Handlingsprogram for Kristelig Folkeparti

stortingsperioden 1997 - 2001

Handlingsprogram for

Kristelig Folkeparti

1. En fast verdiforankring

1.1 Verdigrunnlaget

Kristelig Folkeparti bygger sin politikk på det kristne verdigrunnlaget. Bibelen gir klare verdier og normer som forplikter og inspirerer oss som enkeltmennesker og samfunnsborgere.

Kristendommen er i seg selv ingen politisk ideologi, men inneholder etiske dimensjoner som angår hele samfunnslivet. Dette innebærer en forpliktelse til å forvalte skaperverket og til å tjene våre medmennesker.

Den kristne sosialetikken angir prinsipper som vi ønsker å bygge vår politikk på. Hovedelementene i verdigrunnlaget en kristendemokratisk samfunnsforståelse bygger på, er det kristne menneskesynet, forvalteransvaret, de 10 bud og nestekjærlighetstanken.

1.1.1 Det kristne menneskesynet

Alle mennesker har samme verdi og absolutt ukrenkelige menneskeverd. Derfor kan ikke mennesket gjøres til middel for noe eller noen. Det kristne menneskesynet innebærer at mennesket har ukrenkelige rettigheter fra unnfangelsen til en naturlig død. Menneskets verdi er uavhengig av enkeltmenneskets hudfarge, religion, kjønn, alder, funksjonsnivå, prestasjoner og levekår. Retten til liv er menneskets mest grunnleggende rettighet.

1.1.2 Forvalteransvaret

over det. Jorda er menneskets eksistensgrunnlag, og mennesket står i et samspill mellom natur og kultur. Mennesket må ikke sette seg utover de grensene som naturen setter.

Mennesket er selv en del av skaperverket, og er satt til å forvalte, ikke herske

1.1.3 De ti bud

De ti bud er

gode livslover både for enkeltmennesket og for samfunnet. Budene forplikter til en grunnleggende respekt for medmennesker, og angir gode normer for hvordan vi bør organisere forholdet mellom menneskene i et samfunn.

1.1.4 Nestekjærlighetstanken

Nestekjærlighetsbudet angir en grunnholdning og retningslinje for hvordan vi skal møte våre medmennesker, og er samtidig summen av de øvrige bud som angår forholdet mellom mennesker. Dette

utgjør en grunnleggende del av det etiske fundamentet for samfunnet vårt.

1.2 Kristendemokratisk ideologi

Kristelig Folkeparti bygger sin politikk på en kristendemokratisk ideologi. Denne har sitt utgangspunkt i ideen om et demokratisk samfunn, som i størst mulig grad er preget av kristne etiske verdier, slik de kulturelt og historisk erkjennes og utformes. Dette innebærer at kristendemokratiet er en verdiorientert ideologi. I motsetning til systemorienterte ideologier som tar utgangspunkt i mer fastlåste syn på forholdet mellom individ og samfunn, fokuserer kristendemokratiet på hvilke verdier som preger samfunnet.

KrF orienteres ut fra at det er både forskjell og sammenheng mellom kristendom og politikk. Politikk dreier seg om å forme et samfunn til det beste for det enkelte mennesket så lenge det lever her på jord.

Kristendommens etiske verdier er i denne sammenheng et viktig fundament. Kristen tro har et perspektiv ut over dette.

1.2.1 Enkeltmennesket og fellesskapet

Menneskesynet i den kristendemokratiske ideologi skiller oss fra sosialismens kollektive forståelse og liberalismens sterke vektlegging av individet alene. Mennesket er skapt til fellesskap med hverandre, samtidig som man som selvstendig person har visse ukrenkelige rettigheter. Hver enkelt person har et selvstendig ansvar for de handlinger man begår. Samfunnet er et resultat av menneskets sosiale natur, og samfunnet må derfor ivareta hele mennesket. Den enkeltes frihet må ikke bli så omfattende at de svake i samfunnet faller utenfor.

1.2.2 Familien

Menneskets mest grunnleggende fellesskap er familien. Familien er helt sentral i et kristendemokratisk samfunnssyn. Ikke bare som et uttrykk for den enkeltes interesser, men for hele samfunnsstrukturen.

Ut fra familien bygges relasjoner både til andre familier, lokalsamfunn og organisasjoner.

1.2.3 Mangfold

Forståelsen av menneskets absolutte verdi krever at man tar hensyn til at mennesket ikke bare er et biologisk individ, men et åndsvesen. Et menneskes verdisyn, livssyn og ideologisk ståsted, kommer som en følge av dette. Religionsfrihet, ytringsfrihet, politisk frihet og organisasjonsfrihet er derfor selvsagte rettigheter som ikke noe samfunn, stat eller enkeltmenneske må krenke. Totalitære beslutningsformer må avvises.

