjoner i bistanden

Norge skal fortsatt benytte seg av frivillige organisasjoner både i kortsiktig og langsiktig bistand. De utgjør en viktig ressurs. Organisasjonene bør bli vist mer tillit og få anledning til å jobbe med sine prosjekter over lengre tid. Samtidig bør det stilles tøffere krav til prosjektene slik at disse er mer bærekraftige og fleksible og lettere lar seg koordinere med andre tiltak. Prosjektene bør i større grad rette seg mot å styrke det sivile samfunn i utviklingslandene. Her kan det nye Fredskorpset også bidra positivt til å bygge partnerskap mellom aktører hjemme og ute.

Nødhjelp må koordineres bedre

Norge skal fortsatt være en ”humanitær stormakt” som villig yter nødhjelp i krisesituasjoner. Den humanitære bistanden må imidlertid være bedre koordinert slik at nødhjelpen kan bli mer effektiv til å skape grunnlag for fred og utvikling. FNs rolle bør styrkes. Norske, frivillige organisasjoner som mottar offentlig støtte til nødhjelp, må innordne seg internasjonal koordinering. Kristelig Folkeparti vil at norsk nødhjelp skal benytte seg av lokale ressurser i langt større grad. Vi vil også satse på å bygge ut kapasiteten hos utviklingslandenes lokale og regionale hjelpeinstitusjoner. Det må være sammenheng mellom humanitær innsats og langsiktig bistand, og det må legges større vekt på å forebygge mot både krig og naturkatastrofer. Det bør også legges vekt på hjelp til religiøs og etnisk forsoning.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

Kapittel 4. Forvalteransvar og verdiskapning

En bærekraftig økonomi kan bare skapes innenfor rammene av en forsvarlig forvaltning der miljø og fordelingshensyn danner viktige premisser for en sunn økonomisk utvikling. De globale menneskeskapte miljøproblemene vokser og fattigdom er hverdagen for en stor del av verdens befolkning. Kristelig Folkeparti understreker ansvaret vi har for å forvalte naturen slik at den kan fornye seg og være livsgrunnlag også for nye generasjoner. Utfordringene er globale, og en helhetlig, ansvarlig økonomisk politikk handler derfor også om internasjonalt samarbeid.

KrF legger vekt på at den økonomiske politikken skal være langsiktig og bidra til lav arbeidsledighet. Finanspolitikken må tilpasses den økonomiske situasjonen gjennom et balansert nivå på offentlig forbruk og investeringer. Stabilitet, langsiktighet og forutsigbarhet i den økonomiske politikken er avgjørende også for næringslivets konkurranseevne. I en globalisert økonomi må næringslivet få vilkår som gjør det mulig å hevde seg i internasjonal konkurranse. Det inntektspolitiske samarbeidet er avgjørende for å sikre en lønns- og kostnadsvekst på linje med våre handelspartnere.

Olje og gass er Norges største eksportartikkel. Dette er ikke-fornybare ressurser, og om noen år vil disse inntektene avta. En av de største utfordringene framover blir derfor å legge til rette for en verdiskapning i næringslivet som kan erstatte petroleumsinntektene. Små og mellomstore bedrifter utgjør hovedtyngden i norsk næringsliv. KrF vil stimulere til verdiskapning i disse.

Befolkningens kunnskaper er en av våre mest verdifulle ressurser. Kunnskap og kompetanse vil bli stadig viktigere for norsk økonomi og konkurranseevne. En voksende del av verdiskapningen kommer fra såkalt kunnskapsintensive næringer. Norge må satse mer på forskning i næringslivet.

MILJØPOLITIKKEN SKAL SIKRE LIVSGRUNNLAGET

De menneskeskapte miljøproblemene blir stadig større. Forholdet mellom mennesker og natur skaper ofte konflikter som kan få alvorlige konsekvenser både for oss selv og for generasjoner som kommer etter oss. Det dreier seg om selve livsgrunnlaget. Kristelig Folkeparti er opptatt av at de verdier vi legger til grunn i miljøpolitikken også må sette rammer for politikken på andre områder.

En bærekraftig utvikling

”En bærekraftig utvikling” er et sentralt begrep i miljøpolitikken. Dette betegner en utvikling som tilfredsstiller behovene til dagens generasjoner samtidig som den ikke ødelegger mulighetene for generasjonene framover. Vi er selv en del av naturen og skaperverket og må forvalte livsgrunnlaget med tanke på andre. En forsvarlig forvaltning tar utgangspunkt i tre prinsipper:

Miljø og fordeling

Miljøet trues fra både fattige og rike. Folk som lever i fattigdom er ofte nødt til å prioritere daglig overlevelse framfor langsiktig bærekraft. De har heller ikke mulighet til å investere i miljøvennlig teknologi. Rike mennesker derimot bruker mer enn de trenger og betaler seg gjerne ut av de negative sidene ved overforbruket. I dag disponerer de 20 rikeste prosentene av jordas befolkning over 80 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt, mens de 20 fattigste prosentene disponerer bare to prosent. Dette er en uakseptabel fordeling, som umuliggjør en bærekraftig utvikling. Befolkningsveksten i verden forsterker den skjeve fordelingen av ressursene. For å sikre en bærekraftig utvikling må vi verne om dyrkbar mark og grunnvannet, hindre avskoging og sørge for en forsvarlig høsting av ressursene, ikke minst fiskeressursene. Verdens naturressurser er begrenset, og innenfor rammen av en bærekraftig utvikling er det er grenser for hvor stort ressursforbruket kan være. Basert på målet om en rettferdig fordeling, gir dette grunnlag for å beregne økologiske andeler, det vil si hvor mye av ressursene hver enkelt verdensborger har "rett til". KrF vil ta i bruk økologiske andeler som et av flere verktøy for å måle ressursforbruket og fordelingsutviklingen, og bruke dette til å fremme en bærekraftig utnyttelse og rettferdig fordeling av naturressursene. KrF mener at det bør utarbeides en Nasjonal Agenda 21, som bør bygge videre på arbeidet med Lokal Agenda 21 i kommunene.

Klimautfordringene er globale

Faren for global oppvarming er kanskje den største miljøutfordringen verden har stått overfor. Utslipp av klimagasser kan føre til at gjennomsnittstemperaturen øker slik at nedbørsmønstre og vindsystemer forandres, og at havet stiger. Dette kan ødelegge økosystemer og skape problemer for store deler av jordas befolkning. Effekten på klimaet er uavhengig av hvor på kloden utslippene blir gjort. Klimaproblemet må derfor løses på globalt plan. Målet med Kyoto-avtalen er å stabilisere klimagassene i atmosfæren på et nivå som forhindrer farlig påvirkning av klimasystemet. Landene som har forpliktet seg på avtalen, skal samlet redusere utslippene med fem prosent innen 2010 i forhold til 1990. Kyoto-avtalen åpner for at man kan nå målene ved felles tiltak som handel med utslippskvoter, felles gjennomføring og grønn utviklingsmekanisme. Men dette skal være et supplement til nasjonale tiltak. KrF vil støtte gjennomføringen av slike nasjonale tiltak.

Norges klimautfordringer

Norske utslipp av klimagasser kommer særlig fra transport, petroleumsvirksomhet, industri og oljefyring. Veitrafikken er den største utslippskilden. Det er et viktig mål å redusere unødvendig trafikk, få flere til å velge kollektive transportmidler og få mest mulig gods over på skip og tog. Petroleumsutvinningen på sokkelen står for en stor del av de norske klimautslippene, men utslippene pr. produsert enhet er lave sammenlignet med i andre land. Også annen norsk industri er ledende i miljøvennlig teknologi. Det er et mål at vår industri fortsatt skal ligge i fremste rekke både når det gjelder å utvikle og bruke klimavennlig teknologi. KrF vil at vi reduserer oljefyringen og heller bruker biobrensel, jordvarme, varmepumper og naturgass.

Omsettelige utslippskvoter

Omsettelige kvoter kan til en viss grad erstatte avgifter, frivillige avtaler med industrien og ta opp i seg viktige aspekter ved forurensningsloven. Et kvotesystem gir større kontroll med utslippsmengden. Gjennom pris på kvotene og eventuelt auksjon sørger man også for at forurenser må betale. Et slikt nasjonalt kvotesystem må tilpasses andre kvotesystem for større geografiske områder dersom slike blir utviklet. Inntil et nasjonalt kvotesystem er på plass må CO2-avgiften fortsatt brukes aktivt i kampen mot utslipp, og man må styrke arbeidet med frivillige avtaler med industrien. Forurensningsloven må ikke svekkes som miljøpolitisk virkemiddel. Økonomiske stimuleringstiltak innføres for bruk av naturgass, jordvarme, varmepumper og lignende. KrF vil føre en aktiv klimapolitikk basert på prinsippet om at forurenser skal betale. Viktige elementer er CO2-avgift og innføring av et nasjonalt kvotesystem for klimagasser, kamp mot bygging av gasskraftverk med store klimagassutslipp, et bedre kollektivtilbud, tiltak mot unødvendig bilbruk og økt satsing på energiøkonomisering og nye fornybare energikilder.

Det biologiske mangfoldet er vårt livsgrunnlag

De mange artene og økosystemene i naturen er grunnlaget for menneskets eksistens og verdiskapning. I dag skjer det et omfattende og uopprettelig tap av biologisk mangfold rundt om i hele verden. FN har konkludert med at skadene er så store at det truer en bærekraftig utvikling. Kristelig Folkeparti legger vekt på en forsvarlig forvaltning av det biologiske mangfoldet. Arter som er truet må vernes, og arealbruken må ta hensyn til konsekvensene for det biologiske mangfoldet.

For å unngå et stort tap av biologisk mangfold i havet må vi utarbeide verneplaner som sikrer en bærekraftig utvikling. En bærekraftig bruk av marine ressurser vil ha positive økonomiske konsekvenser. Vi må forvalte fiskeressursene på en forsvarlig måte, ta vare på villaksen og verne korallrevene i norske farvann. De svært sårbare økosystemene på Svalbard, er en viktig utfordring for Norge, og den økende turisme hit må bli holdt innenfor forsvarlig rammer. Vern av barskog er svært viktig. Norge bør komme mer på linje med andre nordiske land i sitt vernearbeid. Innen år 2003 vil KrF at Norge har etablert et overvåkingsprogram for biologisk mangfold. De store rovdyrene er våre mest kjente truede arter. Kristelig Folkeparti vil arbeide for å sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene. Når vi får en bærekraftig stamme, kan det åpnes for lisensjakt. Fellingstillatelser må gis raskere. I rovdyrforvaltningen må en også ta hensyn til dyrehelsen hos bufe, lokalbefolkningens opplevelse av utrygghet, og reindriftens situasjon. Derfor må det legges større vekt på forebyggende tiltak. Bønder som opplever at rovdyr angriper buskapen, skal få full erstatning for det økonomiske tapet. Staten må bære mer av kostnadene ved forebyggende tiltak. KrF vil åpne for større lokal forvaltning av fellingstillatelser innenfor nasjonale rammer.

Ren luft - rent vann - ren mat

Forurensning fører til dårlig luftkvalitet i mange byer. KrF vil øke innsatsen for renere byluft gjennom tiltak som begrenser biltrafikken og øker kollektivtrafikken. Vi vil stimulere til valg av kjøretøy med lavere utslipp og redusere bruk av piggdekk. Flere kjemikalier brytes langsomt ned og hoper seg opp i næringskjeden. KrF vil ha redusert bruk og utslipp av kjemikalier som gir helseskader og bryter ned naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Vi må ha bedre systemer for oppsamling og destruksjon, og dessuten bedre informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier. Spesielt viktig er det å hindre utslipp i grunnvann og drikkevann. Innsatsen for å bedre kvaliteten på drikkevannet i Norge må styrkes. Kristelig Folkeparti vil ha bedre kontrollsystem for tilsettingsstoffer i mat og dyrefor. For KrF er det også et mål at antall personer som er utsatt for støy over vedtatte grenseverdier skal reduseres med 25 prosent innen år 2010.

Mer av avfallet må utnyttes

På fire år har avfallsmengden fra norske husholdninger økt med over 10 prosent. I tillegg kommer avfall fra næringsvirksomheten. Nesten halvparten av avfallet blir deponert uten at vi bruker energien det representerer. Metan fra deponier står for sju prosent av våre klimagassutslipp. Avfallet har direkte sammenheng med vårt forbruk. Kristelig Folkeparti ser på avfall som ressurser på avveier og vil ha en politikk som reduserer forbruket og stimulerer til gjenbruk. Vi vil gjenvinne materialene og utnytte energien i restavfallet. Innen 2010 må ikke mer enn 20 prosent av avfallet deponeres uten at energien blir utnyttet. Naturlige rensesystemer må utvikles som et supplement til kjemiske/tekniske rensesystemer.

Friluftsliv

Friluftsliv er for mange et viktig grunnlag for livskvalitet. Det gir økt interesse for naturen og økt miljøbevissthet. Kristelig Folkeparti vil legge til rette for friluftsliv gjennom bevaring av allemannsretten. Vi vil sikre friluftsområder i et samarbeid mellom myndigheter, organisasjoner og rettighetshavere, samt stimulere til friluftsliv, ikke minst for barn og unge. Gjennom frivillige avtaler om offentlig oppkjøp og eventuelt tilbud om erstatningstomter bør det offentlige sikre allmennheten økt tilgang til egnede friluftsområder i strandsonen. Arealer som blir frigjort på grunn av omlegging av det norske forsvaret bør legges ut til friområder, hvis arealet egner seg til dette.

Forurensningen kjenner ingen landegrenser

Norge har hatt et betydelig problem med sur nedbør på grunn av utslipp av SO2 og NOx fra bl.a. Storbritannia, Polen, Tyskland og Russland. Norge må fortsette arbeidet med å følge opp forpliktende avtaler for å få ned utslippene og kalking av vassdrag må ha høy prioritet. Miljøproblemene i Nordvest-Russland er store. Det kjernefysiske avfallet her er av våre største miljøpolitiske utfordringer. Norge må øke innsatsen for atomsikkerhet i nord. Samarbeidet i denne sammenhengen må prioriteres høyt og Norge må fortsatt arbeide intenst for et internasjonalt engasjement i håndteringen av atomavfallet i Russland.

KrF vil arbeide for å bevare norskekysten fri for forurensing og vi mener Norge må gå aktivt inn for å få stengt det britiske atomanlegget Sellafield. Transport av atomavfall langs norskekysten er uakseptabelt.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

Bio- og genteknologi og miljøet

Bio- og genteknologi har et stort potensiale innen medisin og næringsmessig produksjon. Samtidig er det grunn til å være på vakt overfor mange av de perspektiver som åpner seg. Det dreier seg om etikk, om miljø og om rettferdig fordeling. Det revolusjonerende ved bio- og genteknologien er muligheten til direkte inngripen i arveanleggene i alt biologisk materiale. Dette innebærer at egenskaper som det tar generasjoner å utvikle med tradisjonelt avlsarbeid, nå kan etableres ved relativt raske inngrep. Helt andre typer egenskaper er også mulig å utvikle gjennom å flytte gener over artsgrensene.

Genmanipulering

Det genetiske materialet, DNA, er felles for alt liv på jorden. Derfor er det også mulig å ”bytte ut” enkelte av byggesteinene og utvikle genmodifiserte bakterier, planter og dyr ved å overføre gener fra helt andre arter. På denne måten har man for eksempel laget bakterier som produserer menneskelig insulin, sprøytemiddelresistente planter og laks med tre ganger så stor veksthastighet. Det er også mulig å lage ”kopier” av samme dyr, slik tilfellet var med kloningssauen Dolly. Siden har mange dyr, inkludert sjimpanse, blitt klonet i forsøk.

Mens en del av teknikkene har et stort potensiale innen medisin, er mesteparten av interessen knyttet til kommersiell anvendelse innen primærnæring og ikke minst industri. Mange etiske og politiske problemstillinger reises i forhold til den nye teknologien når en krysser artsgrenser gjennom overføring av gener og tillater kloning av dyr. Gjennom genmodifisering og deretter kloning kan nye egenskaper bli ”kopiert” og eksportert i stort antall (i form av befruktede egg), noe som også har en miljømessig og fordelingsmessig side. Kloning av virveldyr bør ikke tillates i Norge. På det medisinske området bør unntaksadgang vurderes.

Genforurensning

Et annet spørsmål knytter seg til følgene for miljøet. Mange genmodifiserte organismer har ikke naturlige fiender siden de ikke tilhører naturens økologiske syklus. Utsetting av slike organismer vil derfor ofte innebære økologisk risiko. Gjennom formering kan enkelte genetiske egenskaper få en uønsket og farlig spredning, med fare for genforurensning og utarming av genressursene. Genressursene er avgjørende for framtidige nyvinninger innen både medisinsk forskning og næringsutvikling. Føre-var-prinsippet tilsier at Norge både nasjonalt og internasjonalt bør arbeide for et generelt forbud mot utsetting av genmodifiserte organismer i naturen.

