Miljøpartiet De Grønnes program 2005–2009

MILJØPARTIET DE GRØNNES PROGRAM 2005–2009

Vedtatt av landsmøtet 2005 på Hafjell, endret av landsmøtet 2006 i Trondheim

Innhold

MILJØPARTIET DE GRØNNES PROGRAM 2005–2009 1

Innledning 2

De Grønne i det politiske landskapet 2

Økt folkestyre 3

Et levende demokrati 3

Minoriteter i Norge 4

Samfunnsplanlegging6

Grønn bypolitikk6

Offentlig rom 7

Samferdsel 7

Energipolitikk 9

Forurensning 10

Fra avfall til ressurser 12

Økonomi og næringsliv 13

Grønn økonomi 13

Forbrukerrettigheter 17

Opplysning 17

Primærnæringer 17

Kultur og utdanning21

Et mangfoldig kulturliv 21

Utdanning 23

Forskning og teknologisk utvikling 24

Helse og sosialpolitikk 26

Helsepolitikk 26

Nettverk og omsorg 28

Kriminalreform 31

Rusmidler 32

Verdenssamfunnet 33

Norges rolle i verden 34

Ned med våpnene 35

Etterord 36

Innledning

Miljøpartiet De Grønne er et ungt parti med en politikk for nåtid og framtid som bygger på grunnleggende grønne verdier. Disse verdiene kan sammenfattes i de fire solidaritetene:

● Solidaritet med naturen

● Solidaritet med undertrykte og utstøtte i vårt eget land

● Solidaritet med folk i andre deler av verden

● Solidaritet med framtidige generasjoner

Det norske samfunnet er ved inngangen til det nye årtusen et av verdens beste steder å leve. Både materiell velferd, sosial trygghet og åndelig og politisk frihet er på et historisk toppnivå, og vi står friere enn noen gang til å forme og gi mening til våre liv. Dette gjelder også i forhold til de fleste andre stater i verden i dag. Samtidig ser vi at dette nettopp gjelder bare en brøkdel av verdens befolkning, at bildet kan bli verre i framtida. Både de rikes rikdom og de fattiges fattigdom presser på ulike vis våre felles økologiske rammer, og fører til vold, utrygghet og undertrykking av mennesker og annet liv.

Impulsen bak grønn politikk ligger nettopp i denne skjæringen mellom livsglede og bekymring, takknemlighet og protest. For De Grønne er det viktig å understreke at det nødvendige engasjement forutsetter en balanse mellom disse motpolene. Og de fire solidaritetene innebærer at vi med vårt tross alt heldige utgangspunkt har et spesielt ansvar for å bedre vilkårene for våre mindre heldige medskapninger i inn og utland, nåtid og framtid. Et vesentlig grunnlag for vår politikk blir da troen på at både individ og fellesskap har muligheter til å styre liv og samfunn på grunnlag av disse verdiene.

De Grønne i det politiske landskapet

Grønt er den yngste fargen på det politiske fargekartet, og bidrar til å sprenge den tradisjonelle partiskalaen ved å hente impulser både fra «venstre» og «høyre». De Grønne ønsker å presentere et organisk verdensbilde som gir rom for alle på et likeverdig grunnlag. Forskjellige mennesker, kulturer og livsformer er i et grønt perspektiv ikke konkurrenter, men medskapninger.

De grønne partiene har hatt og har nær tilknytning til miljøbevegelsen, men grønn politikk er langt mer enn miljøvern. Sekstiåras anti autoritære strømninger er en viktig del av de grønne partienes forhistorie, og underveis har de grønne strømningene fått tilsig fra mange andre små og store politiske strømdrag.

Fra ikkevoldstradisjonen har De Grønne lært å legge vekt på medfølelse og kjærlighet som grunnlag for konfliktløsning, og respekt for mindretalls rettigheter.

Fra østlig filosofi har vi lært verdien av et samfunn i harmoni mellom intuisjon og analytisk fornuft, mellom samarbeid og konkurranse. Et samfunn der menn og kvinner, barn og gamle respekterer og setter pris på hverandre for det de er.

Ulik fordeling, vekst og egoistisk konkurranse er hovedhindringer for en økologisk opprettholdbar og medmenneskelig utvikling.

Dette er tanker som deles av en del sosialister, men De Grønne er ikke et sosialistisk parti. For de første marxistene sto arbeiderklassens egennyttige krav om større materiell velstand som den eneste realistiske drivkrafta bak et folkelig opprør. Når restene av dette materialistiske tankegodset i dag framtrer som støtte til forurensende arbeidsplasser og et konsekvent krav om høyere lønn i overflodssamfunnet, må et grønt parti søke etter andre løsninger. Den rike verdens (på kort sikt!) uegennyttige vilje til å avstå fra materiell velstand må til for å løse de problemene som nå står for tur.

Den etablerte sosialismen står også for sentralisering og institusjonalisering. De Grønne bygger mer på frihetlige tradisjoner som legger vekt på desentralisering, mangfold og lokale strukturer: Barn og gamle skal ikke stues bort, produksjonen må innrettes på nærhet til forbruket og demokratiet skal være mest mulig direkte.

Fra den liberalistiske tradisjonen henter grønn politikk en sterk fokusering på individets frihet, og vi slutter oss til den anarkistiske frihetsvisjonen: Frihet i et grønt perspektiv kan bare oppnås «når alle er like frie som en selv». Vi deler likevel ikke den klassiske anarkismens forakt for representativt demokrati, eller mange anarkisters tro på voldsbruk. Endelig kan vi se grønn politikk som konservativ i den forstand at vi vil ta vare på vesentlige kvaliteter både ved det førindustrielle samfunnet og ved dagens verden. Men når de konservative partiene vil bevare det økonomiske systemet, med vekst og frihandel, medfører dette en global utsletting av både kulturelt og økologisk mangfold. Grønn politikk tar derimot sikte på det stikk motsatte: Å bevare natur og kultur gjennom å endre samfunnet og det økonomiske systemet.

Økt folkestyre

Et levende demokrati

De Grønne ønsker et demokratisk, mangfoldig og åpent samfunn. Derfor tar vi avstand fra alle former for diktatur, ensretting og hemmelighold. Vi ønsker å begrense byråkratiet sterkt og å bekjempe næringslivets og de multinasjonale selskapenes usynlige hånd. Andelen beslutninger som tas på lokalplanet må økes kraftig i forhold til i dag. Jo nærmere det enkelte individ og lokalsamfunn en beslutning blir tatt, jo større ansvarsfølelse og selvtillit vil individet og lokalsamfunnet få.

Lokaldemokrati

De Grønne vil arbeide for at avgjørelser på lokalt plan skjer gjennom direkte demokratisk deltagelse. Lokalsamfunn skal ha de økonomiske rettighetene til bruk av lokale naturressurser, begrenset av et nasjonalt, eventuelt internasjonalt regelverk for økologisk bærekraft og artsmangfold.

De Grønne ønsker ikke et livsmiljø med urørt natur på den ene siden og et eksosfylt betonglandskap på den andre. Det egner seg bare til å skape et fremmedgjort forhold til naturen. En streng vernepolitikk kan derfor fra et grønt synspunkt ses som et midlertidig verktøy for å møte overhengende trusler om tap av uerstattelige naturkvaliteter. Der det på kort sikt oppstår konflikter mellom lokale forvaltningsmål og nasjonale eller større verneinteresser, må disse så langt som råd er løses ved samarbeid, kompromisser og økonomisk kompensasjon for rammede parter.

De Grønne innser samtidig at det er begrenset hvor langt en kommer ved bruk av gjeting mot rovdyr, begrenset hogst i verneverdig skog og lignende, så lenge primærnæringene utsettes for det samme krav til økonomisk effektivitet som andre næringsområder.

Økonomisk demokrati

De Grønne vil begrense aksjeeiernes makt i norsk næringsliv og styrke de ansattes representasjon i bedriftsstyrene.

De Grønne ønsker å styrke samvirkeinstitusjonene, men det er nødvendig å bedre det interne demokratiet i sterkt byråkratiserte bedrifter som forbruker og landbrukssamvirkene. Lokale andelseiere må til enhver tid ha rett til å overta for eksempel meierier og handelslag og drive dem videre uavhengig av de landsomfattende leddene.

Et reelt demokrati forutsetter at innbyggerne har tilgang på reell informasjon – fra flere sider – om de sakene som skal avgjøres. De Grønne ønsker derfor et omfattende mangfold i media. Dette kravet tilfredsstilles imidlertid ikke av et stort antall reklamefinansierte TV kanaler, snarere tvert om: I dag framstår slike media like mye som politisk og kulturelt sløvende og ensrettende, som de bidrar til et sunt mangfold. Vi ser med bekymring på tendensene til eierkonsentrasjon innenfor media. Det offentlige må sikre avvikende stemmer en plass både i pressen og på eteren.

De Grønne vil øke støtten til de mindre avisene. Vi vil hindre eierkonsentrasjon innen media. Ingen kommerisell eiergruppe skal kunne kontrollere mer enn 10% av markedet innen et bestemt medium. Vi vil redusere reklameandelen innen alle typer media, særlig fjernsyn, og erstatte dem med betalingsordninger basert på abonnement.

Vi ønsker å supplere det representative demokratiet ved å øke bruken av direkte demokratisk deltakelse og folkeavstemninger. Disse kan være landsomfattende eller lokale, rådgivende eller bindende. Vi ønsker å grunnlovsfeste muligheten for å avholde bindende folkeavstemninger. Vi vil åpne for bydelsråd og grendestyrer hvor alle innbyggere kan møte og avgjøre saker av lokal betydning.

Desentralisert makt

Vi ønsker ikke færre kommuner i landet, og kommunesammenslåinger må aldri gjennomføres mot innbyggernes vilje. De Grønne ønsker å desentralisere makt, og vil at regionene selv skal styre over langt flere områder i politikken enn i dag. Vi ønsker å erstatte enhetsstaten med en løsning mer i tråd med føderalistiske prinsipper.

Det må bli enklere enn i dag å etablere nye partier og å stille uavhengige lister ved alle valg. Vi aksepterer ikke at byråkratiet eller de etablerte partiene prøver å redusere disse mulighetene.

Antall utjevningsmandater ved stortingsvalg må økes, og sperregrensen på 4 % for å komme i betraktning ved fordeling av disse må fjernes. Vi ser det som en svekking av lokaldemokratiet dersom valg på alle nivåer skulle gjennomføres samtidig.

Sivil ulydighet

Vi tror ikke på demokratiet som en etablert tilstand. Vi tror på demokratiet som en prosess som tillater meninger og holdninger å brytes. Derfor må vi akseptere at det finnes sikkerhetsventiler til bruk i de tilfeller hvor konflikter ikke kan løses ved bruk av de vanlige «spillereglene».

Ikkevoldelig sivil ulydighet er en metode som både er demokratisk i seg selv, og som virker demokratisk fostrende. De Grønne beklager at denne metoden i dag blir satt i bås med vinningsforbrytelser og ordensforstyrrelser. Ikkevoldelig sivil ulydighet truer ikke demokratiet, tvert i mot har den sivile lydigheten vært en forutsetning for mange av de verste hendelser i historien.

Ikkevoldsteori og ikkevoldspraksis så vel som konstruktiv konfliktløsning på alle plan må få en sentral plass i en utvidet demokratilære i skoleverket. Samtidig må det i rettsvesenet opparbeides sedvane for i større grad å frita for straffeskyld i tilfeller av sivil ulydighet. Om nødvendig må lovverket endres for å åpne for mer bruk av nødvergeparagrafer.

Statens oppgaver

Miljøpartiet De Grønne skiller mellom stat og nasjon. En nasjon karakteriseres gjennom kulturelle begreper, mens staten er definert av juridiske grenser. En nasjon sammenfaller dermed ikke nødvendigvis med statens grenser. Miljøpartiet De Grønne er av den oppfatning at statens oppgaver befinner seg innenfor det juridiske området.

Det er statens, demokratiets og flertallets oppgave å sørge for innbyggernes rettigheter og plikter og å vedta lover. Staten bør være suveren lovgiver. Det forhindrer ikke at staten kan inngå forpliktende internasjonale avtaler. Disse må imidlertid være basert på demokratiske avgjørelser innenfor staten.

Staten regulerer samfunnslivet gjennom lover. Staten bør derfor ikke ha motstridende interesser ved å involvere seg i næringsvirksomhet. Staten bør heller ikke være involvert i kulturlivet. Til kulturlivet hører blant annet Den norske kirke, andre religiøse samfunn og institusjoner, skoler, universiteter, forskningsinstitusjoner og medier. Det er statens oppgave gjennom lovverk å regulere næringslivets virksomhet, så som å fastsette krav til rettferdig handel, forhindre forurensende virksomhet, beskatning av naturressursene og å fastsette skatter.

Det er videre statens oppgave å sørge for likeverdige økonomiske betingelser for et fritt og selvforvaltende kulturliv. Kulturlivet kan ikke være fritt uavhengig av økonomiske betingelser. Og et fritt kulturliv, inkludert offentlig diskurs er en betingelse for at demokratiet skal fungere. Vi mener også at det er statens oppgave å sørge for at alle innbyggere er sikret et underhold det er mulig å leve av, uavhengig av evnen til å bidra til samfunnsgavnlig virksomhet, det være næringsvirksomhet eller kulturell aktivitet.

Vi mener det bør arbeides for å skape et skille mellom inntekt og arbeid. Alle trenger noe å leve av før de kan bidra til fellesskapet. Mennesket trenger et underhold før det kan arbeide.

Minoriteter i Norge

Samiske rettigheter

Staten Norge er grunnlagt på territoriene til to folk. Både samer og nordmenn har ut fra folkerettslige normer rett til selvbestemmelse. For samene som landets urfolk, understrekes selvbestemmelsen blant annet i internasjonale avtaler som Norge har undertegnet. Dette gjelder FN

’s konvensjon om sivile og politiske rettigheter, ILO konvensjonen nr. 169, og FN’s handlingsplan om bærekraftig utvikling (Agenda 21). Til tross for dette har norske myndigheter fortsatt ikke gått med på å nedfelle prinsippet om urfolks rett til selvbestemmelse i det norske lovverket. De Grønne støtter Sametingets krav om at sameloven og andre lover som har betydning for samiske rettigheter revideres i henhold til de internasjonale avtaler som Norge har undertegnet.

Samtidig som samer har sine rettigheter som urfolk, er de i klar minoritet i Norge. Dette innebærer en stor fare for samisk språk, kultur og næringsvirksomhet som kan fortrenges og slukes av majoritetssamfunnet. Norske myndigheter har et ansvar for å forhindre en slik utvikling. MDG går inn for økt satsing på samisk språkopplæring. Sametingets innflytelse på områder som har betydning for samiske forhold må styrkes. De Grønne mener at Sametinget må få avgjørende betydning i de organ som forvalter tradisjonelle samiske områder. Sametinget må også få rett til å nekte store arealinngrep i spesielt definerte samiske områder.

De Grønne ønsker ikke å være en aktør på den samepolitiske arenaen fordi vi mener det er uheldig med en direkte kobling mellom norske politiske partier og Sametingets partier. Likevel håper vi Sametinget vil være pådrivere for et økologisk bærekraftig samfunn. Sametinget vil etter hvert kunne få et spesielt ansvar for at utviklingen innen samiske næringer som reindrift, utmarksbruk, jordbruk, fiske og kombinasjoner av disse, drives på økologiske premisser.

Seksuelle rettigheter

Vår seksualpolitikk handler ikke om å skape spesielle rettigheter for ulike grupper, men i stedet avskaffe de heterofiles privilegier. Vi arbeider for at den enkelte skal ha rett til å definere sin seksuelle legning og kjønnsidentitet og hvem eller hvilket kjønn man vil bo og leve sammen med.

De Grønne går inn for at samboere og enslige skal kunne adoptere barn og motta sæd donasjon på samme vilkår som gifte par.

Kamp mot rasisme

De Grønne avviser et forbud mot rasistiske ytringer og organisasjoner. Vi tror på et forbud mot diskriminering og overgrep, men meninger lar seg ikke utrydde ved å tvinges under jorda. Rasisme er et historisk fenomen som krever innsikt i fortid, motstand i samtid

– og planer for framtida. Vi kan ikke overlate til politiet og andre kontrollinstitusjoner å ta seg av de ubehagelige problemene. Det som er viktig er å ta debatten med de rasistiske og fremmedfiendtlige kreftene overalt der de kommer til syne. Rasismen må bekjempes med romslighet og toleranse, ikke med forbud.

De Grønne går inn for å øke arbeidsinnvandringen til Norge. Vi ønsker å gjøre det lettere for vanlige mennesker fra andre land og verdensdeler å komme til Norge. Vi er overbevist om at dette vil gi innvandrerbefolkningen en bedre balanse og gi mange vanlige mennesker i Norge anledning til personlig kontakt med folk fra andre kulturer. All erfaring viser at personlig kontakt fjerner fordommer langt mer effektivt enn holdningskampanjer og propaganda.

De Grønne mener at FN’s Menneskerettighetserklæring og de konvensjoner som er knyttet til denne må få forrang i alle nasjonale lovverk.

Det norske samfunnet er et av de mest etnisk ensartede i verden. Både de nyere innvandrergruppene og tradisjonelle minoriteter som samer, sigøynere m.v. må ha rett til å bevare og utvikle sine kulturelle særtrekk. Det norske samfunnet som helhet kan bare tjene på at mindretallenes rettigheter respekteres.

Innvandrere

De Grønne står for en sjenerøs innvandringspolitikk. Enhver som er bosatt i Norge skal selvsagt ha rett til å få besøk av slekt og venner uten å bli trakassert av tollere eller politi. Ingen må nektes visum på grunn av sitt statsborgerskap eller utsettes for nedverdigende oppførsel fra myndighetenes side på grunn av et fremmedartet utseende osv. Vanlige regler som begrenser politiets rett til å holde folk i forvaring, må gjelde uinnskrenket. Innsatsen for flyktninger og innvandrere må ta utgangspunkt i deres egne ønsker. De må selv få velge hvor de skal bosette seg. Adgangen til arbeidsmarkedet må gjøres mest mulig rettferdig, blant annet ved at relevant utdanning og praksis fra andre land blir godskrevet og respektert. Behandling ved søkning om arbeidstillatelse skal ikke ta lengre enn en måned.

Flyktninger og asylsøkere

Vår holdning til innvandrere og flyktninger er basert på absolutt respekt for menneskerettighetene. Genève konvensjonens definisjon av flyktninger må utvides til å gjelde så vel dem som flykter fra krig, sult, et ødelagt miljø eller kjønnsbasert forfølgelse og diskriminering.

Mennesker som er forfulgt eller truet, og som søker trygghet i Norge, må møtes på en anstendig måte. De må tas hånd om av sivilt personale og ikke av politi. Tolker må skaffes til veie dersom det er nødvendig.

De Grønne avviser at Norge skal delta i Schengen samarbeidets registrering av flyktningers rase og religion og vil arbeide for at Norge skal gå ut av Schengen.

De som søker asyl eller oppholdstillatelse må ha krav på svar innen tre måneder. Har de ikke fått svar til da, skal de i alle fall ha rett til å forbli i landet uten frykt for å bli kastet ut. Så lenge saken er under behandling, må de ha krav på fri rettshjelp, samt hjelp og veiledning for å ivareta sine plikter og rettigheter på lik linje med norske statsborgere. De bør få muligheter til jobb umiddelbart når de kommer til landet, og den kompetanse de har, må respekteres. Amnesti gis til alle som ikke har fått sin søknad ferdigbehandlet etter 1 år. Likeledes må det gis amnesti til tidligere asylsøkere som får ekteskapet sitt oppløst innen 3 år, dersom det er fare for at de blir sendt tilbake til trakassering og tortur. Dette gjelder også hvis det er felles eller egne barn involvert i forholdet. Torturofre og flyktninger fra krigstjeneste og minoritetsgrupper som flykter fra forfølgelse og krig, skal anerkjennes som politiske flyktninger. Det samme må gjelde de som flykter fra økologiske katastrofer. Tvil skal komme søkeren til gode. Volds og torturofre må automatisk ved ankomst til landet gis tilbud om medisinsk og psykiatrisk oppfølging.