1.2.4 Nærhet og solidaritet

Beslutninger bør fattes så nært den det gjelder som mulig (nærhetsprinsippet). Enkeltmenneskers og mindre fellesskaps evne til å fatte beslutninger og ta ansvaret for disse er en sentral del av et kristendemokratisk samfunnssyn. Men målet om at beslutningene må fattes så nært dem det gjelder som mulig, må avveies mot respekten for alles likeverd innenfor fellesskapet. Samfunnet er ikke en rekke løsrevne institusjoner med ansvar bare for seg selv. Institusjonene - enten det er enkeltpersoner, familier, nasjoner eller andre grupper - har et ansvar for hverandre (solidaritetsprinsippet).

1.2.5 Natur og kultur

I et samspill mellom menneskets personlighet og naturen, skapes det kultur. Ethvert velfungerende samfunn er avhengig av dette samspillet. Mennesket er en del av skaperverket, dets oppgave er å forvalte, ikke herske. Det kristne menneskesynet og synet på skaperverket i sin helhet forplikter til et aktivt arbeid mot materialisme og forbrukskultur.

2. Demokrati og styring

2.1 Utvikling av folkestyret

Vi vil arbeide for at samfunnet fortsatt skal bygge på det kristne verdigrunnlaget. Dette verdigrunnlaget er utgangspunkt for vår politikk og vår samfunnsvisjon. Vi ser det kristne verdigrunnlaget som det beste fundament for samfunnet. KrF ser på demokratiet som den beste styringsformen i utviklingen av samfunnet. Det enkelte menneskets medbestemmelse er for oss en konsekvens av det bibelske forvalteransvaret, og vi tar derfor sterk avstand fra enhver totalitær styreform. Det innebærer at samfunnslivet ikke bare skal fungere innenfor statsstrukturen. Politikken må avgrense sin rolle i samfunnet. Demokratiet kan ikke bestå uten en verdimessig forpliktelse - et verdigrunnlag.

Kristelig Folkeparti går inn for:

2.2 Likeverd og likestilling

Kvinner og menn er likeverdige i hjem og samfunn. Vi forstår likestilling slik at kvinner og menn har like muligheter til engasjement og utvikling av familie og samfunn.

Kristelig Folkeparti går inn for:

2.3 Minoriteters rettigheter

Minoritetene representerer viktige ressurser i det norske samfunnet med sin egenart, kultur, kunnskap og erfaring. KrF ser det som en viktig oppgave å sikre alle innbyggere i det norske samfunnet likeverdige og menneskeverdige levekår, uavhengig av religion, politisk overbevisning, rase, kjønn, funksjonsevne og bosted. KrF ønsker gjennom sin politikk å sikre den enkeltes samvittighetsfrihet, rettssikkerhet og personlige integritet. Kjennetegnet på et godt demokrati er at også mindretallets interesser blir ivaretatt. KrF vil arbeide for at mindretallsgrupperingers syn skal komme fram.

Kristelig Folkeparti går inn for:

3. Rettferdighet i verdenssamfunnet

3.1 Menneskerett og demokrati

Demokratiet må sikres og hjelpes frem i alle nasjoner. De store politiske endringer de siste årene utfordrer oss på solidaritet og støtte til demokratiutvikling. Disse nye demokratiene trenger omfattende bistand på flere områder. Norge kan vise sin solidaritet i praksis ved å tilby hjelp under denne utviklingen.

Brudd på menneskerettighetene er et alvorlig problem i svært mange land. Norge må reagere skarpt mot slike brudd og arbeide for at det internasjonale samfunn griper inn overfor myndigheter i land hvor slike brudd dokumenteres.

Kristelig Folkeparti går inn for:

3.2 Internasjonal økonomi

Vår menneskelige aktivitet overgår på mange områder det naturen tåler. Samtidig lever en stor del av verdens befolkning i fattigdom, og vil ha behov for økt forbruk i framtida. Derfor er en av våre viktigste utfordringer å redusere kraftig forbruket av ikke-fornybare ressurser og naturgoder i den rike del av verden. Et avgjørende virkemiddel for å nå et slikt mål er at rammevilkårene for den internasjonale økonomien legger til rette for utjevning og stimulerer til en bærekraftig forvaltning av ressursene.

Kristelig Folkeparti går inn for:

3.3 Utvikling i Sør

Det er en urettferdig fordeling av ressursene på jorden. Vi opplever synkende råvarepriser, handelsrestriksjoner og at de rike landene henter ut store fortjenester ved å foredle råvarene fra sør. Vi står overfor utfordringer som gjeldskrisen, miljø-ødeleggelser, ensidig råvareutbytting, utarming av lokalmiljø, store menneskeforflytninger, urbaniseringsproblemer, usikkerhet og konflikter.

Kristelig Folkeparti går inn for:

3.3.1 Norsk utviklingshjelp - hjelp til selvhjelp

Utviklingshjelpen utgjør en liten, men viktig brikke i en strategi for utvikling i Sør. Kvaliteten på u-hjelpen må evalueres og forbedres kontinuerlig. Det overordnede målet for norsk utviklingshjelp må fortsatt være å bidra til varige forbedringer i økonomiske, sosiale og politiske kår for befolkningen i utviklingsland, med særlig vekt på at hjelpen skal komme de fattigste til gode. Mottakerlandene må trekkes sterkt inn i planlegging og gjennomføring av u-hjelpsprosjekter.