Patent på liv

Storparten av verdens genressurser finnes i utviklingsland. Mange multinasjonale selskaper henter genressurser ut av utviklingslandene til bruk i forskning og næringsmessig øyemed. De driver med såkalt genrøveri. Når genressurser hentes ut skal u-landene ha krav på økonomisk kompensasjon. Norge bør arbeide for at slike kompensasjonsordninger blir etablert.

Patentregelverket gjør dette enda viktigere. Dersom utviklingslandene i tillegg skal måtte betale patentavgift på produkter som er fremstilt ved bruk av deres genressurser, vil en få svært urettferdige ordninger. Dette vil også få store fordelingsmessige følger, med direkte innvirkning på fattige lands mulighet til utvikling. Det patentregelverket som EU nå gjennomfører innenfor unionen og som EU arbeider for i internasjonal sammenheng har slike konsekvenser. Kristelig Folkeparti vil motarbeide en slik utvikling.

Det å få enerett på levende materiale, å få patent på liv, er etisk betenkelig i seg selv. Skillet mellom oppdagelse og oppfinnelse blir mer og mer utvisket. Når dette fører til at en kan få patent på organismer man finner i naturen eller på menneskelige organer blir en slik patentadgang uakseptabel. På prinsipielt grunnlag vil Kristelig Folkeparti derfor avvise slik patentadgang. EUs patentdirektiv bør derfor nektes tatt inn i norsk lov. Norge bør også arbeide internasjonalt i WIPO og WTO for at hensynet til etikk, miljø og utviklingslandene skal gjøres gjeldende og at det kan settes nasjonale standarder for patentering som er strengere enn de internasjonale reglene.

Genmat

Internasjonalt er genmodifiserte råvarer i bruk i stor skala i matproduksjon. De helsemessige konsekvensene av genmodifiserte matvarer er fremdeles ikke klare. Den vitenskapelige usikkerhet som knytter seg til dette, og hensynet til føre-var-prinsippet, tilsier en svært restriktiv linje på dette området. Dette er et spørsmål om matvaresikkerhet for den enkelte. Det tilsier strenge regler for import og omsetning av genmodifisert mat. De helsemessige konsekvensene for forbrukerne bør utredes nærmere. I påvente av et slikt arbeid bør det vurderes å innføre et midlertidig forbud mot genmodifiserte matvarer. Det er ikke teknisk og praktisk mulig å unngå at matvarer med genmodifisert innhold likevel finner veien til Norge. Derfor er merkeordninger svært viktige. Merkeordningene bør være så nøyaktige og omfattende som mulig. Norge bør her innføre strengere regler på linje med det regelverk EU nå har innført og arbeide for et strengt globalt regelverk på området.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

ENERGIPOLITIKK FOR EN BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Verdens forbruk av energi vokser raskt i takt med økende befolkning og den teknologiske og økonomiske utviklingen. En stor del av dette energiforbruket er basert på ikke-fornybare energikilder som skaper miljøproblemer. Energipolitikken må bygge oppunder en ambisiøs miljøpolitikk. Kristelig Folkeparti vil derfor begrense veksten i energiforbruket og få utviklingen inn i nye spor. Som energinasjon må vi bedre utnytte de gode muligheter Norge har i fornybare energikilder. Vi må bli ledende innen energieffektivitet og miljøvennlig teknologi .

Ren norsk elektrisitet

Norge har et høyt og voksende energiforbruk med særlig høyt forbruk at elektrisitet. Elektrisitet basert på vannkraft er en høyverdig og ren energikilde. I det nordiske og nord-europeiske kraftmarkedet, som Norge er en del av, står kullkraft og atomkraft for en vesentlig del av kraftproduksjonen. Den importerte kraften er derfor ikke en ren energi. KrF vil derfor jobbe for et internasjonalt system som gir mulighet til å legge miljøavgifter på forurensende energiproduksjon. Dette vil være med på å gi rene energikilder et økonomisk konkurransefortrinn.

Effektiv bruk av mange ulike energikilder

Det er et mål av vi legger om energiforbruket vårt. Vi har et stort potensiale i å utnytte energi og elektrisitet mer effektivt enn i dag. For KrF er det et mål at Norge blir en ledende nasjon innen energieffektivitet (ENØK) og utvikling av fornybar energi. Her må vi satse kraftig og over tid. Det må legges stor vekt på å ta i bruk oppvarmingssystemer der ulike energikilder, gjerne av lavverdig kvalitet, varmer opp vann som dernest frakter varmen dit den skal, såkalt vannbåren varme. Når systemene også kan veksle mellom flere energikilder, vil dette øke fleksibiliteten i det norske energimarkedet og gjøre oss mindre sårbare overfor svikt i nedbøren. Slike systemer er også en viktig premiss for å ta i bruk nye og mer miljøvennlige energikilder. Kristelig Folkeparti vil gjennom økonomiske rammevilkår stimulere til å bruke bioenergi, varmepumper og energi fra spillvarme. Utbygging av infrastruktur for vannbåren varme vil være viktig for å få dette til. Vi må dessuten ta i bruk vindkraft og solenergi, jordvarme og tidevann uten å gjøre uakseptable inngrep i naturen. Muligheten for bygging av vindmølleparker i sjøen må utredes. Gjennom innføring av et såkalt pliktig grønt sertifikatmarked, vil nye fornybare energikilder bli mer konkurransedyktige i markedet og få større gjennomslagskraft.

KrF vil bygge ut minikraftverk som gir små naturinngrep og ruste opp gamle kraftverk så de blir mer effektive. Kapasiteten i overføringsnettet for elektrisk kraft kan også overskrides på dager med ekstra høyt forbruk. Vi må derfor bygge ut kapasiteten slik at den er tilstrekkelig. Tariffer og nettleie bør ta hensyn til overføringskapasitet i nettet.

Mer bruk av naturgass innenlands

Norge har store mengder naturgass som gir mindre utslipp enn olje. Gassen kan brukes til oppvarming, som drivstoff i transportsektoren eller som råstoff i industrien. I dag bruker vi imidlertid lite av gassen innenlands. Mer bruk av naturgass i ulike sektorer ville redusere utslippene våre betydelig og gi oss store miljøgevinster. Kristelig Folkeparti ønsker en slik omlegging. Vi må gjøre naturgass mer tilgjengelig og legge til rette for næringsvirksomhet som utnytter naturgassen når dette bidrar til å redusere CO2-utslippene. Det må etableres et regime som skal ivareta etablering av infrastruktur og distribusjonssystem av naturgass. En forutsetning er at vi bruker naturgassen innenfor de rammene våre internasjonale forpliktelser setter og uten at det fører til økt forsuring av miljøet.

Gasskraftverk

Kraftproduksjon av naturgass uten CO2-rensing vil føre til betydelig økning i klimautslippene. Flere norske miljøer har presentert teknologi for gasskraftproduksjon der CO2-utslippene er sterkt reduserte. Strenge miljøkrav kombinert med bedre rammevilkår for ny teknologi vil øke sjansene for at norske aktører vil finne det lønnsomt å utvikle gasskraftverk som nesten ikke gir utslipp. Ved å stimulere slik forskning kan Norge bli et foregangsland på området. Kristelig Folkeparti vil ikke bygge gasskraftverk med gammel og forurensende teknologi.

Forvaltning for framtiden

Norsk olje - og gasspolitikk skal komme hele landet til gode og ha et langsiktig perspektiv. Gjennom lete- og konsesjonspolitikken kan vi sørge for et jevnere aktivitetsnivå over lengre tid. Dette vil være en fordel for næringen selv, for leverandørindustrien og for hele samfunnet vårt. Ressursene er vår felles eiendom og de skal bidra til velferd og sysselsetting. Norge skal være både et foregangsland i miljøspørsmål og en stor energiprodusent. Utvinningen av olje og gass må derfor skje i et forsvarlig tempo og ta hensyn til miljøet samtidig som ressursene utnyttes best mulig. Oljemarkedet er kjennetegnet med store svingninger og usikkerhet. Som verdens nest største oljeeksportør må Norge derfor ta ansvar for å bidra til en stabil prisutvikling. Kristelig Folkeparti legger vekt på at verdiene må forvaltes langsiktig med tanke på kommende generasjoner. Inntektene må derfor plasseres slik at de gir framtidig avkastning og til framtidig verdiskapning og velferd.

Eierskap på norsk sokkel

En størst mulig del av verdiene på sokkelen må tilflyte samfunnet og fellesskapet. Derfor er offentlig eierskap over en tilstrekkelig del av olje- og gassressursene viktig. Det er nødvendig med en særskilt skatte- og avgiftspolitikk for petroleumsnæringen for en best mulig utnyttelse av ressursene. Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) har nettopp langsiktig forvaltning som sin oppgave. Gjennom statlig eierskap kan vi også sikre et norsk fagmiljø.

For at Statoil skal kunne utvikle seg som et konkurransedyktig selskap i et internasjonalt marked, vil Kristelig Folkeparti åpne for en delprivatisering av selskapet. En viss andel av SDØE bør kunne forvaltes av Statoil, eventuelt også av andre selskaper på norsk sokkel. Kristelig Folkeparti forutsetter at staten skal være majoritetseier i det nye Statoil. Samtidig må vilkårene på norsk sokkel gjøre det interessant for oljeselskapene å investere. Vi må sikre en reell konkurranse ved at flere selskap får tilstrekkelig rettigheter og konsesjoner.

Nye grep i oljepolitikken sikrer fortsatt aktivitet

Petroleumspolitikken må ta hensyn til at norsk sokkel, særlig i Nordsjøen, ikke lenger er i investeringsfasen. Nordsjøen er blitt en ”moden” petroleumsprovins. Mange av de største og mest lønnsomme feltene er allerede fullt utbygd, og flere felt nærmer seg slutten av sin produksjonstid. Nye grep er nødvendig for å sikre fortsatt aktivitet. Ressursene i utbygde felt må tas ut i så stor grad som mulig gjennom bedre teknologi og bedre rammevilkår for investeringer knyttet til ”haleproduksjon”. Gjennom skatte- og avgiftspolitikken kan vi stimulere til at marginale felt og satellitter blir utbygd framfor nye felt i sårbare områder. Det bør vurderes å etablere egne vernesoner på norsk sokkel. I Norskehavet er det viktig at feltene blir utbygd og drevet på en mest mulig effektiv måte. Gjennom utvikling av ny teknologi vil det være mulig å påvise og utvinne olje og gass på dypt vann. Etter hvert som aktiviteten til havs flytter nordover, må ringvirkninger på land flytte med. Det må satses videre på forsknings- og utviklingsarbeid for å øke utvinningsgraden av oljefeltene.

Et raskere beslutningstempo og mer sammensatte problemer både teknisk og organisatorisk vil prege petroleumsvirksomheten framover. Dette krever økt innsats både fra selskapene og myndighetene for å sikre at helse, miljø og sikkerhet fortsatt har høyeste prioritet. Det er også viktig å utnytte den kompetansen som norsk olje- og gassindustri besitter gjennom et mer aktivt engasjement internasjonalt, både for oljeselskapene og leverandørindustrien. Med konkurransedyktig teknologi, en bevisst holdning til menneskerettighetene og et aktivt forhold til helse, miljø og sikkerhet, vil norsk industri kunne bidra positivt internasjonalt.

Gjenbruk av gamle oljeinstallasjoner

Etter hvert som produksjonen på norske oljefelt avtar, vil vi stå overfor utfordringen om hva vi skal gjøre med de gamle installasjonene. Kristelig Folkeparti vil at vi skal legge til rette for gjenbruk og resirkulering der dette er mulig og tjenlig. Hvis ikke, må materialet bringes til land. Bare unntaksvis, dersom det er stor sikkerhetsrisiko ved sleping og miljøgevinsten er liten, kan installasjonene dumpes. Det må gjøres i overensstemmelse med våre internasjonale forpliktelser.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

ET ALLSIDIG NÆRINGSLIV

Hovedutfordringen for norsk næringspolitikk framover blir å fylle tomrommet som vil oppstå når oljealderen i norsk økonomi etter hvert tar slutt. Det blir verdiskapningen på fastlandet som må sikre Norge et godt velferdstilbud. Denne utfordringen blir desto større siden vi stadig får flere eldre innbyggere, mens andelen yrkesaktive går ned. Små og mellomstore bedrifter står for en stor del av sysselsettingen og verdiskapningen. I en stadig tøffere konkurransesituasjon blir det viktig å sørge for at næringslivet får vilkår som gjør det mulig å hevde seg også i et mer internasjonalt marked. Et av Norges viktige fortrinn er den gode og nære tilgangen på viktige råstoffer. Fisk og trevarer er blant våre viktigste eksportartikler etter olje og gass. Havbruk vil bli stadig viktigere framover. Dette skaper grunnlag for stabil produksjon og verdifulle arbeidsplasser.

Konkurranseevnen er viktig

Konkurranseevnen for vårt næringsliv har direkte sammenheng med kostnadsnivået i Norge sammenliknet med kostnadsutviklingen hos våre handelspartnere. Både lønn, priser, skatter og avgifter har betydning for konkurranseevnen. Det inntektspolitiske samarbeidet må sikre en utvikling der vi opprettholder og styrker vår konkurranseevne. Skatter og avgifter må utformes slik at vridningseffektene blir minst mulig. Det samlede skatte- og avgiftsnivået må imidlertid også vurderes ut fra behovet for å finansiere viktige velferdsoppgaver og sikre forsvarlig hensyn til miljø og fordeling.

Mer forskning i næringsliv

Kunnskap og kompetanse er det viktigste konkurransefortrinnet i de fleste bedrifter. Det er derfor et viktig mål å styrke forskningsinnsatsen i næringslivet. Forskningsinnsatsen i Norge ligger betydelig under gjennomsnittet i OECD. Norske bedrifter utfører altfor lite forskning bl.a. fordi næringslivet i Norge består av små og mellomstore bedrifter som har begrensede muligheter til å drive eget forsknings- og utviklingsarbeide. Samarbeidet mellom næringslivet og FOU-miljøene må styrkes. Kristelig Folkeparti vil fjerne investeringsavgiften for forskningsrelaterte investeringer.

Familiebedriftene

Velferdsutviklingen er avhengig av at vi stimulerer verdiskapningen i de små og mellomstore bedriftene. Dette er gjerne familiebedrifter med et lojalt og stabilt aktivt eierskap. Mye av overskuddet pløyes tilbake i bedriften, og eierne viser større lojalitet og tålmodighet i dårlige tider sammenliknet med andre selskaper. Utfordringene for familiebedriftene er dels de samme som for større virksomheter, dels er de annerledes. Også små og mellomstore bedrifter konkurrerer mer og mer i et globalisert marked og stilles dermed overfor større krav til en kostnadseffektiv drift. Skjemaveldet er fortsatt et stort problem for mange små og mellomstore bedrifter. Kostnadene til dette slår mest negativt ut for de minste bedriftene. Kristelig Folkeparti vil fortsette arbeidet for et enklere Norge med mindre skjemavelde.

Generasjonsskifte på eiersiden og skattlegging av aktive eiere skaper problemer for familiebedriftene. Skattereglene, særlig arveavgiften og dokumentavgiften, bør utformes slik at de ikke skaper problemer når en familiebedrift skal overtas av neste generasjon. Tilgang på kapital for små og mellomstore bedrifter er viktig. Dette må få konsekvenser for hvordan vi utformer formueskatten. Kristelig Folkeparti vil fjerne formueskatten på arbeidende kapital. Vi vil også videreføre aksjerabatten i ikke-børsnoterte selskaper.

KrF vil arbeide for en mer rettferdig beskatning av familiebedriftene i forhold til aksjeselskap med spredd eierstruktur.

Nasjonalt eierskap - offentlig eierskap

Det er et mål å sikre nasjonalt eierskap i næringslivet. Dette gjelder ikke minst i næringer med stor strategisk betydning og i enkelte nøkkelbedrifter. I noen tilfeller - som finanssektoren - er det få andre virkemidler enn direkte offentlig eierskap som kan sikre nasjonalt eierskap. Derfor er det nødvendig at staten beholder aksjemajoriteten eller et blokkerende mindretall i strategisk viktige selskaper som Statoil og Telenor, samt i minst én finansinstitusjon.