De Grønne mener likevel at det viktigste bidraget Norge kan yte for å redusere flyktningers og krigsofres lidelser, må foregå i konfliktområdene. Som et av verdens rikeste land, har Norge mange verdifulle ressurser som kan brukes for å hindre at krig og andre katastrofer som skaper flyktningestrømmer skal oppstå, og redusere skaden når den har skjedd.

Norge bør øve påtrykk for å få gjennomført en internasjonal systemendring slik at den utbytting og ressursplyndring fattige land i dag utsettes for, ikke kan fortsette.

Norge bør også på selvstendig grunnlag arbeide for at all handel landet er involvert i foregår ut fra rettferdige prinsipper. De færreste land er fattige av mangel på ressurser, snarere er de fattige fordi rike land ikke betaler hva ressursene er verd.

Språkopplæring for minoriteter

Etniske minoriteter må få støtte og hjelp til opplæring i sitt morsmål. Flyktninger og asylsøkere må så snart de har fått innvilget oppholdstillatelse, få nødvendig språkopplæring. Tilbudet om effektiv norskundervisning må særlig forbedres for kvinner og legges til rette for analfabeter. I språkopplæringen må det bli tatt hensyn til talemålet og den rådende målformen på oppholdsstedet. Det må sørges for at det fins opplæringsmateriell både på nynorsk og bokmål.

Samfunnsplanlegging

Grønn bypolitikk

Industrialismen har revet over byenes røtter i det økologiske kretsløpet. For å gjenopprette denne tilhørigheten er det nødvendig å føre flest mulig av primærsamfunnenes kvaliteter inn i byene, og å sikre at byenes avfallsprodukter føres tilbake til de naturlige kretsløpene. Den grønne byen skal være en by der kultur og sosialt samvær har høyere prioritet enn økonomisk og industriell vekst. Det skal være et sted der mennesker og andre livsformer møtes, der kulturer brytes og utvikles.

Byplanlegging og arkitektur

Det grønne byidealet må komme til uttrykk i arkitekturen, både for det enkelte hus eller det enkelte bygningskomplekset og for byrommet med gater og veier, torg og parker.

De Grønne vil legge vekt på vern av eldre bygninger og bydeler.

All byplanlegging må ta hensyn til folks behov for hager skjerma fra støy og forurensning, der de kan finne rom for hvile og leik. Hagerommene er viktige enten det dreier seg om villahage, balkong, bakgård eller kolonihage.

Et mål for grønn byutvikling må være å stimulere til økt kunstnerisk eksperimentering og større variasjon i utforming, materialvalg og formgiving generelt. I bygningene må det brukes materialer som ikke skaper helseproblemer for brukerne, som er produsert på minst mulig destruktivt vis og som brytes naturlig ned eller kan gjenbrukes om bygningen rives.

Enkelte utslag av moderne teknologi tar de økologiske problemene på alvor. Det kan for eksempel dreie seg om lavenergihus med varmepumper, varmevekslere for varmegjenvinning, solpaneler, gjenvinningstoalettsystemer osv. De Grønne ønsker å stimulere denne eksperimenteringen slik at den mer eksplisitt baserer seg på økologiske prinsipper.

En viktig betingelse for å frigjøre byen til allsidig aktivitet er å redusere den plassen bilene kan legge beslag på – for ikke å snakke om å frigjøre sansene våre fra synet, lukta og lyden av dem. Framtidig utbygging av byen må integrere boliger og arbeidsplasser i allsidige byområder. Fortetting må ikke ødelegge eksisterende grønne lunger, men konsentrere beboelsen langs kollektivnettet.

Representanter for funksjonshemmedes foreninger må konsulteres ved all samfunnsplanlegging. Barn og unge bør også i større grad trekkes med.

Vi vil at det skal bygges flere boliger for ungdom. Rimelige utleieboliger med nøktern standard må være tilgjengelig for dem som ønsker det. Det må gjeninnføres offentlig kontroll med utleieprisene.

Økologisk mangfold

Byen må i større grad gjøres levelig også for andre vesener enn menneskene. For eksempel kan parker og bekkefar knyttes sammen i grønne korridorer der planter og dyr kan finne livsrom. Trær er viktige i byen. Foruten at de renser lufta, kan de produsere frukt, bær og blomster, og de er viktige arkitektoniske elementer.

Også byboerne må sikres områder der de som ønsker kan dyrke egne blomster, grønnsaker, frukt og bær som ikke blir ødelagt av forurensing. Det må legges til rette for at folk skal kunne skaffe seg kolonihager.

Dyr i byen

Kontakt med dyr bidrar til økt trivsel og bedre helse. Folk flest er glad i dyr, det viser det store antallet hunder og katter i ethvert nabolag. Hesten er en populær gjest mange steder, og husdyr som høns og gris kan redusere byens avfallsmengder ved å spise matrester. Kanskje er det tilmed mulig å finne nisjer i bylivet for dyr som sau, geit og ku, for eksempel i tilknytning til skoler og barnehager der barn kan lære å stelle dyra. Barn og voksne i byene må få anledning til direkte kontakt med husdyr av ulike slag. De Grønne vil derfor arbeide for å bedre mulighetene for hold av ulike husdyr – ikke bare hunder, katter og hester – i byer og bynære strøk. Dette må ikke gå ut over hensynet til allergikerne eller dyrene selv.

Offentlig rom

Det offentlige rommet som tilholdssted for alle må bevares og utbygges. Vi ønsker oss det offentlige rom som et møtested som stimulerer og tilrettelegger til mangfoldig aktivitet. Offentlige arenaer må derfor være tilgjengelige for alle, og alle må ha mulighet til å bruke det til sine formål.

Tilgjengelighet

Det offentlige rom må være tilgjengelig for alle. Ved bygging av nye offentlige bygg og ved byplanlegging må det tas hensyn til best mulig tilgjengelighet. Slik planlegging må alltid foregå i samarbeid med representanter fra nærmiljøet og forskjellige handikappforbund. Det må tas hensyn til fremkomstmidler som rullestol, men også sykkel, barnevogn og rulleskøyter.

Aktivitet

Et mangfold av aktiviteter som i det offentlige rom er etter vårt syn ønskelig. Nye ungdomsklubber og allaktivitetshus som tilbyr verksteder, kurs og lignende må opprettes, og gamle bevares. Det må være enkelt å kunne gjennomføre ulike ikke kommersielle arrangement på offentlige plasser. Et varierende bybilde med parker, åpne plasser og gågater er å foretrekke. Små detaljer kan gjøre det offentlige rom til et attraktivt tilholdssted for mange: Fast installerte griller eller volleyballnett i parker, små lekeplasser i gågata osv. Lokalsamfunn må oppmuntres til å ta aktiv del i utforming av bydeler og kommuner. Slik kan tilbudet tilpasses de ulike nærmiljø.

Kommersialisering

Dagens kommersialisering av det offentlige rom må begrenses. Det som i dag er offentlig, skal ikke kunne omgjøres til privateide kjøpe senter. Reklamemengden i det offentlige må minskes, og begrenses til kommunalt eide oppslagstavler. Vi er skeptiske til avtaler som overlater byutforming til selskaper som finansieres gjennom reklameinntekter. Dette fører til at innretninger som busskurer, telefonkiosker og lignende utformes som ramme for reklame.

Rettigheter

Fri ferdsel i det offentlige innebærer at det skal være mulig å bevege seg utendørs uten å kunne bli overvåket av kameraer, bandopptakere eller personer. Butikker skal ikke ha mulighet til å sette opp kameraer som overvåker områder rundt butikkens lokale. Private vaktselskaper i uniform skal ikke få dominere bybildet slik som i dag. Vektere må ikke gis noen form for politimyndighet, og de skal ikke ha rettigheter utover en vanlig borger.

Samferdsel

Transport er tegn på at mennesker, arbeid, varer og tjenester ikke finnes innen kort rekkevidde. Ettersom naturressursene er ujevnt fordelt geografisk, kan vi aldri helt unngå transporter. Våre industrivekstsamfunn er imidlertid organisert slik at vi transporterer unødvendig mye unødvendig langt.

Den veldige økningen i veitrafikken er en alvorlig trussel mot natur, liv og helse. Utslippene fra biltrafikken er en direkte årsak til klimaendringer, skogdød, fiskedød, avlingsskader og alvorlige sykdommer. Hundretusener er alvorlig plaget av vegstøv og trafikkstøy. Verneverdige landskap, dyrket mark og tradisjonsrike tettstedsmiljøer blir vandalisert i et stadig mer fornuftsstridig forsøk på å legge forholdene til rette for bilen. Trafikkulykkene koster hundrevis av menneskeliv, titusenvis av personskader, sorg, lidelse og milliarder av kroner i året bare i Norge.

Redusert transportbehov

Samfunnet må planlegges slik at behovet for transport blir så lite som mulig. Boliger og arbeidsplasser må legges nærmere hverandre, og næringslivet må i langt større grad innrettes på lokal selvforsyning.

Kommuner, fylkesting og Stortinget må bevisst legge forholdene til rette for en ny utbyggingsstruktur, slik at boliger, arbeidsplasser og service samordnes for å minske arbeidspendlingen.

De Grønne mener at myndighetene bør utrede hvordan bedriftene skal bidra til å betale kostnadene som deres virksomhet påfører samfunnet, også i form av de ansattes arbeidsreiser.

Vegdirektoratet bør omgjøres til et trafikkdirektorat for å muliggjøre en mer helhetlig og miljøvennlig trafikkplanlegging.

Miljøvennlig transport

De Grønne mener at transport av mennesker og varer skal foregå med lavest mulig påkjenning og skade på omgivelsene, og med lavest mulig energibruk.

De Grønne tar avstand fra transport innrettet på maksimal fart og komfort for hvert individ, framfor hensynet til omgivelsene. All person og godstransport unntatt i nødsammenheng må basere seg på at det tar tid å reise. De Grønne vil legge forholdene til rette for minst mulig forurensende transport. Vi går inn for betydelig reduksjon i bruken av biler, fly og hurtiggående båter. Vi går inn for transportmidler drevet av fornybare energiformer som vannkraftbasert elektrisitet, biogass, solenergi m.v. Skal det brukes fossile brennstoffer, må naturgass foretrekkes.

Utvikling og produksjon av mindre energikrevende transportmidler må intensiveres. Et effektivt utleiesystem for mindre miljøfiendtlige biler vil redusere forurensninger og antall biler, og frigjøre arealer for andre formål. Slike systemer bør i første omgang utvikles i alle større byer. De Grønne vil gjøre privatbilismen unødvendig i bykjernene.

For å begrense bilbruken og dens skadevirkninger går vi inn for høye avgifter på bensin, diesel og olje. Så snart alternativene er tilgjengelige må bensin og dieseldrevne kjøretøyer forbys i bykjernene.

Alle nye boligstrøk må planlegges bilfrie, med unntak for utrykningskjøretøyer, tjenestebiler, varetransport og kjøretøy for transport av funksjonshemmede. Privatbiler anvises til fellesgarasjer i utkanten av boligstrøkene.

Den store vegbyggingsperioden bør anses som avsluttet. Nye veganlegg bør bare kunne bygges i unntakstilfeller.

De Grønne ønsker lavere fartsgrenser av hensyn både til miljø og sikkerhet.

Biler og motorsykler med oversterke motorer skal ikke få typegodkjennelse i Norge. De Grønne går inn for forbud mot bruk av piggdekk, med unntak for utrykningskjøretøy og annen særdeles viktig transport med behov for rask og sikker framkommelighet. De Grønne går også imot skadelig salting av veiene.

Restriksjonene for bruk av snøskutere og barmarkskjøring med terrengkjøretøy må innskjerpes.

Kollektivtrafikk, gang og sykkelveier

Gjennom privatbilismens tilbaketrekning fra bykjernene og boligområdene vil det skapes en radikalt ny situasjon for kollektivtrafikken. Passasjergrunnlaget vil bli langt bedre, og dette vil skape muligheter for større fleksibilitet og tilgjengelighet, blant annet ved mindre kollektivkjøretøyer med hyppigere avganger gjennom et tettere nettverk.

I bykjernene bør kollektivtrafikken forbeholdes forurensningsfrie trikker og elektriske, eventuelt gass eller hydrogendrevne, busser. Kollektivtransport i byene bør ha egne kjørebaner og automatisk prioritering i lyskryss. Der det er mulig og hvor store folkemasser forflytter seg, bør det bygges gondolbaner, sportaxi og lignende systemer for persontransport.

Kollektivtransporten bør ha personlig betjening, og takstene må reduseres betraktelig. I byene bør kollektivtransporten være gratis.

Ingen trafikkform er så energisparsom, miljøvennlig og tilgjengelig som gang og sykkeltrafikken. De Grønne vil fremme sykkelbruken, blant annet ved å prioritere sammenhengende sykkelnett som er forsvarlig skjermet fra annen trafikk og brede nok til to sykler.

De største byene innfører kommunalt eide og merkede bysykler til bruk for publikum og med hensiktsmessig oppstilling nær trikk, tog, busstasjon og parkeringsplasser. Disse må ikke finansieres ved hjelp av reklame. Sykler skal også kunne tas med gratis på tog, busser og trikker så sant det er plass og ikke til hinder for passasjerenes sikkerhet. Der det er nødvendig må plassen prioriteres til rullestoler og barnevogner.

Elektrisk banedrift

De Grønne ønsker at elektrisk jernbane skal danne grunnlaget for all lengre landtransport. Alle jernbanestrekninger må elektrifiseres. Jernbanen må overta langtransporten av personbiler og trailere, og bruk av trailer parallelt med tog over lengre avstander avvikles. I godstogene må det inngå vogner med meget rimelige billettpriser for bil og trailerførere.

Høye hastigheter på jernbaner er ikke noe mål i seg selv, men det kan være et middel til å redusere bil og flytrafikken.

De Grønne ønsker å forbedre, modernisere og utvide det eksisterende jernbanenettet framfor å bygge nye høyhastighetsbaner. Nytt vognmateriell og opprustning av eksisterende traseer vil kunne redusere reisetiden betydelig mellom landsdelene og til våre naboland.

Miljøvennlig sjøtransport

I store deler av landet er det naturlig å betrakte sjøveien som den viktigste samferdselsåre for så vel godstransport som persontransport. Skipstrafikken har positive følger for norsk næringsliv langs kysten, og bidrar til å opprettholde og videreutvikle et spredt bosettingsmønster. Ved skipsfart reduserer vi inngrep i naturen og ulykkesfrekvensen er lav. Fra et ressurssynspunkt er det også viktig at båtmateriell har lang levetid. De Grønne ønsker å opprettholde og videreutvikle Hurtigruta og fergetrafikken i Kyst Norge. Sjøtrafikken må likevel på samme måte som landtransport ses som en del av et transportmønster som totalt må reduseres i omfang.

Dagens båttrafikk er imidlertid sterkt forurensende. De Grønne ønsker strengere krav til støy og utslipp fra alle norskregistrerte skip, fiskefartøyer og fritidsbåter. Disse kravene må straks gjøres gjeldende for nybygg. Etter en overgangsperiode må de også gjøres gjeldende for eldre fartøyer.

Bunnstoff som skader livet i sjø eller ferskvann må forbys.

Det må være en øvre fartsgrense for fritidsbåter. Båteiere som slipper ut avfall må få en kraftig bot.

Redusert flytrafikk

Flytrafikkens rolle i transportmønsteret må reduseres radikalt av klare miljømessige grunner. Persontransport med fly bør være forbeholdt lange og/eller vanskelige strekninger. Rutene innenfor Sør Norge bør i utgangspunktet erstattes av andre kollektivmidler. Lufttransport av gods bør bare omfatte post, medisiner og andre prioriterte vareslag.

Flybensin må ilegges avgift på samme måte som annet drivstoff. Flyselskapene som opererer innenlands får tildelt utslippskvoter som ikke må overskrides, og seteavgift på tomme flyseter innføres.

Energipolitikk

Ingen energikilder kan dekke våre behov hvis energibruken fortsetter å øke. Energibruken må derfor stabiliseres. I de rike land må den også minskes.

De Grønne mener at vår generasjon allerede har brukt mer enn nok av de knappe fossile ressursene (særlig olje) til energiformål. Disse må, etter en kortest mulig overgangsfase, stort sett få ligge inntil seinere generasjoner kan bruke dem på en mer sparsommelig og miljøvennlig måte.

Også internasjonalt er det nødvendig å redusere energibruken. Eksport av norsk olje og gass til energiformål må derfor trappes ned.

De Grønne mener at naturens tålegrenser og globale per capita utslippskrav må legges til grunn ved bruk av energi. Vi går inn for en omlegging av energipolitikken som gjør slike mål mulige.

Statkraft må umiddelbart omorganiseres og underlegges full demokratisk kontroll.

Det økonomiske systemet vi har i dag forårsaker overproduksjon, unødvendige produkter og produkter med dårlig holdbarhet og kvalitet. Strengere krav til kvalitet, holdbarhet og markedsføring vil kunne redusere slik overproduksjon og dermed gi et redusert energiforbruk.

De Grønne ønsker å redusere bruken av energikrevende produkter, samt redusere behovet for energi gjennom bedre tekniske løsninger og endrede rammevilkår for samferdsel og næringsliv.

De Grønne ønsker ikke å gi nye konsesjoner til olje og gassutvinning i Nordsjøen. Vi vil radikalt trappe ned den utvinninga som er i gang. Ved all oljeutvinning må det kreves at gassen utnyttes fullstendig. Oljeressursene i Nordsjøen er begrensede. Etter hvert som verdens oljeressurser tappes ut vil både behovet for og prisene på olje stige drastisk. Våre teknologiske kunnskaper vil øke, og de betydelige fraksjonene som i dag sløses bort vil senere bli av stor verdi.

Videre vet vi at det ikke i særlig grad vil være til nytte for framtidige generasjoner å ha oljemilliardene i utenlandske fond. Vi vet også at disse fondene brukes til å fremme andres allerede sterke økonomi og bidrar til å øke miljøproblemene i verden.

De Grønne aksepterer ingen olje eller gasskraftverk på norsk jord, og vi ønsker ingen nye gassrørledninger i Norge. Vi ønsker å legge til rette for produksjon av fornybar energi for å hjelpe trengende land med å redusere forurensende kraftproduksjon.

Fornybar energi og enøk

Norge har et av verdens høyeste strømforbruk pr. innbygger. Vårt strømforbruk må bli lavere og dekkes av fornybar energi som f. eks. sol og vind – ikke lagerresurser.

Norge må satse på energisparende tiltak (enøk) både i private husholdninger, i næringslivet og i offentlig sektor. Varmepumper kan her være et godt tiltak. Tilskuddene til enøk må derfor økes kraftig. Dessuten må det innføres 2 prissystem for alle brukere av strøm, for eksempel slik at husholdningsstrøm over 12 000 kilowattimer og hyttestrøm blir dyrere. Også industrien bør betale mer for strømmen enn nå. Vi vil bruke mye mer penger til praktisk forskning, forsøk og innføring av fornybar energi, slik at bruken av olje og gass kan bli kraftig redusert.

All utbygging av vannkraft i stor skala må stanses. I stedet bør det sørges for opprustning og kontinuerlig vedlikehold av de eksisterende anleggene slik at svinnet blir minst mulig.

De Grønne ønsker å reversere liberaliseringen av strømforsyningen. Kraftprodusentene må igjen få leveringsplikt til norske husstander.