Kristelig Folkeparti går inn for:

3.4 Innvandrings- og flyktningepolitikk

Stadig flere mennesker blir flyktninger - i sitt eget eller i fremmede land - som følge av undertrykkelse, forfølgelse, krig og nød. De største flyktningegruppene finner vi i den tredje verden. Målet for FNs flyktningepolitikk er å hjelpe flest mulig mennesker i, eller i nærheten av, deres eget land. Norge må medvirke til dette. Men dette må ikke skape grunnlag for å avvise eller la være å hjelpe mennesker som er alvorlig truet når de søker hjelp i Norge.

Kristelig Folkeparti vil styrke Norges innsats for fattige og forfulgte medmennesker gjennom økte bistandsbevilgninger og ved en asylpolitikk som bedre ivaretar de forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom den internasjonale flyktningekonvensjonen - Genevekonvensjonen. For mennesker som har kommet til Norge, er integrasjon i det norske samfunn en viktig forutsetning. Samtidig må de som ønsker å reise hjem, hjelpes til det når forholdene i hjemlandet gjør det forsvarlig.

3.4.1 Innvandringspolitikk

Gjennom innvandringspolitikken angis hvilke kriterier som skal danne grunnlag for innvilging av oppholds-, arbeids- og bosettingstillatelse i Norge. Slik det er særskilte regler for borgere fra andre nordiske land på grunn av det felles arbeidsmarked i Norden, er det nå også egne regler for borgere av land som er tilsluttet EØS-avtalen. Kristelig Folkeparti vil ha et regelverk som sikrer nødvendig kontroll over innvandring til Norge, men mener praktiseringen må bli mer human og rettferdig. Hensynet til familiegjenforening og til barnas og kvinnenes selvstendige rettsvern tilsier etter KrFs syn endringer i utlendingsloven.

Kristelig Folkeparti går inn for:

3.4.2 Asyl- og flyktningepolitikk

I følge FNs internasjonale flyktningekonvensjon av 1951 skal en person som befinner seg på flukt i utlandet godkjennes som flyktning hvis vedkommende "med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning".

Kristelig Folkeparti vil i tråd med dette arbeide for en mer human flyktninge- og asyl-politikk - med utgangspunkt i dagens flyktningesituasjon.

Kristelig Folkeparti går inn for:

Transportselskapene skal ikke pålegges å føre kontroll med at asylsøkere har gyldig reisedokument.

3.4.3 Integreringspolitikk

For Kristelig Folkeparti er det viktig å bidra til en harmonisk integrering av nye folkegrupper. Vi må hindre utvikling av rasisme, diskriminering og nye klasseskiller, og vi må bidra til å forebygge arbeidsledighet og kriminalitet. Første- og annengenerasjons innvandrere utgjør vel 5 prosent av totalbefolkningen i Norge, og halvparten av innvandrerne kommer fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia. Integreringspolitikken må forutsette respekt for Norges lover og vern av minoriteters rettigheter. Den må ikke virke klientskapende, men bidra til selvhjulpenhet.

Kristelig Folkeparti går inn for:

3.5 Norden og Europa

Norge valgte i 1994 å ikke slutte seg til Den Europeiske Union. Vår institusjonelle tilknytning til Europa er fastlagt for lang tid. Dette gir muligheter og skaper nye utfordringer, både for Norge og for det nordiske samarbeidet.

Kristelig Folkeparti går inn for:

Dagens regler må gjennomgås med sikte på å forenkle og delegere myndighet til deltakerlandene, og nytt regelverk må vurderes i henhold til dette prinsippet.

3.6 Forsvar, sikkerhet og fred

Klimaet for nedrustning og tillitsskapende arbeid har vært bedre de siste årene enn noen gang før i vår nyere historie.

Jernteppet er borte, og stater i øst strever med å stabilisere sine nye demokratier. Sikkerheten i Europa er fortsatt ustabil, og vi trenger fremdeles et troverdig forsvar. Også i andre verdensdeler skjer en omfattende demokratisering, og mange land gjennomfører sine første frie valg. Det er viktig at de nye demokratiene, i alle verdensdeler, får den nødvendige støtte i omleggingsfasen. Vi må bruke det positive fredsklimaet til å bygge opp tilliten mellom folk og nasjoner.

Fred er mer enn fravær av krig. Fred som bygger på terrorbalanse er ingen god og sikker fred.

Terrorbalanse bygger på gjensidig frykt og mistillit og må erstattes av nedrustning og bygging av gjensidig tillit.

Urettferdig fordeling av jordas ressurser er konfliktskapende. Ett av de viktigste fredsbevarende tiltak vi kan fremme, er å minske kløften mellom rike og fattige land.