Hvor større virksomheter lokaliserer sitt hovedkontor og sin forskningsavdeling er viktig for utviklingen av næringslivet og for norsk kompetanse. Vår konkurranseevne er avhengig av at vi ligger i fremste rekke når det gjelder utvikling av teknologi. Nasjonalt eierskap vil ofte føre til at arbeidsplasser og sentrale funksjoner blir lokalisert i Norge. Det er derfor viktig å unngå at skattereglene blir utformet slik at de gir gunstigere vilkår for utenlandske i forhold til norske eiere. Omvendt må en også sørge for at det ikke blir for stort gap mellom gunstige skattevilkår for investering i utlandet i forhold til her hjemme.

Staten har en stor formue, ikke minst gjennom Petroleumsfondet og Folketrygdfondet. Disse midlene må benyttes fornuftig. Folketrygdfondet må vi investere først og fremst med tanke på sikkerhet, mens det for deler av Petroleumsfondet må være rom for å legge mer vekt på avkastning.

Lokale gründere

Den samlede tilgangen på kapital i Norge er god. Likevel er det mange personer og lokale gründere med interessante forretningsideer som ikke får tilgang på nødvendig risikokapital for å kunne bruke ideene sine og etablere en virksomhet. SNDs risikoandel må økes. Lokale eiere er mer stabile og forutsigbare eiere. De har mer vilje til å stå sammen med bedriften sin gjennom bølgedaler og vanskelig tider og er dessuten mer interessert i å videreutvikle lokalsamfunnet. Kristelig Folkeparti mener det er viktig å legge til rette for og hjelpe fram gründere med ideer og vilje til å satse lokalt.

Flere kvinner i ledende stillinger

Kvinner møter flere barrierer i yrkeslivet enn menn, ikke minst i forhold til ledende stillinger og styreverv. Partene i arbeidslivet og den enkelte bedrift har ansvar for å fjerne disse. Et fremtidsrettet næringsliv må være villig til å legge utviklings- og karriereplaner for sine kvinnelige ansatte. Samtidig må det arbeides målbevisst med å motivere kvinner til å søke ledende stillinger i både offentlig og privat sektor. Kvinner har viktig kompetanse og erfaringer å tilføre næringer og virksomheter som ikke i tilstrekkelig grad er utnyttet.

Landbruk

Målet for norsk landbrukspolitikk er å legge til rette for en effektiv og etisk forsvarlig produksjon i hele landet av trygg mat og andre varer og tjenester fra landbruket. Kristelig Folkeparti vil legge vekt på at ressursene forvaltes på en langsiktig måte slik at en tar vare på det biologiske grunnlaget og miljøkvalitetene i kulturlandskapet. Et strengt jordvern vil være nødvendig for å unngå at dyrka mark går tapt. Landbruket er avgjørende for å opprettholde levende bygder og spredt bosetting. En variert produksjon i ulike deler av landet fyller også viktige beredskapshensyn. Det er viktig å utvikle landbrukets ulike funksjoner for å styrke næringslivet i bygde-Norge. Norsk næringsmiddelindustri er basert på videreforedling av norske råvarer fra landbruket og Kristelig Folkeparti vil legge til rette for at denne industrien får akseptable konkurransevilkår. Rekrutteringen til landbruket må sikres. Kristelig Folkeparti vil legge til rette for de som ønsker å satse på landbruk som yrke og næring. Vi vil vurdere Odelsloven med tanke på å rekruttere aktive eiere til landbruket. De som vil drive en gård, må ha prioritet foran de som bare ønsker å eie. Kvinners aktive arbeid i primærnæringene må synliggjøres. Strukturrasjonaliseringen må skje med måte, slik at grender og bygdelag ikke blir raserte og avfolket. Bøndene må ha en årsinntekt som står i forhold til andre lønnsgrupper.

Det norske landbruket er miljøvennlig og produserer varer av høy kvalitet. Det er viktig å ta vare på denne kvaliteten og sikre mot smitte og sykdommer. Kristelig Folkeparti vil styrke kontrollvirksomheten med både importert og norskprodusert mat. Landbruket må også bli mer forbrukerrettet med et bredere produktutvalg. Det er et mål å redusere forskjellene mellom matprisene i Norge og i våre naboland. Dette er også et ansvar for næringa. Men overordnede målsettinger for jordbruket setter klare grenser for hvor mye som kan oppnås gjennom ytterligere strukturrasjonalisering. Her må derfor både staten og omsetningsleddene yte sitt. For å redusere prisene og demme opp for økt grensehandel, vil Kristelig Folkeparti ha en lavere sats for merverdiavgiften på matvarer.

Forskningsinnsatsen bør styrkes for å utvikle et landbruk i bedre økologisk balanse. Landbruket i arktiske strøk må vies særlig oppmerksomhet. Det bør også legges til rette for større produksjon og bedre omsetning av økologiske landbruksvarer. 10% av landbruksarealet i Norge bør være økologisk dyrket. Dyrenes velferd og dyrevern er viktig tema i seg selv, men også for å sikre en positiv holdning til landbruket hos norske forbrukere. Driftsformene må i størst mulig grad ta utgangspunkt i det som er godt for dyrene. Transport av levende dyr må skje på forsvarlige måter. KrF vil stimulere til produksjon og foredling av gårdsprodukter.

Vi vil jobbe for at konseptet grønn omsorg kan videreutvikles i et samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og landbrukets ressurser.

Skogsindustrien er basert på fornybare ressurser og er Norges nest største eksportnæring fra fastlandet. Skogavvirkningen er imidlertid i tilbakegang på grunn av sterk konkurranse fra utlandet. Kristelig Folkeparti vil satse på en videreføring av verdiskapningsprogrammet for skog slik at avvirkningen kan opprettholdes og arbeidsplassene sikres. Kristelig Folkeparti legger vekt på en langsiktig og miljømessig god forvaltning av skogen.

Bærekraftig forvaltning av fiskeressursene

Fisk og fiskeprodukter er Norges viktigste eksportprodukter etter olje og gass. Fiskerinæringen gir oss gode inntekter og bidrar til aktivitet og bosetting langs kysten. En viktig utfordring for næringen er å redusere svingningene i de ulike fiskebestandene og å få til en langsiktig og bærekraftig forvaltning. Hvis fiskerinæringen også i fremtiden skal bidra til stabil bosetting og sikre arbeidsplasser i kystsamfunnene, så må lønnsomheten være tilfredsstillende i alle ledd i næringen. En bærekraftig ressursforvaltning er nødvendig for å oppnå dette, også regler for kvoter og andre reguleringer må utformes i samsvar med en slik målsetting. Det må være et mål å opprettholde en fiskereid flåte. Deltagerloven og råfiskloven må ikke uthules. Kristelig Folkeparti legger vekt på at fiskekvoter og internasjonale avtaler om fiske må bygge på vitenskapelige beregninger. Derfor må vi styrke arbeidet med å kartlegge og registrere fiskebestandene slik at det vitenskapelige grunnlaget for kvotetildelingene blir best mulig. KrF vil arbeide for at norsk fiskerinæring i sterkere grad kan tilby foredlede produkter.

Havbruk kan erstatte oljeindustrien

Havbruk kan komme til å bli den viktigste eksportnæringen vår i framtida. I motsetning til petroleum representerer havbruk fornybare ressurser dersom de forvaltes rett. Vi står nå på terskelen av det som kan bli et marint eventyr med flere nye fiskearter i kommersiell oppdrett og vekst i skjellproduksjonen på flere arter. Havbruk er ikke bare interessant som matproduksjon. Andre biologiske ressursene i fisk og i havet kan vise seg å være svært interessante økonomisk til mange ulike formål. Men alt dette forutsetter at nasjonen og næringslivet investerer i kunnskap og forskning i den marine sektor. Økt fôrproduksjon er en viktig forutsetning for vekst i oppdrettssnæringen i framtiden. En viktig utfordring er oppdrettslaks som rømmer og blander seg med villaks i en rekke vassdrag. Det er særdeles viktig å hindre at villaksens genmateriale blir forurenset. KrF går imot å starte havbeite på ikke-stedegne arter, og havbeite som krever fôring må utvikles med forsiktighet.

Konsesjoner for havbruk er en begrenset ressurs, og de som får en slik konsesjon får dermed inntektsmuligheter som andre ikke har. Dette kan begrunne at det åpnes for å innføre grunnrenteskatt i havbruksnæringen. En slik grunnrenteskatt og eventuelle avgifter på nye konsesjoner må komme oppdrettskommunen og regionen ellers til gode. Kristelig Folkeparti ønsker at kommunene skal få større styring med arealbruken i kystsonen og utvikle lokal kompetanse og eierskap innen havbruksnæringen, og vi går imot at konsesjoner for havbruk selges på auksjon

Skipsfart - en tradisjonsrik og viktig næring

Skipsfart er en tradisjonsrik og viktig næring i Norge. Skipsfarten har sterkere konkurranse enn mange andre næringer. Dessuten skiller den seg ut ved at det er lett å flytte rederienes hovedkontorer eller ha formelle adresser for virksomheten. Det er et mål for KrF å videreutvikle skipsfarten som en viktig næring i Norge. Den unike kompetansen i det norske maritime miljøet har internasjonalt ry og er viktig for utviklingen av norsk skipsfart. Skal vi lykkes med å ta vare på denne kompetansen, må skipsfarten ha konkurransedyktige vilkår slik at virksomheten ikke forsvinner ut av landet. Derfor er det nødvendig med et særskilt skatteregime for rederiene, samtidig som det er viktig å unngå smutthull i skattesystemet. Virksomhet som ikke er kvalifisert for særskatt, må ikke slippe unna vanlig beskatning. Skattevilkårene og andre rammevilkår må være stabile slik at det blir skapt større tillit i næringen. Dette kan skape større vilje i rederiene til å lokalisere virksomheten i Norge. Vi må ta vare på norsk kompetanse og arbeidskraft i skipsfarten. Kristelig Folkeparti vil satse på tiltak for å rekruttere norske sjøfolk. Refusjonsordningen bør videreføres.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) går svært raskt. Teknologien legger viktige premisser både for verdiskapning og samfunnsutvikling. Norge ligger langt fremme i bruk av IKT, men det er helt avgjørende å følge med i utviklingen for ikke å miste verdifull konkurransekraft og muligheter til å bygge ut velferdssamfunnet.

IKT former et nytt kunnskapssamfunn med store muligheter for verdiskapning og vekst og for aktiv medvirkning for den enkelte. Kristelig Folkeparti vil arbeide målbevisst for at IKT blir tilgjengelig i hele landet for å trygge arbeidsplassene og sikre bosettingen.

Elektronisk handel og andre tjenester på nettet vil få en rivende utvikling som vil få stor betydning både for næringslivet og den offentlige tjenesteytingen. Forutsetningene for å kunne møte disse nye utfordringene vil blant annet avhenge av en tilfredsstillende utbygging av infrastruktur, god tilgang på kvalifisert arbeidskraft og en bred forståelse i befolkningen for de muligheter som IKT representerer. Det er viktig med sunn konkurranse i telemarkedet, for å oppnå riktige priser til forbrukerne.

Industrivirksomheten

Omstillinger venter den tradisjonelle industrien i Norge. Norsk kraftkrevende industri som har stått for en stor del av vår eksport, er bygd opp rundt vannkraften. Nå når kraftmarkedet blir liberalisert, må industrien etter hvert betale markedspris for kraft. Det er viktig å sikre gode rammevilkår for disse hjørnesteinsbedriftene. Norske forpliktelser overfor Kyoto-protokollen sier at vi skal redusere våre utslipp, og dette setter den kraftkrevende industrien overfor store utfordringer.

Andelen av arbeidstakere i den tradisjonelle industrien synker. Et variert og robust næringsliv forutsetter at det også skapes muligheter for produksjonsbedrifter i Norge. I de senere årene har det vokst fram en rekke bedrifter med avansert teknologi, spisskompetanse og nisjeproduksjon. Disse har vist en god tilpasning til et internasjonalt konkurransenivå. Norsk lønnsnivå gjør det nødvendig med høy produktivitet per ansatt. Det er nødvendig med et godt tilpasset virkemiddelapparat for å holde på denne posisjonen.

Handels- og servicenæringen

En stadig større del av de yrkesaktive arbeider i handels- og servicenæringen, både innen privat og offentlig sektor. Næringen bidrar til høy sysselsetting og tjenesteproduksjonen her er stort sett miljøvennlig. Tjenestene utgjør også en voksende del av folks forbruk. Det er viktig at næringspolitikken i større grad også inkluderer handels- og servicenæringen.

Dagligvarehandelen langs grensen mot Sverige opplever til dels hard konkurranse på grunn av en betydelig prisforskjell, særlig på matvarer. En reduksjon i moms på matvarer vil kunne rette opp noe av det skjeve konkurranseforholdet.

Reiseliv

Reiselivet er en viktig virksomhet i Norge der bransjenæringer, kulturliv, naturlandskap og lokalsamfunn bidrar til å skape både menneskelige og økonomiske verdier. For mange lokalsamfunn gjør reiselivsvirksomheten stedet til et bedre bosted. Reiselivet gir også folk og samfunn internasjonale kontakter og bidrar på sin måte til økt mellommenneskelig forståelse og fred. Norske reiselivsnæring markedsfører Norge og også andre norske produkter, og bidrar til å øke norsk virksomhet i utlandet. KrF mener det er viktig at staten tar et stort medansvar for markedsføringen av norsk næringsliv i utlandet og gir næringen konkurransedyktige vilkår med våre naboland. Gode rammevilkår for bygde- og distriktsturismen sikrer goder for hele distriktssamfunnet. KrF mener det er viktig å støtte opp om turisme knyttet til regionens og lokalsamfunnets tradisjoner, kultur og naturverdier

Kristelig Folkeparti arbeider for:

RETTFERDIG FORDELING MELLOM GRUPPER OG GENERASJONER

Et viktig mål for Kristelig Folkeparti i skatte- og avgiftspolitikken er å skape en god fordeling i samfunnet med nødvendig hensyn til miljøet, med konkurransedyktige vilkår for næringslivet. Som virkemiddel støtter Kristelig Folkeparti et system med grønne skatter og avgifter med god fordelingsprofil. Forbruksvekst som overstiger verdiskapningen er ikke bærekraftig. Over tid bør derfor ikke det offentlige forbruket øke mer enn verdiskapningen i fastlands-Norge.

Et grønt og rettferdig skattesystem

Skatter og avgifter er en viktig del av offentlige inntekter. Det er et mål å utvikle et samlet skatte- og avgiftssystem som i større grad bygger på grønne skatter og avgifter som fordeler godene rettferdig mellom ulike grupper i samfunnet og mellom ulike generasjoner. Grønne skatter skal bidra til en bærekraftig utvikling. De bygger på prinsippet om at forurenser skal betale og vil dessuten gjøre miljøvennlige løsninger mer lønnsomme. Det er et mål å vri utviklingen fra skatt på arbeid til avgifter på miljøødeleggelser og ressursforbruk. Grønne skatter kan også ha negative bivirkninger, men KrF anser fordelene ved et slikt system å være større enn ulempene. De negative konsekvensene må kompenseres gjennom andre tiltak.

Veksten i det private forbruket har de siste årene vært tre ganger større enn veksten i det offentlige forbruket. Satsing i offentlig sektor på utdanning, helse og omsorg er viktigere enn et ytterligere økt privat forbruk.

Inntektsskatt og arbeidsgiveravgift

Arbeid skal lønne seg. Skattene må ikke ødelegge folks motivasjon til å jobbe. Grønne skatter kan gi plass for lettelser i inntektskatten, og disse bør være størst for dem som tjener minst. Den differensierte arbeidsgiveravgiften er et viktig distriktspolitisk virkemiddel som gir kompensasjon for store avstander og transportkostnader. Hvis arbeidsgiveravgiften blir satt ned, går KrF inn for andre stimuleringstiltak i nullsonen Nord-Troms og Finnmark for å styrke denne regionen.

Skatt på kapitalinntekt og formue

Høy skatt på overskudd kan føre til at gode bedrifter flytter ut av landet, mens høyt avgiftstrykk rettet mot omsetning og drift kan tappe bedriftene for kapital. Kristelig Folkeparti ønsker å redusere avstanden mellom skatt på inntekt og skatt på kapital. Økt kapitalskatt gir rom for lettelser i andre skatter og avgifter. Formueskatten rammer mange aktive eiere i små bedrifter. KrF vil fjerne formueskatten for arbeidende kapital.

Investeringsavgift, konjunkturavgift og merverdiavgift

En rekke investeringer er i dag fritatt fra investeringsavgift. KrF mener det vil forenkle systemet om vi fjerner investeringsavgiften helt. Særlig avgiften på investeringer i forsknings- og utviklingsarbeid må bort. Inntektstapet ved en slik omlegging må erstattes av andre skatter og avgifter. I situasjoner med press i økonomien og fare for høy inflasjon, er det ønskelig å dempe investeringene. Matvarer bør ha en lavere merverdiavgift. Det vil gi rimeligere mat og redusere grensehandelen. Kristelig Folkeparti går imot merverdiavgift på kulturvirksomhet og kollektivtransport.