Det må satses på fornybare energikilder som solpaneler, biobrensel, vindmøller og på varmepumper. De Grønne ser det som viktig å ta lokale hensyn ved utbygging av vindmøller.

De Grønne ønsker en større satsning på forskning og utvikling av fornybare energikilder, spesielt til hjelp for land som ikke har våre energiressurser.

Elsertifikater

Lov om pliktige elsertifikater har som formål å øke produksjonen av elektrisitet fra fornybare energikilder. 99 % av strømproduksjonen i Norge stammer fra vannkraft og produksjonen er stor nok til å dekke behovet for strøm innenlands. De Grønne ser derfor ikke behov for innføring av elsertifikater i vårt land.

Siden kraftbransjen ble liberalisert eksporteres det til dels store mengder strøm. År med importoverskudd følger uten unntak etter år med stor eksport. Norske forbrukere er havnet i en situasjon med usikre kraftleveranser, siden kraftprodusentene ikke lenger har plikt til å forsyne norske forbrukere. I 2004 fikk Statnett i tillegg tillatelse til å legge ledning til Nederland. Det vil øke eksportkapasiteten med 20%.

Elsertifikater innebærer at husholdningene skal betale for utbygging av energiverk som kan produsere mer fornybar energi. De blir forpliktet til å kjøpe en viss andel energi fra nye energiverk. Samtidig vil elsertifikatene bidra til at EU oppfyller sine forpliktelser overfor Kyoto protokollen. EU legger vekt på at tiltakene bør være «kostnadseffektive» og det er mest «kostnadseffektivt» for EU om Norge står for en vesentlig del av utbyggingen. Lov om pliktige elsertifikater vil forsterke den allerede kommersielle utnyttelsen av vannkraften.

Bioenergi er fornybare ressurser og har ingen negativ effekt på CO2 regnskapet. MDG avviser likevel storstilt bruk av matjord til dyrking av energivekster. Framstilling av bioenergi må baseres på skogdrift og på utnytting av biologisk avfall.

Kjernekraft

All forskning på atomenergi i Norge må opphøre. Kjernekraftstasjonene på Kjeller og i Halden legges ned, og midlene overføres og øremerkes til forskning, utvikling og innføring av fornybare energikilder.

De Grønne ønsker at Norge skal arbeide aktivt for en internasjonal avvikling av kjernekraften og for et internasjonalt forbud mot dumping av radioaktive og andre miljøfarlige emner i havet. Kyotoavtalen

De utslippsreduksjoner som er nedfelt i Kyoto protokollen er alt for små til å påvirke drivhuseffekten i nevneverdig grad. De Grønne vil at Norge skal redusere sine utslipp av drivhusgasser langt mer enn det Kyoto protokollen innebærer. Kyoto protokollen åpner for kreditering for såkalt karbonlagring gjennom planting av skog eller finansiering av utslippsreduserende tiltak i U land. Tiltakshaver kan dermed øke utslipp tilsvarende i eget land.

Kyoto protokollen åpner også for handel med utslippskvoter. De Grønne kan ikke se at kvotehandelen vil ha noen som helst innvirkning på en reduksjon av forurensende utslipp. Snarere kan kvotehandelen bli et middel for å sikre rike land og sterke kapitalkrefter retten til å fortsatte sine utslipp av klimagasser. Russland og Ukraina har store ubenyttede kvoter grunnet nedgang i industriell virksomhet siden 1991, som er beregningstidspunktet for kvotetildelingen. Salg av overskuddskvoter fra disse landene vil kunne overflødiggjøre behovet for utslippskutt i Vest Europa, Canada og Japan. Kvotehandelen vil dermed kunne legitimere økte utslipp av klimagasser.

Forurensning

De Grønnes mål er å redusere utslippene av skadelige stoffer slik at de ikke gjør skade på våre økosystemer. Det må ikke gis dispensasjoner fra utslippsbestemmelser, heller ikke av sysselsettingsgrunner.

De Grønne mener at Norge må stille seg solidarisk med resten av verden ved å fastsette sine utslippskvoter ut fra prinsippet om at ingen har større rett til å forurense enn andre.

Miljøgifter

De Grønne mener at utslipp av alle miljøgifter skal reduseres til et nivå hvor de ikke forårsaker skade på helse og miljø.

De Grønne vil ha totalt forbud mot produksjon og innførsel av alle stoffer som truer ozonlaget. Det finnes alternativer som det må satses på å videreutvikle.

De Grønne vil innføre et generelt forbud mot all videre produksjon og innførsel av klorbleket papir.

De Grønne ønsker et generelt forbud mot all videre produksjon og innførsel av giftige plast stoffer, og gradvis reduksjon av annen plastproduksjon.

De Grønne vil stille skjerpede sikkerhets og miljøkrav til transport av olje og andre miljøfarlige produkter både til lands og til sjøs. Oljetankskip må utstyres med dobbel bunn.

Avfallsplasser, industritomter o.l. som kan inneholde miljøfarlige stoffer, må snarest kartlegges, og det må utarbeides en nasjonal handlingsplan for hurtigst mulig uskadeliggjøring av disse stoffene.

Vi krever at myndighetene tar initiativ til en grundigere kartlegging av dumpingen som kan ha foregått i innsjøene. Avfallet må tas opp på forsvarlig vis og analyseres for tungmetaller og giftstoffer.

Så snart som mulig må det også bevilges penger til opprensking i de havneområder i hele Norge som alt er kartlagt som meget forurensende. Likedan må tidligere fabrikksområder og visse søppelfyllinger renskes.

Drikkevannsressursene må sikres overalt i landet.

Kontroll med kjemiske stoffer

Over 100 000 kjemiske stoffer sirkulerer i miljøet uten at vi kjenner de eventuelle skadevirkningene av dem. Bare 50 blir undersøkt hvert år, mens nye kommer til i ukontrollert antall, da industrien fritt kan markedsføre nye kjemiske stoffer uten å måtte føre bevis for at stoffene er uskadelige. Åtti–nitti prosent av de nye stoffene settes i omløp uten at det finnes noen reell viten om deres virkninger.

De Grønnes primære mål er å stoppe all produksjon og markedsføring av nye kjemiske stoffer som ikke er forsvarlig kontrollert med tanke på helse og miljø. For allerede eksisterende stoffer må det raskt bygges opp et omfattende og lett tilgjengelig dataregister. Alle produkter med kjemiske tilsetningsstoffer må forsynes med korrekt, nøyaktig og lettforståelig innholdsdeklarasjon.

Norges økonomiske samarbeid med EU (EØS avtalen) kan dessverre forhindre gjennomføringen av en del sikkerhetstiltak, men internasjonalt har Norge fortsatt muligheten til å fremme radikale miljøkrav på dette området. Undersøkelse og kontroll av eksisterende stoffer må i alle fall intensiveres. Verden har ikke råd til flere «overraskelser» fra stoffer som DDT, asbest, KFK, PCB, o. a., som etter langvarig bruk ble avslørt som livsfarlige miljøgifter. Luftforurensninger

De Grønne setter spørsmålstegn ved påstandene om at det meste av luftforurensningene i Norge skyldes utslipp i andre land. Målinger i Norge gir sterke indikasjoner på at luftforurensningene i det vesentlige skyldes egne utslipp bortsett fra i Øst Finnmark.

De Grønne går inn for å redusere disse problemene gjennom betydelige endringer i transportmønsteret, alternative drivstoffer samt utfasing av oljefyring.

Forsuring av vann og jord

Begrepene sur nedbør og forsuring er knyttet til utslipp av svovel og nitrogenforbindelser (S02, NOX og NHX). Forbindelsene dannes i det vesentligste ved forbrenning av fossilt brensel som kull og olje.

Norge må gjennom internasjonale organer arbeide for at land som har forpliktet seg til å redusere sine utslipp, oppfyller sine forpliktelser og går videre i utslippsreduksjonene.

Gjødsel på avveie

De Grønne vil at Norge skal redusere utslippene av nitrater og fosfater fra alle kilder med minst 75% i forhold til 1985

Utslippene fra gjødsellager og siloanlegg reduseres ved utbedring av eksisterende anlegg. Som hovedregel bør all gjødsel, også fra mennesker, komposteres. Subsidiering kan brukes for å stimulere bygging av biogassanlegg.

Arealavrenningen fra dyrket mark reduseres videre ved vegetasjonssoner og gjødselplanlegging. De Grønnes mål om at alt landbruk raskest mulig skal være under omlegging til økologisk drift, vil være av stor betydning for arealavrenningen.

Fra avfall til ressurser

I søppelhaugen finnes resultatet av vårt systematiske overforbruk. Det meste er ressurser på feil sted. De Grønne går inn for gjenbruk eller resirkulering av alt avfall, men først og fremst går vi inn for å redusere den samlede avfallsmengden i samfunnet.

En fornuftig disponering av materielle ressurser er verken å brenne eller å begrave avfallet. Det fornuftige er å lage og eie færre, men mer varige møbler og husholdningsutstyr, for ikke å snakke om biler eller datamaskiner. Dette innebærer å redusere det materielle forbruket i bred forstand. De varene som produseres må være holdbare og mest mulig satt sammen av deler som kan brukes om igjen, resirkuleres eller gjenvinnes.

De Grønne ønsker å omorganisere og effektivisere avfallsbehandlingen. Avfallet skal, så langt det er mulig, sorteres og behandles ved kilden (den enkelte husholdning, bedrift osv). Økonomiske virkemidler må brukes for å følge opp systemet.

Endringer i avfallspolitikken i samfunnet i en slik betydelig grad forutsetter radikale endringer i folks holdninger. De Grønne mener at vi ikke kan vente til dette kommer av seg selv: Det er et politisk spørsmål å framkalle slike holdningsendringer, både ved juridiske og økonomiske tiltak.

Gjenvinning

Produsentene må pålegges ansvaret for at deres produkter kan repareres og gjenbrukes eller gjenvinnes. Det må innføres ordninger som sikrer at produkter framstilt av gjenvunne råvarer blir tatt i bruk. Her har det offentlige et spesielt ansvar i forhold til eget forbruk.

Engangsbestikk, beholdere, tallerkener og liknende fra spisesteder må pålegges avgift eller pant. De Grønne ønsker forbud mot engangsemballasje som er miljøskadelig eller ikke naturlig nedbrytbar. Pantesystemet for returemballasje må utvikles videre, og panten må til enhver tid være tilstrekkelig høy til at emballasjen faktisk blir levert tilbake. Kildesortering av husholdningsavfall må innføres over hele landet. Matrester må brukes til fôr eller kompost. Jo mer desentralisert en kan gjøre slike løsninger, jo bedre. Brukbare produkter, papir, plast, tekstilrester, metaller, glass og eventuelle andre gjenvinnbare fraksjoner må sorteres ut. Avfallscontainere for uspesifisert avfall må forbys.

Plass er et særlig problem for avfallsbehandling. I den grad det skal brukes plastmaterialer, må det stilles krav til gjenvinnbarhet. Dette kan skje gjennom standardisering og merking. Ikke minst innen helsesektoren må bruken av engangsartikler reduseres kraftig. All bildestruksjon må omfatte systematisk utsortering av brukbare bildeler, olje, gummi, glass og termoplaster. De Grønne vil stille krav til avfallsbehandling og gjenvinning ved konsesjonsbehandling av industribedrifter. Avfall fra industri, bygnings og rivingsvirksomhet samt annet næringsliv må disponeres etter offentlige planer og retningslinjer som utarbeides for optimal gjenvinning. Større bedrifter må ha egne individuelle godkjente planer. Sluttbehandling av avfall utover dette skal skje ved forsvarlig deponering.

40 prosent av alt avfall kommer fra byggesektoren. De Grønne vil derfor at det skal innføres krav om avfallsplaner ved større byggeprosjekter, og at kommunene innfører systemer for gjenbruk av bygningsmaterialer.

Farlig avfall

De Grønne vil etablere et forsvarlig system for behandling av alle typer farlig avfall, inklusive avfall som blir ilandført fra offshore anlegg. Det må etableres mottaks og innsamlingsordninger som er tilpasset bedriftene der farlig avfall oppstår. Farlig avfall må som annet avfall utfases gjennom senket og endret forbruk. Produktene må tilpasses resirkulering/destruksjon. Sluttbehandling av farlig avfall må være et statlig ansvar.

Kloakk

Kloakk er ressurser på avveie. Samtidig skaper den alvorlige forurensningsproblemer og høye kostnader for den enkelte og for samfunnet. De Grønne går inn for ny teknologi med økologiske løsninger som utslippsfrie komposteringstoaletter og gråvann til resirkulering, vanning, planteproduksjon og biologisk rensing, mest mulig desentralisert. Miljøskadelige vaskemidler må forbys. Industrien må pålegges å rense egne utslipp.

Styring av industriproduksjonen

Det må innføres en kontrollordning for import og produksjon av industriprodukter, i første omgang med forbud mot produksjon og salg av særlig unødvendige og miljøskadelige produkter. Senere må ordningen utvides til obligatorisk godkjenning av, eller konsesjon for alle industriprodukter. Bare de produkter, hjelpeprodukter og emballasje som vil være av positiv verdi for samfunnet, godkjennes. Alle produkter må ha et positivt formål og være framstilt på forsvarlig vis av hensiktsmessige materialer med rimelig innsats av energi og andre ressurser. Eksempler på varer som i alminnelighet bør unngås produsert i framtida er: aluminium, drikkekartonger, engangsbleier, våpen og krigsleketøy. Det må innføres en subsidieordning for alle typer gjenvinningsbedrifter, og det opprettes en veiledningsorganisasjon for dem.

Avfallsutveksling

Det må opprettes en organisasjon med oppgave å lokalisere kjemikalier og restmaterialer som for en bedrift kan være avfall, men for andre en råvare. Tilsvarende organisasjoner opprettes også for brukte møbler, maskiner og produksjonsutstyr. Gjennom slike organisasjoner kan kjøper og selger komme i kontakt med hverandre.

Økonomi og næringsliv

Grønn økonomi

Økonomi – menneskets husholdning med ressursene – ligger bak ethvert spørsmål om samfunnets organisering. Selv menneskelige holdninger og verdivalg er nært knyttet til materielle forutsetninger og det økonomiske systemet de har oppstått innenfor. For en radikalt samfunnsendrende bevegelse blir ny økonomisk teori og praksis en helt grunnleggende og uomgjengelig utfordring. For De Grønne er det en sentral utfordring å utvikle en økonomi som de økologiske systemene kan bære. En slik bærekraftig eller opprettholdbar økonomi må også tilfredsstille våre krav til sosial og global rettferdighet.

Plan og marked

Vi vet at konkurranse ikke uten videre gir opphav til sunt konkurrerende foretak med kreativitet, innsatsvilje og idéutvikling som resultat. I store bedrifter vil disse verdiene tvert imot ofte hemmes.

Virkeligheten viser at «fri konkurranse» fører til samarbeid mellom de store mot de små, til at store multinasjonale selskaper sluker små nasjonale eller lokale foretak, og til at store handelskjeder trenger unna lokale forretninger.

De Grønne mener det er viktig å ha privateide småbedrifter, men jo større et økonomisk foretak er, jo større vil behovet for en annen organisasjons og eierform være.

De Grønne vil bryte opp store eierkonsentrasjoner ved hjelp av antitrustlover. Store bedrifter bør legges under samfunnets kontroll, men det er ingen grunn til å tro at statsbedrifter eller samvirkeorganisasjoner automatisk vil oppføre seg bedre enn privateide. De Grønne vil arbeide for at norske bedrifter skal legge langsiktige moralske hensyn til grunn for sin virksomhet. Vi vil ha en blandingsøkonomi der markedets frie spill begrenses av økologisk og sosialt ansvar.

Kontraktive investeringer

De Grønne vil fremme kontraktive investeringer – slike som minker det totale forbruket, og motarbeide de ekspansive – de som øker det totale forbruket. Først og fremst gjelder dette de offentlige investeringene, men vi vil også påvirke de private ved å regulere bankenes utlånsrammer. Vi vil også benytte gradert investeringsavgift og ulike støtteordninger.

Dekapitalisering

De Grønne vil stabilisere økonomien, blant annet ved å dekapitalisere produksjonsmidlene. Det vil si å få eiendomsretten over i former hvor den ikke blir gjenstand for kjøp og salg. Dette behøver ikke innebære offentlig eierskap. Vi ønsker et mangfold i eierstrukturen, men vil prioritere kollektive, lokale eierformer og medarbeidereide bedrifter.

Desentralisering

I et grønt perspektiv er det vesentlig å se på økonomiens størrelse. Innenfor en begrenset økonomi kan det under ellers gunstige betingelser vokse fram vesentlige sosiale reguleringer av markedsøkonomien: Det blir vanskeligere både for en privat næringsdrivende og for en offentlig bedrift eller institusjon å ignorere negative økologiske og menneskelige konsekvenser av sitt eget virke, dersom disse kommer til syne i nærmiljøet, og går utover mennesker man har et forhold til.

Økonomisk organisering og eiendomsforhold er blant de største utfordringene for et grønt alternativ. De Grønne vil støtte alle initiativ til alternative økonomiske forsøk, særlig forsøk av praktisk og lokal art. Dette enten det er snakk om planøkonomi, kooperative/kollektive opplegg eller regulert markedsøkonomi. Slike alternativer bør først prøves ut i liten skala.

Uformell økonomi

Den uformelle sektoren omfatter arbeid som i det vesentlige ikke blir registrert eller skattlagt, som blir utført på frivillig eller selvhjelpsbasis uten bruk av penger som vederlag. Dette kan dreie seg om frivillig arbeid for foreninger, organisasjoner eller politiske partier, det kan være humanitært eller kirkelig frivillig arbeid, «grønt» arbeid ved at folk hjelper hverandre og yter hverandre tjenester, opprettelse av nabohjelpsentraler eller kooperativer for direkte produsent–forbrukersamvirke osv. Bare i det siste tilfellet knyttes aktiviteten til en pengeøkonomi som også registreres og skattlegges. Vi vil oppfordre til opprettelse av lokale bytteringer for varer og tjenester. Den uformelle økonomien omfatter også alt arbeid innenfor egen husholdning, slik som barne og eldreomsorg, matlaging, hagestell, hobbyarbeid og gjør det selv aktiviteter. Dette fører både til en utnytting av ressurser som er uinteressante for dagens næringsliv, og til gjenoppbygging av noen av de sosiale nettverkene som i dag er brutt sammen.

Det er i dag mange mennesker i lønnet arbeid som ikke får tid og krefter nok til nødvendig eller positiv ikke lønnet innsats. Det kan være i hjem og familie, i organisasjonsliv og nærmiljø, eller til hobbyer m.m. Samtidig finnes det mange mennesker som bare deltar i den uformelle sektoren, særlig kvinner i omsorgs og husarbeid og som gjerne vil delta i det formelle produksjonslivet.

Dette er enda en grunn for at De Grønne går inn for kortere og mer fleksibel arbeidstid: Slik vil flere få plass i det lønnede arbeidslivet, samtidig som flere får bedre tid til ikke lønnet innsats.

Livsindeks

Begreper er ikke bare uttrykk for virkelighet, de definerer den også. De kan derfor ha stor manipulatorisk kraft. Det er tilfellet for dagens økonomiske begrepsverden. «Verdi», «verdistigning» og «nasjonalprodukt» er eksempler på slike begreper. Nasjonalproduktet måler landets «verdiskaping». Mange uproduktive elementer bidrar imidlertid til å trekke opp «verdiene». Således vil for eksempel økte eiendomspriser, mer reklame og utstrakt bruk av konsulenttjenester gi et høyere nasjonalprodukt. Folk med lave lønninger (og lavt forbruk) trekker nasjonalproduktet ned, mens høytlønnede og aksjegevinster trekker det opp. Nasjonalproduktet viser seg derfor lite egnet som mål for reell verdiskaping i et samfunn.