Kristelig Folkeparti går inn for:

3.7 Regionale konflikter

Kristelig Folkeparti går inn for:

4. Menneskeverd og forvalteransvar

4.1 Livsrett og menneskeverd

Menneskelivet er hellig og ukrenkelig fra befruktningen og til en naturlig død. Dette krever et sterkt rettsvern for både ufødt og født menneskeliv. Et samfunn som praktiserer fri abort, bryter med grunnleggende menneskerettigheter og tillater at andre hensyn tillegges større vekt enn respekten for liv.

Ethvert individ, født eller ufødt, ungt eller gammelt, har rett til liv og krav på samme rettsvern.

Ny teknologi vedrørende diagnostisering og risiko for sykdomsutvikling skaper større usikkerhet for det ufødte liv. Praktisering av teknologien ved livets begynnelse viser at det norske samfunn er på vei inn i et sorteringssamfunn der bare de som "holder mål" får leve videre. Dette er uforenlig med det kristne menneskesyn.

Kristelig Folkeparti går inn for:

4.2 Bio- og genteknologi

På mange områder vil utviklingen innen bio- og genteknologien medvirke til å løse store samfunnsproblemer. Likevel er det grunn til å være på vakt overfor mange perspektiv som åpner seg.

Dette gjelder særlig menneskeættens integritet, menneskeverd, miljøet og den enkelte sin rett til liv. Det reiser særlig problemer i forhold til de fattige i verden. Vi må utarbeide klare etiske regler for en overordnet politisk styring på disse områdene.

Kristelig Folkeparti går inn for:

4.3 Miljø og utvikling

Det er en klar sammenheng mellom miljø og utvikling. De store miljøproblemene en står overfor globalt og i ulike regioner av verden, viser nødvendigheten av en annen og mer bærekraftig utvikling.

Vedtakene på FNs konferanse for miljø og utvikling må følges opp i praktisk politikk, både i nasjonale prioriteringer og i et forsterket internasjonalt samarbeid.

Kristelig Folkeparti går inn for:

4.4 Nasjonal energi- og miljøpolitikk

Forvalteransvaret forplikter oss til å ta vare på natur og miljø, og til å forvalte de begrensede ressursene på en bærekraftig måte slik at også kommende generasjoner får nytte av dem. Føre-vár-prinsippet må derfor ligge til grunn for politiske vedtak, og vi må være villige til å redusere vårt eget forbruk. Dette gjelder ikke minst energiforbruket. Vi vil arbeide for et bærekraftig energisystem i Norge, i hovedsak basert på energieffektivitet og fornybare energikilder.

Kristelig Folkeparti går inn for:

4.4.1 Energi

Kristelig Folkeparti går inn for:

4.4.2 Olje og gass

Det er en viktig oppgave å forvalte olje og gassreservene slik at den sikrer en stabil økonomisk utvikling, og samtidig tar hensyn til sårbarhet i natur og økosystemer. ENØK-tiltak og utnytting av fornybare energikilder må videreutvikles. En begrensning i forbruk av fossilt brensel må først og fremst skje gjennom tiltak som reduserer etterspørselen, og ved overgang til fornybare energikilder. Det er usolidarisk overfor kommende generasjoner å bruke alle inntektene nå, og samtidig tøye naturens tålegrense lengre og lengre.

Kristelig Folkeparti går inn for:

5. Ressursforvaltning, økonomisk utvikling og fordeling

5.1 Økonomisk politikk

Den økonomiske politikken danner grunnlaget for finansieringen av de fleste politiske tiltak, og er avgjørende for utviklingen av samfunnet. Derfor må den økonomiske politikken i størst mulig grad gjenspeile de mål en har for politikken generelt.

Vår økonomiske politikk må bygge på ansvarlig ressursbruk. Miljømessige og sosiale verdier må tillegges større vekt, og det materielle forbruket må ligge innenfor naturens tåleevne. Ressursbruken må ta hensyn til målet om rettferdig fordeling mellom fattige og rike land. En økonomisk tankegang og en vekstpolitikk som er basert på økt forbruk, er den største trusselen mot et livskraftig miljø og en rettferdig fordeling mellom nord og sør.

Et sentralt mål er å sikre gode og stabile vilkår for verdiskapning, og derved bidra til økt sysselsetting.

Dette målet forutsetter også personlig initiativ og ansvar, og et skatte- og avgiftssystem som verdsetter det å skape arbeidsplasser.

Den økonomiske politikken må bidra til en rimelig fordeling mellom grupper i samfunnet, og motvirke den tendens til økende forskjeller mellom fattige og rike som vi ser i dag. Av hensyn til kommende generasjoner, og av miljøhensyn, bør vi arbeide for at den norske økonomien blir mindre avhengig av oljeproduksjonen.

Den økonomiske politikken skal legge grunnlaget for de oppgaver vi vil at det offentlige skal utføre.

Skatte- og avgiftssystemet må legges om slik at kostnadene legges mer på forbruk og miljø-ødeleggende faktorer, og i mindre grad på arbeid og verdiskapning.