Skatt på bolig og eiendom

Kristelig Folkeparti vil ikke at folk skal betale skatt av hjemmet sitt på samme måte som for andre formuesgjenstander. Derfor vil vi gradvis fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig som ledd i en mer rettferdig beskatning. Samtidig mener vi det er viktig å ha et rettferdig system for boligtaksering så lenge vi har eiendomsskatt og formueskatt her i landet. Derfor vil vi redusere fordelskatten på egen bolig ved å innføre et bunnfradrag. Bunnfradraget må være så høyt at en bolig av husbankstandard ikke blir iliknet fordelsskatt. Dokumentavgiften gjør det vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet. KrF vil fjerne dokumentavgiften for de som kjøper bolig for første gang. Utformingen av eiendomsskatten må sees i sammenheng med formueskatten. Økt skatt på fast eiendom (utenom bolig) kan oppveies gjennom redusert skatt på inntekt.

Bil- og drivstoffavgifter

Et viktig prinsipp må være at det er bruk av bil, og ikke det å eie bil, som skal avgiftsbelegges mest. Bilavgiftene, spesielt avgiften på drivstoff, er dels begrunnet ut fra hensynet til miljøet, men engangsavgiften ved kjøp av bil er mest en inntektskilde for staten. På alle nye biler er det nå oppgitt beregnet drivstofforbruk. Av miljøhensyn bør engangsavgiften i større grad bli knyttet til dette. Avgiften bør også ha en fordelingsprofil slik at dyre biler har høyere avgift. Sikkerhetsutstyr bør ikke inngå i beregningsgrunnlaget for engangsavgiften. Det er et mål å ta i bruk veiprising for å regulere trafikken på sterkt trafikkerte strekninger i byområder. Veiprising vil også gjenspeile at bilbruk i byene er et større miljøproblem enn bilbruk i distriktene.

Rettferdig fordeling mellom generasjonene

Generasjonsregnskapet har mange utfordringer. For det første må selve livsgrunnlaget bevares for kommende generasjoner. Denne problemstillingen er behandlet under miljøpolitikken. En annen hovedutfordring er knyttet til opptjeningen av pensjonsrettigheter og forvaltning av petroleumsformuen. Antall pensjonister i befolkningen øker, mens antall yrkesaktive minker. De nye pensjonistene har dessuten stadig flere opptjente rettigheter i folketrygden. Når de eldre blir så mange, vil det føre til mer press på eldreomsorgen, og flere yrkesaktive vil også arbeide innen disse tjenestene. Utviklingen stiller nye krav til produktiviteten og overskuddet i bedriftene. Det kreves vilje og evne i næringslivet til å omfordele inntektene. Det samlede skatte- og avgiftsnivået må vurderes ut fra behovet for å finansiere viktige velferdsoppgaver. Det er en stor utfordring å utforme en politikk som både kan sikre konkurranseevnen i næringslivet og som samtidig tar nødvendig hensyn til omfordelingen av de økonomiske verdiene.

Skattene og folketrygden

En vesentlig del av det offentliges inntekter går til å dekke utgiftene i folketrygden. Statens pensjonsforpliktelser øker med rekordfart. Forandringene i forholdet mellom antall pensjonister og yrkesaktive gjør at vi ikke vil klare å basere trygdeytelsene på det de yrkesaktive betaler i skatt. Kristelig Folkeparti vil legge om til et pensjonssystem der innbetalte midler settes av i et fond som kan finansiere utbetalingene i framtiden. De eldre som ønsker det, må kunne stå i arbeidslivet ut over oppnådd aldersgrense.

Petroleumsfondet

En betydelig del av inntektene fra petroleumsressursene må investeres slik at de kan bidra til framtidig inntekt og velferd. Petroleumsfondet skal først og fremst være et redskap for å sikre kommende generasjoner deres rettmessige del av verdien fra ressursene. KrF mener petroleumsfondet må bygges opp til et nivå slik at avkastningen av fondet kan gi nye generasjoner inntekter på høyde med dagens inntekter fra petroleumsvirksomheten. Avkastningen må også sette det offentlige i stand til å ivareta sine økonomiske forpliktelser. Petroleumsfondet vil gjøre Norge til en stor investor i internasjonalt næringsliv. Forvaltningen av fondet må ved siden av avkastningen også legge vekt på sikkerhet og bygge oppunder viktige prinsipper i norsk politikk. KrF vil unngå at fondet investerer i selskaper som bryter menneskerettighetene og bidrar til alvorlige miljøødeleggelser.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

SYSSELSETTING OG ARBEIDSMILJØ

Dagens arbeidsmarked er mest preget av mangel på arbeidskraft. Men i enkelte grupper og i enkelte lokalsamfunn kan man oppleve arbeidsledighet. Alle må ha mulighet til en jobb og inntekt. Kristelig Folkeparti ser det som viktig at flest mulig kan bruke sin kompetanse og sine kunnskaper og bidra til verdiskapningen. Omsorgsarbeid i hjemmet må gi ansiennitet og realkompetanse i arbeidslivet. KrF vil ha et mer fleksibelt arbeidsmarked med mer individuelle løsninger i arbeidssituasjonen.

Mangel på arbeidskraft

I dag opplever Norge mangel på arbeidskraft, ikke minst innen utdanningssektoren og i omsorgsyrkene, i flere serviceyrker og IKT-bransjen. Konkurransen om arbeidskraften mellom privat og offentlig sektor er stor, og mye tyder på at den blir større. Offentlig sektor må ikke bygges ut så sterkt at ikke privat sektor klarer å bidra til velferdssamfunnets forpliktelser. Mye tyder på at vi ikke kan få dekket opp behovet for arbeidskraft framover uten å ta inn arbeidskraft fra utlandet. KrF mener vi må forandre regelverket og gi mulighet for større arbeidsinnvandring.

Arbeid til alle

Nedleggelse av arbeidsplasser og omstillinger i bedrifter kan føre til at folk blir arbeidsledige selv om arbeidsmarkedet som helhet mangler arbeidskraft. Arbeidsledighet er en stor belastning for dem som rammes, særlig for dem som blir gående lenge uten arbeid. Dessuten er det en kostnad for samfunnet, både ved at verdifull arbeidskraft ikke blir benyttet og i form av arbeidsgiveravgift. Vi må derfor videreføre kampen mot arbeidsledigheten gjennom omskolering og tiltak som gir kompetanse til nye jobber. Omstilling av arbeidstakere blir stadig viktigere i et samfunn der kravene til kunnskap vokser, og arbeidsplasser oppstår og forsvinner i et høy tempo. Kompetansereformen må brukes aktivt i dette arbeidet.

Færre, ikke flere må gå på uføretrygd

Stadig flere går på uføretrygd. Ofte blir uføretrygd brukt som en utvei når arbeidstakere ikke helt klarer å holde det høye tempoet i arbeidslivet, eller når helsen ikke er fullt så god som før. Det er ingen tilfredsstillende løsning. Vi må øke innsatsen mot uførhet. Det må innføres særlige tiltak overfor unge uføre. Uføretrygd skal ikke være en løsning for mennesker som fortsatt kan utføre et arbeid, selv om det er et annet arbeid enn det de har hatt før. Mye kan gjøres ved interne tiltak innen bedriften, med eller uten offentlig støtte. Samarbeidet mellom helsevesenet, trygdeetaten og arbeidstakeren må styrkes. Det må åpnes for mer fleksible arbeidsordninger som kan ta vare på arbeidskraft og redusere utgiftene til uføretrygd.

Et bedre arbeidsmiljø og mer fleksibilitet

Moderne arbeidsliv preges av rask endring, høy spesialisering og samarbeid. Dette medfører at mange arbeidsplasser preges av ensidig, stillesittende arbeid og store mellommenneskelige utfordringer. Det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) i bedriftene er viktig for å fremme god helse, forebygge sykdom og skader og bidra til at syke kan gjenvinne sin arbeidsfunksjon. Regelverket innen HMS er omfattende. Kristelig Folkeparti vil forenkle dette slik at også mindre bedrifter med små ressurser kan drive et tilfredsstillende HMS-arbeid for sine ansatte.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

BYER OG DISTRIKTER. REGIONALPOLITIKK

Samfunnet er bygd opp av lokalsamfunn av ulik størrelse. Samspillet mellom byer, distrikter og regioner, som har forskjellig egenart og oppgaver, er viktig for en god utvikling av samfunnet. By og land er positivt avhengig av hverandre. Kristelig Folkeparti legger stor vekt på å opprettholde bosettingen i distriktene og vil legge til rette for arbeidsplasser og et likeverdig tjenestetilbud i alle deler av landet. Det er et viktig mål for kristendemokratisk politikk å legge tjenestetilbud, aktiviteter og beslutninger så nær som mulig de steder folk bor.

Større mobilitet i befolkningen

Mange distriktskommuner opplever nedgang i folketallet, mens en rekke byer og tettsteder har kraftig tilflytting. I de siste årene har mer enn halvparten av norske kommuner fått lavere folketall, noe som også skyldes mindre barnekull. Utviklingen skaper et enormt press på boligmarkedet enkelte steder. Også behovet for plasser i barnehager og skoler øker, og velferdstjenestene blir en stor utfordring for kommunens økonomi. Det er flere årsaker til mobiliteten i befolkningen. Folks valg av bosted avhenger av familie og tilhørighet, jobb, bolig og natur, kultur- og fritidstilbud. Vi må arbeide for å utvikle livskraftige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det bør legges til rette for interessante jobbmuligheter for flest mulig i nærheten av de stedene de ønsker å bo. Kultur- og velferdstilbudet har fått økt betydning for folks valg av bosted. I byene er den største utfordringen gjerne knyttet til boliger og nærmiljø. I distriktene dreier det seg i sterkere grad om å kunne tilby relevante jobber, tilfredsstillende kommunikasjoner og gode fritidstilbud.

Distriktspolitikk

Målet i distriktspolitikken er å sikre levedyktige og allsidige bygder over hele landet. I framtiden vil havbruk og fiskeri være eksportnæringer som hele landet vil være avhengig av. Norge er derfor avhengig av at folk velger å bo i distriktene. Distriktspolitikken må derfor utformes ut fra dette. En svært stor del av våre eksportinntekter kommer fra næringslivet i distriktene, og det er fortsatt store muligheter for økt verdiskaping i de etablerte virksomhetene her. For mange vil valget om å bosette seg i distriktet være betinget av at dette er forenlig med både pendling til arbeidsplass og mulighet for deltakelse i kulturelle og sosiale aktiviteter. Større mulighet for spredt bosetting og bruk av naturressurser i fritids- og næringssammenheng vil øke lokalsamfunnets attraktivitet. Interessante arbeidsoppgaver som kan ivaretas ved fjernarbeid må utvikles. Dette kan gi arbeidsplasser som er attraktive for ungdom. En god infrastruktur både med tanke på transport og telekommunikasjoner er viktig for å redusere avstandsulempene i distriktene. Distriktene er avhengig av å rekruttere fra mer sentrale strøk for å opprettholde bosettinga. Det er viktig å sørge for at tilgangen på service og arbeidsplasser er så bra at folk ikke velger å flytte av den grunn. Det er en særlig utfordring for distriktspolitikken å legge til rette for arbeidsplasser til kvinner, ikke minst for dem med høy utdanning. Det må legges bedre til rette for kvinnelige etablerere.

Kristelig Folkeparti vil at også staten skal føre en mer bevisst lokaliseringspolitikk slik at man sprer arbeidsplasser, flytter institusjoner og legger bedre til rette for fjernarbeid. En god infrastruktur med transport og telekommunikasjon vil redusere ulempene med de store avstandene i distriktene. Det er dessuten ikke minst viktig å fokusere på de positive levekårene som distriktskommunene kan tilby. Her finner folk sosial trygghet, gode tjenestetilbud, vakker natur og tradisjonsrike kulturlandskap. En god distriktspolitikk er den beste måten for å redusere pressproblemene i byene og sentrale strøk, særlig på Østlandet. Det er viktig at tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark styrkes og videreutvikles for å sikre bosetting og verdiskapning.

Bypolitikk

Mange finner det å bo i by som det beste alternativet og flytter til byene for å finne arbeid eller utdanne seg. Det å bo i en by, er for mange knyttet til positive sosiale verdier. Her finner folk et mangfold av kulturelle tilbud, utdanning og et variert tjenestetilbud, og mange kulturer møtes. Samtidig gir en tett befolkningssammensetning en del utfordringer i forhold til by- og arealplanlegging, bevaring av grønne arealer og etablering av nye. Dette henger igjen sammen med hvordan miljø- og samferdselsutfordringene løses. I en by må kollektivtrafikken være det bærende elementet i transport av mennesker. Dette krever en bevisst innsats fra bypolitikerne og fra statlig hold. En byutviklingspolitikk som stimulerer til helhetstenkning i forhold til boliger, arbeidsplasser og kulturtilbud vil løse mange av de miljøutfordringene byene sliter med. Det bør utvikles et regionalt samarbeid med sikte på felles løsninger på disse utfordringene. Bokostnadene er i ferd med å bli så høye at familier med normal inntekt vanskelig kan etablere seg i byene. Boligprisene må ikke brukes som et virkemiddel for å tvinge folk til å flytte ut. Målet er at flest mulig skal ha råd til en rimelig bolig der de ønsker å bo. En aktiv boligpolitikk må legge til rette for dette.

Det er viktig å skape gode sosiale strukturer og utvikle bomiljøer som fremmer naboskap og sosialt miljø for alle aldersgrupper. Rekreasjon og friluftsliv er viktig spesielt når man bor i by. Vi må å verne grønne lunger i byene og skape nye. Mengden av støy og støv må ned der folk bor. For Kristelig Folkeparti er det et viktig mål å skape trygge byer. Volden har økt mange steder, særlig rundt restauranter og skjenkesteder. KrF vil satse på mer effektiv kontroll og oppfølging. Vi vil ha en sterkere målrettet politiinnsats med mer synlig politi i gatene. Politiet må utøve en null-toleranse-politikk som ikke aksepterer at lovene brytes.

Alle må ha en bolig

Boligmarkedet har hatt en kontinuerlig prisvekst i 10 år. De som sliter mest på boligmarkedet er unge i etableringsfasen, enslige og eldre som leier bolig. Boligpolitikken må derfor i større grad rettes inn mot disse gruppene. Kristelig Folkeparti vil at Husbankens viktigste oppgaver skal være rettet mer mot førstegangsetablerere, sosial boligbygging og spesielt tilrettelagte boliger. Kommunene bør være aktive med regulering og tilrettelegging av boligområder. Det bør reguleres boligareal til utbyggere som vil selge eller leie ut boliger til en fastsatt, lav pris. Ordningen med boligsparing for ungdom bør videreføres, og totalrammen for sparing i BSU-ordningen bør økes til 150 000 kroner slik at den tilsvarer bedre en normal egenandel ved kjøp av rimelig bolig. KrF vil fjerne dokumentavgiften for de som kjøper seg bolig for første gang. Det offentlige må i samarbeid med private utbyggere bidra til utvikling av finansieringsmodeller som sikrer tilgang på flere lavinnskuddsboliger.

Kommuneøkonomien

I Norge skal det være et likeverdig tjenestetilbud i alle deler av landet. Tilbudet bør være enkelt og oversiktlig, styrke det lokale selvstyret og være tilpasset lokale behov og den enkelte innbygger. Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for velferdstjenestene, og kommuneøkonomien er en bærebjelke for å sikre tilbudet. Mange kommuner sliter nå med stram økonomi og må kutte i velferdstilbudene for å unngå underskudd. Flere kommuner kan i dag ikke dekke egenandelen som må til for å få del i statlige øremerkede tilskudd til viktige oppgaver. Denne situasjonen må vi endre. En tilfredsstillende kommuneøkonomi er en forutsetning for gode lokalsamfunn. Det må lages en bedre og mer forutsigbar ordning for særlig ressurskrevende brukere. Ordningen må løsrives fra det ordinære skjønnet. Kristelig Folkeparti vil legge til rette for dette.