Begrepet brutto nasjonalprodukt (BNP) skiller ikke mellom uøkologisk, menneskelig nedbrytende produksjon, og positiv økonomisk virksomhet. I BNP begrepet inngår heller ikke verdien av den uformelle sektoren, til tross for at denne er betydelig og har mange positive virkninger for samfunnet. De Grønne forkaster derfor BNP både som velferdsmål og økonomisk mål.

Velstandsutjevning De Grønne forkaster det kriteriet for økonomisk velferd som sier at all utvikling som fører til at noen får det «bedre» uten at noen andre får det zverre», er av det gode (Pareto kriteriet).

Den relative velstandsfordelinga er ofte viktigere enn den absolutte. De Grønne vil derfor konsekvent jobbe for velstandsutjevning på bekostning av velstandsøkning.

Reklame

Reklame er hovedsakelig et verktøy for å skape kunstige behov der reelle behov ikke lenger finnes. årlig brukes milliarder av kroner til å lure forbrukerne videre i den nedverdigende og økologisk katastrofale vekstspiralen.

De Grønne tar avstand fra økonomiske teorier som oppfatter forbrukeren som en «economic man» med fullstendig markedsoversikt, klare prioriteringer om konsekvenser av eget forbruk, og som derfor ikke lar seg påvirke irrasjonelt av reklame og annen salgspåvirkning.

De Grønne vil ha strenge reguleringer av all reklame. Vi vil ha en progressiv reklameavgift, hvor store firmaer og varemerker beskattes mye, mens små firmaer og merker beskattes lite.

MDG er imot innstikk i aviser.

Rentesystemet

De Grønne mener at pengenes plass i en økologisk økonomi hovedsakelig bør være som byttemiddel. Dette vil si at vi motsetter oss så vel børs og valutaspekulasjon som produksjon utelukkende for pengenes og profittens egen skyld.

Dagens rentesystem er en urettferdig overføringsmekanisme som de fattigste taper på. Dette gjelder både i vårt eget land og i forholdet mellom rike og fattige land.

Styring med bankvesenet

De Grønne vil redusere bankenes makt og innflytelse over samfunnslivet. Vi vil desentralisere bankvesenet, bryte opp store konserner og støtte oppretting av små, lokale kredittinstitusjoner. De Grønne vil ha demokratisk styring med kredittinstitusjoner og bedrifter som er viktige for lokalsamfunnets eller landets økonomi og arbeidsmarked.

De Grønne ønsker å støtte utviklingen av alternativ bankvirksomhet, som for eksempel Cultura Sparebank og Nettverkskreditt.

Bank og finansinstitusjonene har fått stor makt også over bruken av offentlige midler. Stadig flere offentlige oppgaver baseres på lån, til tross for at det norske samfunn har store pengeverdier plassert i utenlandsinvesteringer. Dette øker kostnadene og sørger også for en overføring av verdier fra fellesskapet til de private finansinstitusjonene.

Økonomisk rettferdighet

De Grønne prioriterer samfunnsansvar, rettferdighet og solidaritet foran privat vinning. Framfor alt avviser vi bruk av ulikhet og store klasseforskjeller for å fremme økonomiske mål. De Grønne vil arbeide for lønnsutjevning mellom yrkesgrupper og innen den enkelte bedrift.

Vi tar sterk avstand fra enhver lønnsforskjell som skyldes kjønn, etnisitet eller religion.

I et miljøperspektiv blir det riktig å arbeide for et lavere lønnsnivå i Norge, særlig for de høyere inntektsgrupper. For å oppnå dette vil vi særlig bruke skattesystemet. Vi vil dessuten arbeide for en global utjevning av kjøpekraft.

Arbeid

Alle mennesker har rett til opplæring og meningsfylt arbeid ut fra sine fysiske og psykiske forutsetninger. Arbeid er et gode når det er utfordrende og belønnende for den enkelte og nyttig og nødvendig for samfunnet. Det mangler ikke på arbeidsoppgaver i dagens samfunn. Derimot mangler det politisk vilje til å betale for en rekke samfunnsnyttige oppgaver.

Arbeidsdeling og teknologisk utvikling fører til at en rekke oppgaver utføres på langt kortere tid enn tidligere. Allikevel avspeiles ikke dette i arbeidstiden. Snarere kreves det en enda større innsats av dem som er i lønnsarbeid, mens stadig flere blir arbeids og inntektsløse. Arbeidsløshet skyldes ikke mangel på arbeidsoppgaver, men er et uttrykk for vår vurdering av verdier, eiendomsrett og rett til underhold. Det er i dag fullt mulig å innføre kortere arbeidstid. Det krever imidlertid en jevnere fordeling av inntektene.

De Grønne vil innføre 6 timers arbeidsdag. Fra trygder til samfunnslønn

Pensjoner og trygdeytelser fra det offentlige må ikke være avhengige av opptjeningstid og tidligere lønnsinntekter. Lånebehovet under utdanning må reduseres for å minske behovet for lønnsforskjeller og for å få en reell lik rett til utdanning for alle. Dette gjelder ikke minst enslige forsørgeres rett til utdanning. De Grønne vil arbeide for en grunnleggende minsteinntekt til alle mennesker.

Staten har allerede en plikt til å sørge for livsopphold for landets innbyggere. Et system med samfunnslønn vil kunne avløse mange av dagens trygde , stønads og pensjonsordninger og redusere det offentlige byråkratiet. En slik samfunnslønn bør iallfall være på høyde med folketrygdens grunnbeløp.

Skatter og avgifter

En effektiv grønn politikk vil redusere de offentlige utgiftene i vesentlig grad innen helsevesenet, vegbygging og på andre områder og ved å begrense byråkratiet og dermed redusere behovet for skatteinntekter. I denne sammenhengen må det forventes en gradvis reduksjon av skattene.

De Grønne vil likevel ha et skatte og avgiftssystem som sikrer inntektsgrunnlaget for offentlige tjenester. Dette gjelder særlig helse og eldreomsorg og folketrygden, men også andre offentlige tjenester. Skatte og avgiftssystemet skal være enkelt og oversiktlig.

De Grønne vil redusere skatten på de laveste inntektene, først og fremst ved å øke minstefradraget til 100.000, og 150.000 for enslige forsørgere. Vi vil øke progresjonen på de høyeste inntektene.

Skattemyndighetene må bruke betydelige ressurser på å unngå unndragelser av skatt og moms.

Tradisjonell skatteteori sier at skattesystemet ikke skal virke «vridende», det vil si at det ikke skal endre produksjons og forbruksmønsteret. Grønn skattepolitikk derimot, skal virke vridende. Vi vil altså bruke skattene til å forandre på produksjons og forbruksmønstrene. De Grønne vil innføre et skattesystem som er reelt utjevnende, og som øker skatten på uttak av ikke fornybare råvarer, miljøbelastende virksomheter og kapitalinntekt.

De Grønne vil utforme et skattesystem som motvirker spekulasjon med bedrifter og arbeidsplasser. Vi vil ha høy avgift på omsetning og utbytte av aksjer og tilsvarende verdipapirer. Vi vil fjerne arbeidsgiveravgiften.

Vi vil gjøre investeringsavgiften gradert, slik at miljøvennlige sog sosialt riktige investeringer får liten eller ingen avgift, mens skadelige investeringer får høy avgift. Vi vil ha høye avgifter på luksusforbruk som tapper samfunnet og ingen på nødvendighetsartikler. For å redusere bruk av forurensende energi og utsatte råvarer vil vi pålegge dem kildeskatt.

Gjennomføring av økologiske løsninger innen kloakk og avfallsbehandling vil kunne redusere de kommunale avgifter på disse områdene betydelig.

Miljøavgifter

For 30 år siden var det industrien som sto for de store forurensningene. Siden har det vestlige individuelle forbruket nådd høyder som tilsier at vi også i vår individuelle hverdag må ta ansvar for miljøødeleggelsene.

Vi må i utstrakt grad venne oss til begrensninger i alle miljøskadelige utfoldelsesmuligheter. Utslippsgrenser, rasjoneringer og andre direkte restriksjoner, påbud og vernetiltak må tas i bruk. Ut fra føre var prinsippet må slike begrensninger ofte settes i verk selv om vi ikke er sikker på de langsiktige virkningene. Overtredelser av utslippsgrenser og forbud må medføre bøter som langt overstiger bedriftens fortjenestemuligheter ved lovbruddet.

Miljøavgifter kommer i tillegg til slike tiltak, men prinsippet om at «forurenseren betaler» må ikke brukes som «avlat». Det er uheldig å gi inntrykk av at en kan kjøpe seg fri fra miljø ødeleggelser ved å betale for seg. De Grønne vil likevel gå inn for en generell CO2 avgift knyttet til fossile brennstoffer på minst 700 kroner pr. tonn CO2. For flytrafikk og internasjonal trailer og båttrafikk skal CO2 avgiften baseres på beregnet utslipp ut fra regnskaper. Avgift som allerede er betalt ved tanking, trekkes fra i dette regnskapet.

De Grønne avviser at man kan kalkulere en «riktig» pris på miljøkvaliteter. Å bruke nytte/kost analyser i slike saker er det reneste vrøvl. Vi vil i stedet bestemme grensene for produksjon, forbruk og utslipp ut fra sosiale, helsemessige og økologiske kriterier, og så bruke kvoter, forbud eller avgifter for å holde disse grensene.

Miljøsubsidier og enøk tiltak

Miljøsubsidier, finansiert ved motsvarende miljøavgifter, kan brukes for å vri etterspørselen i ønsket retning ved å subsidiere konkurrerende miljøvennlig virksomhet. De må kunne brukes til å subsidiere lån til miljøvennlige tiltak, som tillegg eller alternativ til direkte støtte. Energiavgifter bør brukes for å subsidiere energiøkonomiserende tiltak, slik som direkte enøk støtte eller lån til varmepumper, etterisolering og bygging av energiøkonomisk riktige bygninger. De må også kunne brukes direkte som støtte til kollektivtrafikk, gang og sykkelveger og mer energisparende infrastrukturer generelt.

Utenrikshandel

For å redusere forurensing og forbruk av ikke fornybare ressurser, må det bli en vesentlig nedgang i langtransport av varer. Utenrikshandelen må derfor bli mye mindre enn i dag. De Grønne vil prioritere produksjon som kan erstatte tidligere import, framfor produksjon som kan øke vår eksport.

Vi avviser myten om at eksportproduksjon er sosialøkonomisk «sunnere» enn produksjon for hjemmemarkedet, og at privat vareproduksjon nødvendigvis innebærer en større «verdiskapning» enn offentlig tjenesteyting.

Vi vil ha strenge restriksjoner på valutabevegelser til utlandet for å hindre kapitalflukt.

De Grønne sier nei til frihandel fordi dette fører til urettferdige bytteforhold mellom I og U landene, og reduserer samfunnets muligheter til å styre økonomien. Vi vil ha en generell toll på importerte varer og vil kunne bruke tollmurer som et virkemiddel i importpolitikken.

Industriutvikling

De Grønne er opptatt av å ta vare på det beste i norsk industri. Vi vil utvikle vår industrikompetanse, men være kritiske til hva som blir produsert, hvordan det blir produsert og av hvilke råvarer. Vi vil utvikle norsk industri i en retning som fører fram til en økologisk forsvarlig produksjon.

De Grønne prioriterer miljø foran arbeidsplasser der det er reelle konflikter. Ved bedriftsnedleggelser må imidlertid myndighetene gå særlig aktivt inn for opprettelse av nye, miljøvennlige bedrifter i samme lokalmiljø.

Forbrukerrettigheter

Opplysning

Vi mener at forbrukerne har rett på å være opplyst om produktene de kjøper, slik at de har en reell mulighet å velge. Derfor vil vi at det må opplyses om følgende forhold på alle produkter som selges: Ingredienser/material, hvilke kjemiske stoffer de er behandlet med og produksjonsmåten. Dette gjelder i første rekke matvarer, men også andre artikler som tobakk, kosmetikk, klær, møbler osv.

Rettferdige og økologiske produkter

Dagens ordning med å merke økologiske og rettferdige varer fører til at uøkologiske og urettferdige varer sees på som det normale, mens varer som er produsert økologisk eller under humane forhold er unntaket. Vi vil derfor snu merkeordningen, slik at alle varer må merkes uøkologisk eller urettferdig om de ikke oppfyller kravene for å kunne kalles rettferdig eller økologisk.

Genmodifiserte organismer (GMO)

På papiret er Norge fortsatt fritt for genmanipulert mat, men det selges kjøtt fra dyr som er foret med genmanipulert for. I tillegg måtte EU åpne markedet for genmodifiserte organismer, og det er rimelig å forvente at dette fører til økt trykk på Norge for å tillate GMO. De Grønne er imot alt salg av matvarer som kan inneholde genmanipulerte organismer eller delorganismer. Så lenge det ikke kan utelukkes at matvarer som selges inneholde sporer av GMO (for eksempel ved kjøtt der det ikke kan bevises at dyreforet ikke inneholdt GMO), må varene merkes tydelig med en advarsel om at de kan inneholde sporer av GMO.

Forbruk i det offentlige

Vi mener at det offentlige må gå foran som et godt eksempel når det gjelder bevisst og etisk forbruk. Vi vil derfor jobbe for at flest mulig varer som kjøpes av offentlige midler, og som brukes i offentlig sammenheng, er økologiske og rettferdige produkter.

Garanti

Vi vil styrke retten på garanti, slik at fokuset går tilbake til god kvalitet på produkter, i motsetning til billigst mulige produkter med dårlig holdbarhet. Garantien må være på minst 10 år på elektroniske varer.

Primærnæringer

Matproduksjon

Det er absurd at det ikke skal lønne seg å produsere mat. De Grønne mener at hvert land/region må ha rett og plikt til å produsere basismat til egen befolkning, inkludert dyrefôr og gjødsel. Når mat og dyr omsettes over landegrensene som andre varer fører det med seg smittefare, energisløsing og press på ressursene i den tredje verden.

Konkurransen som følger av frihandelen har gitt et industrialisert landbruk i rike land, med negative konsekvenser for dyrevern, folkehelse og energibruk. Det er derfor nødvendig med et sterkt importvern på landbrukssektoren, og en konsekvens av dette blir utmelding av WTO og en oppsigelse av EØS avtalen.

Næringer i kombinasjon

Den rike og fleksible ressurstilgangen i kyst og fjordstrøk har muliggjort en stabil bosetting opp gjennom tidene. Å drive med næringer i kombinasjon er en del av den tradisjonelle måten å tilpasse seg vekslende klima og ressurser på. Dagens politikk innenfor primærnæringer (og andre næringsveier som kunsthåndverk og håndverk generelt) er en ensrettet satsing på eneyrker. Livskraftig opprettholdelse av bosettinga i Kyst Norge, og spesielt i samiske områder, avhenger av at folk kan drive næringer i kombinasjon og få dette godkjent på lik linje med eneyrker.

De Grønne vil arbeide aktivt for å legge til rette for at denne livsstilen igjen kan bli en del av eksistensgrunnlaget for folk i distriktene. Videre skal folk som driver næringskombinasjoner kunne organisere seg gjennom et eget fagforbund. Et slikt tiltak vil styrke bosettingen i Utkant Norge.

Jordvern

All dyrkingsjord skal holdes i hevd.

Staten må redusere bruken av forkjøpsretten til jordeiendommer dersom hensikten er å legge jorda til nabobruk eller å omregulere den til annet enn jordbruk. Gjennom slike vedtak og salg av melkekvoter har myndighetene bidratt til nedleggelse av over 100.000 gårdsbruk de siste 30 årene.

Det må innføres et øvre tak på hvor stor en jordbrukseiendom skal kunne bli, hvis den fortsatt skal bestå som énfamiliebruk. Konsesjonslovgivning, leveringskvoter for melk og andre produkter må tas i bruk for å regulere bruksstørrelsen.

Landbrukskontorene må stille vanskjøttet jord til disposisjon for jordsøkere. Også arbeidskontorene må trekkes inn i dette arbeidet.

Den som vil oppfylle bo og driveplikten, må favoriseres framfor eiendomsspekulanter og folk på jakt etter fritidshus. De Grønne går imot enhver liberalisering av bo og driveplikten.

Det må legges til rette for flerfamiliebruk og kollektiv drift for dem som ønsker det.

De Grønne er i mot omlegging til golfbaner.

Økologisk drift

De Grønne ønsker straks å sette i gang en total omlegging av norsk jordbruk i økologisk retning. Dette vil sikre miljøvennlig drift og sunne næringsmidler, samtidig som det vil øke selvforsyningsgraden. I tillegg ønsker vi en sterkere markedsføring av økologisk drift og økologiske matvarer.

De Grønne krever rask reduksjon både i bruken av energikrevende handelsgjødsel og i bruken av giftige sprøytemidler. Produksjon og omsetning av lettløselig kunstgjødsel pålegges raskt økende avgifter, og avvikles innen 10 år. Innen 10 år må Norge være selvforsynt med poteter, vanlige grønnsaker, korn, melk og kjøtt.

Bruken av jordbruksareal til dyrefôr må reduseres. Alle kornslag må i større grad tas i bruk som menneskeføde. Kraftfôrprisen må holdes på et høyt nivå, slik at hjemmeprodusert fôr ikke erstattes av innkjøpt korn.

Det er et viktig mål å få ned energibruken i landbruket. Bruken av fossile brennstoffer må reduseres sterkt. I stedet må bioenergi (inkludert arbeidskraft) og andre kretsløpsressurser utnyttes til energiforsyning. Landbruket må ikke bare håndtere og nyttiggjøre sine egne avfallsprodukter, men også utnytte avfallet fra husholdninger og bedrifter i byene.

Hamp De Grønne vil gå inn for at industriell hamp igjen kan dyrkes og foredles for produksjon av f. eks. tekstiler, papir og bygningsmaterialer.

Dyrs rettigheter

De Grønne ønsker å styrke dyrs rettsvern, og mener at dyrs rettigheter skal inkluderes i Grunnloven.

I viltloven er det utformet et generelt forbud mot å drepe dyr, samtidig som det gis unntak. De Grønne vil at det samme skal bli gjeldende i dyrevernloven, dvs. at man ikke skal kunne avlive dyr uten positiv lovhjemmel/«god grunn».

Det må innføres et klart lovforbud mot seksuell omgang med dyr.

Husdyrholdet skal ta hensyn til dyrenes instinkter og naturlige atferd. Det må bli slutt på unødig innesperring av dyr. Alle dyr må sikres et akseptabelt miljø, med skikkelig luftkvalitet og rimelig plass til å bevege seg fritt på. Kontrollen med medisinbruken i husdyrholdet må skjerpes. Hormoner og antibiotika hører ikke hjemme i dyrefôr og må forbys.

Genetisk variasjon må fremmes gjennom planmessig arbeid for bevaring og utvikling av lokale husdyrraser som utnytter de lokale naturgitte betingelsene og ikke er avhengige av importert, langtransportert kraftfôr.

Pelsdyrhold må forbys, likeså burdrift med høns og broilerproduksjon. Videre mener De Grønne at de gjeldende reglene for frittgående høns ikke tar hensyn til dyrenes naturlige behov og velferd. De Grønne ønsker kun hønsedrift som ivaretar dyrenes rett til å leve et fullverdig liv, og denne bør hovedsakelig drives etter økologiske prinsipper.

De Grønne mener bruk av dyr i sirkus er etisk forkastelig fordi det gjør dyr til underholdningsobjekter snarere enn følende vesener med en egenverdi. I et sirkus får heller ikke dyrene muligheten til å leve i tråd med sine naturlige behov og instinkter. Vi ønsker derfor å forby bruk av dyr i sirkus.