Kristelig Folkeparti går inn for:

5.2 Næringsliv og sysselsetting

Målet for næringspolitikken er å legge til rette for et lønnsomt og verdiskapende næringsliv som forvalter våre naturressurser, energi og kompetanse på en ansvarlig måte. Det legges avgjørende vekt på miljøforvaltningen. Næringspolitikken har som mål å gi arbeid til alle. Verdiskapningen har som mål å gi grunnlag for velferd fordet enkelte menneske og mulighet for å velge bosted selv. En slik utvikling kan en bare få gjennom et godt utviklet samarbeid på alle plan, høy moralsk standard og en god balanse mellom den offentlige og den private del av økonomien innenfor rammene av en aktiv samfunnsstyring.

5.2.1 Rammevilkår for næringsutvikling

Norge har mange muligheter for næringsutvikling. I tillegg til nyskaping bør vi satse på de bedriftene vi har, på deres kunnskaper og på deres kjennskap til markeder og muligheter. Stimulering til knoppskyting, utvikling av nye produkter og tilgang på nye markeder, vil trolig gi bedre resultater enn ensidig satsing på nyskaping og nyetablering.

Kristelig Folkeparti går inn for:

5.2.2 Arbeid og arbeidsmarked

Kristelig Folkeparti går inn for:

5.2.3 Skipsfart

Kristelig Folkeparti går inn for:

5.2.4 Handel

Kristelig Folkeparti går inn for:

5.2.5 Landbruk

KrF vil at målsettingen for landbrukspolitikken skal være matvaresikkerhet og en miljøriktig produksjon basert på lokale ressurser over hele landet, samt å ta vare på viktige verdier i vår nasjonale kulturarv. Dessuten at det er rammevilkår som gir daglig matvareforsyning over hele landet med mest mulig like priser.

Kristelig Folkeparti går inn for:

5.2.6 Fiske og havbruk

Kristelig Folkeparti går inn for:

5.2.7 Reiseliv

Norge har store muligheter for å videreutvikle reiseliv og turisme. Det er nødvendig at vi satser på dette området for å skape arbeidsplasser og inntjening. Men samtidig er det viktig å ha for øye en utvikling som gjør at vår natur og vårt særpreg - det turistene ønsker å se og oppleve - ikke belastes slik at det tar skade.

Kristelig Folkeparti går inn for:

5.3 Regional utvikling

Målet med all distriktspolitikk må være å sikre levedyktige og allsidige samfunn i distriktene. De distriktspolitiske virkemidler må effektiviseres ut fra dette siktemålet. I denne sammenheng må rammevilkårene for distriktene prioriteres framfor støtte til enkeltnæringer. Distriktspolitiske hensyn må fortsatt vektlegges i den økonomiske politikken. Samtidig må det legges vekt på å utvikle gode lokalmiljøer i byene og tettbebygde strøk, samt å møte de store sosiale behov som der gjør seg gjeldende.

5.3.1 Bosetting og distriktspolitikk

Kristelig Folkeparti går inn for:

5.3.2 Bypolitikk

Kristelig Folkeparti går inn for:

5.3.3 Samferdsel

Kristelig Folkeparti går inn for:

Norge til et foregangsland når det gjelder mest mulig miljøvennlig samferdsel og trafikksikkerhet.

5.3.4 Svalbard

Kristelig Folkeparti går inn for:

5.4 Boligpolitikk

Bolig og nærmiljø er en viktig ramme omkring dagliglivet for såvel familien som den enkelte.

Boligpolitikken må ha for øye at alle skal kunne skaffe seg egen bolig, tilpasset sin og familiens økonomi og behov.

Den offentlige bostøtte og boligfinansiering må samordnes, for til enhver tid å ha oversikt over samlet omfang, samt fordelingsvirkningene. Målet må være å sikre en fordeling av støtten, slik at flest mulig kan få trygghet for eget hjem.

Kristelig Folkeparti går inn for:

6. Familien i sentrum

Familien er den grunnleggende enhet for fellesskap, verdiformidling, sosial læring og omsorg.

Samfunnet er fullstendig avhengig av familier som fungerer. Vi må derfor sikre et bedre og mer helhetlig oppvekstmiljø. Foreldre må gis mulighet til å ta det ansvaret de har for barna. Økonomiske reformer og arbeidstidsreformer må sikre dette.

Kristelig Folkeparti ser det som en av sine fremste oppgaver i politikken å verne og styrke ekteskap og familie, - både i lovgivning, økonomi og offentlig planlegging.

KrF ser på familier og nærmiljø som viktige sosiale nettverk som bør styrkes. Dette er bl.a. av stor betydning for overgangen til en bærekraftig utvikling med redusert forbruk. Det bør stimuleres til levende nærmiljøer og familier der lokalt engasjement og miljøtiltak er en naturlig del.

6.1 Familieformer og offentlige ordninger

Familie- og ekteskapslovgivning, sosiale og økonomiske ordninger skal bygge på det livslange ekteskapet og verne om ekteskapet som samlivsform. Ekteskapet skal ha en særstilling, og ordninger som diskriminerer ekteskapet i forhold til andre samlivsformer må fjernes.