KrF vil at øremerkede tilskudd til kommunene skal reduseres og være forbeholdt viktige nasjonale prioriteringer i en startfase. Etter en periode, som bør være bestemt på forhånd, må de øremerkede midlene bli innlemmet i rammetilskuddet. Konsekvensene av bortfallet av selskapsskatten for kommunene må vurderes med sikte på å finne frem til ordninger som kan skape skattemessige fordeler ved næringsetableringer i den aktuelle kommunen. Vi må sikre at det er godt samsvar mellom nye oppgaver som blir pålagt kommunene og fylkene og de midler som avsettes for å gjennomføre dem. KrF vil arbeide for å utvikle konsultasjonene mellom staten og kommunesektoren i forpliktende retning. Administrativt arbeid knyttet til velferdstjenester må reduseres og vi vil forenkle regelverket for kommunesektoren, og fortsette arbeide med å skape et enklere Norge. Intensjonene i Rattsøutvalgets innstilling må gjennomføres, samtidig som det åpnes for å vurdere og forbedre spesielle uheldige utslag av reformen.

Velferdstjenester på anbud

Mange velferdstilbud kan bli utført av både offentlige og private. Private, ideelle organisasjoner har reist institusjoner som utgjør et viktig supplement til det offentlige tjenestetilbudet. Men nye private helse- og omsorgsinstitusjoner, som drives på en ren kommersiell basis, bør ha et begrenset omfang. Som et ledd i å få til et mer effektivt velferdstilbud kan det være aktuelt å sette enkelte tjenester ut til konkurranse og anbud. Brukeren må settes i sentrum for valg av løsninger og alle må sikres et likeverdig tilbud. Tekniske tjenester egner seg godt til konkurranseutsetting. Ved konkurranseutsetting er det viktig at man på forhånd har definert klare kvalitetskrav for den aktuelle tjenesten.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON

Norge er et land med store avstander og variert topografi, og både bosetting og næringsliv er avhengig av gode kommunikasjonsløsninger. Kristelig Folkeparti vil at Norge skal bli et foregangsland innen miljøvennlig samferdsel og trafikksikkerhet. Vår visjon er at ingen skal bli drept eller alvorlig skadet i trafikken. KrF vil bedre kollektivtilbudet og bruke veiprising som et virkemiddel i byene. Miljøvennlig naturgass må brukes mer som drivstoff i samferdselssektoren.

Veinettet - ”livsnerven” for regional og lokal utvikling

Fjell- og fjordlandet Norge byr på særlig store utfordringer når det gjelder veiutbygging, både teknisk og økonomisk. Veiutbygging er kostbart, derfor er det viktig å prioritere riktig. Samtidig er både tettstedene og bygdene avhengige av en tidsmessig og sikker veiforbindelse som grunnlag for arbeidsplasser og bosetting. Kristelig Folkeparti vil arbeide for at gods - og annen næringstransport blir tillagt sin rettmessige vekt i nytt/kostanalyser ved nye samferdselsprosjekter. Det er dessuten viktig å sikre gode kollektivløsninger i veisystemet i og rundt de større byene både av miljømessige og trafikkmessige hensyn. Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig å gjøre bruk av bompengefinansiering for å kunne realisere kostnadskrevende veiprosjekter. Der trafikkgrunnlaget er svakt, må staten fortsatt fullfinansiere veianlegget. Man bør også vurdere om flere veiprosjekter kan finansieres og drives gjennom et samarbeid mellom offentlige og private aktører (OPS).

KrF mener kollektivsatsing bør være hovedvirkemiddelet for å ta unna økt trafikk i sentrale strøk. Derfor bør en vesentlig del av veiinvesteringene rettes mot viktige tiltak og flaskehalser i distriktene. Kalkyler og beregninger som legges til grunn for planlegging og utbygging må ta utgangspunkt i ønsket trafikkutvikling og ikke utelukkende basere seg på ensidige vekstprognoser.

Fergetilbudet er viktig langs kysten. KrF vil prioritere frekvens, åpningstid og kapasitet. På Stamvegnettet og andre sterkt trafikkerte samband bør det være nattferge.

Et godt kollektivtilbud

Det er et mål at flere skal velge kollektive transportformer. Det er nødvendig med et bedre kollektivtilbud med tanke på regularitet, reisetid, komfort og pris. Kollektivtilbudet er viktig for å redusere biltrafikken i byområder, men det må også være et kollektivtilbud som dekker behovet i distriktene. Støtten til kollektivselskapene må økes og legges om slik at selskapene tjener på å øke passasjertallet. Deler av støtten bør knyttes til antall og økning i antall passasjerer. Kollektivtakstene har steget langt mer i pris enn gjennomsnittlig prisstigning de siste 10-20 årene. KrF vil snu denne utviklingen og vil prioritere lavere kollektivtakster foran reduserte kostnader ved bruk av bil. Det er viktig at kollektivtilbudet er lagt til rette for bevegelseshemmede. Det er samfunnsøkonomisk mye å tjene på at et godt langbussrutenett, som blir knyttet opp mot lokale bussruter. Det gir et kollektivtilbud også utenfor byer og tettsteder. KrF vil prioritere lavere kollektivtakster foran reduserte kostnader ved bruk av bil.

Sikkerhet til sjøs

Langs vår værharde kyst er det stor trafikk av både nærings- og fritidsbåttrafikk. For å gjøre denne trafikken så sikker som mulig må det fokuseres sterkt på trygghet. Som ledd i dette sikkerhetsarbeidet er det viktig å få bygget Stad skipstunnel. Det er en høyt prioritert oppgave med god merking av skipsleden, moderne sjøkart og opplegg for sikker elektronisk navigering. Redningsskøytene har også en viktig oppgave langs vår langstrakte og værharde kyst. En viktig del av infrastrukturen langs kysten er bygging av tjenlige anlegg for fiskeri- og godstransport.

Sikkerhet i trafikken

Visjonen om at ingen skal bli alvorlig skadet i trafikken, er satt høyt, men vi kan ikke ha noe lavere mål. Fysiske tiltak som bedrer sikkerheten i samferdselen må ha høy prioritet. KrF vil ha flere kontroller og mer politi på veiene. Vi må dessuten fremme bruk av de sikreste transportmidlene. Det viktigste er likevel tiltak som påvirker trafikantenes holdninger og atferd. Førerkortopplæringen bør styrkes og bør ikke momsbelegges. Mange veier er rasfarlige, og det må satses på en tilfredsstillende rassikring. Det må etableres fysisk skille mellom motgående kjørebaner langs de mest ulykkesbelastede strekningene.

Veiprising og sykkelveier av hensyn til miljøet

Transportnæringen står for en stor del av det norske utslippet av klimagasser. Biltrafikken ødelegger luftkvaliteten i byene, og veiutbygging kommer ofte i konflikt med vern av dyrket mark og urørt natur. Når veier bygges eller utbedres må det legges stor vekt på at vi ikke bygger ned dyrket mark eller foretar inngrep i verneverdig natur og kulturminner.

Det er viktig å redusere konflikten mellom miljøhensyn og transportbehovet. I byene er hovedutfordringen å redusere bruken av privatbiler. Med veiprising - betaling for bruk av veien - kan man gjøre det dyrere å kjøre i rushtrafikken. KrF vil åpne for variabel veiprising basert på tid, type kjøretøy eller andre faktorer som kan fordele og minske biltrafikk i de store byene, slik at luft- og støyforurensing kan minskes. Veiprising er bare aktuelt i byområder med stor trafikkbelastning og betydelige lokale miljøproblemer. En viktig forutsetning for innføring av veiprising er et godt utbygd kollektivtilbud. Inntektene fra veiprisingen kan gi rom for større investeringer i samferdselssektoren og økt støtte til drift av kollektivtilbudet. Veiprising vil gi oss et avgiftssystem som reflekterer at biltrafikken i byene er et større miljøproblem enn biltrafikken i distriktene.

I byer og tettsteder, der mye av trafikken skjer over korte avstander, kan økt bruk av sykkel også redusere biltrafikken. KrF vil satse mer på tilrettelegging for sykkelbruk og det må bygges mer gang- og sykkelveger. I byområder må det lages gjennomgående sykkelruter der syklister og fotgjengere skilles fra hverandre.

Naturgass som drivstoff reduserer utslipp

Naturgass som drivstoff i biler, busser og ferger vil redusere utslipp av klimagasser betydelig. Kristelig Folkeparti vil derfor legge til rette for større bruk av naturgass som drivstoff og andre miljøvennlige drivstoff. Nye ferger bør som hovedregel bygges for naturgass. Busser i byene bør gå på naturgass eller annet miljøvennlig drivstoff. KrF vil utvide distribusjonsnettet for naturgass, i første omgang i byområdene på Vestlandet der naturgassen føres i land. Det må satses mer på forskning og utvikling for anvendelse av hydrogen.

Toget skal kunne konkurrere

Jernbanen er det mest miljøvennlige transportmiddelet. KrF vil utvikle jernbanetilbudet slik at flere velger tog i stedet for bil og fly. Det krever bedre regularitet, god service, tilstrekkelig komfort og nok sitteplasser. Sikkerheten må ha høy prioritet. KrF vil satse på en bedre infrastruktur for jernbane. Målsetningen må være økt kapasitet og redusert reisetid som gjør toget mer attraktivt i forhold til andre transportformer. Nye strekninger må legges til rette for tog med langt større hastighet enn dagens tog.

Flytrafikken

Flytrafikken står for en stor del av persontransporten. Over lange avstander, der fly er eneste reelle alternativ, må vi ha et tilstrekkelig flytilbud. Fri konkurranse i luftfarten har imidlertid ført til et større tilbud på mange strekninger enn passasjergrunnlaget tilsier. Dermed har også belastningen på miljøet blitt større enn nødvendig. Det er et mål for KrF at kapasiteten blir utnyttet bedre og at flyene blir mer miljøvennlige. Men vi vil også styrke andre og mer miljøvennlige transportmidler på de strekningene der det finnes reelle alternativ.

På en del strekninger på regionalnettet er billettprisen betydelig høyere enn på stamrutenettet. Dette fører til at det kan koste svært mye å benytte fly internt i eget fylke. KrF ønsker redusert prisforskjell mellom reiser på stamrutenettet i Sør-Norge og reiser fra Sør- til Nord-Norge. Det bør være lavere priser på reiser på regionalnettet innen et fylke og reiser som kombinerer regionalnettet med stamrutenettet.

Godstransport

Et veinett med god framkommelighet er viktig for næringslivet. En stor del av verdiskapningen skjer i distriktene. Transportkostnadene betyr mye for konkurranseevnen. Det er viktig å prioritere vedlikehold og å fjerne flaskehalser i vegsystemet. Av hensyn til miljø og sikkerhet vil KrF stimulere til at mest mulig av tungtransporten skal skje med båt og tog der det ligger til rette for det. God infrastruktur knyttet til havner og farleder er viktig. Vi må lette omlastingen av gods mellom båt, bil og tog for å gjøre sjø- og jernbanetransport mer attraktiv. Nyere teknologi vil gi reinere sjøtransport. KrF legger stor vekt på økt sikkerhet i sjøtransporten. Utbedring og merking av farleder må ha høy prioritet. Jernbanen har et stort potensiale for å overta godstransport. Dette vil kreve at flere jernbanestrekninger blir forbedret så de kan frakte standardiserte godscontainere.

Avgifter i transportsektoren

Avgiftene i transportsektoren må bygge på prinsippet om at forurenser skal betale. Miljøproblemene knyttet til bilbruk er større i byer enn i distriktene. Samtidig ønsker KrF et system som gir norske og utenlandske transportører likeverdige konkurransevilkår. Ved å vri avgiftene fra drivstoff over til betaling for bruk av vegen kan vi ivareta begge hensyn. Betaling for bruk av vegen kan skje både med økt bruk av bompenger og ved å innføre vegprising i byområder. Avgiftspolitikken må stimulere til valg av miljøvennlige transportmidler. Engangsavgiften ved kjøp av bil må i større grad gjenspeile bilens miljøegenskaper. Eventuelle lettelser i avgiftene som er pålagt bilister, bør i første rekke skje ved redusert årsavgift.

Post og tele

Postens grunnleggende oppgave er å formidle brev, pakkepost, blad og aviser til hele landet. Posten skal også sikre tilgang til grunnleggende banktjenester. KrF mener hele befolkningen skal ha god tilgang til grunnleggende posttjenester og få posten levert i rimelig nærhet av bosted. KrFs vil at posten skal bli utlevert seks dager i uken i hele landet. Andelen av post som er fremme neste dag må øke kraftig.

Utviklingen innen telekommunikasjoner og IKT vil kreve en omfattende utbygging av telenettet. Kristelig Folkeparti går inn for utbygging av bredbåndstjenester i hele landet for å trygge arbeidsplasser og sikre bosettingen. Samtidig må det arbeides målbevisst for å øke sikkerheten på nettet. Norge bør ha som mål å ligge i første rekke i bruk av IKT.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

Kapittel 5. Kunnskap og kultur.

Læring er en livslang prosess. Læring i skolen legger grunnlaget for læring i andre sammenhenger. Det raske utviklingstempoet i dag øker kravene til den enkelte arbeidstaker om stadig å oppdatere seg og få nye kunnskaper for å mestre dagens og morgendagens utfordringer. Kunnskap og kompetanse er blitt en viktigere nøkkel for næringslivet enn naturressurser og maskiner.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien har skapt nye muligheter for utdanning. Kristelig Folkeparti er opptatt av å legge forholdene til rette slik at alle skal kunne bruke disse mulighetene til å øke sin kompetanse og til livslang læring. I dette arbeidet må vi motvirke at det blir skapt nye klasseskiller.

I et globalisert nærings- og arbeidsliv er det viktig å hente impulser til læringen både fra lokalt hold og internasjonalt. KrF mener vil må legge denne forståelsen til grunn i hele utdanningssystemet. For å oppnå dette må sentral styring erstattes med tiltak som stimulerer utviklende læringsmiljø lokalt.

For Kristelig Folkeparti er det et overordnet mål å fornye og konkretisere vår kristne kulturarv.

Kulturarven er selve grunnmuren for vår identitet. Gjennom verdier og tradisjon formidles denne arven til stadig nye generasjoner gjennom ulike uttrykk og på ulike måter. Språk, historie, religion, billedkunst, musikk, teater, dans og litteratur er sentrale formidlere av kulturarven. Men også bygninger, kulturlandskap, og folkelig fortellerkunst og tradisjoner gir viktige bidrag. I dag skjer endringene raskt, og påvirkningene fra det internasjonale samfunnet er store. Dermed blir det enda viktigere å fornye vårt kulturarv og våre verdier. Nye slektsledd må oppleve at de kan være stolte av sine kulturelle røtter. Den store utfordringen blir å skape trygghet i egen identitet og samtidig ha et åpen sinn overfor en stadig sterkere strøm av kulturelle impulser utenfra.

Grunnskole og videregående opplæring

Et lærende samfunn trenger en god skole. Den gode skolen skal formidle kulturarv, verdier og kunnskap, men også hjelpe barn til mestring, utfoldelse og sosial utvikling. Kristelig Folkeparti vil legge til rette for et aktivt og stimulerende læringsmiljø der det utfordres til å lære gjennom utforskende egenaktivitet framfor tradisjonell undervisning preget av mer passiv og mottakende læring. Ved å skifte fokus fra undervisning til læring blir kunnskap et resultat av en læringsprosess der eleven er med på å utvikle sin egen kompetanse. Et trygt skolemiljø med gode skolelokaler stimulerer barn og unge til bedre læring. Det er også viktig at skolen blir vurdert og kvalitetssikret.

Et likeverdig tilbud

I løpet av 90-årene har vi bygd ut et 13-årig opplæringstilbud til alle. Tilbudet skal være likeverdig for alle grupper og over hele landet. Samtidig skal opplæringen preges av mangfoldet og de lokale forholdene. Dagens stramme kommuneøkonomi og forskjeller i rammevilkår kan utgjøre en trussel for det likeverdige opplæringstilbudet. KrF går inn for å bevilge midler til opprustning av skolebygg i kommunene.

Vi skal utvikle den lokale skolen

En stor utfordring for skolen framover er å realisere målene i de nasjonale læreplanene om å utvikle den lokale skolen ved hjelp av lokale krefter. Planene gir et stort handlingsrom, og utviklingen framover er derfor mer avhengig av lokal vilje enn av sentrale reformer. Kristelig Folkeparti vil utfordre skolesamfunnet til å utnyttet dette handlingsrommet. Vi vil snu skolepyramiden.