Dyr på utmarksbeite må ha jevnlig tilsyn. Vi aksepterer at dette må avspeiles i økte kjøttpriser, men staten kan spare enorme pengebeløp som i dag går til erstatninger for dyr som dør på beite.

Vegetarisme

Det økende kjøttforbruket i Norge og andre land har negative konsekvenser både for folkehelsa, for den globale ressurssituasjonen og for husdyra. Det er et derfor et viktig grønt mål å redusere kjøttforbruket.

Alle offentlige institusjoner må ha et vegetarisk/vegansk mattilbud.

Dyreverndirektorat

De Grønne vil ha ansvaret for dyrevernarbeidet overført fra Landbruksdepartementet til et nytt dyreverndirektorat under Miljøverndepartementet.

Økologisk skogbruk

De Grønnes mål for skogbruket er en desentralisert og allsidig drift der gårdsskogbruket står for hoveddelen av hogsten. Skogbruket skal drives slik at den økologiske balansen ikke blir kritisk forrykket.

De Grønne går inn for variert utnyttelse av skogen. En betingelse for mangfold i dyre og planteliv er fleraldrig skog, oftest med innslag av mange arter. De Grønne vil arbeide for å gjeninnføre løvtrær i det norske skogbruket, gjerne langsomtvoksende treslag som bøk og eik. Bruk av løvtrevirke til møbelproduksjon og byggevirksomhet bør stimuleres. Gamle teknikker må gjenopptas for å erstatte kjemisk impregnering av trevirke.

De Grønne går inn for små lokale sagbruk, møbelverksteder og andre foredlingsbedrifter. Tømmerfløting bør igjen komme til heder og verdighet, forutsatt at fløternes sikkerhet kan ivaretas. Også jernbanen må i større grad tas i bruk til transport av tømmer og trelast.

De Grønne vil at plukkhogst, naturlig foryngelse og bruk av hest og små maskiner i skogbruket skal være regelen og ikke unntaket.

Giftsprøyting og kunstgjødsling av skog må stanses. Myndighetene må bruke konsesjoner og avgifter for å regulere størrelsen på de bestander som avvirkes. De Grønne vil ha flere skogsreservater som også må omfatte ulike typer ur og naturskog.

Utmarksnæring

Utmarksområdene må fortsatt være tilgjengelige for alle, til rekreasjon og matauk. Retten til å sanke ville bær, sopp, urter og andre ville vekster må være fri for alle. De Grønne går derfor imot innføring av avgifter på slik bruk.

Utmarka kan mange steder utnyttes bedre som beiteområde, men bestandene av rein og andre beitedyr må holdes innenfor de rammene tilveksten i beiteområdene setter. Setertradisjonen må gjenopptas i det norske landbruket.

De Grønne går inn for skjerpede krav til kunnskap og skyteferdighet for dem som skal drive jakt, slik at skadeskyting reduseres. Spesielt skyteprøven for storviltjegere må forandres slik at den reelle hensikten blir å luke vekk dårlige skyttere.

Reindrift

Innenfor reindrifta må man i gang med den samme avmekaniseringsprosessen som i primærnæringene for øvrig. Den nødvendige slankingen må innebære drastisk reduksjon i antall dyr, i antall motorkjøretøyer og i bruken av fossilt brensel, men ikke noen reduksjon i antall arbeidsplasser.

Den tradisjonelle reindrifta har hatt en unik posisjon som kulturbærer. Denne funksjonen må revitaliseres. Foreldrenes rolle som kultur og kunnskapsformidlere må oppvurderes. Barn og ungdom må få godkjent deltakelse i reindrifta som del av sin grunnskoleutdanning. Det er skolen som skal tilpasse seg driftsformen og ikke omvendt. Den kollektive driftsformen, siida systemet, må styrkes. Slakting og bearbeiding må skje lokalt og under kontroll av siidaen.

Naturressurser

Utnyttelse av naturressurser må reguleres i nasjonalt lovverk og eventuelt ta hensyn til internasjonale konvensjoner for vern. Da inngrep i første rekke vil berøre lokalbefolkningen, mener vi det er naturlig at den også tilkjennes forvaltningsrettigheter. Naturressurser kan, etter vår oppfatning ikke eies, bare forvaltes. Konsesjoner til forvaltning gis for en begrenset tid og alltid under vurdering av samfunnsøkonomiske hensyn. Under ingen omstendigheter bør bedriftsøkonomiske vurderinger få betydning for forvaltningen av naturressurser.

Vannkraft og hjemfall

De Grønne motsetter seg endringer i hjemfallsregimet for vannkraftverk.

Vi ønsker en reversering av liberaliseringen av strømforsyningen. Norske kraftverk må igjen få dekningsplikt overfor norske forbrukere. Vi vil oppmuntre til abonnenteid strømforsyning. Vannkraftverk må under ingen omstendigheter tilkjennes konsesjon for drikkevannsuttak.

Drikkevann

Drikkevannet står under et kommersialiseringspress både fra EU og WTO/GATS. De Grønne ønsker ingen kommersialisering av drikkevannet. Vi mener vi best kan motstå en slik utvikling ved å sørge for at forsyningsområdene er små og ikke sammenhengende. Vi vil oppmuntre til abonnenteid vannforsyning. Norge bør om nødvendig i denne sammenheng si opp EØS avtalen og melde landet ut av WTO.

Fiske

I en langsiktig global sammenheng gir Norskekysten muligheter for høsting av store mengder mat ut over det kystbefolkningen eller Nordens befolkning kan forventes å fortære. Gjennom tilførsel av lite energikrevende fiskeprodukter, som vind og soltørket tørrfisk og klippfisk og annen saltet fisk, kan vi derfor tilby verdens befolkning viktige proteinkilder produsert på en tilnærmet økologisk bærekraftig måte. En forutsetning for dette er at vi ikke høster for mye og at vi gjør det på et økologisk forsvarlig vis.

De Grønne mener at størst mulig andel av fiskeressursene bør tas opp av den lokale fiskeflåten ved hjemmefiske og bruk av passive redskaper. I dette fisket vil vi prioritere bruk av line, teiner, juksa og faststående not og garn produsert av nedbrytbare materialer. Videre skal de minst energi og ressurskrevende fiskefartøyer prioriteres. Andre former for fiske enn dem som er nevnt ovenfor, tillates bare for å utfylle dette, dvs. når det dreier seg om muligheter for økologisk forsvarlig høsting ut over det hjemmeflåten er i stand til å ta opp.

På grunn av skader på bunnvegetasjon, bunnfauna og småfisk og høyt forbruk av energi og andre ikke fornybare ressurser vil vi ha et forbud mot all bruk av bunnskrapende eller bunnrullende redskaper. På grunn av høyt energi og ressursforbruk og uheldig eierstrukturer vil vi også begrense og om nødvendig utfase bruken av andre aktive redskaper. Når det gjelder de eventuelt gjenstående fiskemuligheter på åpent hav, så vil vi gi fortrinnsrett til line og teinefiske.

Vi vil tilstrebe internasjonale avtaler som totalfreder viktige oppvekstområder for fiske i åpent hav og særlig arbeide for en totalfredning av det nordlige og nordøstlige Barentshav og av Polhavet.

Dumping av fisk må ikke forekomme. Undermåls fisk må tas imot ved fiskebrukene, til en så lav pris at fisket ikke blir lønnsomt, men likevel til en så vidt høy pris at ilandføring blir regningssvarende.

Alt fiskeavfall må utnyttes til framstilling av mat, dyrefôr eller andre forsvarlige formål.

De Grønne er imot omsettelige fiskekvoter.

Akvakultur

Fiskeoppdretten har ført til oppblomstring av kjente og nye fiskesykdommer. Dette har ført til en hasardiøs bruk av antibiotika, og har dessuten smittet store deler av villfiskstammen. Denne faren elimineres ikke i landbaserte anlegg med gjennomstrømming til sjøen. Dessuten tar storkapitalen i stadig økende grad styring med næringen, og mye av overskuddet forsvinner fra lokalsamfunnet.

De Grønne vil avvikle lakseoppdrett slik vi kjenner det i dag (mærer eller landbaserte anlegg). I stedet vil vi oppmuntre til satsing på havbeite for laks basert på strengt regulert settefiskproduksjon. Vi går også i mot oppdrett av torsk i mærer.

Fiskeoppdrettsanlegg skal eies og drives av folk i lokalsamfunnene. Overskuddet fra havbeite og fiskeoppdrett skal komme flest mulig mennesker i lokalsamfunnene til gode.

De Grønne vil oppmuntre til oppdrett av lokale ferskvannsfiskeslag og regnbueørret i naturdammer. Det kan brukes lokalt fanget småfisk eller settefisk fra lokale anlegg.

De Grønne vil oppmuntre til oppdrett av skjell. Norsk forskning og forsøksdrift skal intensiveres når det gjelder å gjøre skjelldrift til en lønnsom næring.

Havpattedyr

Sel, hval og andre havpattedyr må i prinsippet kunne fangstes og brukes til mat og/eller klær som andre dyr. Når det gjelder fangst av hval har imidlertid Norge en lite ærerik historie å vise til. Vi har som nasjon en meget stor del av ansvaret for at de store hvalene er truet med utryddelse. Som medlem av den internasjonale hvalfangstkommisjonen IWC må Norge akseptere de kvoter denne organisasjonen fastsetter.

De Grønne vil åpne for en begrenset fangst av sel langs norskekysten. Vi aksepterer også en begrenset fangst av sel i Øst og Vestisen. Fangsten må først og fremst ta hensyn til nøkterne, faglige vurderinger av bestanden; og avlivinga må skje med humane metoder som fører til minst mulig lidelse for dyret. Kontrollsystemet for sel og hvalfangst må uansett forbedres. De Grønne tar sterk avstand fra turistjakt på sel.

Truede arter

De Grønne vil at Norge skal styrke innsatsen for å verne truede dyre og plantearter både innenlands og i internasjonale fora. På global basis reduseres artsmangfoldet i skremmende hastighet. Konsekvensene av dette har vi liten oversikt over.

Alle arter har sin økologiske verdi, også dem vi betrakter som «skadedyr», for eksempel ulv og bjørn. Akkurat som vi må tilpasse oss klimaet her i landet, må vi også finne oss i å tilpasse oss faunaen. Det må sørges for at gamle husdyrarter blir tatt vare på. De har stor verdi både som supplement og alternativ til de sterkt framavla husdyrrasene som er mest vanlige i dag. I denne sammenhengen er biotopene (livsmiljøene) avgjørende. For eksempel må korallrevene og truede landskapsområder og våtmarksområder vernes.

Kultur og utdanning

Kultur er det som skiller mennesker fra dyr. Gjennom skapende bruk av alle sine evner blir mennesket rikere i en forstand det økonomiske språket ikke er i stand til å registrere.

Utdanning må ta sikte på å utvikle hele mennesket til et sunt, kreativt, ansvarlig og levende vesen.

Et mangfoldig kulturliv

De Grønne legger vekt på et fritt og mangfoldig kulturliv, uavhengig av statlig og kommunal dirigeringslyst så vel som kommersiell forflatning. Dette kan best sikres gjennom selvforvaltende organer, som sikres uavhengighet og faglig integritet.

Miljøpartiet De Grønne ønsker et kulturelt mangfold.

Dette bør ikke minst komme til uttrykk i de offentlige eide mediene. Vi er av den oppfatning at NRK bør legge langt større vekt på formidling av programmer produsert i Norden og europeiske land. NRK er i dag i for stor grad preget av angloamerikansk kultur. Vi ønsker også programmer fra og om andre kulturer, formidlet av dem selv, ikke gjennom våre øyne.

Vi ønsker også at myndighetene skal stille krav til kabelselskapene om et bredere kulturelt spekter.

Vi minner om at Norge har sluttet seg til UNESCO konvensjonen om kulturelt mangfold. Tilslutningen bør bli noe mer enn en

17. maitale.

Dialektmangfold og norsk språk

Språklig mangfold er bevaringsverdig på lik linje med mangfold i naturen. Det gir oss rikere kilder til å lære om og forstå oss selv. De Grønne vil derfor på det sterkeste arbeide for å bevare dialektmangfoldet til bruk i muntlige og mange skriftlige sammenhenger, og vi ser de 2 offisielle norske målformene som selvstendige skriftspråk. Både bokmål og nynorsk med alle sine varianter er viktige kulturuttrykk og må sikres gode levekår. I svært skriftlig pregede kulturer som vår, har skriftspråket dessuten stor innvirkning på talemålet. Bevaring av en variert norsk skriftkultur vil dermed også være med på å demme opp mot ensrettingen i talemålet.

Vi vil ikke arbeide for noen styrt sammensmelting eller noen form for samnorsk oppstått etter politiske vedtak. Skriftspråksutviklingen skal i første omgang styres av språket selv slik det blir brukt. Men bokmålet har den fordelen at det har størst utbredelse, har sitt historiske utgangspunkt i samfunnslag med høyere sosial status, og det har dermed også har hatt størst innflytelse på talemålet vårt. Folk flest er derfor best kjent med og føler seg mest hjemme i bokmålet. Dette gir et svært skjevt styrkeforhold mellom de to skriftspråkene, og dersom den nynorske skriftkulturen skal overleve, må den sikres livsrom. Vi må derfor likevel godta en viss lovregulering og politisk styring på det skriftspråklige området. Foreldres rett til å velge opplæringsmål for barna sine må sikres.

I utgangspunktet mener vi at det fortsatt skal være sidemålseksamen i videregående skole, men vi er villige til å diskutere andre alternativer dersom målet er å gi nynorsken bedre status enn den har i dag. I en slik diskusjon må en heller ikke glemme å vurdere konsekvensene for de elevene som har bokmål som sitt sidemål.

Språkrådet skal bestå både som rådgivende organ og som kontrollorgan for offisielle lærebøker og den offisielle språkbruken.

Samiske språk

De samiske språkene i Norge er små og har relativt få brukere. De er utsatt for et vedvarende press fra det norske språksamfunnet. Dessuten er styrkeforholdet mellom de samiske språkene i seg selv ujevnt, noe som etter hvert kanskje kan gjøre situasjonen enda vanskelige for de minste språkene (lulesamisk og sørsamisk). Kultur, identitet og språk henger ofte nøye sammen, og språkdød er en kulturell tragedie. Det norske samfunnet må gjøre det som er mulig for å hjelpe alle de samiske språksamfunnene i Norge ikke bare til å overleve, men også til å utvikle seg.

Media

Sensasjonsjakt og tabloidholdninger preger både presse og kringkasting. De Grønne etterlyser bred saklig opplysning, kulturell kvalitet og kritisk journalistikk. Kommersiell reklame må holdes borte fra offentlige radio og TV kanaler. Vi avviser reklame i skoler og sykehus og vil søke sterkt å begrense reklame i det offentlige rom generelt.

Dagens unge risikerer å få et urealistisk og feilaktig bilde av virkelighetens verden gjennom litteratur og særlig bildemedia. Framstilling av vold og konfliktløsning så vel som kjærlighet og seksualitet, mangler i så stor grad rot i virkeligheten at mange av dagens unge kan få problemer med å forholde seg til samfunnet og sine medmennesker. Dette betyr ikke at vold og erotikk må bort fra media. Tvert imot etterlyser vi skildringer av vanlige forhold mellom mennesker, på godt og vondt. Hvis dette følges opp av samtaler, innlevelse og ansvar fra foreldre og andre voksne, tror vi ikke barn og unge har vondt av å få større innblikk i de voksnes verden enn de har i dag.

Sensur

De Grønne vil peke på at det lett kan bli konflikter mellom prinsippet om ytringsfrihet og sensur.

Vi ønsker i prinsippet ingen sensur – men vi erkjenner at det kan være områder av samfunnet og menneskelivet som må behandles på en mer varsom måte, for å ta vare på/støtte opp om kulturverdier og barns oppvekstvilkår. I tillegg viser forskning at bruk av spesielle virkemidler i media gir overføringssignaler til samfunnslivet i sin helhet. De Grønne erkjenner derfor at vi må opprettholde sensur av pornografi og av koblingen mellom sex og vold. I tillegg vil vi stramme inn grensene for bruk av vold som effekt i film og andre medier.

Bilder har langt større virkning enn tekst. Pornografisk reklame i det offentlige rom må forbys og bøtelegges i en størrelsesorden som ikke frister til gjentakelse.

Kunst

Det må være et omfattende støttenett for kulturformer som ikke først og fremst skaper økonomisk profitt: Kunstnerstipendier og kunstnerlønn, kunstskoler og kurs for kunstnere og forfattere, vedlikehold og utbygging av lokale og regionale museer og samlinger, musikkskoler, kor og musikkorps.

Riksdekkende kulturinstitusjoner som riksteater, rikskonserter og riksgalleri må tas vare på. Staten og kommunene må sikre eksistensen av institusjonsteatrene. De Grønne går inn for å bruke større offentlige midler på frie teatergrupper, amatørteatre og andre uavhengige kunst og kulturgrupper.

De Grønne vil utvide utlånsordningen for offentlig innkjøpt kunst. Vi vil øke bevilgningene til utsmykning av offentlige rom og bygninger. Vi vil øke interessen for og deltagelsen i kunst ved å styrke den ikke faglige representasjonen i utsmyknings og innkjøpskomiteer.

Litteratur og folkebiblioteker

De Grønne mener det er viktig å støtte «smale» forlag og å sikre støtte til oversettelse av utenlandsk litteratur. Vi går inn for å øke innkjøpene av ny norsk skjønnlitteratur, slik at de videregående skolene kan få hvert sitt eksemplar. Det er videre viktig å sikre at folkebibliotekene kan gi et godt tilbud både i form av utlånsmateriell, brukervennlige lokaler og lange åpningstider. Målet må være at bibliotekene skal holde åpent fra tidlig morgen til sein kveld hver dag, og at tilgjengeligheten for folk med rullestoler og barnevogner skal være like god som for andre.

Internasjonalt samkvem

Kulturlivet gjennomgår dyptgripende endringer. Etniske og nasjonale grenser utviskes samtidig som enkeltindividets frihet til valg av livsstil, tro og verdier utvides. Å avskjære oss kontakt med fremmede kulturer for å beskytte vår egen, vil samtidig innskrenke den enkeltes åndsfrihet. Vi setter pris på kontakt, stimulans og inspirasjon fra det beste i andre kulturer, enten de er nære eller fjerne. Men vi vil motarbeide den kommersielle anglo amerikanske kulturokkupasjonen vi kontinuerlig blir utsatt for. Vi ønsker at kulturene i Norge skal kunne utvikles og utfolde seg fritt og mangfoldig.

De Grønne går inn for å utvide det nordiske samarbeidet innen utdanning, kunst, forskning og media.

De Grønne vil øke kulturutvekslingen med de land som står oss fjernest, gjennom vennskapsbyforbindelser, ungdomsreiser, utdanningsstipendier, idrettsarrangementer, kulturelle og kunstneriske arrangementer, TV programmer, kinofilm og innspilt musikk.

Religion

Alle religiøse samfunn må sikres like rettigheter i det norske lovverket. Stat og kirke må skille lag. Religiøse handlinger og ytringer må bare begrenses av norsk straffelov og de prinsipper som gjelder for politisk ytringsfrihet.

Utdanning

Dagens systemer for utdanning er i altfor stor grad innrettet på å understøtte vekst og konkurransesamfunnet. En skole bør være et sted der alle barn med sine ulike forutsetninger og fra ulike miljøer og trosretninger skal oppdras til å leve sammen og ha respekt for hverandres egenart.

Skolen må stimulere barna til å utvikle seg til lekende, kunnskapsrike og reflekterte kulturmennesker med selvtillit og selvinnsikt. Oppdragelsen må alltid foregå i respekt for enkeltindividet og med barnets allsidige utvikling i sentrum. Barna må sikres rik mulighet til å leke og omgås hverandre på fritt uformelt grunnlag.