Kristelig Folkeparti går inn for:

6.2 Familievern

Gjennom all offentlig informasjon og holdningsskaping skal det legges særlig vekt på at familien styrkes og at foreldrene blir mer bevisste på sitt ansvar for barna. Helsestasjonene har en viktig plass i dette arbeidet.

Kristelig Folkeparti går inn for:

6.3 Barnehager

Kristelig Folkeparti vil se behovet for videre barnehageutbygging i forbindelse med innføring av kontantstøtte til småbarnsfamilier. I den videre barnehageutbyggingen må barna og familienes behov være utslagsgivende, slik at de som ønsker barnehageplass for tilbud om det.

Kristelig Folkeparti går inn for:

6.4 Barnevern

Økning i rusmisbruk, psykiske lidelser og familieoppløsning har ført til økt press på barnevernet. En rekke steder er det vanskelige tilstander innenfor barnevernet, spesielt med henblikk på manglende praktiske muligheter for avlastning og/eller omsorgsovertakelse etter at omsorgssvikt er avdekket. For bedre å bøte på dette må forebyggende arbeid styrkes, bl.a. ved at utsatte familier får faglig rådgivning, hjelp og oppfølging på et tidlig tidspunkt.

Kristelig Folkeparti går inn for:

7. Trygghet i fellesskapet

7.1 En trygg alderdom

Ethvert eldre menneske har krav på et verdig og selvstendig liv, og å få være aktivt med i samfunnet.

Eldre mennesker er en uensartet gruppe, med ulike ressurser og ulike behov. Svært mange eldre har store ressurser, og Kristelig Folkeparti vil at disse skal brukes aktivt, bl.a. til beste for andre eldre med hjelpe-/bistandsbehov.

Det er fortsatt store udekkede behov i de grupper av eldre som er omsorgs- og pleietrengende. Eldre med behov for pleie og omsorg vil derfor fortsatt være et viktig satsingsområde.

Kristelig Folkeparti går inn for:

7.2 Livsstil, helse og sosial trygghet

Det er påvist klare sammenhenger mellom livsstil, forbruk, helse, miljø og velferd. Den enkeltes valg av livsstil har derfor også virkning for hele samfunnet.

Livsstilssykdommer p.g.a. galt kosthold, manglende mosjon, bruk av rusgifter, overforbruk av medikamenter etc. utgjør en stadig større del av det totale sykdomsbildet. I den offentlige helseopplysning må det derfor legges enda større vekt på den enkeltes personlige ansvar. Dagens forbrukersamfunn og -mentalitet tar ikke tilstrekkelig hensyn til skaperverket. KrF mener at den enkelte må gjøres ansvarlig i forhold til sin egen livsstil.

Valg av samlivsform og omsorg for andre har også med valg av livsstil å gjøre. En god og bærekraftig ressurspolitikk betyr å holde fast på den trygghet og stabilitet som ekteskapet gir som rammen for barneomsorg, og å støtte alle som vil ta omsorg for egne barn og eldre/syke.

Det må bli en mer rettferdig ressursbruk innenfor helsestellet. Finansierings- og organisasjonsformene her må ha som siktemål å tilstrebe et reelt samspill mellom tilbud og etterspørsel.

Helse- og sykdomsbegrepet må avgrenses, slik at man oppnår en mer nøktern bruk av ressursene innenfor helsestellet og målretter ressursene.

7.2.1 Livsstil og samfunnsøkonomi - kampen mot rusgifter

Sammenhengene mellom livsstil og samfunnsøkonomi må klargjøres ytterligere, bl.a. gjennom styrket forskning. Det offentlige har et ansvar for å informere allmennheten om konsekvensene av skader og ulykker som er forårsaket av rusgift-bruk. Edruskapspolitikken må i mye større grad enn nå konsentrere seg om å forebygge skader.

KrF vil arbeide for en restriktiv linje i tildeling av skjenke- og salgsbevillinger for alkohol, slik at det blir et lavest mulig antall bevillinger i kommunene.

Kristelig Folkeparti går inn for:

7.2.2 En forebyggende helsepolitikk

Svært mye kan spares, både av pengeressurser og menneskelige lidelser, ved å forebygge helseskader. Kristelig Folkeparti vil styrke opplysningsarbeidet, herunder at media i større grad må brukes aktivt av det offentlige for å informere om sammenhengene mellom livsstil, miljø, helse og offentlig økonomi.

Reduksjon av helseskadelig forurensning av jord, luft, vann og næringsmidler er også et viktig forebyggende tiltak.

Kristelig Folkeparti går inn for:

7.2.3 En samordnet helse- og sosialtjeneste

Det må tilstrebes en sykehusfinansiering som gir et reelt samsvar mellom aktivitetsnivå og ressursforbruk ved det enkelte sykehus.

Det psykiske helsevern har alt for små ressurser, og Kristelig Folkeparti mener at staten i kommende periode må ta et krafttak for å heve denne delen av helsetilbudet opp på et mer akseptabelt nivå.