Gjennom forsøksordninger ønsker KrF å utvikle en mer fleksibel skole. Ved siden av lokale forsøk, bør fornyelsen i skolen komme som resultat av en gjennomgang av skolens læreplaner og lovverk. Slik vil vi kunne tenke nytt og fleksibelt om klassestørrelser, fag og timefordeling og arbeidstakeravtaler. Slik får vi, etter KrFs mening, en bedre skole som er nær de menneskene som bruker den - både elever, foreldre og lærere. Skolen favner alle barn og skal samtidig utfordre den enkelte elev ut fra individuelle forutsetninger og behov. Dette innebærer at skolehverdagen må være preget av mangfold og variasjon, men likevel trygt forankret i lokale forhold. Elevene skal kunne se sammenhengen mellom skolen og arbeidslivet. De kan lære entreprenørskap og lage elevbedrifter. Skolen må ha god kontakt med nærmiljø og næringsliv, også gjennom hospiteringsordninger for lærerne. Arbeidet med å ta i bruk informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) må styrkes i hele skolen. IKT er både en informasjonskanal, men også et kreativt og pedagogisk verktøy.

Formålsparagrafen i grunnskolen avspeiler det kristne verdigrunnlaget og kulturarven her i landet. Dette står fast. Faget kristendomskunnskap med religion og livssynsorientering (KRL) må videreutvikles og styrkes som basisfag. KrF vil ha flere voksne, lærere, assistenter og andre i grunnskolen. Det er viktig med tiltak som sikrer at vi har lærere av begge kjønn på alle nivå i skolen. Vi må ta vare på den desentraliserte skolestrukturen for grunnskolen og endringer i denne strukturen må bare skje som en del av en helhetlig plan.

Utfordringene på ungdomstrinnet er særlig store og vil kreve spesiell oppmerksomhet. Trivsel og motivasjon er viktige stikkord. Elevene må tilegne seg basiskunnskaper og kunne anvende kunnskapen både i teoretiske oppgaver og i praktiske situasjoner. Opplæring i ungdomsskole og videregående skole bør ses mer i sammenheng, særlig for elever med spesielle behov. Det må være større rom for alternative opplæringstilbud, og mulighet for å bygge på deler av fag når eleven fortsetter i videregående skole.

På videregående nivå er hovedutfordringen å holde tilfredsstillende faglig nivå i fagkombinasjoner som kvalifiserer til høgre utdanninger og redusere et økende teoripress i yrkesfaglige studieretninger. Undervisningen i yrkesfaglige studieretninger må differensieres mer, og man må få til en mer yrkesrettet opplæring både i yrkes- og allmennfagene. KrF går inn for at religion, livssyn og etikk tas inn i læreplanene for alle studieretningene i den videregående skolen. Kristelig Folkeparti legger i utgangspunktet elevenes rett til å velge utdanning til grunn for dimensjoneringen av fagtilbudet. Men det er viktig med god rådgivning i ungdomsskolen og aktiv markedsføring fra arbeidslivets parter for å få elever til å velge fag og utdanninger innen de områder der arbeidslivet spør etter arbeidskraft. KrF vil aktivt arbeide for å skape holdningsendringer i forhold til tradisjonell tenking om kvinne- og mannsyrker. Det er en utfordring å få ungdom til å velge utradisjonelle studieretninger. Fylkeskommunen må satse sterkere på å skaffe til veie lærlingeplasser, og elever som ikke har lærlingeplass må følges tettere opp.

Læremateriellet og elevenes tilgang til IKT og Internett må bli bedre. Kristelig Folkeparti vil prioritere utbygging av stipendordninger for å redusere utgiftene for elevene til videregående opplæring. For de som vil ha en mer internasjonal opplæring i videregående skole, må det bli flere IB-tilbud (International Baccalaureate) og bedre mulighet for å ta deler av videregående opplæring i utlandet. Ordningen med opplæringskontrakt i videregående skole må utvikles videre slik at alle kan få dokumentert hva de har oppnådd av kompetanse.

Nødvendig skolefritidsordning

Med mange yrkesaktive foreldre er skolefritidsordning (SFO) et nødvendig tilbud om tilsyn på småskoletrinnet. SFO er et fritidstilbud, og kan samarbeide med kultur- og musikkskoler, idrettslag og frivillige organisasjoner om tilbud til de minste barna i denne tida. Finansieringen av SFO bør skje ved statsstøtte, foreldrebetaling og kommunal egenandel.

Aktiv innsats for skolemiljøet

Trivsel er en forutsetning for arbeidsglede og læring. Det er nødvendig å arbeide med læringsmiljøet i videste forstand, og innsatsen for å skape gode skolemiljø og motvirke negativ atferd må vi derfor prioritere høyt. Skolen skal utfordre elevenes arbeidsglede og læringsevne ut fra individuelle behov, interesser og forutsetninger. Elevene må få reell innflytelse i utformingen av skolehverdagen. Elevrådet må styrkes som arena for medbestemmelse. Kristelig Folkeparti er opptatt av å styrke kompetansen til skolens personale. Det må åpnes for et sterkere og kvalitativt bedre samarbeid mellom skole og hjem. Et slikt samarbeid er nødvendig bl.a. for å møte mobbe- og voldsproblemene både i skolen og i lokalsamfunnet ellers. Her kan også andre lokale instanser trekkes inn. En god skolehelsetjeneste er et viktig forebyggende tiltak i skolen. KrF vil at et godt skolemiljø sikres ved lov.

En god skole krever dyktige lærere

For å utvikle en god skole trenger vi mange og dyktige lærere. Utfordringen ligger både i å utvikle en god lærerutdanning og bidra til at læreryrket blir verdsatt og respektert. Dette er viktig for en tilfredsstillende rekruttering til læreryrket. Kristelig Folkeparti vil arbeide for at skolen får et attraktivt arbeids- og læringsmiljø. Lærere og skoleledere må sikres en konkurransedyktig lønn. Det må sikres grunnleggende administrative og merkantile ledelsesressurser på den enkelte skole, og det må bli mulighet for lengre permisjoner som etter hvert kan utvides til sabbatsår. Organisering og innhold i lærerutdanningen må vurderes og videreutvikles i tråd med nye behov. Det må differensieres mer med tanke elevtrinn, tema og faglig fordypning. Vi vil ha et nært samarbeid mellom lærerutdanningen og skolen slik at lærerstudentene får en bedre forberedelse til å møte skolehverdagen. Å være lærer i dag krever vilje til endring og økt kompetanse både i forhold til ulike fag, bruk av ulike læringsstrategier, anvendelse av ny teknologi og kunnskaper om lokalt utviklingsarbeid. KrF vil legge vekt på at skolens personale får gode tilbud om kontinuerlig etter- og videreutdanning. Det er bl.a. behov for mer kompetanse om hvordan man kan gi bedre hjelp til funksjonshemmede og de som sliter med lærevansker og samhandlingsvansker. Ansvaret for organisering og finansiering av etterutdanning for lærere bør overføres fra staten til kommunene slik at skolens ledelse kan prioritere ut fra behovene hos den enkelte lærer og skole. Spesialistkompetansen i Pedagogisk-psykologisk veiledningstjeneste (PPT) bør i større grad utnyttes som en ressurs i skolen. For å utfylle lærerne i arbeidet bør det åpnes for å utnytte andre faggruppers kompetanse i skolen.

Foreldrene har oppdragermandatet. Offentlig eller privat skole ?

Hovedansvaret for barnas oppdragelse og opplæring ligger hos foreldrene. Skolen må derfor alltid sees i lys av foreldremandatet og foreldreretten. En offentlig skole som oppleves så trygg og god at foreldrene ønsker å sende barna sine dit, er en realisering av foreldreretten. Kristelig Folkeparti ønsker å opprettholde den offentlige skoen som et naturlig valg for de fleste foreldre. Det må samtidig skapes en klar forståelse av at det er klare begrensninger for skolens og samfunnets handlingsrom i forhold til barna. Resultatet av skolens innsats vil alltid være avhengig av samspillet mellom hjem og skole. KrF er opptatt av å styrke dette samspillet og stimulere til at foreldrene medvirker i skolens arbeid.

Private skoler som er begrunnet ut fra livssyn eller alternativ pedagogikk, er et verdifullt supplement til den offentlige skolen, ikke en trussel mot den. KrF understreker foreldrenes rett til å velge slike alternativ for sine barn. Driftstilskuddet bør være av en slik størrelse at foreldrenes valgmulighet blir reell. KrF vil videreføre dagens privatskolelov og legge vekt på at private skoler får muligheter til å utvikle sine skoletilbud på linje med de offentlige. Godkjenningsordningen for slike skoler bør forenkles. Husleieutgifter må legges inn i grunnlaget for tilskuddsordningen for friskoler

Vurdering og karakterer

Det er viktig for elevene å bli vurdert i skolen. Dette gjelder både veiledning under selve læringsprosessen og tilbakemelding på utført arbeid. Vi må se på vurderingsformene slik at veiledningen blir nyttig for elevene. KrF vil holde fast ved at elevene skal få vurdering uten karakterer opp til ungdomstrinnet i grunnskolen. På ungdomstrinnet skal de fortsatt få vurdering med karakterer i tillegg til uformell og mer utfyllende kommentarer underveis i læringen. For å få alternative erfaringer er det samtidig ønskelig med lokale og avgrensede forsøk med vurdering uten bruk av karakterer i ungdomsskolen.

FAGSKOLEUTDANNING

Mellom videregående opplæring og høyere utdanning

Fagskoleutdanning er et nytt begrep som omfatter opplæring etter videregående skole, men som ikke er forankret i lovene om høyere utdanning. Det gjelder tekniske fagskoler, folkehøgskoler, kunstskoler, bibelskoler og ulike private studietilbud. KrF ser et tydelig behov for disse utdanningene. De bidrar til en generell kompetanseheving i samfunnet og er raske til å fange opp nye behov. Fagskoleutdanninger er korte og yrkesrettede, og de supplerer de tradisjonelt lange akademiske utdanningene. Dessuten styrker de den enkeltes personlige utvikling, modning og etiske bevissthet. Utdanning på dette nivået bør kunne danne grunnlag for å bygge opp en videre kompetanse.

Et variert tilbud

De tekniske fagskolene dekker behovet for yrkesrettet utdanning som vil bli stort i de nærmeste årene. Folkehøgskolene er skoler som særlig legger vekt på nytenking, personlighetsutvikling og dannelse i et demokratisk samfunn med dype røtter i humanisme, kristendom og folkelig kultur. Kunstskolene gir både utdanning og kompetanse for opptak ved kunstskoler i inn- og utland. Bibelskolene gir en opplæring og kompetanse som mange kirkesamfunn og organisasjoner har bruk for. Disse gir også viktige impulser til personlig utvikling. De private studietilbudene innen markedsføring, IKT, økonomi, reiseliv etc dekker et behov for korte og målrettede utdanninger.

Realkompetanse må telle

For Kristelig Folkeparti er det viktig at utdanningsreformene skaper nødvendig rom for det verdifulle tilbudet i fagskoleutdanningen. KrF støtter forslaget om at opptaket til høyere utdanning kan bygge på realkompetanse. Dette vil være viktig for de ulike retningene innen fagskoleutdanningen. KrF vil at elever som tar folkehøgskole og bibelskole etter videregående skole skal ha de samme rettigheter som de som tar annen fagskoleutdanning. Dette gjelder både stipend og poeng for opptak til høyere utdanning.

Høyere utdanning

Store forandringer i høyere utdanning

I løpet av 10 år er studenttallet i Norge fordoblet og økt til ca 160 000. Kvinner er i dag i flertall, men de velger fremdeles svært tradisjonelle utdanninger. Stadig flere unge velger å ta deler av utdanningen sin i utlandet. Vi har fått et globalt kunnskapssamfunn med hard konkurranse om studentene. Samtidig gir informasjons- og kommunikasjonsteknologien oss muligheter til å tilby utdanning uavhengig av tid og sted. Høyere utdanningsinstitusjoner har et hovedansvar for å utvikle kompetansen i landet, både regionalt og nasjonalt. De skal sikre at arbeidslivet får godt kvalifisert arbeidskraft som kan øke verdiskapningen og bedre landets konkurranseevne. Det er imidlertid også viktig å holde fast ved at universiteter og høgskoler fortsatt skal være kulturbærende dannelsesinstitusjoner.

Mindre sentral styring men klare faglige krav

Konkurransen, behovet for raske forandringer og hyppige oppdateringer stiller store krav til universiteter og høgskoler. Folk vil spørre etter relevant etter- og videreutdanning. Fleksibilitet, omstilling og kvalitet blir viktig. Kristelig Folkeparti vil at universiteter og høgskoler skal få større faglig frihet og frihet til å styre seg selv. Nasjonal utdanningspolitikk må sikre at institusjonene får ressurser og rammevilkår som gir handlingsrom til dynamisk nytenkning og utvikling. Det må stimuleres til desentraliserte studietilbud der informasjons- og kommunikasjonsteknologien tas i bruk f.eks. ved fjernundervisning. Sentral styring skal være mindre bundet av regler og mer knyttet opp til å vurdere kvalitet og relevans. Samtidig vil det fortsatt være behov for at sentrale myndigheter gir føringer på oppgave- og ansvarsfordelingen i utdanningssystemet og dessuten avgjøre hvor omfattende de ulike studietilbud skal være på nasjonalt plan. Kristelig Folkeparti er positiv til at det åpnes for nye universiteter i Norge basert på faglige kriterier.

Økt internasjonalisering

Stadig flere studenter velger å ta hele eller deler av utdanningen i utlandet. Dette er en positiv og ønsket utvikling. Gradssystemet må i sterkere grad harmoniseres i forhold til internasjonale ordninger. Frigjorte ressurser som følge av redusert studietid øremerkes til tiltak for å styrke studiekvalitet og forskningsinnsats. Kristelig Folkeparti går inn for å forbedre utvekslingsordningene med utenlandske utdanningsinstitusjoner også når det gjelder støtteordninger gjennom Statens Lånekasse for utdanning. Kristelig Folkeparti mener det bør bli langt enklere å få godkjent utdanning fra andre land, bl.a. for å lette innvandrernes situasjon på det norske arbeidsmarkedet.

Finansiering

Det er viktig at universiteter og høgskoler får en tilfredsstillende vitenskapelig og faglig utvikling som kreves i et internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid. Kristelig Folkeparti vil arbeide for gode og konkurransedyktige rammevilkår for universiteter og høgskoler over offentlige budsjetter. Samtidig må institusjonene få muligheter til å sikre eksterne inntjeningsmuligheter gjennom oppdragsforskning og fra studieavgifter fra etter- og videreutdanning. Erfaringer med bruk av studieavgifter må vurderes opp mot overordnede mål om å stimulere til høyere utdanning og økt kompetanse.

Konkurranse og kvalitet

Kvalitet vil være institusjonenes fremste fortrinn i konkurransen om studentene. Nasjonal politikk må stimulere til å satse på kvalitet og ha relevante studietilbud. Et viktig virkemiddel for å øke kvaliteten er samarbeid og faglige nettverk - både mellom utdanningsinstitusjonene selv, og mellom dem og samfunnet for øvrig, både nasjonalt og internasjonalt. Vi må styrke kunnskapsnettverkene i alle regioner så unge og voksne får muligheter til relevant høyere utdanning i nærheten av der de bor. Utdanningsinstitusjonene må i større grad tilpasses de regionale utfordringene i institusjonenes omland.

Kristelig Folkeparti vil videreføre hovedtrekkene i arbeidsdelingen mellom universiteter og høgskoler. Høgskolene må bli styrket i funksjonen som koblingspunkt i et regionalt kompetansenettverk. Samtidig vil vi at høgskolene skal få mulighet til å utvikle faglig spissmiljøer fram mot doktorgradsutdanning. På bakgrunn av internasjonale erfaringer bør det utarbeides kvalitetskriterier og akkrediteringsordninger som gir høgskolene reelle muligheter til å bli vurdert med tanke på universitetsstatus. Vurderingen må foretas av et nasjonalt, uavhengig akkrediteringsorgan. Den sterke økningen av kvinnelige studenter må føre til at vi får en tilsvarende økning i antall kvinner i vitenskapelige stillinger på universiteter og høgskoler.

Private høgskoler

De private høgskolene har vist seg konkurransedyktige både faglig og pedagogisk. De utgjør samtidig et godt alternativ og en positiv stimulans for videreutviklingen av de offentlige institusjonene. Flere av de private høgskolen gir også tilbud som ikke dekkes av andre utdanningsinstitusjoner. Derfor er det viktig at de private høgskolene får rammevilkår som gjør dem levedyktige og i stand til å hevde seg i konkurranse på utdanningsmarkedet.