De Grønne er imot skolestart for seksåringer og tiårig grunnskole. Skolefritidsordningen (SFO) må aldri bli obligatorisk.

Skolen må ikke skille generasjonene og aldersgruppene fra hverandre, men bringe dem sammen. Elever/studenter skal pålegges plikter og oppgaver i forhold til medelever. De større har et selvsagt ansvar for dem som er mindre. Skolen er landets største arbeidsplass, og siden den også er barn og unges arbeidsplass er det viktig å stille særlig høye krav både til fysiske og det psykiske arbeidsmiljøet, som skolene har ansvaret for i samarbeid med foreldrene. Utdanning er investering i framtida.

De Grønne mener staten har ansvaret for å hjelpe å tilrettelegge folks utdannelse på best mulig måte. Ikke bare barn, men også voksne, skal ha full studiedekning.

Alternativ undervisning

Skolen må aldri få lov til eller bli tvunget til å overta foreldrenes rolle. Den skal i samarbeid med hjemmet være en støtte for og forlengelse av foreldrenes oppdragelse. Småbarnsforeldre må ha rett til å gi sine barn andre alternativer enn skolestua. Institusjonene har ikke, og bør ikke ha, monopol på læring og oppdragelse. Foreldre og lærere som ønsker pedagogiske alternativer skal få oppmuntring, veiledning og økonomisk støtte på linje med det offentlige skoleverket. Retten til utdanning må ikke være forbeholdt unge mennesker.

Lokal tilknytning

De Grønne går inn for små og nære skoler på barnetrinnet og en desentralisert skolestruktur på ungdomstrinnet. Elevenes tilhørighetsfølelse og lokalkulturelle identitet må styrkes.

Pedagogisk grunnsyn

Utdanninga skal ha sitt utspring i et bevisst syn på kunnskap. All kunnskap og undervisning inneholder verdier og er dermed subjektiv. Skolens verdiformidling må derfor være åpen, den må tåle vurdering og utprøving. Elevene må selv lære seg å søke og vurdere kunnskap. Skolen skal ikke tenke for elevene, men stimulere dem til å tenke selv. Utgangspunktet må være at mennesket har et grunnleggende behov for å være aktivt og deltakende. Som sosiale vesener må vi forstå vår kulturelle egenart og den historie som danner grunnlag for samfunnet. Barn trenger innsikt i historie og vitenskap for å være med på å forme framtida. Undervisningen må være en vekselvirkning mellom teori og praksis og gi elevene kunnskaper som er forankret i virkeligheten. Skolen må ikke ta barna bort fra, men bringe dem inn i naturen og samfunnet.

Det må ikke gis karakterer i grunnskolen.

Undervisningens innhold

Tverrfaglige arbeidsmåter må prege all undervisning. Kritisk tenking, analyse og aktiv problemløsing må komme inn på trinn over grunnskolenivå. Det må legges betydelig økt vekt på praktisk/estetiske fag og utvikling av sosiale ferdigheter.

Sensomotorisk trening må i større grad inn i småskolen. Både kunnskap, kreativitet, uttrykksevne og sosial evne må regnes som viktige emner med egenverdi.

Økologiske perspektiver må komme inn i all undervisning. Også ikkevoldelig konfliktløsning må inn i skolen. Helsestell og sunn ernæring er viktige elementer i en forsvarlig utdanning. De Grønne vil ha kantiner med sunn mat til en billig penge, gjerne i elevenes egen regi.

Der det er mulig må skolene ha praktisk hagebruk og husdyrhold, gjerne knyttet til resirkulering og avfallsbehandling.

Skoleelever skal selv ta aktivt del i undervisning, matlaging, renhold, vedlikehold og reparasjoner. Andre yrkesgrupper kan med fordel supplere lærerne. Det må fastsettes øvre grenser for antall barn i en klasse, en småbarngruppe osv, og det må fastsettes grenser for antall klasser ved en og samme skole. Det norske undervisningssystemet skal være innrettet på å ta imot lærdom fra andre kulturer.

De Grønne vil ha et livssynsfag som gir bred innføring i etikk på både verdslig og religiøst grunnlag, med det som mål å gi alle elevene et solid grunnlag for å utvikle en egen moralsk og livssynsmessig integritet.

Elevene må få innblikk i mange livssynsmessige varianter, også eldre mytiske tradisjoner som den norrøne og den samiske. All slik undervisning omkring ulike livssyn skal være av orienterende art; forkynning har ingen plass i den offentlige skolen. Religiøs opplæring må foregå i regi av de ulike trossamfunn.

Høyere utdanning

De Grønne ønsker å øke innsatsen for folkehøyskoler, distriktshøyskoler, folkeuniversitet, kvinneuniversitetet, private kunstskoler og andre fagskoler. Voksenopplæringen må styrkes, og lærlingeordningene i næringslivet må utvides.

Høyskolene må ikke bare gi yrkesutdanning, de må også bidra til å gi studentene et helhetssyn, utvikle deres personlighet og rette dem inn mot aktiv deltakelse i løsning av de problemene samfunnet står overfor.

Studiepresset må lettes slik at det blir større rom for fordypning og individuelle opplegg. De Grønne vil øke bruken av mappeevaluering i høgere utdanning.

Det må bli bedre muligheter for voksne i arbeid å videreutdanne seg eller ta ny utdanning.

Universitetsreformen

De Grønne støtter Nettverket Fritt Akademia i protesten mot forslag til Lov for universiteter og høyskoler. Vi ønsker frie selvforvaltende institusjoner, uavhengige av næringsinteresser og politisk farge.

Studiefinansiering

De Grønne vil støtte studentenes krav om at studier i større grad må dekkes gjennom stipendier. På sikt vil vi arbeide for at studenter gis samfunnslønn i studietiden slik at behov for lån ikke er tilstede.

De Grønne vil gå inn for at renter på studielån i det nåværende systemet bortfaller, og at lån nedbetales som fem prosent av inntekten.

Forskning og teknologisk utvikling

Støtte til forskning og forskningsinstitusjoner er en viktig nasjonal oppgave. Offentlig finansiert forskning skal ikke ta kommersielle hensyn, men rette seg inn mot samfunnets felles interesser. Teknologisk forskning og utvikling skal ta sikte på å styre teknologien slik at den støtter de mål vi ellers arbeider for.

De Grønne mener vi stort sett vet nok om dagens økologiske og sosiale problemer til å fastslå behovet for grunnleggende alternativer på alt fra teknisk til sosialt nivå. De Grønne vil derfor styrke forskning som kan lette overgangen til et grønt samfunn.

Vi vil støtte videreføring av prosjektene som utgjorde «Alternativ framtid», og andre former for samfunnsforskning som kan bidra til å overvinne fattigdom, diskriminering, militarisme og utbytting.

De Grønne erkjenner menneskets rene nysgjerrighet overfor naturen og samfunnets mekanismer som drivkraft bak forskning. Et kultursamfunn må også kunne ta seg råd til slik grunnforskning som tar sikte på å utvide menneskers kunnskap generelt.

Mellomstegsteknologi

De Grønne vil styre den teknologisk utviklinga på grunnlag av menneskeverd og økologisk fornuft. Vi vil prioritere utvikling i retning av teknologi som er enkel å framstille, bruke og reparere lokalt. Slik «mellomstegsteknologi» i skjæringsfeltet mellom gamle enkle redskaper og ny vitenskap må også utvikles til bruk i andre verdensdeler. Både i Norge og i andre land er det viktig å utvikle energisparende teknologi, alternative energikilder, ombruks og resirkulerings tilpasset produktdesign m.m.

Genteknologi

Genteknologien er et framstøt for å gjøre mennesket til skaper av og hersker over naturen, for å industrialisere den og tilpasse den til profittinteresser. For eksempel er sterilt såkorn som er spesialtilpassa bestemte sprøytemidler og kunstgjødselprodukter allerede et stort problem bl.a. fordi det gjør fattige bønder avhengige av nye innkjøp hver sesong og fordi det er med på å utarme artsmangfoldet og utrydde lokalt gode kornsorter.

Genmanipulerte organismer kan formere seg og mutere, og faren for økologiske katastrofer blir overhengende. Vi står da overfor en trussel på linje med biologisk krigføring.

De Grønne ønsker ingen manipulasjon med husdyrrasene og planteartenes arveanlegg på gen nivå.

Kravet om at internasjonale patenter bare skal gjelde oppfinnelser, ikke oppdagelser, må innskjerpes. Norge må ikke anerkjenne patenter på levende, herunder genmanipulerte, organismer. De Grønne vil for øvrig arbeide mot patenteringer generelt, da vi er av den oppfatning at ingen kan ha eiendomsrett til kunnskaper.

Produkter av genteknologien må forbys produsert/importert og omsatt i Norge.

Databehandling De Grønne ønsker å styrke Datatilsynet. Vi vil begrense muligheten for misbruk av dataregistre, offentlige registre må ikke føres slik at de blir tilgjengelige for uvedkommende. Folk må ha full rett til innsyn i de dataregistre der de er oppført, og kunne kreve seg slettet fra alle andre enn folkeregisteret og lignende nødvendige offentlige registre.

De Grønne ønsker å bruke de mulighetene datakommunikasjon gir til å styrke frihet og mangfold.

Vi aksepterer ikke noen generell sensur av internett (dersom det hadde vært mulig). Internett tilbydere (maskineiere) må selvsagt kunne fjerne ulovlig materiale fra sine servere, men den eneste som kan ta ansvar for innholdet på personlige hjemmesider, innlegg i diskusjonsgrupper osv må være den som legger dem ut.

Våpenindustri

Norsk produksjon og eksport av militært materiell må opphøre. Våpenindustrien må omdisponeres til sivil produksjon, og alle de berørte arbeiderne må sikres annen sysselsetting. Vi går mot alle militære forsknings og utviklingsprogrammer.

Den norske stat må heller ikke støtte våpenindustrien i andre land gjennom å kjøpe aksjer i bedrifter som er involverte i våpenindustrien.

Vi må kreve reelt innsyn i hva norsk tungtvann har blitt bruk til. Norge må slutte å støtte forskning med a våpen.

Dyreforsøk

De Grønne mener det er umoralsk at dyr blir systematisk påført sykdommer og smerter. Nå er det dessverre slik at makt tilraner seg «rett». Derfor kan mennesket, som den sterkeste, utnytte en svakere art til sin fordel. Dette ulike maktforholdet kan vanskelig kalles annet enn overgrep.

Det finnes en rekke alternative medisinske behandlingsformer som ikke er basert på dyreforsøk. Om det var blitt satset like mye ressurser på denne forskningen, som det benyttes til skolemedisinsk forskning, er det ikke usannsynlig at alternativene ville vært vel så fruktbare. Skolemedisinen er ikke på samme måte som andre medisinske retninger, innrettet mot å forstå sykdommer i et helhetlig perspektiv. Skolemedisinen søker mer å fjerne symptomer.

En annen og ikke mindre vesentlig side av saken, er farmasiindustriens ønske om fortjeneste. Et tredje ankepunkt mot dyreforsøk er de mer langsiktige konsekvensene av den form for tenkning skolemedisinen representerer. Medisinsk forskning i dag beveger seg mot en perfeksjonering av mennesket basert på en noe forenklet forståelse av menneskelivet – forenklet i den forstand at den bare tar hensyn til fysiske forhold. En avveining av fordeler og ulemper ved dyreforsøk, vil lett kunne videreføres til fordeler og ulemper ved at det fødes barn med sykdommer. Overgangen er glidende og grenser flyttes stadig.

Den materialistiske tankegangen som ligger til grunn for skolemedisinen, dyreforsøkene og dele mennesket trenger en utfordring fra et noe videre perspektiv på liv, sykdom og død.

Norge er på verdenstoppen i bruk av dyreforsøk, og De Grønne mener all denne lidelsen er både unødvendig og uakseptabel. Vi ønsker en skikkelig satsning på alternativer til å pine dyr, som bruk av datamodeller, mekaniske modeller og bruk av mikroorganismer.

Vi mener dessuten at det er uforsvarlig å godkjenne produkter som ufarlige for mennesker fordi dyr har tålt dem. Talodomid saken er ett eksempel på at så ikke er tilfelle. De Grønne sier derfor konsekvent nei til alle smertevoldende dyreforsøk.

Studenter må sikres retten til å nekte å gjennomføre dyreforsøk i undervisningen.

Helse og sosialpolitikk

Helsepolitikk

Sivilisasjonssykdommenes økende utbredelse de siste årtiene er en konsekvens av mangelen på respekt for miljøet og den sammenhengen vi inngår i. I tråd med den rådende industrielle tankegang har helsevesenet blitt et «sykevesen» som driver symptombehanding i stedet for årsaksrettet, forebyggende helsearbeid.

Industrilandene bruker i dag ca. 10 % av bruttonasjonalproduktet på medisinsk pleie og behandling, men helsevesenets symptombehandling kan ikke fjerne årsakene til at folk blir syke. Troen på kjemiske medisiner, teknisk apparatur og maskinell diagnostikk reduserer syke mennesker til objekter uten innflytelse. En slik helsepolitikk tjener til å forsterke krefter og årsaksforhold i samfunnet som gjør folk syke, og kamuflerer de virkelige årsakene til våre helseproblemer. Et sunnere samfunn

De Grønne ønsker en radikalt ny helsepolitikk basert på grønne verdier. Vi er overbevist om at det er mulig å endre samfunnet slik at det blir mindre sykdom og uførhet.

Rein luft, reint vann, sunn og giftfri kost skal sikres alle. De Grønne vil ha strengere kontroll med luftkvalitet, drikkevann, næringsmidler og medisiner. Et viktig grunnlag for god helse er maten vi spiser.

I stedet for sterkt bearbeidede fødevarer som for eksempel hvitt sukker, hvitt mel og matvarer med syntetiske tilsetningsstoffer, må vi utbre bruken av naturlige, hele matvarer som helkornsprodukter, fersk frukt og grønnsaker fra økologiske produksjoner. Avgiftspolitikken må gjenspeile slike mål.

Kontrollen med importerte matvarer må bedres, og varene må holdes tilbake inntil prøvene er analysert.

Strålebehandling av dyre og menneskemat må forbys.

En ny helsepolitikk

Våre viktigste krav til en grønn helsepolitikk er følgende:

● sterk desentralisering

● gi individ og samfunn en felles forståelse av ansvar for egen og andres helse

● styrke det forebyggende helsevernet

● styrke samarbeidet mellom somatisk og psykiatrisk medisin, og øke forståelsen for at mennesket er en helhetlig organisme i et fysisk og sosialt miljø

● styrke det psykiske helsevernet radikalt

● styrke samarbeidet og kommunikasjonen mellom den etablerte medisinske vitenskapen og alternative behandlingsformer

● holde levende en fortløpende etisk debatt omkring nye medisinske teknikker og behandlingsformer

● styrke innsatsen mot stoffmisbruk. Så langt som mulig bør tidligere misbrukere trekkes inn i dette arbeidet.

Misbruk av medisiner – enten den tar form av overmedisinering fra legens side, eller overbruk, reseptfalsk og tyverier fra brukerens side – må motvirkes gjennom kontroll med legens og apotekerens håndtering av medisiner, og generelt ved økt satsing på ikke kjemiske behandlingsmetoder.

Folkeopplysning

Opplysningsarbeidet om farene ved bruk av medisiner, alkohol, tobakk og narkotika må intensiveres. Tobakk må merkes med en forståelig innholdsdeklarasjon på samme måte som matvarer.

Undervisningen i helsefag og ernæring må styrkes for både elever og personale i barnehager og i høyere utdanningsinstitusjoner.

Kantinepersonalet på alle større arbeidsplasser og institusjoner må gis tilbud om kurs i ernærings og helselære, for å øke bevisstheten om betydningen av riktig ernæring.

Organisering av helsevesenet

Det offentlige helsevesenet bør tilstrebe en mer helhetlig tankegang og et samarbeid med flere sektorer i samfunnet som påvirker folks helse. Det må innføres grønne avdelinger på sjukehus, der alternativ medisin kan samarbeide med skolemedisinen og i større grad etterkomme pasientenes ønsker.

De Grønne er i mot gigantsykehus hvor arbeidsdeling, spesialisering og arbeidspress hindrer personalet i å gjennomføre en helhetlig og menneskeverdig pleie.

De Grønne støtter lokalsykehus, mobile helseenheter og helhetlige behandlingssentra, samt helseprosjekter som kan bidra til reform av dagens fremmedgjørende helsevesen og forbedre kommunikasjonen mellom lege og pasient. Lokalsamfunnet skal være mest mulig selvforsynt med helsetjenester. Forholdene skal legges godt til rette for å gjøre lokalsykehusene attraktive som arbeidsplasser for legene.

Psykiatri

Det er et stort problem at de store psykiatriske sykehusene er bygget ned uten at kommunenes tilbud har fått en tilsvarende opprustning. De Grønne vil arbeide for at så vel spesialisthelsetjenesten som kommunehelsetjenesten blir styrket. De Grønne vil øke brukermedvirkningen i psykiatrien. Både pasienter og pårørende må i større grad trekkes inn i beslutningsprosessene.

De Grønne vil sørge for gode økonomiske rammer for psykiatrien, slik at kommunene blir i stand til å yte et verdig tilbud til de som trenger det. De Grønne vil øremerke tilskudd til videreutdanning og kompetanseheving innen psykiatrien.

De Grønne mener det er viktig å jobbe forebyggende i langt større grad enn hva tilfellet er i dag, og å skape åpenhet rundt psykiske lidelser. Vi må trekke informasjon og undervisning om psykisk helse inn i skolene, og senke terskelen for kontakt med psykiatrien. Til dette kreves ressurser. De Grønne vil øremerke midler til dette viktige arbeidet.

Det er også viktig å sikre alle det samme tilbudet, uavhengig av alder eller geografisk tilhold. Dessverre opplever vi i dag at barn, ungdom og eldre taper ressurser i forhold til mennesker i yrkesaktiv alder. De Grønne vil gjøre det vi kan for å snu denne trenden. For oss handler dette om menneskesyn: Alle mennesker er like mye verdt uavhengig av yrkesaktivitet.

Utdanning av helsepersonell

Det er nødvendig å samordne hjelpepleier, sykepleier og legeutdanningen. Det må gjøres mulig å videreutdanne seg fra hjelpepleier til sjukepleier og fra sjukepleier til lege. Hjelpe og sjukepleiere må kunne ta etterutdanning uten tapt arbeidsfortjeneste.

Lege og tannlegeutdanning må inkludere muligheten for å utdanne seg i flere naturmedisinske retninger. Timetallet innen psykologi og atferdsfag, ernæring og alternative kostterapier, arbeids og sosialmedisin, samt informasjonssøking må utvides. Utdanning av helsepersonell må ikke omfatte dyreforsøk.

Naturmedisin og andre alternative behandlingsformer

Effektive alternative behandlingsformer skal sidestilles med «skolemedisinen». Det må innføres en offentlig godkjenningsordning for alternativ medisin som omfatter ulike retninger under en felles tittel. Det må åpnes for trygdekassedekning av slik behandling. Alternativ medisinsk utdanning må gis studiestøtte.

Pasientenes rettigheter

Pasientene må behandles som selvstendige mennesker som står i sentrum for behandlingen, med rett til fritt valg av behandlingsmetoder i samråd med legen og med fokus på metoder som bygger opp pasientens egen motstandskraft.

Bedre prosedyrer for klage ved mistanke om feilbehandling må innføres snarest slik at pasientens sikkerhet kommer foran hensynet til kollegial legelojalitet.

Hjemmepleie

De Grønne vil arbeide for et velferdssamfunn med mindre grad av institusjonalisering og større grad av gjensidig omsorg. Eldre og pleietrengende skal så langt det lar seg gjøre kunne velge hvor de vil bo og hvilken type hjelp de ønsker.

Familiemedlemmer som tar på seg omsorgsoppgaver skal ha lønn for tapt arbeidsfortjeneste.

De Grønne mener det er riktig å satse på sterk utbygging av hjemmesykepleie, huslegeordninger og desentraliserte helsestasjoner og fødestuer, samt mulighet for hjemmefødsel.

Tannbehandling

Tannbehandling må integreres i det offentlige helsevesenet, og komme inn under trygdekassenes refusjonsordninger. Kvikksølvfyllinger (amalgam) må forbys i Norge. Pasienter som er skadet av amalgamfyllinger, må gis gratis behandling. Alle tannleger må gis etterutdanning i bruken av alternative tannfyllingsmaterialer. Forskning og utvikling på området må intensiveres.

Det forebyggende tannhelsearbeidet må baseres på kostreform, bruk av mineraltilskudd, bedre renhold og naturlige tannpleiemidler.

Abort og forebygging

Alle barn som blir til fortjener å være velkomne til verden. Derfor er det viktig å forebygge uønskede svangerskap. Prevensjon må være gratis og lett tilgjengelig. Også legebesøk for prevensjonsveiledning eller tilpassing må være gratis.

Et uønsket svangerskap kan være en stor belastning for kvinnen eller familien det gjelder, og setter kvinnen i en vanskelig valgsituasjon.

Gravide kvinner skal ha rett til medisinsk, etisk, sosial og økonomisk veiledning. De skal være garantert tilfredsstillende støtte dersom de velger å bære barnet fram, og forsvarlige medisinske forhold dersom de velger å avbryte svangerskapet.

De Grønne vil ha reell selvbestemt abort, men vi ønsker ikke en utvidelse av 12 ukersgrensen. Seinaborter må bare innvilges etter sterke medisinske grunner, f. eks. skal ikke Downs syndrom o. l. i seg selv være sterk nok grunn. Etter et svangerskapsavbrudd må betryggende veiledning og støtte være tilgjengelig.

Nettverk og omsorg

Alle mennesker har positive utviklingsmuligheter, og alle har rett til å utvikle disse ut fra sine egne forutsetninger. Alle har også tilnærmet samme behov. Foruten de rent fysiske behov trenger mennesker fellesskap, skapende aktivitet, sosial forankring, identitet og en verdens og livsanskuelse å orientere seg etter. Mennesker trenger også en tro på muligheten for å overleve på jorden som biologisk vesen.

Et velfungerende nærmiljø er nødvendig for utviklingen av menneskers identitet. De Grønne vil arbeide for å skape nærmiljøer der folk i ulike aldersgrupper kan oppleve og vise gjensidig omsorg. Nærmiljøet er utgangspunktet for fellesskapsfølelse og sosial forankring og viktig for skapende aktivitet. I et økologisk perspektiv er det viktig at nærmiljøene omfatter ulike virksomheter som skoler, boliger, arbeidsplasser osv.

Omsorgslønn og kontantstøtte

Samfunnets omsorg er havnet i krise. Pleiekostnadene øker raskere enn den økonomiske kapasiteten, og risikoen er stor for en sosial nedrustning som rammer de svake i samfunnet om ikke omsorgsstrukturen og arbeidsmåten forandres.

Organisert pleie og omsorg er nødvendig, men kan ikke oppveie mangler i menneskers miljø og levevilkår. Den måten den profesjonelle omsorgen er ordnet på, kan dessuten svekke menneskers evne til å takle egne problemer og ha omsorg for hverandre.

Om de som ønsker å stelle sine barn, eldre eller andre pleietrengende hjemme får en lønn fra samfunnet, blir likevel de offentlige utgiftene lavere enn om profesjonelt pleiepersonell skulle utført de samme oppgavene.

De Grønne går inn for at samfunnet skal yte omsorgslønn til dem som påtar seg pleieoppgaver i familien og nærmiljøet.

Vi ser den nåværende kontantstøtteordningen som et skritt i riktig retning, men ordningen må forbedres. Den skal være en økonomisk kompensasjon til de familiene som selv ønsker å ta omsorgen for småbarna sine. I dette familiebegrepet må også besteforeldre og tanter og onkler regnes med.

Det må også sikres at foreldre som har sluttet i arbeid for å ta seg av barna selv, ikke mister den retten til sjukepenger de evt. har opptjent tidligere. Denne økonomiske sikkerheten trengs i tilfelle de mens de er hjemmeværende skulle bli for sjuke til å kunne ta seg av barna selv.

De Grønne motsetter seg behovsprøving av kontantstøtte og barnetrygd, da dette vil skape ekstra byråkrati og stigmatisering, samt undergrave den universelle velferdsstaten.

På noe sikt ønsker vi samfunnslønn for alle. Da vil denne typen ordninger bli overflødige.

Barns behov

For å kunne utvikles til harmoniske mennesker trenger barn kjærlighet, respekt og trygghet. De Grønne vil ha et samfunn der barn og foreldre kan bruke mer tid sammen.

Alle nyfødte eller nyankomne har rett til minst tre år under foreldrenes omsorg. Alle barn skal ha rett til å være hos sin biologiske mor i barseltida, eventuelt med omsorg. Dette gjelder også barn født av innsatte i fengsler eller andre institusjoner. Barnetrygden må utbetales inntil barnet fyller atten år.

Et naturlig lekemiljø er en forutsetning for barns utvikling. Voldsleketøy må forbys.

De voksnes arbeidsplasser bør i størst mulig grad åpnes for barn. Allerede fra førskolealder må det arbeides aktivt for å stimulere barnas selvtillit og selvhevdelsesrett.

Barns rettigheter

Barns rettigheter er formulert i barneloven og særlover. Informasjon og opplæring må økes vesentlig for å sikre disse rettighetene bedre i forvaltning og samfunn. De Grønne er bekymret for at det sted der alle barn er, skolen, ikke har lovformulert de samme rettighetene. Dette må tas inn i skolelovverket.

I tillegg må arbeidsmiljøloven gjøres gjeldende for elever og studenter i norske opplæringsinstitusjoner.

Barns rett til begge foreldre undergraves i altfor mange tilfeller. Barnelovens bestemmelser må håndheves sterkere slik at barnets rett til samvær med begge foreldre blir ivaretatt. Sabotering av barnets rett er uakseptabelt og må sanksjoneres. Det gjelder både den saboterer ved aktivt å holde barnet borte fra far eller mor – og den som unndrar seg sine plikter til samvær med eget barn.

Barna kan vanskelig leve med foreldre som er fiender av hverandre, og de må slippe å dras mellom lojalitetsbånd til begge foreldrene. Terapi bør ikke bare brukes for å forsøke å unngå brudd. I noen tilfeller er brudd den beste løsningen, og da må terapi brukes for å hjelpe partene til å finne gode løsninger og komme gjennom bruddet uten fiendskap og i stand til å samarbeide for barnas beste. Rettssakens natur er motstand og ikke samarbeid, og rettsystemet må bare brukes i unntakstilfeller.

Foreldrenes rettigheter

Foreldre til barn under skolealder skal få reell økonomisk og praktisk mulighet til å velge hvordan de vil oppdra sine barn. Foreldrene må kunne velge mellom ulike tilsynsformer. 6 timersdagen og andre former for redusert arbeidstid uten tap av rettigheter må lovfestes. Det offentlige må også sørge for tilstrekkelig mange og varierte omsorgstilbud som leikeparker, kort og heltidsbarnehager o.a. i kortest mulig avstand fra hjemmet. Foreldre til barn som trenger tilsyn skal ha lovlig rett til å slippe overtidsarbeid. Arbeid med egne barn skal i alle sammenhenger vurderes likt med annen yrkespraksis.

Småbarnsforeldre skal ha krav på samme eller tilsvarende arbeidsoppgaver og lønn etter permisjon som om vedkommende hadde vært i kontinuerlig arbeid. Det må legges best mulig til rette for at småbarnsforeldre i langt større grad enn i dag kan velge å være hjemme og ta seg av sine barn. Den nåværende ordningen med rett til permisjon uten lønn inntil barnet er 2 år, utvides med ett år.

Barnevern

Samfunnet har rett og plikt til å hjelpe barn eller voksne som utsettes for omsorgssvikt, vold eller seksuelt misbruk. Det må derfor finnes krisesentre for dem som er rammet av dette. Krisesentrene må kunne tilby akutt hjelp og rådgivning. De må ha et nært samarbeid med helsevesen, sosialkontor og arbeidskontor. Også mishandlerne må tilbys hjelp.

Støttetiltak til hjemmet er billigere og ofte mer hensiktsmessig enn omsorgsovertakelse. Ethvert vedtak om omsorgsovertakelse skal behandles av et uavhengig ankeorgan med representanter for barna, foreldrene og myndighetene innen 24 timer. Der det er nødvendig med omsorgsovertakelse, bør barna fortrinnsvis plasseres i beredskapshjem/fosterhjem i nærmiljøet, hvis ikke særskilte årsaker tilsier at det er til barnets beste med totalt miljøskifte. Andre familiemedlemmer, som besteforeldre, onkler eller tanter, skal tas med i betraktning som førsteprioritet for omsorgen for barna.

Sosial omsorg

Den nære sosiale kontakten i lokalsamfunn og familier forsvinner. Dette øker behovet for offentlig tilrettelegging av pleie og omsorg og for styrking av sosiale nettverk.

Sosialkontorene må i større grad jobbe rettet mot lokalsamfunnene med forebygging, råd og veiledning. Her må en radikal avbyråkratisering til. De Grønne går også inn for å styrke den forebyggende funksjonen i de sosiale nettverkene i nærmiljøene. På lengre sikt arbeider vi for et velferdssamfunn med mindre grad av institusjonsplassering og større grad av gjensidig omsorg. Verken barnetrygd eller kontantstøtte skal regnes inn i inntekstberegninga som gir fratrekk i sosial trygd.

Samordning av hjelpeapparatet

Folk som har behov for hjelp fra det offentlige og som kommer i kontakt med ulike hjelpeinstanser, må slippe å oppleve å være «kasteball» mellom kontorer og at de må presentere seg og vurderes på nytt hver gang.

Det må sikres en helhetlig «velkomstbehandling» av den hjelpesøkende, som vurderer hva slags hjelpebehov som er til stede, kartlegger ressursene og sørger for at det blir gitt god og lettfattelig informasjon om lover og rettigheter. Deretter må det være de ulike instansenes ansvar at de er informert om den hjelpesøkende innen han/hun kommer til dem. Det er de mest ressurssvake som trenger hjelpen best, og det er de som mest lider under det uoversiktlige systemet vi har i dag.

Eldreomsorg De Grønne ønsker reformer og demokratisering innen eldreomsorgen. Mange gamle mennesker har store ressurser i form av innsikt, erfaring o.a., og bør derfor delta i styrende organer for syke og aldershjem og eldresentra. De eldre skal ha reell valgmulighet til å bo slik de ønsker og samtidig gis nødvendig trygghet. Dette er mulig ved å satse sterkere på den hjemmebaserte omsorgen, så som hjemmesykepleie, hjemmehjelp, praktiske hjelpemidler, transporttjeneste, trygghetsalarmer og tilbud om dagsenterplass i nærmiljøet. Samtidig må vi ha alders og sykehjemsplasser samt vernede boliger lokalt for dem som ønsker dette.

De Grønne ønsker lovpålagte minstestandarder på bemanning, kompetanse og fysiske forhold (avdelingsstørrelse) på sykehjem. Bemanning og kompetanse handler om hvor mange leger og sykepleiere det skal være pr. pasient i avdeling/hjemmesykepleie, og vi ønsker en heving av kompetanse gjennom etterutdanning. På sykehjem har de fleste mange sykdommer (ca. 5 pr. pasient) noe som krever bred kompetanse. Personer med demens trenger små enheter og få personer å forholde seg til.

De Grønne mener sykehjem må bygges slik at personer med demens selv kan komme seg ut i frisk luft. Dette ved avdelinger på ett plan med inngjerdet uteareal. Kommunene må få midler til å oppfylle statlige krav.

Pårørende som pleier eldre hjemme skal ha lovfestet rett til omsorgslønn. Videre skal de ha rett til avlastning og nødvendig veiledning.

Psykisk utviklingshemmede

De Grønne ønsker reformer og demokratisering innen HVPU omsorgen.

Personer med utviklingshemninger og deres pårørende skal ha rett til medbestemmelse vedrørende boforhold og støttetiltak. HVPU pasienter er i stor grad blitt tvangsflyttet fra institusjoner til egne sterile boenheter hvor de stort sett er blitt overlatt til seg selv uten særlig kontaktmuligheter med andre som de føler seg på like fot med. For de av dem som dette passer dårlig for, må det gis mulighet til å velge mellom a) å flytte tilbake til små institusjoner i fellesskap med andre som de kan trives sammen med, eller b) å kunne flytte inn i et hjem hos slektninger eller andre som måtte ønske det og som får omsorgslønn. Ved integrering i samfunnet må menneskene i nærmiljøet gis informasjon og veiledning slik at utviklingshemmede blir en ressurs og reell integrering oppnås.

Funksjonshemmedes rettigheter

Det må legges til rette for at uføre og fysisk og psykisk utviklingshemmede får mest mulig like muligheter og samme rett til samfunnets goder som andre. Funksjonshemmede i alle aldre og grupperinger må i størst mulig grad kunne velge boform og arbeid ut fra egne forutsetninger.

Dagens politikk for desentralisering av de store institusjonene er i utgangspunktet positiv men vi kan ikke legge ned spesialinstitusjoner uten å bygge hjelpe og spesialtiltak i nærmiljøene. De Grønne mener mindre institusjoner ofte kan være det beste tilbudet for sterkt pleietrengende, som da kan være i nærheten av eventuelle slektninger. Intensjonen med integrering er god, men det må satses på et bredt spekter for å nå ønskede mål.

Ofre for kriminalitet

Ofre for kriminelle handlinger må være sikret støtte. Ofre for voldtekt eller andre voldshandlinger må få medisinsk og psykologisk hjelp. De som har lidd økonomiske tap må få eventuell erstatning forskuttert av det offentlige. Alle som er rammet av kriminalitet har dessuten en selvsagt rett til medisinsk, psykiatrisk og juridisk bistand etter behov. Dette må også gjelde for de pårørende.

Kriminalreform

De Grønne legger medmenneskelighet, omsorg og ansvar til grunn for sin kriminalpolitikk. Ingen mennesker er bare kriminelle. Den kriminelle er et vanlig menneske som har brutt en lov. I et samfunn og et miljø der folk føler seg fremmede, rotløse og avmektige, vil aggresjon, vold og kriminalitet ha gode vekstmuligheter. Forbud og straffeforfølging må rettes inn mot de områdene som har størst skadevirkninger for vår felles velferd og våre omgivelser. Det må satses mer på forebygging gjennom skoleverket, i offentlig planlegging og i forskning.

Tiltak mot kriminalitet

De Grønne vil bekjempe kriminalitet og vold ved å bygge et samfunn og et miljø som folk føler ansvar for og tilhørighet i. Det viktigste arbeidet for å redusere kriminalitet vil bestå i å fjerne årsaker til kriminalitet, slik som vanskelig oppvekst dårlige sosiale forhold ulik fordeling av godene livsfiendtlige samfunnsforhold fremmedgjøring og mangel på styring over eget liv

Hvitsnippforbrytelser –> Miljø og økonomisk kriminalitet

Svindel, skattesnyteri, hvitvasking av penger og annen økonomisk kriminalitet er ikke så synlig som gatekriminaliteten, men har enorme skadevirkninger for samfunnet og for dem som rammes. Det skapes skattefrie millionformuer ved hjelp av penger fra narkotika og våpenhandel, menneskesmugling og annen lyssky virksomhet. Ulovlige giftutslipp og andre former for miljøskadelig virksomhet kan ramme mange mennesker og skade hele økosystemer, i verste fall for en uoverskuelig tidsperiode.

De Grønne ønsker å øke innsatsen for å avdekke og forhindre økonomisk kriminalitet og miljøforbrytelser ved økt offentlig innsyn i regnskap og rutiner i bedrifter og organisasjoner. Svarte formuer må inndras til fordel for fellesskapet.

Økonomisk , miljø , organisert og internasjonal kriminalitet er alle nasjonale og grenseoverskridende utfordringer for en rettferdig samfunnsvikling.

MDG mener at politi og rettsvesenet skal få økte bevilgninger for å satse tungt for å takle denne type kriminalitet.

MDG mener at dagens øko krim burde utvikles til et nasjonalt og spesialisert etterforskningsenhet, siden dette er mest effektivt for å takle denne nasjonale og globale kriminaliteten.

Overgrepssaker

Både for voldtekts og incestsaker er henleggelsesprosenten for høy, oppklaringsprosenten for lav, og det er dermed altfor få anmeldte saker som ender i rettssak. Etterforskningskompetansen hos politiet må styrkes og voldtekts og incestanmeldelsene må få en langt høyere prioritet både hos politi, påtalemyndighet og i helsevesenet. Dette vil også bidra til at de få falske anmeldelsene som innleveres, blir avslørt tidlig i saksgangen. Men det må også sikres at rettsikkerheten aldri blir dårligere for dem som anklages for seksuelle overgrep, enn for de anklagede i alle typer saker.

Behandling av lovbrytere

Lovbrytere skal stilles til ansvar for sine forbrytelser og gis mulighet til å gjøre opp for seg. Vinningsforbrytelser og hærverk bør i de fleste tilfeller kunne rettes opp gjennom bøter og samfunnstjeneste. De Grønne ønsker dessuten å utvide bruken av konfliktråd. Straffetankegang skal ikke ha noen framtredende plass i rettspleien.

Voldskriminalitet må forebygges ved å dempe aggressiviteten i media og i samfunnet forøvrig. Voldsforbrytere må få tilbud om psykiatrisk og/eller medisinsk behandling.

De Grønne støtter opprettelsen av «Alternativ til Vold» i alle fylker.

Psykiatriske institusjoner må rustes opp for å kunne ta seg av sinnslidende kriminelle. Disse må aldri plasseres i fengsler.

Fengselsstraff

Fengselssystemet virker ødeleggende både på fangene og på det samfunnet som tar dette tvangsmidlet i bruk. Når fengselsbefolkningen øker i Norge så vel som i andre land er det tegn på alvorlige sosiale problemer. Vi ønsker å minimere bruken av fengsel, som vi i stor grad oppfatter som hevnreaksjoner og symptombehandling. Personer som er til fare for seg selv eller andre må kunne forvares. Hensikten skal ikke være straff, men rehabilitering. Barn under 18 år må uansett ikke settes i fengsel, men få annen type tilsyn og oppsyn.

Fangene må få et forsvarlig kosthold, muligheter for fysisk trening og aktivitet, og tilbud om terapi.

Regelen om at ingen skal holdes i forvaring i mer enn fire timer uten siktelse må innskjerpes. De Grønne mener at ingen skal holdes mer enn ett døgn i glattcelle.

Bruken av varetektsfengsel må innskrenkes til de tilfellene der det virkelig er fare for bevisforspillelse eller gjentakelse av alvorlige straffbare handlinger. De anholdte eller fengslede må ha fri adgang til kontakt med juridiske, medisinske, psykiatriske og åndelige veiledere. Fanger som har familie, kjærester eller andre nære pårørende må ha krav på regelmessig kvalitativ kontakt med disse.

Rusmidler

Rusmidler kan ha store skadevirkninger for den enkelte så vel som for samfunnet. Samfunnet må derfor søke å regulere denne bruken, men må samtidig ta hensyn til personvernet og individets rettigheter. Forbudspolitikk og strenge avgifter gir grobunn for en omfattende svart økonomi, og den økende vinningskriminaliteten som narkotika avhengige finansierer sitt stoffmisbruk med. Overvåking og andre politiaksjoner kan dessuten skape en ond sirkel, der rutinemessig personkontroll, overvåking og provokasjon fra myndighetenes side besvares med både folkelig motstand – i form av asosiale holdninger og forakt for øvrighetene – og stadig bedre organisert og mer hensynsløs kriminalitet.

Internasjonal narkotikahandel

Den globale handelen med illegale rusmidler er en gigantisk pengemaskin som finansierer kriger og terror i mange land. Mange steder er narkotikahandelen tett sammenvevd med prostitusjon, gambling og annen kriminalitet. Den internasjonale «krigen mot narkotika» gir denne spiralen av vold og elendighet en ekstra omdreining. Giftsprøyting av landsbyer i den tredje verden og finansiering av brutale spesialstyrker gir ingen løsning på misbruksproblemene, men er et ytterligere bidrag til å rive ned lokalsamfunn og kulturtradisjoner i fattige land. De Grønne går inn for å reforhandle FN’s narkotikatraktater og innføre et nytt globalt regime for produksjon og omsetning under offentlig kontroll.

Forebygging av misbruk

Misbruk av medisiner og rusmidler tar mange ulike former, men det er mange fellestrekk og gråsoner, medisinsk, økonomisk og sosialt mellom overdreven medisinbruk, tvangsmedisinering, illegal bruk av legale midler, hormon doping, og illegal produksjon eller import av sentralstimulerende og beroligende medisiner.

De Grønne mener det er feil å straffe dem som skader seg selv ved å misbruke medisiner eller illegale preparater. Henfallenhet til rusmidler fjernes ikke gjennom bøter eller fengselsopphold. Straffeforfølgelse vil bare øke problemene for folk som allerede har det vanskelig nok.

Å utvikle et levende og engasjert folkestyre, og fysisk og psykisk sunnhet i alle deler av samfunnet, må være et av de fremste virkemidlene for å forebygge misbruk av rusmidler. Et annet viktig tiltak er informasjon om farene ved rusmiddelbruk, basert på dokumenterbare skadevirkninger.

Tobakk

De Grønne legger stor vekt på informasjonsarbeidet mot tobakk. Det har stor betydning å sikre røykfrie offentlige rom og arrangementer.

Tobakk må ikke selges til personer under 18 år eller stilles ut slik at barn kan få tak i dem. Vi ønsker forbud mot salg av tobakk fra automater. De som bruker tobakk må få informasjon om hvordan produktene er dyrket og tilberedt. Det må være varedeklarasjoner på alle tobakksvarer, med angivelse av tilsetningsstoffer o.a. som er brukt under produksjonen.

Vi avviser yrkesforbud rettet mot røykere. På større arbeidsplasser må det kunne opprettes egne røykerom innendørs.

Alkohol

De store fysiske og psykiske helseproblemene knyttet til alkoholmisbruk, tilsier en viss regulering av omsetningen og begrensinger i skjenketider og dermed i åpningstider for restauranter, kafeer, puber eller andre steder der folk kommer sammen. Begrensede skjenke og åpningstider må også kunne bestemmes i tilfeller der lange åpningstider i urimelig grad ville forstyrre nattesøvnen til beboere i området, eller der det enkelte skjenkestedet ikke klarer å holde orden.

Vi ønsker å opprettholde omsetningsmonopolet for vin og brennevin, men det bør ha et prisnivå som ikke stimulerer til hjemmebrenning. De Grønne ønsker sterkere tiltak overfor industrielt preget hjemmebrenning og omsetning, spesielt salg til mindreårige.

Andre rusmidler

Det er ikke kriminelt å røyke seg til lungekreft, spise seg ufør eller drikke seg til alkoholiker. Det bør heller ikke være kriminelt å ruse seg eller bryte ned sin egen kropp og psyke med andre midler. De Grønne mener det er feil å straffe dem som gjør skade på seg selv gjennom misbruk av medikamenter eller illegale preparater. Misbruk av rusmidler kan ikke fjernes med bøter eller fengsel. Derimot må innføring og salg være straffbart.

Behandling av misbrukere

Innsatsen for å redusere skadevirkningene av misbruk, enten det dreier seg om alkohol, piller, narkotika eller for den saks skyld løsemidler, må ligge på saklig og troverdig informasjon samt på medisinsk og profesjonell medmenneskelig behandling.

De Grønne mener den eneste realistiske måten å helbrede avhengighet av rusmidler på er gjennom å tilby misbrukerne et liv som er mer stimulerende og tilfredsstillende enn rusen. Vi ønsker derfor å øke satsingen på og mangfoldet i behandlingsinstitusjoner.

Kapasiteten på avrusningsinstitusjoner for alkohol og narkotikamisbrukere må økes slik at det reelle behovet dekkes.

Kapasiteten på ulike typer behandlingstilbud for rus og medikamentmisbrukere må økes slik at alle som ønsker hjelp til å komme ut av en misbrukersituasjon kan få dette innen rimelig tid. Særlig er det viktig å sikre et tilbud også om akuttplasser for gravide rusmisbrukere. Terskelen for å ta kontakt må bli lav, slik at stigmatisering unngås.

Behandling av helseskader eller avhengighet som skyldes lovlig bruk av legemidler, må dekkes av legemiddelfirmaene.

Tidligere misbrukeres erfaringer må i størst mulig grad trekkes inn i behandlingen.

Bruken av metadonbehandling for opiatmisbrukere må økes. Utskriving av opiater må også vurderes. Slik utskriving kan brukes ved nedtrapping med sikte på rusfrihet, men også for å bedre livskvaliteten hos langtkomne misbrukere. Terskelen for å få metadonbehandling må ikke legges slik at folk føler seg oppgitt av samfunnet før de får tilbudet. Målet for enhver behandling må alltid være rehabilitering.

Innenfor rammen av frivillige behandlingsopplegg må innesperring og tilbakeføring til behandling også ha en plass, men uten at pasientens rettssikkerhet svekkes eller trues.

Det må satses større ressurser på ettervern for (eks )misbrukere som skrives ut fra fengsler eller behandlingshjem.

Verdenssamfunnet

I internasjonale spørsmål bygger De Grønne på menneskerettighetene og på folkeretten. Vi setter hensynet til det globale fellesskapet foran nasjonenes interesser. Vi vil konsekvent arbeide for å fremme en internasjonal rettsorden.

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter av 1966 må få samme status som de sivile og politiske rettighetene. Retten til mat, husly, helse og utdanning må bli absolutt.

De Grønne tar avstand fra vestlige supermakters bruk av deler av menneskerettighetene, og egendefinering av demokratibegrepet som en strategi for å påtvinge svake land liberalistisk styresett med sosial nød og økologisk sammenbrudd som konsekvens.

Norges rolle i verden

Overnasjonalitet

Viktige spørsmål som menneskerettigheter, vern av biologisk mangfold og klimapolitikk bør tas hånd om av overnasjonale organ. FN må utvikle seg til et organ hvor alle land og folkegrupper har reell makt og innflytelse hvis organisasjonen skal kunne fylle denne rollen. Norge så vel som andre land må oppgi en del av sin nasjonale suverenitet til FN. I første omgang må polområdene, verdenshavene og atmosfæren forvaltes av verdensorganisasjonen. Samtidig må det arbeides for en demokratisering av FN. Dette betyr bl. a. at enkelte lands vetorett må opphøre. Finansieringen av FN endres slik at rike land ikke kan bruke trussel om tilbakeholdelse av kontingent som pressmiddel mot organisasjonen.

De Grønne er i mot framtidig norsk medlemskap i EU, og Norge må tre ut av Schengen samarbeidet. Vi mener også at Norge skal trekke seg fra EØS avtalen.

Norge må si opp sitt medlemskap i WTO (inkludert GATS avtalen) og i stedet arbeide for å fremme en rettferdig verdenshandel. Dette er mulig å gjennomføre på et selvstendig grunnlag ved å betale det varene koster å produsere. Norge bør også tre ut av OECD. De Grønne er ikke motstandere av internasjonalt samkvem. De eksisterende internasjonale institusjoner er imidlertid nesten uten unntak basert på frihandel som ett av prinsippene. Vi tar avstand fra denne form for «samarbeid».

Global økonomi Den globale økonomien er i stadig sterkere grad styrt av multinasjonale selskaper som deltar i en stadig mer intens konkurranse, der så vel økologiske hensyn som menneskerettigheter ofres. Dette systemets egen dynamikk vil skape stadig flere økologiske og sosiale kriser.

Norges gunstige økonomiske situasjon gjør det mulig for vårt land å bidra til utvikling av en fornuftig og opprettholdbar global økonomi.

Oljeformuen tilhører ikke bare dagens norske statsborgere. De Grønne vil arbeide for at den skal brukes til beste for nåværende og framtidige innbyggere av hele jordkloden.

Større grad av lokal selvforsyning og selvbestemmelse er nødvendige elementer i frigjøringen fra dagens verdensøkonomi, som er styrt av de multinasjonale selskapenes profittbegjær og vekstideologi. Men fullstendig regional selvforsyning er verken realistisk eller ønskelig. Varebyttet må derfor organiseres gjennom gjensidige avtaler mellom stater og organisasjoner som respekterer menneskers, dyrs og naturens rettigheter.

Mye av overbelastningen av økosystemene skriver seg fra produsentenes evne til å skyve kostnadene ved produksjonen over på andre. Særlig gjelder dette prisene på fossil energi. De Grønne vil ha alle kostnader fastsatt etter vugge til grav prinsippet, som også må inkludere kostnader som oppstår i framtida. Vi ønsker å bruke importavgifter til å oppveie økonomisk ansvarsfraskrivelse ved produksjon i andre land.

Utviklingshjelp

All u hjelp på innrettes på selvutvikling – nedenfra og innenfra – innen rammene av lokal kultur, økologisk opprettholdbarhet og generelle menneskerettigheter.

De Grønne vil støtte bistandsprosjekt av den typen som Framtiden i våre henders Utviklingsfond står for og har demonstrert med suksess. Alle industriland bør gi en betydelig del av sin nasjonale omsetning til slike tiltak.

De Grønne avviser at økonomisk samarbeid nødvendigvis er mer hensiktsmessig og verdig enn en ren gaveproduksjon. Tvertimot er det helt rimelig at vi ensidig avstår fra en del av den velstand vi har opparbeidet oss – delvis på bekostning av den tredje verden – til fordel for deres uavhengige selvutvikling.

U land er ikke mindre rike på ressurser enn I land og har like store muligheter til å oppnå en akseptabel levestandard. De Grønne ser u hjelp kun som en midlertidig ordning og avbetaling på den gjelden vi står i til de fattigere landene. En rettferdig handel vil gradvis kunne gjøre u hjelp unødvendig, men er samtidig avhengig av at diktatorer ikke understøttes økonomisk eller med våpen.

De Grønne aksepterer og ønsker en global utjevning, selv om dette betyr lavere levestandard for oss. Norsk innsats i u land skal omfatte opplæring i ikkevoldelig konfliktløsning. Teknologisk innsats skal baseres på småskala og mellomstegsteknologi.

Den politiske og administrative kontrollen med norsk utviklingshjelp skal styrkes, slik at vi er sikret en gjennomtenkt bruk av bistandsmidlene.

Norsk utenrikspolitikk skal ha som særlig siktemål å forsvare minoriteters og urbefolkningers rettigheter der disse er truet av storsamfunn og konkurranseøkonomi.

De Grønne erkjenner at de rike lands velstand i stor grad bygger på utbytting av utviklingsland. Bytteforholdet og arbeidsdelingen mellom rike og fattige land er økologisk, sosialt og økonomisk ødeleggende. De Grønne går derfor inn for at Norge skal gå foran ved å slette all gjeld fra fattige land til den norske stat og oppfordre andre rike land til å gjøre det samme.

Etisk handel

Norge må bidra til en revidering av det internasjonale økonomiske systemet, slik at det kan bidra til økt rettferdig og solidarisk fordeling. Vi må derfor umiddelbart vurdere utmelding fra Bretton Woods institusjonene: Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Disse institusjonene tjener først og fremst de overnasjonale korporasjonene og det internasjonale banksystemet.

I stedet må Norge opprette bilateralt utviklingssamarbeid med de fattigste landene fokusert på dekning av de grunnleggende menneskerettighetene og utvikling av et økologisk forsvarlig næringsliv, i respekt for lokal kultur, tradisjon og religion.

De Grønne vil ha strenge restriksjoner på internasjonale transaksjoner som ikke er begrunnet i varehandel. En 0,5% avgift på valutahandel og handel i aksjer og aksjefond må innføres snarest.

Norsk kapital må ikke drive virksomheter i okkuperte områder i samarbeid med okkupasjonsmakta. Norske bedrifter må ha godkjennelse fra norske demokratiske organer for å investere og drive økonomisk virksomhet i land som bryter menneskerettighetene. De Grønne forutsetter at slik virksomhet bare kan skje når den er vurdert positiv for de undertrykte av anerkjente frigjøringskrefter.

Oljefondet må avvikles, da det gjør det norske folk til en finansoperatør i den globale korporasjonsøkonomien. I stedet må opparbeidet kapital omgjøres til et internasjonalt solidaritetsfond, herunder til slette for U landsgjeld, og investeringsfond i samsvar med prinsippene for økologisk bærekraft, og de to FN konvensjonene av 1966.

Ned med våpnene

Fiksering på frykten for et militært angrep avleder oppmerksomheten fra andre og viktigere trusler mot vår sikkerhet og bidrar til å opprettholde fiendebilder og svart/hvitt tenkning. Norges såkalte forsvarspolitikk aksepterer krig og trussel om krig som en måte å løse konflikter på – selv om det skulle innebære globalt massemord. Som medlem i NATO har Norge basert sitt forsvar på bruk av atomvåpen mot våre naboer, uansett om disse først har brukt slike våpen eller ikke.

Militærapparatene sløser vekk og misbruker menneskelige og materielle ressurser og er mange steder en alvorlig forurensningskilde og en tung belastning på miljøet.

Eksistensen av militærvesenet medfører en omfattende forskning på og produksjon av våpen og annet militært utstyr, som har vesentlig økonomisk betydning. De militære elitene har betydelig sosial og politisk makt som de gjerne bruker til å utbytte og undertrykke dem de hevder å forsvare.

Forsøk på å bruke militære metoder til å skape et rettferdig samfunn vil nesten alltid slå feil fordi de militære metodene er basert på udemokratiske maktstrukturer og på voldsbruk som i seg selv er forrående og nedverdigende for alle parter i konflikten.

Omleggingen av militæret

De Grønne tar sterk avstand fra omleggingen av militæret i henhold til NATOs nye strategikonsept.

Ikkevoldsforsvar

De Grønne vil arbeide for et samfunn mest mulig fritt for vold. Dette innebærer å fjerne både militærvesen og strukturell vold, for eksempel økonomisk utbytting og diskriminerende lovverk/sosiale normer. Dette betyr ikke et samfunn uten konflikter: Vi erkjenner konflikter som et uomgjengelig element i enhver kultur. Når vi mener at disse må løses med ikkevoldelige midler, skyldes det både vårt grunnleggende menneske og verdisyn, og troen på at slike metoder faktisk er mer effektive.

En bred opplæring i sosiale/sivile forsvarsmetoder som ikke samarbeid og direkte ikkevoldsaksjoner, vil gjøre landet mer uinntakelig og befolkningen sterkere både mot indre og ytre motstandere.

De Grønne vil uansett forsvarsform kreve retten til totalnekting på ethvert grunnlag. Denne retten må selvsagt også gjelde i krigssituasjoner. Ved nedbygging av militæret må forsvarets bygninger og eiendommer overføres til de lokalsamfunnene der de finnes.

Kollektiv sikkerhet

De Grønne mener Norge må melde seg ut av NATO og heller legge vekt på arbeidet i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE). Som medlem må Norge i det minste motsette seg en utvidelse av NATO.

De Grønne advarer mot at USA og de store europeiske land styrker sin innflytelse i OSSE i takt med svekkelsen av den tidligere østblokken. Dette svekker OSSE som er en all europeisk sikkerhetssorganisasjon basert på likeverd og samarbeide.

OSSEs miljøavdeling må styrkes og målsettingen omlegges til å bli et instrument i utviklingen av en økologisk bærekraftig økonomi i medlemslandene.

De Grønne vil innskjerpe bestemmelsene i Genève konvensjonen, som forbyr våpen som påfører unødvendig lidelse og som rammer vilkårlig. Vi går derfor inn for totalt internasjonalt forbud mot atomvåpen, alle former for radioaktiv ammunisjon, kjemiske og bakteriologiske våpen og alle slags miner.

Norge må sammen med FN og frivillige organisasjoner opprette ikkevoldelige fredsbrigader som kan arbeide for å redusere voldsbruk og militære ødeleggelser under akutte konflikter over hele verden. De Grønne vil planlegge freden og arbeide for å etablere et internasjonalt system for tidligvarsling av konflikter, samt et nettverk av multilaterale, ikkemilitære sikkerhetsavtaler.

Etterord

Ved gjennomlesning av dette programmet vil man nok finne en del ubesvarte spørsmål. Om de overordnede målene er klare, så er midlene i beste fall veloverveide forslag, i verste fall fraværende. Dette må ikke nødvendigvis forstås som en svakhet, for et grønt parti er det snarere en bevisst strategi: Et ferdig program er et dødt program: All erfaring tyder på at ferdiggjorte «skrivebordsideologier» framført av en intellektuell elite, bare er egnet til å passivisere det folket som de var tenkt anvendt til fordel for. Et grønt verdigrunnlag vil i seg selv tilsi at frigjørende endring ikke er mulig «ovenfra». Hvordan kan man oppnå et levende, ansvarlig og engasjert lokalt selvstyre uten at kravet om dette springer ut nettopp fra lokalmiljøet? Frigjøring kan aldri skje for folket, bare av og med folket. All erfaring tyder på at historien ikke er mulig å forutsi, og at alle planer vil måtte endres undervegs, selv om det opprinnelige målet fastholdes. Vi vil faktisk hevde at enhver plan som skal nå sitt mål må bli til undervegs.

Ved å legge frem et ferdig definert program gjør man seg svært sårbar overfor ufarliggjørende strategier fra de etablerte makthavernes side: Enten utdefineres man som totalt virkelighetsfjerne teoretikere, eller man indefineres ved at større eller mindre deler av programmet lar seg oppfylle eller «allerede er oppfylt» innenfor rammen av den bestående samfunnsorden.

Resultatet blir i begge tilfeller at innsats fortoner seg hensiktsløst. En levende og «farlig» bevegelse må utvikle seg kontinuerlig, i skjæringsfeltet mellom teori og praksis, langsiktige og kortsiktige mål, reform og revolusjon. Slik kan man lykkes i å bli en aktiv og utfordrende kraft over lengre tid, en bevegelse i ordets egentlige forstand. Med bakgrunn i dette må man lese ethvert grønt program – også dette – som et forslag til utgangspunkt for handling. Et forslag både til langsiktige overordnede mål og til kortere skritt på vegen.

Som den siste tilveksten på det politiske kartet vil den grønne bevegelsen med sikkerhet bli betegnet som «utopisk» og «virkelighetsfjern». Historisk sett framstår dette som naturlig; alle de nå etablerte grupperingene ble i sin tid forsøkt framstilt slik av de fra før etablerte kreftene.

Kravet om en desentralisert likevektsøkonomi virker nok like utopisk for sosialdemokratene i dag som kravet om 8 timersdag og streikerett virket for de konservative og liberale for 60 år siden. Slike utdefinerende hersketeknikker må derfor ikke få sjansen til å ødelegge for krefter som søker nye og nødvendige løsninger. Det må snarere tas som et signal om at den grønne bevegelsen er i gang med sin historiske oppgave, og at vi faktisk utfordrer de etablerte – og stagnerte – kreftene.