Ellers må det være et mål at alle som trenger sykehusbehandling, får dette innen rimelig tid, og at alle deler av landet får et likeverdig helsetilbud.

Kristelig Folkeparti går inn for:

7.2.4 Trygd og arbeid

Kristelig Folkeparti mener at trygdeordningene - ved siden av å sikre tilstrekkelig inntekt for den som fyller vilkårene - må tilstrebe å få folk over i produktivt arbeid, der hvor dette er mulig. Trygdemisbruk i enhver form må bekjempes.

Kristelig Folkeparti går inn for:

7.3 Funksjonshemmede i samfunnet

Funksjonshemmede har krav på - og må sikres - mest mulig likeverdige vilkår i samfunnet i forhold til funksjonsfriske.

Sentralt her er bl.a. funksjonshemmedes adgang til deltakelse i arbeidslivet, i samsvar med sine forutsetninger.

Kristelig Folkeparti går inn for:

7.4 Rettsvern og kriminalitet

Etter Kristelig Folkepartis oppfatning er det et klart behov for en mer bevisst rettsoppfatning i samfunnet og en større respekt for lov og rett.

I et rettssamfunn må enhver borger ha trygghet mot overgrep på liv, helse, personlig integritet og eiendom.

Det må i fremtiden fokuseres mer på situasjonen for ofrene for overgrep og kriminelle handlinger.

Ofrene må ha rett til skadeserstatning, og de må få hurtig og rettferdig behandling.

7.4.1 Personvern og rettssikkerhet

Kristelig Folkeparti får inn for:

7.4.2 Kriminalitet og kriminalomsorg

Kristelig Folkeparti går inn for:

8. Kulturarv og kirke

8.1 Kultur og verdivalg

Moderne teknologi, internasjonal påvirkning og økende kommersialisering gjør at styrking og videreutvikling av egen kultur blir stadig viktigere. Nye generasjoner står i fare for å miste sine kulturelle røtter. Det er viktig å formidle norsk kultur og den kristne kulturarv til disse.

Kulturminnevernet må styrkes. Det vil styrke den nasjonale identiteten og bevisstheten om våre kulturelle røtter. Frivillig engasjement må stimuleres ved en rimelig balanse mellom egenansvar og offentlig ansvar for de ulike oppgavene. Særlig bør kulturtilbudet overfor barn og unge styrkes.

8.1.1 Kulturutfoldelse

Kristelig Folkeparti går inn for:

8.1.2 Mediepolitikk

Kristelig Folkeparti går inn for:

8.1.3 Organisasjonsliv og viktige institusjoner

Kristelig Folkeparti går inn for:

Inntektene fordeles på idrett, kultur, forskning og ideelle organisasjoner.

8.2 Kirke og kristenliv

Den norske kirke, frikirkene og de frivillige organisasjonene gjør en innsats av grunnleggende verdi for samfunn og enkeltmennesker gjennom forkynnelse, sjelesorg, undervisning, diakoni og kulturelt og sosialt arbeid. Det offentlige må legge til rette for gode arbeidsvilkår.

Kristelig Folkeparti går inn for:

8.3 Andre religioner

Menneskesynet i den kristendemokratiske ideologi erkjenner at mennesket er et åndsvesen, og at religionsutøvelse er en naturlig del av denne siden ved mennesket.

Kristelig Folkeparti går inn for:

9. Utdanning

9.1 Lære for livet

Skolen er ved siden av hjemmet samfunnets mest grunnleggende oppdragerinstitusjon. Her skal barn og unge læres opp til å bli selvstendige og gagnlige mennesker i hjem og samfunn. Skolens betydning på dette området har økt i de siste årene. Det stilles store krav til skolen, både med hensyn til kunnskapsformidling, verdiformidling og omsorg. Samtidig tar flere mennesker utdanning. Behovet for omskolering, tilleggsutdanning, etterutdanning og voksenopplæring er økende i takt med stadig hurtigere endringer i teknologi og samfunn.

9.1.1 Verdiformidling, oppdragelse og omsorg

Kristelig Folkeparti går inn for:

9.1.2 Kunnskap og faglig kvalitet

Kristelig Folkeparti går inn for:

9.1.3 Foreldrerett, folkehøgskoler og friskoler

Kristelig Folkeparti går inn for:

9.2 Høyere utdanning og forskning

Samfunnet vil i stigende grad være avhengig av en høyt utdannet befolkning. Det må derfor være et sentralt mål å øke andelen av befolkningen som tar høyere utdannelse. Utdanningsmønsteret må samsvare med samfunnets reelle behov for kompetanse. Det må være en målsetning at studiestøtteordningene fungerer slik at de fremmer lik rett og lik mulighet til utdanning, uavhengig av kjønn og sosial, økonomisk og geografisk bakgrunn. Ordningen må være slik at det gis mulighet til å være heltidsstudent slik at effektivitet og gjennomstrømning ved studiestedene økes.