Læring i resten av livet

Kontinuerlig læring som utvikler hele mennesket

Behovet for etterutdanning er stort i dag. Arbeidsmarkedet utvikler seg stadig og har bruk for ny kompetanse. Dessuten er det fortsatt voksne som ønsker å ta igjen en grunnutdanning de ikke fikk i ungdommen. KrF ser behovet for et skikkelig løft i etter- og videreutdanningen for hele samfunnets og for den enkeltes skyld. I arbeidet med Kompetansereformen har det offentlig og partene i arbeidslivet blitt enige om å legge bedre til rette for en kontinuerlig kompetanseutvikling. Det er lagt vekt på både en faglig og en personlig utvikling. Livslang læring skal ikke være en-dimensjonal, men ha utviklingen av hele mennesket som et mål. Kristelig Folkeparti mener reformen må bygge på en bred forståelse av både teoretisk og praktisk kunnskap. Opplæringen må utvikle kreativitet, initiativ og entreprenørskap, samarbeidsevne og sosiale ferdigheter. Holdninger og verdier er en viktig del av kunnskapsforståelsen.

Mange har ansvar

Kompetansereformen er et felles ansvar for det offentlige, for partene i arbeidslivet og private og offentlige aktører innen kompetansemarkedet. KrF mener at alle disse aktørene må bidra aktivt, både når det gjelder finansiering og organisering, utvikling og gjennomføring. Arbeidet med Kompetansereformen blir samordnet gjennom Forum for kompetanseutvikling, der de viktigste private og offentlige opplæringsaktørene er representert. Framover blir det viktig å lage et nasjonalt kompetanseutviklingsprogram og en handlingsplan.

Skreddersydde opplæringstilbud

KrF legger vekt på at etter- og videreutdanningen må være fleksibel og brukerorientert. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien må brukes til å knytte utviklingsprogrammene tett opp til arbeidsplassene og gjøre disse til læringsarenaer. Skreddersydde tilbud må ta utgangspunkt i deltakernes realkompetanse, mer enn formell kompetanse. Tiltakene må nå de gruppene og områdene i arbeidslivet der behovet for kompetanseløft er størst. Med vår bedriftsstruktur og vårt bosettingsmønster er det viktig å fokusere særlig på kompetanseutviklingen i små og mellomstore bedrifter, og dessuten tenke på utviklingen i distriktene. Behovet for livslang læring må også få betydning for hvordan vi legger opp grunnutdanningen i skolen. KrF mener at opptak til videregående og høyere utdanning må skje på bakgrunn av den enkeltes samlede kompetanse, der også realkompetanse er inkludert.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

STUDIEFINANSIERING OG STUDENTVELFERD

Kristelig Folkeparti mener det er en selvfølge i et samfunn basert på likeverd mellom menneskene at alle har like muligheter til utdanning.

En god utdanningsstøtte må bli bedre

Støtten til studentene skal sikre at Norge får godt utdannet arbeidskraft med høyt kunnskapsnivå og internasjonal orientering. Rapporten fra Aamodt-utvalget konkluderte med at vi har en god utdanningsstøtte i Norge både i forhold til målsettinger og sammenliknet med andre land. Fra 1993-98 økte stipendandelen fra 13 til 30 prosent. KrF var en pådriver i dette arbeidet. Samtidig er det debatt om utdanningsstøtten. Beløpet som elever og studenter mottar i stipend og lån (kostnadsrammen) har ikke fulgt kostnadsutviklingen. Derfor opplever de press i økonomien, noe vi også får bekreftet i undersøkelser som viser at stadig flere studenter arbeider ved siden av studiene. Om lag halvparten sier at de ikke kunne studert uten støtten fra Lånekassen. Det finnes også andre velferdstilbud som gjelder studenter, som studentboliger, studentbarnehager og ulike trygde- og sosialrettigheter. Studenter med avsluttet grad må sikres samme rett til fødselsstipend fra Lånekassen som studenter uten avsluttet grad. Et kompliserende moment i utdanningsstøtten er at studentene ikke lenger er en ensartet gruppe. Det tradisjonelle studentbegrepet er i oppløsning. Kompetansereformen forsterker disse tendensene. Dermed vil studentene også i større grad ha rettigheter i andre velferdssystemer. KrF vil tilpasse utdanningsstøtten til Kompetansereformen.

Behovsprøvd fullstipendiering - økt kostnadsnorm og stipendandel

Kostnadsrammen må styrkes om studentene skal få tilfredsstillende arbeidsforhold og studiet blir effektivt. Studentene blir viktig arbeidskraft for landet framover. Derfor må de ha rimelige levevilkår. KrF vil beholde og forbedre dagens støtteordninger. Studiefinansieringen skal bidra til å fjerne ulikheter slik at alle som vil, kan få utdanning. For at lånebelastningen ikke skal bli for stor, mener Kristelig Folkeparti at stipendandelen må økes. Vi vil øke stipendandelen til 40 prosent. Kostnadsrammen bør følge prisutviklingen. I de seinere år har dette ikke skjedd, og den bør derfor oppjusteres. Lånebelastningen er spesielt stor for dem som både må ta opp lån for videregående og for høyere utdanning. KrF vil i neste stortingsperiode prioritere å få til en behovsprøvd fullstipendiering av elever i videregående skole. Studentene er særlig hardt rammet av at boligprisene har gått opp så kraftig i byene. Det er derfor nødvendig å satse på studentboliger som har en regulerende effekt på markedet. Vi vil arbeide for at det blir en dekning på 20 prosent studentboliger, og dessuten prioritere boliger for funksjonshemmede studenter.

Hjemkommunen og vertskommunen

Studentgrupper er ofte blitt en kasteball mellom hjemkommunen og vertskommunen. Hjemkommunene sier at deres tilbud bare gjelder i deres kommune, mens vertskommunene bare vil ta ansvar for egne innbyggere. Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med en klar ansvarsfordeling slik at studentene ikke faller utenfor sosiale ordninger. Vi vil gjøre det valgfritt med bostedsregistrering i hjemkommune eller vertskommune.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

FORSKNING

Norge er rik på naturressurser. Men det er befolkningens kunnskap og kreativitet som skaper verdiene som er grunnlaget for velferden i samfunnet. Fiskerens kjennskap til redskap og natur brakte fisken fra havet og opp på kjøkkenbordet. Ingeniørens innsikt i elektrisitetens lover og metallenes egenskaper gjorde Norge til en ledende produsent av legeringer. Forskerens forståelse av bergarter og ny teknologi har hentet olje opp fra Nordsjøen. I dag ligger Norge etter i forskningsarbeidet. KrF vil styrke norsk forskning og i løpet av fem år bringe den opp på gjennomsnittsnivå i OECD-landene.

Forskningen må styrkes

Kunnskaper og kompetanse får stadig større betydning. En ny teknologisk utvikling åpner nye muligheter. Hvis vi vil ta del i utviklingen og forme den, må vi ha miljøer og mennesker som kan skape og bruke ny kunnskap og teknologi. Kristelig Folkeparti vil styrke forskningen i Norge og bringe den opp på gjennomsnittsnivå i OECD-land i løpet av en femårs periode. Både offentlig og privat finansiering må styrkes betraktelig for å nå dette målet. KrF vil styrke forskningsfondet for å bedre den offentlige finansieringen. Offentlige midler må prioriteres til grunnforskning, rekruttering av forskere og langsiktig oppbyggingen av kunnskap. Vi ønsker et jevnere finansieringssystem og at grunnbevilgningene til universitet og høgskoler i større grad bestemmes ut fra forskningsstrategi enn ut fra antall studenter.

KrF vil styrke Norges forskningsråd og øke bevilgningene til grunnforskning i deres budsjett. Utstyrsparken må oppdateres. Vi vil øke støtten til dette både gjennom direkte bevilgninger til institusjonene og gjennom Forskningsrådet. Norge deltar i EUs femte rammeprogram for forskning. KrF vil øke den offentlige finansieringen for å dekke kontingentutgiftene. Dette vil samtidig tilføre norske forskningsinstitusjoner og bedrifter midler fra rammeprogrammets budsjett.

Grunnforskning og anvendt forskning

KrF mener at det er viktig å satse på marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, medisinske og helsefaglige tema, og forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Men vi må også våge å satse langsiktig. Kunnskapen trenger ikke være anvendbar i øyeblikket; men den kan bli det på lenger sikt. All erfaring viser at det lønner seg å satse på grunnforskning. Uten solid og tålmodig satsing på grunnforskning vil også den anvendte forskningen utarmes. Universitetene og de vitenskapelig høyskolene våre skal dekke et vidt fagspekter innen både grunnforskning og anvendt forskning. De statlige høgskolene har først og fremst ansvar for å utvikle den fremste fagkunnskap innen sine spesialområdene og bidra til en målrettet regional utvikling. De høgskolene som utvikler stabile faglige miljø av høy kvalitet må få gode rammevilkår for utvide sin forskningsaktivitet. Det må være kvalitet og kompetanse som skal være de ledende kriteriene for tildeling av forskningsressurser, ikke bare formell status.

Nettverk til næringslivet

Kristelig Folkeparti mener at universitetene, høgskolene og forskningsinstitusjonene også har en viktig oppgave med å få ny kunnskap omsatt til praktisk, kommersiell bruk. Det må derfor etableres effektive nettverk til næringslivet. Institusjonene må være pådrivere i FoU-arbeid (forsknings- og utviklingsarbeid) som skal kommersialisere ny viten. Slikt arbeid vil KrF både stimulere og belønne, for eksempel ved at institusjonene får medeierskap til forskningsresultatene. Det må også bli mer attraktivt for næringslivet å satse på forskning. KrF vil fjerne investeringsavgiften for forskningsrelaterte investeringer, og gi fradrag i betalbar skatt for nærmere bestemte FoU-utgifter. Det offentlige må gjennomgå sine innkjøpsordninger med sikte på å øke omfanget av offentlige utviklingskontrakter med norsk næringsliv. Det er videre nødvendig å styrke det samlede offentlige virkemiddelapparat knyttet til nyskaping og entreprenørskap for å øke næringslivets FoU-innsats, spesielt i små og mellomstore bedrifter. Kristelig Folkeparti erkjenner at det kan være en sammenheng mellom skattesystemet og FoU, ikke minst gjennom lokalisering av kunnskapsintensiv virksomhet. Det er nødvendig å vurdere endringer i skattesystemet i lys av dette.

Flere rekrutteringsstillinger

KrF er bekymret for rekrutteringen til forskningen. Problemene er allerede tydelig innen medisin, informatikk og jus. Vi sørge for et tilstrekkelig antall rekrutteringsstillinger, og doktorgradsprogrammene må videreutvikles for å kunne tilby attraktiv utdanning av høy kvalitet. Det er viktig å legge til rette slik at flere kvinner ønsker å bli forskere. Dette innebærer bl.a. at doktorgradsstillinger, post.doc. - stillinger og vitenskapelige stillinger får lønns- og arbeidsforhold som kan gjøre dem attraktive for kvinner.

Forskning bygd på etisk grunnlag

For Kristelig Folkeparti er det svært viktig at all forskning skal foregå innenfor forsvarlige etiske rammer. For å sikre dette vil KrF styrke de forskningsetiske komiteene som et redskap til å vurdere og evaluere forskningsprosjekter. I denne sammenheng vil KrF også vurdere mandatene til disse komiteene.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

KIRKE OG TROSSAMFUNN

Kristelig Folkeparti vil respektere og beskytte religions- og livssynsfriheten. Dette innebærer å kjempe for respekt for tro og livssyn i det offentlige rom i samfunnet. Det er viktig å bevare og videreutvikle den kristne etikk og kulturarv som fellesverdi for det norske samfunn. Samtidig må livssynsminoritetenes rettigheter sikres.

Religionsfrihet

Kristelig Folkeparti mener det enkelte menneskets egenverdi og ukrenkelighet er en grunnleggende premiss til forsvar for religionsfrihet. Religions- og livssynsfriheten må respekteres og beskyttes. Alle må sikres full rett til reell religions- og livsutfordelse. Menneskers egne religiøse eller livssynsmessige valg må respekteres. Staten skal ikke gripe inn i tros- og lærespørsmål.

Den kristne etikken og kulturarven som i tusen år har dannet hovedpilaren i det norske samfunn, må bevares og videreutvikles som fellesverdi for det norske samfunnet. Totusenårs- feiringen av Kristi fødsel aktualiserer hvilke verdier vårt samfunn er preget av, og hvilket verdigrunnlag vi ønsker å bygge videre på. Hvilken rolle Den norske kirke skal ha som tradisjons- og verdiformidler i et åpent, internasjonalisert samfunn, blir en stadig mer aktuell utfordring.

Den norske kirke

Den norske kirke har fortsatt en stor medlemsoppslutning i det norske folk, og båndene mellom folk og kirke er sterke. Kristelig Folkeparti mener det er viktig at Den norske kirke videreføres som en folkekirke. Vi ønsker en åpen, landsdekkende, bekjennende, tjenende og misjonerende folkekirke, slik som Kirken selv har formulert det. Mennesker i alle aldre og livssituasjoner skal kunne kjenne tilhørighet til kirken og ta del i kirkens forkynnelse, opplæring, omsorg og fellesskap.

Den norske kirke må selv ha rett til å bestemme sin lære og sine ordninger. Kirken må også få et større økonomisk handlingsrom i forhold til de omfattende oppgaver den skal ta vare på. Kristelig Folkeparti ønsker derfor en nyordning i forholdet mellom staten og Den norske kirke. Nyordningen må sikre kirken selvstyre i alle åndelige spørsmål, gi rett til også å tilsette proster og biskoper og innrømme kirken friere rammer i økonomiforvaltningen.

Kristelig Folkeparti mener at faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering stiller nye krav til kirkens dåpsopplæring. Dåpsopplæringen må styrkes. Skal dette kunne gjennomføres, må det satses både på en sterkere rekruttering til det frivillige medarbeiderskapet og større økonomiske ressurser til opplæringen. Vedlikeholdet av gamle kirker er også en økonomisk utfordring.

Andre kristne kirkesamfunn

Siden midten av 1800-tallet har flere kristne frikirker og menigheter vært en viktig del av det norske kristenliv. KrF mener at det offentlige må legge til rette for gode arbeidsvilkår for frikirkesamfunnene. Den økonomiske styrkingen av Den norske kirke må også komme de andre trossamfunnene til gode. Tilskuddsskuddsordningen til private kirkebygg videreføres og forbedres. KrF vil følge opp prosessen rundt en modernisering av Lov om trossamfunn blant annet med sikte på reel økonomisk likestilling med Den norske kirke.

Andre religioner

Menneskesynet i den kristendemokratiske ideologi erkjenner at mennesket er et åndsvesen, og at religionsutøvelse er en naturlig del av denne siden ved mennesket. Kristelig Folkeparti vil derfor ha like rettigheter for all religionsutøvelse innenfor rammen av norsk lov. Andre religioner må få reise sine gudshus, få respekt for sin religionsutøvelse, og motta økonomisk tilskudd etter gjeldende regler. Dialogen i det offentlige rom mellom ulike religioner og livssyn øker forståelsen og toleransen i samfunnet og forsterker interessen for viktige verdispørsmål.

Kristelig Folkeparti vil arbeide for:

KULTURARV, KULTURUTFOLDELSE OG KUNSTOPPLEVELSE

Kristelig Folkepartis menneskesyn legger vekt på at mennesket har mer enn materielle behov. Kultur er et uttrykk for og utfoldelse av åndsdimensjonen ved oss mennesker. Den gir både innsikt og bygger broer mellom folk og nasjoner. Kulturutfoldelse og kunstopplevelse fører til økt livskvalitet, og derfor må vi gi alle lag av befolkningen god mulighet til å oppleve dette. Kulturminner og kulturarv må formidles videre til nye generasjoner. Kommersialisering av kulturen og begrensede ressurser har bidratt til å svekke det lokalt særpreg og nasjonal identitet. Kristelig Folkeparti vil styrke bevisstheten om vår kulturarv og legge større vekt på kulturens egenverdi.

Satsing for et varmere samfunn

Satsing på kultur vil være en målrettet investering i et varmere samfunn. Kristelig Folkeparti vil skape gode vilkår for en bred og mangfoldig kunstnerisk virksomhet. Særlig viktig er det å ivareta den kunst som sjelden slipper til gjennom de kommersielle formidlingskanalene. Kulturpolitikken må stimulere til at alle kan utøve og oppleve kunst og kultur. Kristelig Folkeparti vil fortsatt kjempe mot kulturpåvirkning som undergraver menneskeverdet og styrke den kristne kulturarven.

Kunsten er et mål i seg selv

Kunsten utgjør en sentral del av kulturen. Kulturpolitikken må understreke kunstens egenverdi og innhold. Det som er viktig er hvordan det enkelte menneske finner mening, opplevelse og livskvalitet i kunsten. Samtidig er kunsten en positiv drivkraft til å fremkalle opprøret i oss og gi innsikt og kraft til å iverksette endringsprosesser i samfunnet.