Kristelig Folkeparti går inn for:

9.3 Studiefinansiering

Kristelig Folkeparti går inn for:

9.4 Informasjonsteknologi - fremtidens utfordring

Kristelig Folkeparti ser på utviklingen innenfor informasjonsteknologien som en sektorovergripende utfordring. Utviklingen på dette området har vært omfattende, og den vil fortsette. Norge har gått igjennom en utvikling fra å være et industrisamfunn basert på råvareproduksjon til et teknologi- og informasjonssamfunn basert på kunnskap.

Kristelig Folkeparti mener det hittil ikke har vært politisk vilje til å satse tilstrekkelig på kunnskap, slik at Norge kan ligge i forkant av utviklingen. Et forskningsmiljø rettet mot nyskapning og som preger utviklingen, og kunnskap om informasjonsteknologiens utvikling og muligheter, vil være et konkurransefortrinn for Norge. Dersom dette skal realiseres, må det investeres i kunnskap både i utdanningsinstitusjoner og i næringslivet.

Kristelig Folkeparti mener denne utviklingen i første rekke krever investeringer og innsats innenfor skolesektoren. Det er vesentlig i et kunnskapssamfunn som Norge at elevene sikres en basiskunnskap innenfor datateknologi, som forbereder dem på det IT-samfunnet de er en del av. Det er vesentlig at alle elever får like muligheter til slik kunnskap.

Det er videre vesentlig at det innenfor høyskole- og universitetsutdanningene legges til rette for forskning og utvikling på et bredt felt innenfor informasjonsteknologi ogkommunikasjon. Det er bare på denne måten Norge kan opparbeide seg kunnskap og kompetanse til å være konkurransedyktig på dette viktige eksport- og handelsmarkedet.

Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig at den teknologiske infrastrukturen, skole- og utdanningspolitikken, næringslivspolitikken og den økonomiske politikken viser politiske prioriteringer som er villig til å satse på en av de største utfordringene vårt samfunn står overfor; den informasjonsteknologiske utviklingen.

Kristelig Folkeparti går inn for:

FORKORTELSER :

AAN: Alternativ til Abort i Norge.

AMO: Arbeidsmarkedsopplæring.

G: Grunnbeløpet i folketrygden

Grunnbeløpet i folketrygden brukes i beregningen av en rekke pensjons- og trygdeordninger. Per 1996 ca. 38.000 kr.

IMF: International Monetary Fund - Det internasjonale pengefondet. Dette ble dannet i 1945 som en særorganisasjon innen FN. Det skal fremme det internasjonale valutamessige samarbeid og utvide den internasjonale handelen ved balansert vekst. IMF har over 140 medlemsland, der hvert land har en stemmeinnflytelse i fondet tilsvarende landets "vekt" i verdensøkonomien. IMFs hovedkvarter er i Washington.

IVF: In Vitro Fertilisering. Kunstig befruktning.

Lokal Agenda 21: Lokal Agenda 21 er den del av slutterklæringen fra FN-konferansen for miljø- og utvikling (UNCED) i Rio de Janeiro i 1992 som omhandler miljøvernarbeid i kommunene.

NOR-/NIS-flåten: Norsk Ordinært Skipsregister/Norsk Internasjonalt Skipsregister.

OECD-landene: Organization for Economic Co-operation and Development. Følgende land er med: Australia, Østerrike, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Island, Irland, Italia, Japan, Luxembourg, Nederland, New Zealand, Norge, Portugal, Spania, Sverige, Sveits, Tyrkia, England, USA, Jugoslavia.

OSSE: Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa. Dette er en organisasjon med mer enn 50 land i Europa pluss USA og Canada, som tar sikte på å styrke bestrebelsene for normalisering og avspenning i Europa. (Tidligere gjaldt det spesielt avspenning mellom øst og vest.)

Parisklubben: En uformell sammenslutning av kreditorland, der lån og andre gjeldsforpliktelser blir reforhandlet.

Produsentregisteret: Et register over produsenter som produserer varer godkjent av fair-trade handelsordningen, en merkeordning for "rettferdige varer" fra Sør.

Rettferdige varer: Rettferdige varer - varer som er merket med et "fair-trade"-merke, som indikerer at produsenten har fått en viss minstepris eller mer.

SMB: Små og mellomstore bedrifter.

SND: Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond.

Verdensbanken: En internasjonal bankinstitusjon som låner ut penger i form av to ulike typer lån. Lån med tilnærmet markedsrente og 15-20 års nedbetalingstid, og lån med 0,25% administrasjonsgebyr og 35-40 års nedbetalingstid.

WTO: World Trade Organisation, Verdens Handelsorganisasjon, opprettet som en videreføring av de gamle GATT-avtalene, for å regulere og kontrollere handel og handelsvilkår. WTO fastsetter regler for toll, import-restriksjoner osv.. Hovedprinsippet er at alle skal behandles likt. (GATT: General Agreements on Tariffs and Trade.) synet og synet på skaperverket i sin helhet forplikter til et aktivt arbeid mot materialisme og forbrukskultur.