Knappe ressurser og kommersialisering

Til tross for en gryende verdibevissthet og økende velstand har bevilgningene til kulturformål nærmest stagnert etter en sterk økning på 1970-tallet. Økt kommersialisering og globalisering bidrar til å svekke det lokale særpreg og utfordre norsk språk og identitet. En vesentlig del av de statlige kulturbevilgningene er i dag knyttet opp til noen få institusjoner. Likevel opplever mange av dem at begrensede ressurser svekker muligheten til å opprettholde et høyt internasjonalt nivå. Frie grupper innenfor f.eks. teater, dans og musikk representerer en verdifull stimulans i norsk kulturliv. Disse må også sikres rammevilkår som kan bidra til å styrke deres kunstneriske utvikling. Kristelig Folkeparti går imot moms på kulturaktiviteter.

Norsk kunst til hele landet

Det er viktig å stille krav til de etablerte institusjonene når det gjelder ansvar for norsk kunst, og ikke minst ny norsk kunst. Virksomheten bør også tilrettelegges slik at den i større grad kommer hele landet til gode ved turnering og kringkasting. NRK bør vise flere norske scenekunstproduksjoner. Kristelig Folkeparti vil arbeide for en modell som gjør opera- og ballett tilgjengelig større deler av landet.

Norsk språk og skriftkultur

Språket er viktig både for personlig identitet og for formidling av kunnskap og opplevelse. Derfor er det viktig å sikre begge norske målformer og de ulike dialektene gode vilkår i kultur- og samfunnslivet. KrF går inn for fortsatt statlig støtte til språkdelte klasser, og kravet om lærebøker på begge målføre til samme tid og pris må følges opp. Obligatorisk sidemålsopplæring i skolen er viktig for språklig likestilling. Målsettingen om minst 25% bruk av nynorsk i offentlig forvaltning må sikres. Samisk språk er en viktig bærebjelke i samisk kultur, selvforståelse og identitet. De samiske språkvariantene må sikres bl.a. gjennom utdanningssystemet og i samisk medievirksomhet.

Frivillig kulturinnsats og frivillige organisasjoner

En stor del av kulturutfoldelsen utspiller seg utenfor de store institusjonene og befolkningssentrene. Over hele landet har det blomstret opp en mangfoldig aktivitetsflora. Amatørvirksomhet utgjør en vesentlig del av aktivitetene. Dette fører til økt livskvalitet for dem som deltar og gir store og positive ringvirkninger i lokalmiljøene. Stadig flere nye kulturhus gjør at praktiske forhold ligger til rette for denne virksomheten. Dette har også åpnet nye muligheter for å motta profesjonelle aktører. Kristelig Folkeparti mener at det er behov for økte bevilgninger til fortsatt utbygging av lokale og regionale kulturbygg.

Frivillige organisasjoner bidrar til å utvikle individuelle og sosiale egenskaper for deltakelse i samfunnslivet. De er selve fundamentet i et aktivt kulturliv i de fleste lokalsamfunn. Frivillige organisasjoner har vært viktige verdi- og tradisjonsformidlere, ikke minst overfor barn og unge. Gode rammevilkår er en forutsetning for at de fortsatt kan være i stand til å ivareta denne sentrale samfunnsrollen. I tråd med prinsippene i Frivillighetsmeldingen er det behov for økte overføringer til frivillige lag- og organisasjoner. KrF vil arbeide for å videreutvikle skattefritaksordningen for gaver til frivillige organisasjoner.

Musikk- og kulturskoler

De kommunale musikk- og kulturskolene har stor betydning for barn og unges muligheter til kulturutfoldelse. Lovfestingen av disse skolene sikrer at tilbudet er til stede i alle kommuner, men de økonomiske rammene må være tilstrekkelige slik at mange kan delta. For å sikre gode arbeidsvilkår er det behov for økt statsstøtte.

Filmstøtten skal sikre norsk film

Norsk filmproduksjon har hatt en positiv utvikling i de senere årene. Det er viktig å legge rammevilkårene til rette slik at denne utviklingen kan fortsette. Dette forutsetter en omlegging av den offentlige filmstøtten for å motvirke uheldige svingninger i produksjonen fra år til år.

Idretten

Idretten er en stor folkebevegelse som samler barn, unge og voksne til positiv livsutfoldelse i ulike aktiviteter. Kristelig Folkeparti ser verdien av idrett på alle nivå. Idretten skaper velvære og glede samtidig som idrettsaktivitetene er viktig for folkehelsa. Det er en naturlig sammenheng mellom toppidrett og breddeidrett. Begge må derfor sikres gode økonomiske vilkår. Toppidretten har imidlertid stor markedsverdi og disponerer til dels betydelige egne midler. Det er derfor naturlig å prioritere breddeidretten over de offentlige budsjettene.

Stipendordning

Den statlige stipendpolitikken er av vital betydning, særlig for de skapende kunstformene. Den garanterte minsteinntekten (GMI) tar imidlertid en stadig større del av stipendmidlene, samtidig som ordningen i stor grad favoriserer etablerte kunstnere. Kristelig Folkeparti vil at stipendpolitikken skal gjennomgås med sikte på å en mer målrettet og fleksibel ordning. Dette vil også kunne gi ordninger som samtidig er enklere å administrere og budsjettere.

Kultur mot rasisme

Kulturell forståelse virker fremfor alt brobyggende både innen en nasjon og mellom nasjoner. I et samfunn som i økende grad har flerkulturelle innslag, har innvandrerkulturen en viktig funksjon også når det gjelder å skape kontakt og forebygge rasisme. Kristelig Folkeparti vil arbeide for å sikre innvandrerkulturen livs- og vekstvilkår.

Bibliotek - en møteplass for informasjon

Folkebibliotekene er en møteplass for alle aldersgrupper som søker informasjon. Kristelig Folkeparti vil at gratisprinsippet i biblioteksektoren skal fortsette for bokutlån og for de fleste andre tjenester. Utbygging av IKT-tilbudet må fortsette, særlig med tanke på barn og unge som ikke har tilgang på PC og Internett hjemme. KrF vil arbeide for at alle folkebibliotekene skal ha tilgang til bredbånd. Vi ser på bibliotekene som viktige kunnskapssentraler i nærmiljøene og vil vurdere å opprette en støtteordning, som for eksempel investeringsstøtte. Vi må evaluere de statlige innkjøpsordningene for bl.a. å sikre at små forlag og smale utgivelser også blir omfattet av ordningen i tilstrekkelig grad.

Verdifulle kilder og arkivmateriale

Kulturarven er en kilde til bevisstgjøring og nyorientering. Fortsatt er en stor del av denne arven utilgjengelig for publikum, og betydelige deler av fortidsminnene trues av nedbryting i stort tempo. Ny teknologi åpner helt nye perspektiver når det gjelder registrering, oppbevaring og formidling av historisk materiale. Denne teknologien må tas i bruk, og materialet må gjøres tilgjengelig for folk. Bevaring og videreformidling av kulturarven vil kreve store samfunnsmessige ressurser i årene som kommer. Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig å prioritere innsats på dette området for å hindre at verdifulle kulturminner i et betydelig omfang blir borte for godt.

Vern om kulturminner

Kulturminnene formidler lærdom om hvordan tidligere generasjoner har innrettet seg for å møte og bruke naturen. De lærer oss ydmykhet overfor naturens tålegrense. Kulturmiljøet er ikke minst en tradisjonsbærer av disse kunnskapsverdiene, både når det gjelder byggeskikk i forhold til naturen, prinsipper for lokalisering, formgiving, materialbruk og byggeteknikk. KrF vil styrke kulturminnevernet. KrF vil arbeide for etablering av et eget norsk kulturminnefond som et samarbeidsorgan for offentlig og privat arbeid med kulturminnevern. Mange utbyggere opplever det svært urimelig å bli pålagt de økonomiske utgiftene til arkeologiske utgravninger og fredningsvedtak. Kristelig Folkeparti mener staten i framtiden må bære et større økonomisk ansvar på dette området.

Arkitektur og design

Det er en økende erkjennelse at kvaliteten i det synlige miljøet både i distriktene og i byene er med på å gi samfunnet identitet. Denne identiteten er en sentral del av den kulturarven vi overlater til kommende generasjoner. Gamle byggeteknikker som for eksempel lafting kan ivaretas og videreutvikles som en del av den videregående opplæringen. Kristelig Folkeparti vil arbeide for bedre ordninger ved vern av gammel bebyggelse. Det offentlige må være et forbilde ved å vise eksempler på god arkitektur og byggekunst. Krav til arkitektonisk og estetisk kvalitet i bybildet og i landskapene er et viktig delmål i forbindelse med utformingen av nye bygninger og bygningsmiljøer. Det bør legges til rette for styrking av norsk design. God design styrker også konkurranseevnen for norske produkter.

Kristelig Folkeparti arbeider for:

MEDIESAMFUNNET - RASKE FORANDRINGER OG NY TEKNOLOGI

Dagens mediesituasjon er kjennetegnet av en raskt økende kommersialisering, økende eierkonsentrasjoner og akselererende teknisk utvikling. Grensene mellom tele- kringkastings- og IKT-sektorene viskes ut. Uante muligheter for informasjon og kommunikasjon vokser fram. Kristelig Folkeparti vil legge vekt på å styrke NRKs rolle som uavhengig allmennkringkaster og opprettholde en rik avisflora. Lokalmediene må få sikre rammer så de kan bli opprettholdt som viktige kulturbærere.

Vi må sikre et reelt mangfold i mediene

Framveksten av nye medier har skjerpet kampen om seere, lyttere og lesere - og ikke minst kampen om kronene. I konkurransen om begrensende reklameinntekter blir det mindre rom for ”smale” grupper. Knoppskytingen av medier de siste årene har også ført til mer kommersialisering og mindre mangfold når det gjelder innhold - ikke større. Kristelig Folkeparti vil snu denne utviklingen. Lokalradio og lokalfjernsyn kan stå i fare for å bli tapere på grunn av den økte mediekonkurransen. KrF vil ha en gjennomgang av rammevilkårene for disse mediene for å sikre en positiv utvikling. De kommersielle radio- og TV-kanalene sender svært mye utenlandsk stoff. KrF vil søke etter virkemidler for å fremme mangfoldet i programtilbudet. Det bør etableres en konsesjonsavgift ved ny utlysning av den kommersielle radiokanalen på samme måte som for TV-konsesjon som kan gå til en støtteordning for lokalmedier. Vi bør etablere en konsesjonsavgift som uavkortet kan gå til et fond for norske musikk- og dramaproduksjoner (jf. ordninger i Sverige og Finland).

En rik avisflora sikrer ytringsfriheten

Flere av de tradisjonelle mediene er svært sårbare i den nye mediepolitiske situasjonen. Særlig gjelder dette mange aviser og lokalmedier. En rik avisflora skal ta vare på demokratiske, kulturelle og språklige verdier. ”Nummer to-avisene” og lokalavisene spiller en svært viktig rolle for mangfoldet og ytringsfriheten. Lokalmediene er sentrale kulturbærere og bidrar til at et bredt spekter av synspunkter og ytringer kommer til orde i den lokale samfunnsdebatt. omlegginger og endringer av dagens ordninger for pressestøtte må ikke svekke det mangfold som vi i dag har i avisbransjen. Profilen bør trygge situasjonen for de små ”meningsbærende” riksaviser og lokale ”nummer to-aviser”.

Skjerpede krav til allmennkringkastere

I møte med det nye mediesamfunnet blir det en viktig kulturpolitisk utfordring å opprettholde en uavhengig og levedyktig allmennkringkasting. Kristelig Folkeparti vil styrke NRKs rolle som allmennkringkaster, og NRK må også i framtiden ha en spesiell forpliktelse i forhold til bredde, mangfold og norsk kultur- og åndsliv. NRK må ikke gå inn i en rolle der de på samme måte som reklamefinansierte kringkastere til enhver tid tvinges til å konkurrere om høyeste lytter- og seertall. Kristelig Folkeparti vil sikre NRKs framtidige rolle som en reklamefri allmennkringkasting. Det offentlige må bidra til institusjonens langsiktige økonomiske fundament.

De frittstående riksdekkende kringkastingskanalene er avhengige av konsesjon for å drive sin virksomhet. Det er nødvendig og svært viktig at vi skjerper kravene til allmennkringkastingsprofilen når selskapene skal begynne på nye konsesjonsperioder. Vi går inn for at større grad av teksting for døve og hørselshemmede tas med i konsesjonsvilkårene. Kristelig Folkeparti mener det er uakseptabelt at store deler av befolkningen i dag ikke kan ta inn NRK2 uten parabol eller kabel. Dette må rettes opp. Den framtidige utbyggingen av digital-TV må ivareta hensynet til mangfoldet ved å stille frekvenskapasitet til disposisjon også for ”meningsbærende” kanaler. Kristelig Folkeparti vil sikre framdrift i utbyggingen av bredbåndsteknologien i Norge.

Grov vold og pornografi i mediene

Mange medier distribuerer materiale med et innhold som formidler et sterkt krenkende menneskesyn. Nedverdigende voldsskildringer og pornografi, dels uskyldiggjort som erotikk, er i økende grad gjort tilgjengelig også for yngre aldersgrupper. Norge må arbeide i internasjonal sammenheng for å begrense barn og unges tilgang til grov vold og pornografi gjennom Internett. Det er vedtatt en felles europeisk standard gjennom EØS-avtalens fjernsynsdirektiv som setter grenser for hva som kan sendes av vold før kl 2100 (det såkalte vannskillet). Det er viktig å sørge for at denne standarden etterleves i praksis av kringkastingsselskapene. I en situasjon hvor ikke minst Internett begrenser myndighetenes reguleringsmuligheter, må vi stimulere til et mer aktivt engasjement i forhold til verdivalg og holdninger, bl.a. i skolen. Kristelig Folkeparti vil gå i mot en liberalisering av pornografilovgivningen. Vi ønsker heller ikke å oppheve blasfemiparagrafen i straffeloven.

Ny teknologi til hele landet

Utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) går svært raskt. Den nye teknologien legger viktige premisser både for verdiskapning og samfunnsutvikling. Kristelig Folkeparti vil arbeide målbevisst for at IKT blir tilgjengelig i hele landet for å trygge arbeidsplassene og sikre bosettingen. KrF går inn for at staten skal legge til rette for at alle husstander kan få tilbud om bredbåndstilknytning. Vi legger avgjørende vekt på at den nye teknologien ikke skal skape nye, kunstige kunnskapsskiller i befolkningen men være et tilgjengelig og operativt tilbud for alle innbyggere. IKT åpner nye muligheter for mange funksjonshemmede til aktiv deltakelse i yrkeslivet. Disse mulighetene bør utnyttes maksimalt gjennom utvikling av nytt utstyr og gjennom et tett samarbeid med næringsliv og offentlig sektor.

Offentlig ansvar for god tilgjengelighet

Alle grunn- og videregående skoler må få bredbåndstilknytning. Det vil være et stort behov både for informasjon og veiledning på bred basis for å sikre tilfredsstillende forståelse og oppslutning om de nye nettjenestene. Kristelig Folkeparti mener Norge bør ta mål av seg å ligge i fremste rekke i bruk av IKT. Dette krever bevisst satsing på FoU og kompetanseutvikling. En effektiv konkurranse om levering av nettjenestene er nødvendig for å sikre kundene akseptable priser. Samtidig må det offentlige ta ansvar for at utbygging av bredbåndsnett og digitaliseringen av ulike tjenester blir et konkurransedyktig tilbud for hele landet.

Offentlig sektor må trekkes aktivt inn i utviklingen av de nettbaserte tjenestene for å få til en nødvendig fornyelse og effektivisering i de ulike etatene og for å sikre tilfredsstillende kvalitet og pris på tjenestetilbudene.

Internett - grensesprengende kommunikasjon

Internett har på få år tilkjempet seg en vesentlig posisjon i mediebildet, både for global og lokal kommunikasjon. Tilbudet varierer over hele skalaen fra god nyhetsdekning til utspekulert pornografi. Med ubegrenset rekkevidde kommuniserer Internett gjennom både skrift, lyd og bilde. Dette gir muligheter både til bruk og misbruk. På internasjonalt plan må Norge bidra til å etablere samtaler som kan munne ut i etiske regler mot overtramp mht. porno, vold, rasisme og misbruk av barn. Personvernet og kunstnernes rettigheter må sikres.

IKT og sikkerhet

Sikkerheten på nettet er ikke tilfredsstillende i dag. Skal IKT få nødvendig tillit og oppslutning, er det avgjørende at sikkerheten bedres. Hensynet til personvernet og tilfredsstillende sikkerhet på transaksjoner over nettet må få høy prioritet. Denne viktige utfordringen kan først og fremst løses gjennom internasjonale tiltak og samarbeid, men bør også følges opp i nasjonalt lov- og regelverk.

Kristelig Folkeparti arbeider for: