VENSTRES IDEOLOGISKE GRUNNMUR

Program

1985 - 1989

VENSTRE

VENSTRES IDEOLOGISKE GRUNNMUR

Venstre står for et radikalt, sosial-liberalt alternativ. Venstre bygger sin politikk på de sosial-liberale verdiene frihet, likeverd og fellesskap, på de kristne og humanistiske verdiene og på de økologiske prinsippene.

Venstre er et ideparti uavhengig av særinteresser.

Siden Venstre ble stiftet som det første norske partiet i 1884, har det kjempet for folkestyre og nasjonalt sjølstyre, individets rettigheter og menneskeverdet, rettsstaten, og likeverd og fellesskap. Verdiene er de samme, utfordringene er nye. Derfor må vi aldri ta de sosial-liberale verdiene for gitt. De må alltid forsvares, fornyes og skapes på nytt om det trengs.

Det går galt om vi isolerer disse verdiene fra samfunnsutviklingen, eller om vi skiller dem fra hverandre. Frihet uten likeverd og fellesskap blir den sterkes rett. Likeverd uten frihet og fellesskap kan føre til ensretting. Fellesskap uten frihet og likeverd kan resultere i totalitært styre og undertrykking av egenart. Derfor forener Venstre de forskjellige verdiene i den radikale sosial-liberalismen.

Venstres Prinsipprogram 1984

Når politikk skal utformes, er det viktig å være klar over at ulike grupper i samfunnet har ulike interesser i den sosiale og økonomiske utviklingen. Venstre mener at det velkjente skillet mellom borgerlig og sosialistisk politikk skjuler mange av de viktige konflikt- og fellesskapslinjene. For å bruke et bilde: Det gir mer mening om vi plasserer interessemotsetningene og -fellesskapene i en trekantmodell med en rød, blå og grønn pol. Et stykke på vei hører sosialdemokratiske/sosialistiske, konservative og sosial- liberale ideer til i hvert sitt hjørne.

Interessene ved den røde polen forsvarer likhet og utjevning, arbeidstakerne og sterke kollektive institusjoner. De blå interessene står for privatdrift, bedrestilte og storkapital. Interessene ved den grønne polen gjelder økologisk likevekt, distriktene, de mindre enhetene og de lokale særtrekkene.

Mellom disse polene finnes både enighet og konflikter.

Konflikten mellom rød og grønn pol gjelder synet på sentralisering og økologiske prinsipper. Felles for de to polene er sosial utjevning og global omfordeling.

Også konfliktene mellom blå og grønn pol gjelder sentralisering og økologiske prinsipper. Det gjør seg gjeldende visse felles oppfatninger om eiendom og individets rett til å ta ansvar.

Rød og blå pol står sammen i synet på bruk av naturressurser, dessuten legger begge vekt på sentralisering, og ingen av dem legger vekt på mangfold. Konfliktene gjelder fordeling av inntekt, utjevning og hvem som skal eie hva.

Dette programmet viser hvordan Venstre stiller seg til ulike konfliktspørsmål Det presenterer Venstres politikk for stortingsperioden 1985-89.

1. VIKTIGE REFORMER

Som mennesker er vi ikke underlagt blinde krefter. Vi kan velge, vi kan peke ut en ny kurs. Ved reformer kan vi steg for steg nærme oss et varmere og mer menneskelig samfunn der de liberale verdier ivaretas og de økologiske prinsipper blir vår rettesnor.

Idag drives det rovdrift på naturen uten tanke på hvordan dette påvirker oss og framtiden vår. Men vi kan snu denne utviklingen. Vi kan motvirke at havene forsøples og rent vann blir en mangelvare på jorda. Vi kan hindre at luften forurenses og skogen dør. Skal vi klare dette, må vi erkjenne at miljøet omkring oss setter rammer for vårt forbruk og uttak av ressurser. Derfor er ikke miljøpolitikken en sektorinteresse, men en ramme for hvordan vi kan løse andre problemer. Utfordringen i norsk politikk er å løse samfunnsoppgavene innenfor disse rammene gjennom reformer.

I stortingsperioden 1985-89 vil Venstre særlig peke på følgende reformer som viktige:

1. Ny giv i miljøpolitikken

Natur- og miljøvern må settes i første rekke. Venstre vil være en garantist for grønn politikk basert på økologiske prinsipper. Det må utarbeides en aksjonsplan for natur- og miljøvern for å sikre vår natur mot ytterligere ødeleggelser og for å ta opp kampen mot miljøforurensningene .

2. Ny økonomisk verdensorden

Venstre vil arbeide for å skape utjevning i verden. De nordiske land må i samarbeid med en gruppe u-land gjennomføre en ny økonomisk verdensorden (mini-NØV) og bli et eksempel på hvordan vi kan skape en mer rettferdig verden. Handels- og næringspolitikken er her viktig. Norsk og nordisk økonomi må i større grad kunne stå på egne ben slik at vi kan handle ut fra målsetningen om utjevning.

3. Atomnedrustning og troverdig, konvensjonelt forsvar

Atomopprustningen må vendes til nedrustning. I dette arbeidet kan Norge bli en mer aktiv brobygger mellom øst og vest. Vi kan ta initiativ. Men et forsvar uten atomvåpen krever også omlegging og forbedring av vårt nasjonale forsvar. Venstre vil bygge opp et troverdig, konvensjonelt forsvar innenfor rammen av NATO der en satser sterkere på mannskapsressurser, på mindre og mobile enheter og en desentralisert oppbygging.

4. Et nytt skattesystem

Skattesystemet må forbedres ved at det legges større vekt på bruttobeskatning, lavere skattesatser i inntektsbeskatningen og begrensning i fradragsregelene. Dette vil gi et mer rettferdig skattesystem, men også et skattesystem som kan skaffe de inntekter som kreves om vi skal kunne trygge våre eldre i framtiden og ellers opprettholde et høyt fellesforbruk.

5. Sikre den sosiale trygghet

Eldreomsorgen og andre deler av helse- og sosialsektoren må bygges ut. Køene til sykehus og sykehjem skal bort. I dette arbeidet kreves både økt økonomisk innsats, mer effektiv bruk av penger og en mobilisering av helsepersonellets innsikt og kunnskap for å gjennomføre bedre behandlingsmåter.

6. Styrking av barnefamilienes økonomi

Folk i etableringsfasen skal få det lettere. Ved økning av barnetrygden, heving av barnehagedekningen fra 27 til 40 pst. og en bedring av betalingsvilkårene i Husbanken, vil Venstre gjøre det lettere for barnefamiliene og skape et barnevennlig samfunn.

7. Like retter for kvinner og menn

Likestilling er et rettferdighetskrav og en reform som vil mobilisere nye ressurser. Venstre vil bruke permisjons- og arbeidstidsordninger som et middel til å bryte det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Vi vil gjøre det lettere for kvinner å hevde seg i yrkeslivet og for menn å påta seg omsorgsoppgaver.

8. Inntektspolitisk samarbeid

En modernisert offentlig sektor kan løse deler av sysselsettingsproblemene. Ved aktivt tiltaksarbeid og en bedring av kommunenes økonomi kan sysselsettingsproblemene løses lokalt. Skal økte overføringer til kommunene føre til økt sysselsetting i stedet for økt privat forbruk, må det gjennomføres et inntektspolitisk samarbeid med partene i arbeidslivet. Moderate inntektsoppgjør vil også bidra til lav prisstigning.

9. Nysskapning i næringslivet

Sterkere innsats i forskning og utviklingsarbeid er den beste måten å skape fornyelse i næringslivet på. Venstre vil utvikle et næringsliv som i større grad baseres på høyt kunnskapsnivå og bruk av ny teknologi. Arbeidsgiveravgiften må senkes og distriktspolitikken trenger en ny giv.

10. Ny norsk kulturreising

Norske og nordiske kulturer må mobiliseres på bred basis. Som nasjon skal vi være åpen for impulser utenfra. Det skaper utvikling og beriker vår egen kultur. Men en forutsetning for å kunne ha respekt for og å kunne ta imot de beste impulser fra internasjonal kultur, ligger i bevisstheten om våre egenarter og forankring i de verdier de representerer.

11. Styrket personvern og utvidet demokrati

Vi vil spre makten. Derfor må folkevalgte organer styrkes på bekostning av forvaltningen og sterke særinteresser. Vi vil fortsatt arbeide for desentralisering og lokale variasjoner. Fleksibilitet i arbeidslivet og forenkling av byråkratiet sikrer den enkeltes frihet. Den personlige integritet sikres ved å begrense muligheten for å kople dataregistre og ved å stå vakt om personvernet.

2. FREDSPOLITIKK OG INTERNASJONAL UTJEVNING

Norges forhold til andre land og vårt arbeid gjennom internasjonale organisasjoner må ha som mål å oppnå fred, frihet, økt menneskeverd og utjevning. Venstre vil nå disse målene gjennom oppbygging av et troverdig, konvensjonelt og defensivt norsk forsvar uten atomvåpen innenfor NATO, gjennom tillitsskapende tiltak og initiativ for å få til nedrustning mellom øst og vest, ved en handelspolitikk som tar vare på den nasjonale selvråderetten, gjennom en omfordeling av ressurser mellom i-land og u-land, og ved aktivt arbeid for menneskerettighetene.

«Den tredje vei»

Å trygge verdensfreden er den viktigste av alle utfordringer. Spesielt viktig er det å arbeide for å avvikle atomvåpnene. Venstre har derfor utviklet og representerer "den tredje vei" i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. "Den tredje vei" innebærer oppbyggingav et troverdig, konvensjonelt nasjonalt forsvar innenfor NATO. Atomvåpen inngår ikke i forsvaret av Norge. "Den tredje vei" representerer et alternativ både til atomopprustning og til avvæpning av landet. Innenfor disser rammene legger Venstre følgende retningslinjer til grunn for Norges sikkerhetspolitikk:

- Vårt NATO-medlemskap opprettholdes inntil en er kommet fram til en tilfredsstillende all-europeisk sikkerhetsordning under kontroll av FN som gjør en gjensidig nedbygging av militærblokkene mulig.

- Det innføres en absolutt og altomfattende "frys" av produksjon, utprøving og utplassering av atomvåpen. Mellomdistansevåpnene i Europa trekkes tilbake.

- Det tas initiativ til en femårsplan for omlegging av NATOs strategi fra førstebruk av atomvåpen til et konvensjonelt forsvar.

- Det tas initiativ for å opprette atomvåpenfrie soner i Europa, om nødvendig begrenset til Norden. Sonen opprettes i samråd med våre naboer i Norden og våre allierte.

- Ethvert tiltak for å forberede eller gjennomføre opprustning i verdensrommet eller på havbunnen avvises og forbys ved internasjonale avtaler.

- Det utvikles et effektivt forbud mot utvikling, produksjon og bruk av bakteriologiske og kjemiske våpen.

- Sikkerhetspolitiske spørsmål blir tatt opp i politiske drøftinger mellom de nordiske land.

- Den norske rustningsindustrien bygger ned sin eksport av våpen og militærutstyr. De ansatte må sikres alternativt arbeid *.

- Bruk eller planer om bruk av atomvåpen inngår ikke i forsvaret av Norge.

- Lavspenningen i våre nordområder beholdes gjennom en fast håndhevelse av våre selvpålagte restriksjoner.

- Forhandlingene om atomvåpen må sees i sammenheng med forhandlingene om konvensjonelle våpen. Nedbygging på ett område må ikke skape økt opprustning på andre.

- Det oppnevnes en egen konsultativ statsråd for nedrustningsspørsmål for å gi politisk tyngde til nedrustningsspørsmål og internasjonalt samarbeid.

* Landsmøtet vedtok senere en presisering av dette punktet.

Et totalforsvar

Venstre vil bygge opp et troverdig og defensivt totalforsvar som kan svare på de nye militære problemer. I totalforsvaret inngår i tillegg til den militære del også et sivilforsvar tilpasset de reelle problemer langvarig strid kan medføre, en planlagt og innøvet bruk av ikke-voldelige motstandsformer som sabotasje og psykisk strid samt en styrket sivil beredskap for bl.a. transport, matvareforsyning og drivstofflagring.

Venstre vil legge disse retningslinjer til grunn for et styrket total forsvar:

- Fordele forsvarsressursene bedre mellom landsdelene slik at vi bedre kan møte en mobil fiende.

- Utvikle en ny investeringspolitikk som legger større vekt på mobilt og mindre kostbart utstyr. På denne måten vil det norske forsvaret bl.a. bli bedre rustet for lengre strid.

- Legge større vekt på en økning av mannskapsressursene og å nå målet om alminnelig verneplikt i praksis.

- Redusere førstegangstjenesten for de fleste til 6 måneder og innføre årlige 7-10 dagers repetisjonsøvelser for å bedre mobiliseringsevnen.

- Styrke sivilforsvaret kraftig ved bedre utdannelse og opplæring ved realistiske øvelser.

- Gi realistisk opplæring i ikke-voldelige motstandsformer og fredsarbeid.

- De som av samvittighetsgrunner ikke kan gjøre militærtjeneste inngår i ikke-voldsforsvaret.

- Alminnelig kvinnelig verneplikt innføres ikke.

- Det er nødvendig med større åpenhet om forsvarsspørsmål, slik at det norske folk kan delta i forsvarsdebatten og få reell innflytelse på utformingen av forsvarspolitikken vår.

Samarbeidet med andre industriland

Et forpliktende økonomisk og kulturelt samarbeid med andre land er grunnlaget for å skape tillit og avspenning. Venstre vil i større grad basere vårt økonomiske samkvem med andre land på tosidige, langsiktige avtaler for å skape større stabilitet og motvirke konjunktursvingninger. Som et alternativ til for stor avhengighet av EF vil Venstre arbeide for en utvikling av det nordiske samarbeid.

De nordiske land utgjør i stor grad et fellesskap i kultur, i synet på velferdssamfunnet og i målene for samfunnsutviklingen. Samlet forvalter Norden ressurser som danner et naturlig grunnlag for et utdypet økonomisk samarbeid og høy grad av selvberging.

For Venstre er det et sentralt politisk mål å utnytte disse mulighetene til å skape et Norden som utgjør et samfunn bygget på ressurssparing, desentralisering, sosial trygghet, økonomisk utjevning og på full sysselsetting. Et mer selvberget Norden skal være åpent for samarbeid med andre land for å trygge freden, skape internasjonal utjevning og sikre menneskerettighetene. Norden bør i sterkere grad samordne sin økonomiske politikk og ta initiativ til fellesnordiske industri- og energiprosjekter med sikte på større nordisk selvberging. På lengre sikt må Norge bli mindre avhengig av eksport, spre handelen på flere land og øke selvbergingsgraden.

Venstre vil:

- øke de fellesnordiske investeringene til samferdselsspørsmål, bl.a. ved å forsterke veisambandet i Midt-Norden og på Nordkalotten, og ved å bygge ut Østfold-, Kongsvinger- og Ofotbanen mot Sverige.

- intensivere arbeidet med Tele-X-prosjektet og en ny nordisk kommunikasjonssatellitt i forlengelsen av dette prosjektet. Målet er å etablere nordisk kulturell motvekt mot TV-overføringer fra kontinentet.

- utvikle nordiske samarbeidsprosjekter på energiområdet. Forsterke overføringslinjene mellom de nordiske land, og vurdere en sammenkopling av det norske Norpipesystemet med det danske ledningssystemet i Nordsjøen.

- utvikle regelmessige konsultasjoner om valutapolitikk.

- styrke Den Nordiske Investeringsbanken.

- etablere en nordisk reiseordning for båt og tog etter mønster av Interrail-ordningen .

Europa

Europa er mer enn EF, enn Øst- og Vest-Europa, enn de enkelte europeiske land. Kulturelt utgjør vår region på flere vis en historisk enhet. Økonomisk har samarbeid vært hindret av ideologiske, nasjonalistiske og militærpolitiske skillelinjer. Nå gjør den politiske og militær-strategiske utvikling det nødvendig for de europeiske land å arbeide for et Europa som er mer samlet, taler med større tyngde og opptrer mer enhetlig i verdenspolitikken.

En slik utvikling er avhengig av at avspenningen mellom øst og vest kan fortsette og Tyskland-spørsmålet kommer nærmere en løsning.

Norge må:

- medvirke til et nærmere samarbeid mellom de små og mellomstore land i Europa, også på tvers av blokkgrensene, med utgangspunkt i et styrket nordisk samarbeid.

- delta som observatør i EPS, Det Europeiske Politiske Samarbeid.

- utvikle samarbeidet med de små NATO-landene.

- intensivere arbeidet for å stoppe langtransport av "sur nedbør" og forurensning av Nordsjøen.

- tre ut av IEA for å kunne opprette likeverdige kontakter med OPEC og IEA.

Utvikling for de fattige

Venstres politikk overfor u-landene har som mål å skape utjevning og avspenning i verdenssamfunnet. Det økende gapet mellom fattige og rike i verdenssamfunnet kan ikke godtas hverken fra et moralsk, politisk eller sosialt synspunkt. Gapet mellom fattig og rik skaper ikke bare nød og underutvikling, men er også en stadig større trussel mot verdensfreden.

Norsk utenrikspolitikk må ha som hovedmål å støtte arbeidet for en ny økonomisk verdensorden. Målet for vårt arbeid overfor den tredje verden må være å skape grunnlaget for at u-landene skal bli mindre avhengig av de rike landene og det internasjonale handelssystemet. U-landene må bli mer selvstendige og få en mer sosialt forsvarlig utvikling. Kravet om en ny økonomisk verdensorden kan bare realiseres dersom de rike industrilandene er villige til å endre sin økonomiske politikk.

Venstre støtter u-landenes krav om full råderett over egne ressurser og retten til å danne råvaresammenslutninger for å bedre sin situasjon. Dessuten bør man gi de fattige landene bedre anledning til særbehandling på handels-, finans- og industriområdene. Norge må sammen med andre industriland ta skritt for å få til en stabilisering av råvareprisene. Det er også viktig å bedre u-landenes betalingsvilkår og få til en lettelse av gjeldsbyrdene.

For å komme et skritt videre i arbeidet for en ny økonomisk verdensorden vil Venstre at Norge skal innlede et mer forpliktende samarbeid med andre nordiske land. De nordiske landene tar initiativ overfor en mindre gruppe u-land for å samarbeide etter retningslinjer fra en ny økonomisk verdensorden (Mini-NØV). Elementer i denne avtalen vil være langsiktige avtaler der de nordiske landene garanterer en viss import fra disse u-landene til garanterte priser. Samarbeidet må også ta sikte på å endre de tradisjonelle produksjons- og handelsmønstrene i disse landene og bidra til å skape større selvstendighet og selvberging i u-landene.

Ørkenspredning og økologisk katastrofe i store deler av Afrika kan føre til at millioner mennesker omkommer av sult. Venstre vil på denne bakgrunn ta initiativ til et omfattende norsk og internasjonalt hjelpeprogram i kriserammede områder av Afrika. Som et første ledd i et slikt bistandsprosjekt bør Norge gi 1 milliard kroner som en ekstraordinær krisebevilgning. Tiltakene bør settes inn for å stoppe ørkenspredning og gi de tørkerammede et nytt livsgrunnlag.

Venstre mener videre at Norge skal:

- arbeide aktivt for å bedre u-landenes gjeldssituasjon gjennom FN og det internasjonale pengefondet og ved å skape et utvidet nordisk samarbeid om å yte utviklingsland rimelige lån.

- øke de offentlige overføringene til utviklingslandene slik at de i 1989 utgjør 1,7 pst av bruttonasjonalproduktet.

- gjøre norsk utviklingshjelp mer innrettet på å dekke de grunnleggende behov som vann, mat, hus, arbeid og utdanning.

- legge økologiske retningslinjer til grunn for u-hjelpen.

- stå tilsluttet multifiberavtalen slik at u-landenes tekstilprodukter får adgang på like vilkår til våre markeder, og også på andre områder lette adgangen for import av varer fra u-land til det norske markedet ved å fjerne tollbarrierer overfor enkelte land.

- støtte u-landenes krav om full råderett over egne ressurser.

- støtte prinsippet om at ressursene på havbunnen må utnyttes i et nært samarbeid mellom de aktuelle land og FN.

- stimulere norsk næringsliv til økt innsats for utvikling under forutsetning av at innsatsen styrker utviklingslandenes sysselsetting, handelsbalansen, gir ringvirkninger til deres øvrige næringsliv og at norske etableringer i utviklingsland etter hvert blir overført til lokal ledelse. Gå mot bruk av blandede kreditter.

- konsentrere u-hjelpen om et mindre antall land og med visse mellomrom drøfte valg av samarbeidsland etter hvorvidt de fører en sosialt forsvarlig utviklingspolitikk. Nicaragua erstatter Pakistan som hovedbistandsland. Mellom-Amerika og Karibien blir ny samarbeidsregion.

- opprettholde prinsippet om at norsk utviklingshjelp skal fordeles med 50% bilateralt og 50% multilateralt.

- la større deler av norsk u-hjelp komme kvinner og barn til gode.

Frigjøring og vern om menneskerettene

I tråd med sine grunnleggende liberale tradisjoner, fortsetter Venstre kampen for menneskerettighetene. Vern om ressurser og miljø og en ny økonomisk politikk er nødvendig for å sikre disse rettighetene i et moderne industrisamfunn. Rettighetene må også omfatte sosiale forhold. Ingen kan nyte godt av politiske og kulturelle rettigheter dersom de grunnleggende behov ikke er sikret.

Venstre vil:

- gå inn for alminnelig økonomisk, kulturell og politisk boikott av Sør-Afrika gjennom FN. I påvente av internasjonale tiltak innføres det straks ensidig norsk økonomisk boikott av Sør-Afrika bl.a. ved leveranser av olje på norske skip.

- styrke "randstatene" i Det sørlige Afrika bl.a. ved å tilby et mini-NØV mellom disse statene og Norden.

- arbeide for å styrke vernet om de individuelle menneskerettigheter så som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, blant annet gjennom økt støtte til Amnesty International.

- arbeide for at grupper som arbeider åpent og ikke-voldelig får anledning til å påvirke og ta del i beslutningsprosessen i alle land.

- arbeide for det palestinske folks rett til egen stat på Vestbredden og i Gaza- stripen. Staten Israel må garanteres sikre grenser. Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) må godkjennes som palestinernes representant i forhandlingene med sikte på en fredelig løsning i Midt-Østen- konflikten. PLO-representanter gis tillatelse til å opprette informasjonskontor i Norge.

- øke den politiske og økonomiske støtte til etniske minoritetsgrupper, blant annet gjennom støtte til Verdensrådet for urbefolkningen (WCIP) og Den internasjonale arbeidsgruppe for innfødtes forhold (IWGIA).

- øke den humanitære og politiske støtte til representative frigjøringsbevegelser blant annet i Eritrea, til Polisario i Vest-Sahara, den Sør-Afrikanske frigjøringsorganisasjonen ANC, SWAPO og til motstandsbevegelsene i Afghanistan, El Salvador og Guatemala

- søke å motvirke tradisjonen med omskjæring av kvinner ved a gi støtte til utviklingslandenes kvinneorganisasjoners arbeid med disse spørsmål.

3. MILJØ OG RESSURSER FOR KOMMENDE GENERASJONER

Både nasjonalt og internasjonalt står vi mennesker overfor store miljøproblemer som må løses. Internasjonalt minner forørkning, skogsdød, forurensning av verdenshavene og faren for klimaendringer oss om hva som holder på å skje med vårt eksistensgrunnlag. Forandringene er i ferd med å bli en stadig større trussel mot menneskeheten og livet omkring oss. I Norge nedbygges dyrkbar jord. Vannkraftutbyggingen har fått et omfang som gjør det vanskelig å bevare et variert og representativt utsnitt av vår vassdragsnatur. Vassdrag, innsjøer og fjorder forurenses, og luftforurensningene er en stadig større trussel mot helse og trivsel. Et økende antall stoffer forgifter vår hverdag. Økende privatbilisme gjør byene våre til stadig mindre attraktive bomiljøer. Utbyggingspress gjør det vanskelig å verne om naturområder i og omkring byene.

Vi kan fremdeles snu denne utviklingen. Men skal vi klare det, må vi erkjenne at miljøet omkring oss setter rammer for vårt forbruk og uttak av ressurser. Derfor er ikke miljøpolitikken en sektorinteresse, men en ramme for hvordan vi kan løse andre problemer.

Naturressursene må selvsagt nyttes for å dekke menneskenes behov. Men det press og den overbelastning naturgrunnlaget og de biologiske ressurser er utsatt for idag, gjør det nødvendig å stabilisere ressursforbruket. Bare gjennom dette kan naturen sikres som en varig kilde for menneskenes virksomhet, helse og trivsel. Vi må derfor finne fram til en avveining mellom verneinteressene på den ene siden og utbygging og andre interesser på den annen.

Miljøsituasjonen nasjonalt og internasjonalt forplikter Norge til å:

- forvalte natur og naturressurser ut fra langsiktige og økologiske prinsipper og respektere naturens og dyrenes egenverdi.

- engasjere seg aktivt i internasjonalt miljøvernsamarbeid og innrette norsk bistandsvirksomhet etter den globale miljø- og ressurstilstand.

Naturforvaltning - klassisk naturvern

Forvaltning ut fra langsiktige og økologiske prinsipper innebærer at mangfoldet og den biologiske produksjonsevnen må opprettholdes. Naturvernet må derfor ikke betraktes som en sektorinteresse, men må inngå i all planlegging. Det må kreves konsekvensanalyser ved større naturinngrep. Videre må det sørges for at typiske natur- og økosystemer både lokalt, regionalt og nasjonalt blir tatt vare på. Her må også ulike typer av kulturlandskap inngå. Myndighetene må også styrke opplysningsarbeidet om natur- og miljøvern.

Venstre vil:

- utarbeide en handlingsplan for natur- og miljøvern basert på de prinsipper som ble trukket opp i utredningen og stortingsmeldingen om norsk natur.

- videreføre arbeidet med verneforslag og verneplaner. Det må opprettes nasjonalpark og landskapsvernområder på Saltfjellet/Svartisen som omfatter en representativ del av området.

- gå inn for særlige vernebestemmelser og restriksjoner på turisme i arktiske områder for å ta vare på den sårbare naturen der.

- gå imot nedbygging eller annen ødeleggelse av dyrket og dyrkbar mark.

- at lov om motorisert ferdsel i utmark håndheves strengt.

- arbeide for at lovverket styrkes når det gjelder naturforvaltning og naturinngrep og for at Miljøverndepartementet skal få en mer sentral rolle i slike saker.

- bedre situasjonen for de frivillige organisasjoner som arbeider med natur- og miljøvern, bl.a. gjennom økte bevilgninger til disse.

Vannkraftutbygging og energiøkonomisering

Natur- og miljøproblemer kan også finne sin løsning. Etter mange års arbeid av miljøbevegelsen og Venstre er det blitt gjennomslag for prinsippet om en samlet plan for vassdrag.

Energiøkonomisering framstår også som et stadig mer realistisk alternativ til fortsatt kraftutbygging.

En samlet plan kombinert med en øvre grense for vassdragsutbygging vil gjøre det mulig å verne de mest verdifulle av våre gjenværende vassdrag. Det må satses på ENØK-tiltak som både er langt billigere, langt mer sysselsettingsfremmende og langt mer naturvennlige enn vassdragsutbygginger. Den veksten vi hadde i energiforbruket gjennom mange år holder på å flate ut, og stabilisering av energiforbruket er ikke noe urealistisk mål.

I tråd med dette vil Venstre:

- stabilisere energiforbruket innen 1990.

- satse langt sterkere på energiøkonomisering gjennom opplysningskampanjer, tilskuddsordninger og elektrisitetsprisene. Offentlige låne- og tilskuddsordninger må brukes til ENØK-formål fremfor kraftutbygging når ENØK er et bedre økonomisk alternativ.

- ENØK-gevinster må medregnes i prognosene for behovet for elektrisk kraft.

- støtte en tidsmessig forskning og utvikling på energisektoren med sikte på en bedre utnyttelse av den energien vi har. Øke bevilgningene til utforskning og bruk av alternative energikilder.

- at det settes et tak på utbygging av elektrisk kraft på maksimalt 110 TWh i midlere årsproduksjon. Stabilisering på dette nivå kan oppnås ved effektiv satsing på energiøkonomisering.

- følge opp arbeidet med Samlet plan etter de prinsipper som er fulgt under utarbeidelsen av planen og arbeide for at de mest verneverdige vassdrag i denne planen (kategori III) blir varig vernet. Gaularvassdraget, Rauma/Ulvåa, Tovdal og Øvre Otta (Jotunheimen). Breheimen (Stryn), Etna/Dokka og størstedelen av Saltfjellet/ Svartisen må gis varig vern.

- arbeide for at vi får en verneplan IV, slik at målsetningen med verneplanarbeidet kan bli bedre oppfylt enn hittil. Verneplan IV må foreligge senest i 1988.

Forurensninger og miljøgifter

Forurensning er idag det alvorligste problem for vårt miljø. Den økning i tilsetningsstoffer, miljøgifter og andre kjemikalier som skjer i vårt livsmiljø er i ferd med å bli en alvorlig trussel mot folkehelsen. Fiskedød, skogsdød og jorddød er en realitet i store deler av den industrialiserte verden, og har også nådd Norge. Stoffene spres gjennom luft, vann og matvarer. De langsiktige virkningene kan være meget alvorlige og vanskelige å forutsi. Verdens Helseorganisasjon regner med at 70-80 pst. av alle krefttilfeller har forbindelse med miljøforurensninger.

Norge bør ta initiativ til internasjonalt samarbeid om testing og risikovurdering av forbrukskjemikalier for å få bedre oversikt og kontroll av disse. Nasjonalt må kontrollen med kjemiske stoffer og produkter intensiveres sterkt ved bl.a. å bygge ut en omfattende registrerings- og godkjenningsordning for slike stoffer og produkter, og ved å opprette effektive tiltak for å kontrollere og sikre transporten av farlige giftstoffer. Det må utarbeides en samlet plan i Norge for å få oversikt over giftutslipp. På det grunnlag må det settes i gang nødvendige rensetiltak.

Venstre mener at følgende områder må vies særskilt oppmerksomhet:

Vann

Forurensningene av våre vassdrag øker. Rensetiltakene har bare ført til en delvis reduksjon av forurensningen. Oppmerksomheten må nå rettes mot husholdningskloakk, avrenning fra jordbruk og industri som er hovedårsakene til denne situasjonen. Egenkontrollsystemet overfor norske industriforetak må utfylles ved at det offentlige skjerper kontrollen med utslipp. Konsesjonsvilkårene for utslipp fra eksisterende industri må gjennomgås og revideres med utgangspunkt i ny viten om utslippenes sammensetning og virkning. Dette krever en sterk utbygging av forurensningsmyndighetene og av andre offentlige organer med ansvar for konsesjoner og kontroll med konsesjonsvilkårene.

Venstre vil arbeide for:

- en økning av bevilgninger til avfalls- og avløpsanlegg med tanke på bedre resirkulering av avfall.

- å pålegge bedre rensing av avgassene fra søppelforbrenningsanlegg.

- etablering av avfallsmottak som tar imot og uskadeliggjør farlig avfall.

- å forby bruk av fosfatholdige vaskemidler og i en omstillingsperiode innføre avgift på fosfatholdige vaskemidler.

- en aksjonsplan mot forurensning av vassdrag (bekker, tjern, elver og vann), fjorder, kystnære områder og Nordsjøen. Det offentlige må ha ansvaret for en bedring av oljevernberedskapen.

Mengden av miljøgiftene, bl.a. tungmetaller, som havner i våre fjorder, må begrenses sterkt. Selv om hvert enkelt stoff forekommer i små mengder, kan den samlede belastning bli stor, med konsekvenser vi ikke kjenner. Forskningen rundt stoffenes skadevirkninger må intensiveres og resultatene gjøres tilgjengelig for offentligheten .

Luft

Luftforurensningene kommer først og fremst fra industri, luft- og veitransport. Disse forurensningene kan forårsake helseskader. Forurensningene må derfor vurderes både kvantitativt og kvalitativt. Spesielt må de stoffer som kan fremkalle kreft og arvelige skader underkastes sterkt skjerpet kontroll. Trafikkbelastede områder og miljøer rundt spesielt forurensende industri må kartlegges og omreguleres.

Venstre vil videre:

- innføre blyfri bensin og bruke avgiftene til å gjennomføre en rask overgang til blyfri bensin.

- pålegge industrien å bruke effektive renseanlegg.

- at Norge må øke sitt internasjonale engasjement for å redusere den sure nedbøren. Bl.a. må det vurderes å opprette en internasjonal miljøbank som gir lån til investeringer i miljøtiltak. Slike lån må spesielt rettes inn mot forurensende tungindustri .

- satse langt større økonomiske beløp på forskning og programmer for å kartlegge skadevirkninger av sur nedbør.

- styrke informasjonen om sur nedbør.

Jord

Det er et viktig mål å opprettholde jordas produksjonsevne. Jordsmonnet tar imidlertid imot en rekke forurensninger, samtidig med at jordbruket selv forurenser. Moderne jordbruksdrift har ført til mindre god utnytting av ressurser som f.eks. husdyrgjødsel. Det må stimuleres til debatt om visse utviklingstrekk ved det moderne jordbruk. Overforbruk og feilaktig bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler må unngås, og alternative dyrkings- og driftsformer må støttes. Vi har idag et system for godkjenning av plantevernmidler, men vi må også få en kontroll der en etterser riktig bruk av plantevernmidler .

De økologiske skadevirkningene av skogsprøyting med glyfosat må utredes bedre og forbud vurderes. Ansvaret for godkjenning av pesticider må tillegges miljøvernmyndighetene.

Matvarene må bli bedre

Matvarene kommer gjennom produksjons- og foredlingsprosessen i forbindelse med mange forskjellige stoffer. Noen av disse brukes bevisst, som tilsetningsstoffer og plantevernmidler. Andre, som metaller, kommer mer tilfeldig over i maten. Fremmedstoffene kan ha negativ virkning på den menneskelige organismen om de forekommer i en viss konsentrasjon. Antall stoffer og mengden av disse må derfor reduseres mest mulig, samtidig som virkningen av stoffene på miljøet og oss selv må klarlegges nærmere.

Venstre vil:

- fjerne skadlige fargestoffer og smaksforbedrende stoffer i størst mulig grad.

- bedre kontrollen med kjemiske sprøytemidler.

- finne fram til alternativer som kan erstatte kjemiske midler i matvarer.

- skjerpe kontrollen av importerte matvarer.

Kontrollen med fremmedstoffer i mat er for svak og må styrkes. Dette gjelder bl.a. rester av plantevernmidler i matvarer, først og fremst de importerte. Det nordiske samarbeidet på området må intensiveres.

Avfall kan resirkuleres

Mengden av fast og flytende avfall har økt sterkt de siste tiår. Avfallsbehandlingen kan føre til forurensning av luft, vassdrag og grunnvann. Riktig plassering av avfallsplasser og betryggende rensing av sigevannet er derfor viktig. Men avfallet representerer også verdier som må tas vare på. Det må derfor stimuleres til utvikling av metoder og prosesser som kan gjøre gjenvinning og resirkulering av forskjellige typer avfall lønnsomt, og etableres enkle og effektive rutiner for innsamling av avfall.

Ioniserende stråling

Det synes ikke å være noen nedre grense for skadevirkninger av ioniserende stråling. Det er derfor nødvendig å få strengere restriksjoner på utvinning og bruk av radioaktivt materiale.

Venstre vil:

- gå mot etablering av atomkraftverk i Norge. Norge må heller ikke bli eksportør av radioaktive stoffer til bruk i atomkraftverk, eller ta imot avfall fra andre land for lagring.

- stanse dumping av radioaktivt avfall i havet.

· på sikt redusere bruken av radioaktive stoffer i medisinen.

·

Støy

Støyplager medfører nedsatt trivsel, helse og arbeidskapasitet. Det er nødvendig med økt satsing for å redusere støyproblemene ved bl.a.:

- bedre utforming av bomiljø og veinett.

- trafikksaneringer.

- bygging av støyskjermer.

- bruk av støydempende materiale i veidekket.

Bedre arbeidsmiljø

Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for folks helse. De siste årene har vist at kontrollen med farlige stoffer i arbeidsmiljøet er for dårlig, og regler omgås.

Derfor vil Venstre:

- styrke arbeidsmiljøforskning.

- skjerpe kravene til arbeidsmiljøet, spesielt når det gjelder bruk av farlige stoffer som f.eks. løsemidler.

- bedre erstatningsordningene for arbeidsmiljøskader.

- gi Arbeidstilsynet økte ressurser.

- at forskriftene til Arbeidsmiljøloven skal få en mer forpliktende karakter.

- styrke bedriftshelsetjenesten.

Naturvern i nærmiljøet

Det er nødvendig for trivsel, helse og rekreasjon at det tas vare på naturområder i nærmiljøet. Behovet for slike områder til lek, turer og til undervisning øker, samtidig som utbyggingspresset stadig blir sterkere. Venstre vil sikre muligheten for friluftsliv og annen kontakt med naturen i folks nære boligomgivelser ved at:

- kommunene sørger for at det blir utarbeidet delplaner for natur- og miljøvern med oversikter over naturområder og naturtyper i tilknytning til boligområdene, og innpasser disse i generalplanarbeidet.

- de sentrale myndigheter påser at de nødvendige vernehensyn blir ivaretatt i den lokale planlegging og at det gis nødvendig informasjon og veiledning.

- kommunene kjøper, opparbeider og vedlikeholder nærfriområder.

4. DEN SOSIALE TRYGGHET MÅ SIKRES

Venstre har som et hovedmål å videreutvikle vårt velferdssamfunn og sikre den sosiale tryggheten. Venstre holder fast på grunnlaget for velferdsstaten:

Gjensidig solidaritet mellom individ og mellom grupper, der alle har ansvar for seg selv og kjenner ansvar for andre, alle har like sjanser. Kravet om rettferdig fordeling er ufravikelig og samfunnet må ha et sosialt hjelpeapparat som skaper trygghet og løser problemer.

Det er ikke nok å bygge ut hjelpeapparatet: det forebyggende arbeidet blir viktigere. Omsorg for egen og familiens helse hører selvsagt hjemme både i det forebyggende arbeidet og i behandling av sykdommer. Vi vil også bygge ut helsetjenesten utenfor institusjonene. Barna må sikres tilstrekkelig omsorg og vernes mot overgrep. Hjelpeapparatet må koordineres og settes i stand til å gi relevant hjelp til barn og foreldre. Det må satses på forebygging av barnemishandling og omsorgssvikt. Slik vil Venstre styrke det ansvaret som fellesskapet og den enkelte har, uten at vi går bort fra prinsippet om at det offentlige har et overordnet ansvar for å trygge velferdsstaten .

Forebyggende arbeid

De store helseproblemene vi har idag kan ikke alene løses ved bygging av nye sykehus. Det må også til et omfattende forebyggende arbeid med utgangspunkt i små enheter innen det lokale helsearbeidet. Arbeidet må delvis også rettes mot uheldige samfunnsforhold og mot enkeltmenneskers livsstil. Mange av dagens sykdommer kan reduseres eller forebygges ved et bedre levesett.

Idrett og friluftsliv er en viktig del av grunnlaget for en god folkehelse. Venstre vil derfor legge stor vekt på at folk skal bruke naturen til rekreasjon og opplevelse.

Bo- og nærmiljø må skapes slik at trivselen øker og det blir mer kontakt mellom mennesker. Venstre vil oppmuntre det sosiale liv og bidra til utbygging av treffsteder der forskjellige aldersgrupper og kulturer møtes.

Trygghet skapes gjennom gode bomiljøer, men er også avhengig av andre deler av vårt miljø. Venstre vil arbeide for:

- at opplysningene om kosthold og tilsetningsstoffer bedres slik at vi skaper et sunnere kosthold. Prisene brukes til å stimulere til bedre kostvaner.

- en sterk reduksjon i forurensningen fra biler og industri. Det innføres blyfri bensin og trafikksaneringsplaner for bykjernene.

- at trafikksikringen påskyndes. Spesielt viktig er det å sikre skoleveier ved egne gang- og sykkelstier.

- å bygge omkjøringsveier som leder gjennomgangstrafikk utenom tettsteder.

- å øke det holdningsskapende arbeidet mot alkohol og tobakkens skadevirkninger. Beholde en restriktiv alkoholpolitikk og styrke de alkoholfrie treffstedene økonomisk og mobilisere ungdommen selv i kampen mot narkotika.

- å skjerpe kampen mot narkotikabruk bl.a. ved økt innsats ved våre tollsteder og ved utbygging av behandlingstilbud for narkomane.

Nasjonal helseplan

Venstre vil arbeide for at det skal lages en nasjonal helseplan. I en slik offentlig helseplan vil vi fastlegge rammevilkårene og styringsmidlene for helsesektoren. Planen må klargjøre hva god omsorg vil si når det gjelder botilbud, tilgang til behandling og hjelp og hva som skal prioriteres. Kommunene og fylkene skal selv stå for prioriteringene, men på en slik måte at også det desentraliserte behandlingsapparatet sikrer smidige ordninger og likeverdige tilbud. En nasjonal helseplan krever også en klargjøring av hvor store midler som skal brukes i helse- og sosialvesenet, hvilke investeringer som trengs, hvordan ressursene skal fordeles, hvordan de ulike tjenester skal være utbygd og hvilket helsepersonell som trengs.

Helse og sosial trygghet

Det offentlige har ansvaret for den sosiale trygghet. Skal ansvaret følges opp, må sykehjemskøene bort. Hjemmehjelpsordningene må bygges ut og den sosiale omsorg bedres.

Venstre vil at omsorg og behandling skal skje nærmest mulig eller ved pasientenes og de pleietrengendes hjemsted. Desentraliseringen i helse- og sosialtjenesten må derfor fortsette. Primærhelsetjenesten (legetjenester, hjemmesykepleie, hjemmehjelp) må styrkes og det må bygges institusjoner som gir tilbud i lokalmiljøet. Institusjoner med landsomfattende oppgaver skal være statens ansvar, men også her må det skje en desentralisering av ansvar ved at det opprettes avdelingsvise budsjetter og regnskaper.

Venstre vil videre:

- bedre kommunenes økonomi slik at den sosiale omsorg kan bedres.

- heve utbetalingen til sosial støtte slik at denne minst tilsvarer folketrygdens minstepensjonsytelser.

- styrke barne- og ungdomsvernet bl.a. ved opprettelse av flere stillinger og utbygging av behandlingstilbudet.

- styrke eldreomsorgen kraftig ved å øke utbyggingstakten av eldresentra, bygge ut hjemmehjelpen og avskaffe sykehjemskøene.

- hindre et to-prissystem for helsetjenesten bl.a. ved at helsepersonell knyttet til primærhelsetjenesten får avtale med kommunen eller fast lønn.

- hindre utviklingen av et to-delt marked for helsetjenester som gir ulike tilbud til befolkningen og der den enkeltes økonomi avgjør helsetilbudet. Dette gjøres ved å sikre et bedre offentlig tilbud av helsetjenester og samtidig hindre at privat sykehusbehandling kan få refusjon over Folketrygden.

- redusere sykehuskøene bl.a. ved å revidere gjestepasientordningen slik at pasienter kan behandles ved sykehus i andre fylker der det ikke er køer.

- bygge ut helsevernet for psykisk og fysisk funksjonshemmede og integrere funksjonshemmede i ordinære bomiljø og samfunnet forøvrig. Avlastningstilbudet bygges ut for familier med hjemmeboende funksjonshemmede. Transporttilbudet for funksjonshemmede må bedres, og ordningen med gratisreiser utvides. Transportmidler og byggeforskrifter utarbeides med tanke på funksjonshemmede.

- etablere sentraler for tekniske hjelpemidler til funksjonshemmede i alle fylker.

- at familier med hjemmeboende funksjonshemmede må gis lønn for omsorgsarbeidet. Avlastningstilbudet må bygges ut.

- arbeide for at de eksisterende vernede arbeidsplasser, også i ordinær virksomhet må trygges og bygges videre ut. Det samme gjelder avdelinger for arbeidsforberedende trening og arbeidssamvirke. De vernede bedrifter må få de nødvendige ressurser til investeringer.

- overføre mer av den psykiatriske virksomhet til primærhelsetjenesten og psykiatrisk poliklinisk virksomhet. Det desentraliserte apparat må bygges opp før sentrale institusjoner bygges ned.

- redusere egenandelene og forbedre egenandelssystemet bl.a. ved å la barn under 16 år og minstepensjonister slippe egenandel.

- styrke utbyggingen av desentraliserte behandlings- og hjelpetiltak for rusmiddelbrukere.

- sikre tilfredsstillende dekning av jordmortjenester i alle kommuner.

- gå inn for jordmorutdanning i Nord-Norge.

- opprette pasientombud.

Venstre mener at offentlig ansvar og omsorg må utfylles av uformell omsorg - omsorg og ansvar vi alle har for hverandre og for fellesskapet. Denne omsorgen skal utføres av kvinner og menn, av frivillige organisasjoner og av private i samarbeid med det offentlige. Det offentlige må være villig til å gå inn i mer fleksible ordninger og gi støtte også til uformell omsorg.

Forskning og etiske grenser

Den medisinske utvikling gir muligheter for behandling av stadig flere sykdommer. På denne måten kan menneskers sykdom og lidelser reduseres og forebygges. Det er derfor viktig med et høyt nivå på forskning også på dette feltet.

Medisinsk-genetisk forskning kan også gi oss muligheter til å manipulere gener og dermed endre menneskets arveegenskaper. Venstre vil sikre et etisk forsvarlig grunnlag for den medisinsk-genetiske forskning ved å knytte etiske råd til denne forskningen.

Venstre vil videre:

- ikke tillate forskning på befruktede egg utenfor kvinnens kropp.

- gi tilbud om fostervannsdiagnostikk når kvinnen har nådd en slik alder at faren for visse sykdommer hos fosteret, først og fremst Downs syndrom øker, når kvinnen tidligere har født et funksjonshemmet barn eller når det foreligger fare for arvelige skader i familien og når en totalvurdering av situasjonen tilsier det. I tilfeller der slikt tilbud gis, må det aldri skapes tvil om at ethvert foster har den samme verdi.

- lovfeste retten til å kjenne sitt biologiske opphav.

Alternativ medisin

Alternativ medisin oppfattes av mange som et godt tilbud og som et verdifullt supplement til tradisjonell helseomsorg. Det hersker imidlertid stor uklarhet omkring kvalifikasjonene til utøverne av alternativ medisin (som akupunktur, kiropraktikk, homøopati og soneterapi). Det er nødvendig med godkjenningsordninger for disse yrkesutøverne. Slik godkjenning vil bidra til saklig informasjon om alternativ medisin, det vil bedre grunnlaget for samarbeid med det tradisjonelle helsevesenet og det vil kunne skape grunnlag for seriøs forskning om behandling og diagnostikk innenfor alternativ medisin - fortrinnsvis forskning på tvers av de tradisjonelle skillelinjene.

Folketrygden sikres

Det offentlige folketrygdsystemet er grunnlaget for mye av den trygghet eldre og trygdede idag føler. Dagens system ble utviklet for å sikre alle grupper i folket en trygg alderdom og for å sikre en viss utjevning. Venstre var en av hovedarkitektene bak vårt folketrygdsystem. Venstre vil fortsatt kjempe for å føre systemet videre for å trygge våre eldre.

En videreføring av dagens folketrygdsystem forutsetter at tilleggspensjonene ikke overføres til det private marked. De samme rettigheter som idag finnes for alle til å kjøpe seg livsforsikringer på det private forsikringsmarked må beholdes. Men dersom store grupper ensidig får tilfredsstilt sine pensjonsbehov på dette marked kan vi etter en tid risikere at disse stiller krav om at deres innbetalinger til Folketrygden reduseres eller bortfaller. I så fall finnes det ikke lenger grunnlag for et trygt folketrygdsystem. Venstre vil derfor at tilleggspensjonene beholdes innenfor det ordinære folketrygdsystem som idag og avviser privatisering av Folketrygden.

For å sikre pensjonene i framtiden er det imidlertid viktig å forbedre Folketrygden. Slike forbedringer kan være:

- en synliggjøring av innbetalingene til Folketrygden ved at vi på skatteseddelen får angitt hvor mye som går med til pensjoner. På denne måten blir det lettere å akseptere denne nødvendige skatten.

- at sykedelen skilles ut av Folketrygden og overføres til ordinære budsjetter.

- å styrke trygdekontorenes praktiske mulighet til å informere om trygderettigheter og drive oppsøkende virksomhet.

Dagens folketrygdsystem må utbygges for at flere grupper kan få del i de godene som ytelsene representerer. En slik gruppe utgjøres av folk med omsorgsoppgaver. Venstre vil derfor innføre dagpenger ved sykdom og pensjonspoeng til folketrygden for personer med omsorg for barn under 10 år, eller med omsorg for pleietrengende eldre og uføre husstandsmedlemmer. En ordning med omsorgslønn må utredes. Ved siden av viktige holdningsskapende tiltak for å få menn til å ta større del av ansvar i hjemmet, kan dette være en viktig økonomisk stimulans til bedre deling av omsorgsarbeidet.

5. ARBEID FOR ALLE

Et av hovedmålene for Venstres økonomiske politikk er å sikre arbeid for alle. Privat initiativ og virkelyst er nødvendig for å nå dette målet og må oppmuntres. I en periode med høy arbeidsledighet må også det offentlige spille en mer aktiv rolle for å stimulere aktiviteten i økonomien. Den store utfordringen er å kople ledig arbeidskraft med det enorme antall ledige arbeidsoppgaver som finnes.

Venstre vil skape en næringsutvikling som sikrer et variert og desentralisert næringsliv, og øke selvbergingsgraden av viktige varer. Dette vil igjen gi oss en geografisk stabilitet i bosetningen.

I produksjonslivet er det viktig å føre mer av produksjonen over på fornybare ressurser og hindre påkjenninger på naturmiljøet. Ny teknologi er et godt og nødvendig virkemiddel for å få til dette.

Venstre vil at muligheten for å innføre samfunnslønn en gang i framtiden skal utredes.

Stabilisering av forbruket for de fleste

Norge har som oljenasjon stor økonomisk handlefrihet, men det er knyttet usikkerhet til petroleumsinntektene. Vi har midler til raskt å kunne redusere arbeidsløsheten for en kortere periode. Venstre vil imidiertid advare mot et overforbruk av petroleumsinntekter i norsk økonomi. Dette kan lett skape inflasjonspress i økonomien og for stor avhengighet av en ressurs som tar slutt.

Venstre legger derfor avgjørende vekt på en økonomisk politikk der vi holder igjen på det private forbruk. Ved at vi avstår fra store inntektsøkninger og/eller skatteletter kan vi skape rom for en økning av aktivitetsnivået og skape flere arbeidsplasser uten større avhengighet av petroleumsinntektene.

En slik økonomisk politikk forutsetter at inntektsoppgjørene i tiden framover blir moderate og at vi skaper et mer rettferdig skattesystem. Det er ikke rom for forbruksøkninger annet enn for lavinntektsgrupper.

Inntektsoppgjørene i tiden framover blir like mye en kamp mellom de som har arbeid og de som ikke har det, som det blir en kamp mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. I disse konfliktene vil Venstre konsekvent stå på de arbeidsløses side. Dersom inntektsoppgjørene går på bekostning av de arbeidsløse, vil Venstre ta i bruk en mer effektiv inntektspolitikk. Bl.a. vil Venstre vurdere direkte skatt på lønnsglidning og en sterkere folkevalgt innflytelse i inntektsoppgjørene.

Venstre vil:

- samordne inntektsoppgjørene med behandlingen av statsbudsjettet slik at inntektsutviklingen bedre kan innpasses i nasjonens realøkonomiske rammer.

- at det offentlige innleder et mer aktivt samarbeid med partene i arbeidslivet for å sikre mer forpliktende rammer for inntektsutviklingen.

Forskning stimulerer nyskapning

Det viktigste tiltaket for å bedre vilkårene for industrien og det øvrige næringsliv er en storstilt satsing på forsknings- og utviklingsprogrammer. Fordi Norge vil være et høykostland i årtier framover, må vi utvikle et næringsliv som baserer større deler av sin produksjon på kunnskap og teknologi. Eksempler fra Venstres alternativ for en bred mobilisering for nyskapning og omstilling i næringslivet er:

- Iverksettelse av en ny forsknings- og nyskapningsplan for næringslivet. Planen styres desentralisert og tar særlig sikte på nyskapning og omstilling i små og mellomstore foretak. En del av disse bevilgningene brukes til spesiell satsing på noen "spissområder.» Eksempler på slike områder er: Telematikk, områder innen bioteknologi som havbruk og miljøvern, informasjonsteknologi og en ytterligere satsing på dypvannsteknologi.

- Opprettelse av et fond for omstilling ved våre ensidige industristeder. Fondet gir støtte til forsknings- og utviklingstiltak når det samtidig legges fram planer om nedtrapping av kriserammet virksomhet. For ensidige industristeder med kraftkrevende industri kombineres dette tiltaket med en gradvis og planmessig opptrapping av prisen på el-kraft til den kraftkrevende industri.

- Å skape bedrede forhold for folk med ideer ved at det innføres støtteordninger ved etablering, konsulenttjenester som kan hjelpe med økonomistyring og kontakt med veiledningsinstitusjoner i etableringsfasen. Blant disse tiltakene må være forenkling av regelverket og reduksjon av skjemaveldet.

- Reduksjon av satsene for små bedrifter som benytter seg av Statens Teknologiske Institutt (STI).

- Utbygging og samordning av veiledningstjenestene for næringslivet (INKO, VINN).

- Gjennomføring av programmer for innføring av ny teknologi i bransjer som tekstil og konfeksjon, lærvare og skotøy og næringsmiddel.

- Gi Nord-Norge en vesentlig andel av forskningsmidlene.

- Reduksjon av arbeidsgiveravgiften.

Tiltak for distriktene

Norsk næringsliv er inne i en kraftig omstillingsfase. Dette har spesielt sin bakgrunn i utviklingen av en norsk oljeøkonomi og økt konkurranse fra de nyindustrialiserte land. Venstre vil gjennomføre denne omstillingsfasen samtidig med at målsettingen om stabilitet i bosetningen og norsk næringsliv beholder sitt mangfold og sin vekt på små og mellomstore foretak.

For å oppnå dette må det gjennomføres en ny distriktspolitisk giv der spesielt næringssvake deler av landet blir tilgodesett.

Venstre vil:

- utvikle regionale kompetansesentra i samarbeid mellom høyskolene og næringslivet.

- opprette lokale næringsfond for å stimulere tiltaksarbeid og nyskaping i kommunene.

- i større grad bruke statens innkjøpspolitikk til å styrke næringslivet i distriktene.

- oppmuntre til regionalt samarbeid mellom industribedrifter bl.a. gjennom støtte til markedsføring og eksportfremmende tiltak.

- endre etableringsloven slik at denne på nytt kan bli et egnet redskap til å lokalisere arbeidsplasser til distriktene.

- bygge ut transportstøtteordningen bl.a. ved å gi støtte til "inntransport" slik at næringslivet i ulike deler av landet får mest mulig like transportomkostninger.

- gjennomføre fraktutjevning på flere varer.

- utvikle nye støttetiltak for næringslivet i distriktene etterhvert som Distriktsskatteloven strammes inn og bortfaller.

Bygdenæringer

Venstre holder fast på en distriktspolitikk som gjør det mulig å opprettholde bosetningsmønsteret. Industri sammen med landbruk og fiske utgjør den økonomiske ryggraden i våre bygdesamfunn. Selv om tjenesteytende næringer utgjør en stadig større del av sysselsettingen, vil Venstre sterkt understreke fiske, landbruk og industriens betydning for bosetningsmønsteret. Like viktig for det framtidige bosetningsmønsteret er det at distriktspolitikken også inneholder løsninger på kvinners problemer med å få arbeid og tilfredsstillende barnepassordninger.

Venstre vil opprettholde de totale overføringene til våre bygdenæringer, men vil endre overføringene slik at de i større grad premierer sysselsetting. Overføringene både innenfor fiske og jordbruk må endres slik at økt sysselsetting stimuleres framfor økte investeringer. Dette innebærer bl.a. en reduksjon av arbeidsgiveravgiften. Venstre vil legge om overføringene til jordbruket i en del bynære strøk og dermed åpne for en økning av overføringene til bygdenæringer i utkantstrøk.

En styrking av bygdenæringene er nødvendig for å hindre en ny bølge med sentralisering og avfolking. Samtidig er det viktig å opprettholde varierte driftsmønster i landbruket.

I jord- og skogbruk vil Venstre særlig legge vekt på å:

- sikre produktive arealer ved mer effektivt og konsekvent jordvern.

- videreforedle landbruksprodukter i størst mulig grad der de produseres og hindre sentralisering i næringsmiddelindustrien.

- stimulere til bruk av egne forressurser.

- støtte muligheter for yrkeskombinasjon og støtte opp under samvirketiltak.

- opprettholde inntektsmålsetningen i jordbruket og øke utjevningen innenfor næringen.

- likestille store og små bruk når det gjelder muligheten for lån og tilskudd til driftsbygninger.

- gå inn for at staten må medvirke til løsninger for bruk med stor gjeldsbyrde.

- sikre næringens folk tilfredsstillende ferie- og fritidsordninger.

- bedre og bygge ut landbruksutdanningen i den videregående skolen.

- gi informasjon i skolen om arbeidsmulighetene for kvinner innenfor primærnæringene og om de rettighetene jentene har etter Odelsloven.

- øke innsatsen av forskning og rettledningstjeneste for biologisk-dynamisk jordbruk.

- øke avvirkningen i skogen og styrke innsatsen i skogskjøtsel.

Fiskerinæringen

Gjennom sin totale aktivitet har fiskerinæringen til alle tider utgjort fundamentet for bosetning og sysselsetting langs kysten. Næringens utøvere må gjennom fiskeriavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag sikres et forsvarlig inntektsnivå tilpasset faktisk arbeidstid i fiske.

Venstre vil:

- at fiskerne skal beholde kontrollen med førstehåndsomsetningen av fisk, men at det må foretas en kritisk gjennomgang av omsetningssystemet.

- sikre fiskeressursene gjennom internasjonale avtaler og reguleringer.

- prioritere området innenfor 50 nautiske mil for kystflåten.

- akseptere en viss overkapasitet for å utnytte sesongtopper.

- satse på økt og mer samordnet fiskeri- og havforskning.

- opprettholde et desentralisert mottakerapparat. Fisken må i størst mulig grad foredles i land, og fortrinnsvis der den blir landet.

- forsere en nødvendig fornyelse spesielt av kystflåten. Statens fiskarbanks utlånsramme må økes betydelig og renten reduseres. Fiskebåter må innrømmes finansieringsordninger på linje med andre båter.

- innføre investeringstilskudd ved bygging av fiskebåter.

- innføre obligatorisk sikkerhetsopplæring for fiskere og bedre arbeidsmiljøet i næringen som helhet.

- sikre fiskernes rettigheter i forhold til oljenæringen ved økt kompensasjon for påviselige tap og skader. Åpning av nye leteområder må kun skje i samråd med fiskernes organisasjoner.

- stimulere til produktutvikling og økt markedsføring av fiskeprodukter.

- forsere utbyggingen av fiskerihavner.

- foreta en forsvarlig reduksjon av selbestanden.

- styrke den lokale rettledningstjeneste og øke det fiskerifaglige utdanningstilbud på alle nivå.

Havbruk

Norskekysten er ut fra naturgitte forutsetninger spesielt godt egnet for havbruk, og de mest positive prognoser viser at næringen rundt år 2000 vil kunne representere en sterk økning i tallet på arbeidsplasser. Det er Venstres mål å styre utviklingen i næringen slik at den kommer som et tilskudd til, og ikke som en erstatning for, den aktivitet og de arbeidsplasser som tradisjonell fiskerinæring allerede står for i kyst Norge.

Venstre vil:

- opprettholde en streng konsesjonsordning som bl.a. ivaretar en eierstruktur som sikrer distriktsinteressene nødvendig styring med næringen. Oppdrettsanlegg må bare legges til områder med god vannutskiftning slik at anleggene ikke fører til forurensningsproblemer.

- at nye konsesjoner blir tildelt i takt med økt omsetning. Det må skje en bindende prioritering allerede på kommunenivå.

- at finansieringsordningene bygges ut for derved å demme opp mot at sterke kapitalinteresser får for stort innpass. Det må innrømmes spesielt gunstige vilkår i oppstartingsfasen.

- satse på økt offentlig forskning, herunder spesielt på forskning om fiskesykdommer.

- sette strengere krav til miljøforskrifter som kan hindre sykdom og redusere bruken av antibiotika.

- styrke veterinærtjenesten betydelig.

- øke innsatsen i markedsføringen gjennom et samspill mellom næringen og det offentlige.

- øke tilbudet av fagopplæring i havbruk ved videregående skoler og på høyskolenivå.

- stimulere norsk industri til utvikling av ny teknologi for havbruk.

- opprette stillinger for oppdrettskonsulenter i alle kystfylker.

Eiendomsstruktur og konkurranseforhold

Venstre vil at basis i norsk næringsliv fortsatt skal være de mange mindre foretakene. I vårt økonomiske system kan det imidlertid oppstå monopol- og kartelldannelser, eller på andre måter oppstå avtaler som regulerer konkurransen mellom foretakene. Ofte er disse avtalene til fordel for noen få større foretak, men en ulempe for samfunnet fordi det skaper vanskeligheter for andre foretak innenfor samme bransje. Det kan også bidra til høyere priser på varer og tjenester enn nødvendig og det kan på andre måter skape uønskede konkurransevridninger i økonomien.

De siste årene har det i Norge også utviklet seg et mer aktivt aksjemarked. Venstre ønsker et aktivt aksjemarked for å tilføre næringslivet risikovillig kapital og har bl.a. gjennom skattereglene bidratt til denne utviklingen.

Venstre vil:

- at det må skapes regler for Børsen som hindrer omsetning ut fra rene spekulasjonsmotiver.

- tilføre næringslivet rimelig kreditt gjennom stats- og privatbankene.

- beholde aksjonærenes flertall i styret for forretningsbankene.

- bedre konkurransen på kredittmarkedet ved å gi Postsparebanken friere rammer.

- opprette regionale kontor for statsbankene.

- innføre meldeplikt for fusjoner eller oppkjøp mellom foretak.

- gjennomføre og offentliggjøre undersøkelser av konkurranseforhold, f.eks. når det gjelder rentenivået i bankene.

- innføre et nytt lovverk for aksjemarkedet der «insider trading» forbys og det stilles strengere krav til informasjon.

Det nye tjenestesamfunnet

Tross sterk satsing på industriell fornyelse og bedre vilkår for primærnæringene, er det i de tjenesteytende næringer sysselsettingsveksten vil komme i årene framover. Det er også innenfor disse områdene - sosial omsorg, styrking av lokalsamfunn og informasjonsbehandling - mange av de uløste oppgavene finnes.

Veksten i de tjenesteytende næringer må i første rekke brukes til å løse problemene innenfor helse- og sosialsektoren. Det er bl.a. behov for avlastningstiltak for familier med pleietrengende og en videre utbygging av rehabiliteringstiltak for rusgiftskadde. For å mobilisere norske kulturer mot den internasjonale mediebølgen vil Venstre skape flere arbeidsplasser innenfor norsk kulturliv. Arbeidsplassene må komme både innenfor offentlig og privat sektor.

Veksten i de tjenesteytende næringer må komme hele landet til gode. For å sikre nye arbeidsplasser i distriktene må kommuneøkonomien styrkes. En styrket kommuneøkonomi vil dessuten gi positive ringvirkninger for næringslivet.

Innenfor privat tjenesteyting vil Venstre vise til turistnæringens mulighet er for å gi oss alle bedre tilbud i fritiden, både når det gjelder aktiviteter og opplevelse. Det ligger også nye arbeidsplasser i utviklingen av nærmiljøer og treffsteder.

Venstre vil:

- styrke kommunenes økonomi slik at det blir samsvar mellom kommunenes oppgaver og kommunenes muligheter for løsninger.

- legge avgjørende vekt på lokal jobbskaping gjennom tiltaksarbeid der ideer og ressurser i nærmiljøet utnyttes.

- bedre utdanning og forskning innen reiselivsfagene og sette inn tiltak for den største gruppen ufaglært arbeidskraft som særlig er kvinner.

- at det blir et statlig ansvar at markedsføringen av norsk reiselivsnæring kommer opp på samme nivå som i våre naboland.

- bedre markedsføringen av norsk reiselivsnæring.

- gi støtte til nærmiljøtiltak som kan øke sosial kontakt og bedre bomiljø.

- stimulere sysselsettingen innenfor offentlig og frivillig idretts-, kultur- og ungdomsarbeid.

- opprettholde støtten til nærbutikkene og dagligvarehandelen i utkantstrøk.

- motvirke sentralisering i varehandelen bl.a. ved konsesjonsvilkår for store varehus og kjøpesentra.

- gi offentlige institusjoner muligheten til raskt å ta i bruk ny teknologi for å bedre sin service overfor publikum.

Kvinner og arbeid

Mange kvinner har gått ut i lønnet arbeid de siste årene. Dette har først og fremst skjedd gjennom deltidsarbeid. I tider med økende arbeidsledighet og dårlige konjunkturer har kvinnene lett for å bli skjøvet ut av arbeidsmarkedet. Venstre vil kjempe for å sikre kvinner mulighet for lønnet arbeid og økonomisk selvstendighet.

Venstre vil:

- arbeide for at lavtlønnsgarantien opprettholdes. Svært mange av de typiske kvinneyrkene ligger i lavtlønnsgruppen.

- at kvinner skal ha forrang til mannsdominerte yrker når de har like gode kvalifikasjoner.

- sikre deltidsansatte fulle arbeidstakerrettigheter.

Petroleumsvirksomheten

Venstre vil fortsatt holde et moderat utvinningstempo i petroleumsvirksomheten. Dette er både av hensyn til petroleumssektorens størrelse i norsk økonomi, av hensyn til sikkerhet og miljø, av hensyn til fiskeriene og av ressurshensyn. Spredning av letevirksomheten til nye landsdeler må skje på en måte som ikke skader fiskeriene eller miljøet. Utenfor Nord-Norge er tiden ennå ikke inne for å åpne for helårsboring da de miljømessige virkninger er usikre eller negative. Dessuten må det ikke åpnes for leteboring på Troms II i perioden.

Venstre vil videre:

- fortsette fornorskningen i petroleumsvirksomheten.

- sikre en størst mulig del av norske leveranser til petroleumsvirksomheten, bl.a. ved å heve kompetansenivået i norsk verftsindustri.

- bedre den folkevalgte styringen av petroleumsvirksomheten bl.a. ved å sikre bedre styring av Statoils investeringsplaner og ved å basere beslutninger på utredninger og premisser fra ulike institusjoner.

- bruke statens Avgiftsolje til å bygge ut det nordiske samarbeid.

- videreføre arbeidet med en bedre styring av oljevirksomheten og opprette et organ i Finansdepartementet som har til oppgave å vurdere Statoils investeringsplaner opp mot alternative investeringer, å bygge opp og administrere et "oljefond" og utarbeide planer for investering av oljeinntektene.

Det er knyttet en stor grad av usikkerhet til petroleumsvirksomheten i våre nordlige strøk. Dette, sammen med at nesten alle større oljefelt i Nordsjøen er utdelt, tilsier varsomhet. Den store usikkerheten i nord kan i løpet av neste stortingsperiode måtte føre til en omlegging av petroleumsskattelovgivningen til et system der staten i praksis bærer en mindre del av utgiftene til leting. Dette kan skje ved en omlegging av dagens praksis der oljeselskaper kan skrive av leteutgiftene mot store inntekter fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen. Når det gjelder den videre utbygging av oljefeltene i sør, vil Venstre her legge til grunn at petroleumsalderen bør gjøres så lang som mulig både av hensyn til stabiliteten i norsk økonomi og av hensyn til kommende generasjoner.

Våre gassressurser utgjør et betydelig inntektspotensiale for det norske samfunn. Også her vil Venstre arbeide for en utvinningsprofil som strekker seg over en lang tidsperiode og gir stor stabilitet framfor rask uttapping som kan gi store bruttoinntekter over en kortere periode, men som ikke nødvendigvis gir store nettoinntekter for det norske samfunnet.

6. BEDRE SAMFERDSEL

Det er grunnleggende for Venstres samferdselspolitikk at transport skjer på en slik måte at det brukes minst mulig energi. Støy og forurensninger må reduseres. Utbygging av kollektivtransport med lave billett-takster er her viktig.

En videre utbygging av samferdselen er nødvendig for å bedre næringslivets utviklingsmuligheter, opprettholde og utvikle sosiale kontakter mellom mennesker og lette reisene mellom bolig og arbeidssted.

Utbyggingsplaner

Venstre vil:

- øke innsatsen for veibygging i veiløse strøk.

- gå imot økning i takstene på kollektivtransporten og øke det kollektive reisetilbud i bygd og by.

- gjøre det lettere for funksjonshemmede å bruke kollektivtransport.

- avskaffe sommertakst på fergene.

- erstatte fergestrekninger med broer og tunneler slik at en størst mulig del av landet blir fergefritt.

- innføre hurtigbåter som erstatning for eller supplement til ferger.

- øke investeringstakten i skinnegående transportmidler, særlig med sikte på å løse nærtrafikkproblemene i vare storbyer.

-opprettholde NSBs sidebaner og styrke dem konkurransemessig.

- bygge Nord-Norge-banen.

- overføre økningen av trafikken på Fornebu til Gardermoen. Bygge hurtigtoglinje på strekningen Gardermoen-Oslo samt gode tilførselsmåter til flyplassen fra det øvrige Østland.

- bygge ut småflyplassnettet i distriktene.

- øke veibevilgningene til vestlandsfylkene for å få et fergefritt nord-sør samband.

Bilpolitikk og trafikksikkerhet

Personbilen er i distriktene ofte det eneste transportmiddel og et alment gode. For landet som helhet er den det viktigste transportmiddel, men i byene også et problem.

Venstre vil:

- innføre ens bensinpris for hele landet.

- legge om beregningen av bilavgiftene slik at sikkerhetsutstyr og miljøvennlighet premieres.

- øke bevilgningene til utbedring av trafikkfarlige punkter.

- øke tryggheten for myke trafikanter bl.a. ved å bygge gang- og sykkelstier.

- skjerpe regelverket for transport av farlige stoffer og overføre større deler av denne transporten til jernbane eller til sjøveis transport.

- redusere bilbruken i våre byer ved å bedre kollektivtransporttilbudet og gjøre større deler av bysentra om til gåarealer.

- hindre gjennomfartstrafikk i boligområdene og redusere farten i slike områder.

Den «nye» samferdselen - telematikknettet

Kommunikasjonsteknologien gir nye muligheter. Datateknikk kombinert med telenettet vil lette produksjonen i distriktene. Venstre vil "kable" landet. For at telematikknettet skal komme alle til gode og bli utbygd noenlunde likt for hele landet, må det offentlige ha ansvaret for utbyggingen.

Venstre vil arbeide for at:

- telematikknettet blir offentlig styrt.

- Televerket skal ha ansvar for utbygging og drift av nettet, men må slippe til private entreprenører i utbygging etter anbud. Private firmaer skal kunne konkurrere om leveranser av telefoner tilleggsutstyr og bedriftsinterne nett.

- privatpersoner og foretak skal få tilgang til nettet etter spesielle avtaler som sikrer prinsipp for kommunikasjon, bl.a. redaktøransvaret ved TV- og radiosendinger.

- Televerket må organiseres slik at forvaltningsoppgaver og den konkurranseutsatte virksomheten skilles fra hverandre.

- Televerket må gjennomføre et mer distriktsvennlig takstsystem. Venstre vil arbeide for at Postverket skal få en friere stilling overfor myndighetene slik at Postverket blir i bedre stand til å møte den økende konkurransen i framtiden. Post- og Televerket må gis mulighet til samarbeid.

Skipsfarten

Venstre vil at en størst mulig del av den norske flåten skal seile under norsk flagg. Når det sikrer arbeidsplasser i norske rederier skal imidlertid uteregistrering tillates. Det er viktig for venstre at:

- det utvikles ny skipsfartsteknologi slik at ferdselen på havene blir sikrere.

- Norge fortsatt er ledende når ny teknologi utvikles. Dette sikrer arbeidsplasser.

- større deler av transporten langs kysten overføres til småskipsfarten.

- det opprettes bedre kontrollordninger for utflagging av skip. Utflagging tillates når det er godtgjort at dette styrker hjemmebedrifters økonomi, sikrer arbeidsplasser og tilbakeføring av inntekt til det norske samfunn.

7. SKATT, FORDELING OG LEVEKÅR

Norge har et stort utbygd system for overføringer og skattlegging. Etter Venstres syn fungerer store deler av dette systemet urettferdig. Noen får for store økonomiske belastninger. Dette gjelder mange i etableringsfasen. Fordelingssystemet skaper grupper som må betegnes som "ny-fattige". Andre utnytter skattesystemet og blir på tross av store bruttoinntekter likevel nullskatteytere.

Skal vi i Norge klare å opprettholde og videreutvikle vårt velferdssamfunn er det avgjørende at vi klarer å skape et skatte- og overføringssystem som fordeler de økonomiske belastningene og godene på en rettferdig måte. Derfor trenger vi et nytt skattesystem. Venstre vil spesielt sikre at en omlegging av skattesystemet ikke må føre til økt belastning på trygdede med lavere og midlere inntekter samt at det skjer en omfordeling mellom høyinntektsgrupper og lavinntektsgrupper.

Et rettferdig skattesystem

Venstre vil at skattenivået i Norge skal være så høyt at det gir rom for et fellesforbruk som trygger velferdssamfunnet, sikrer en økonomisk politikk som reduserer arbeidsledigheten og trygger miljøgoder. Det er derfor ikke rom for reduksjoner i den samlede beskatning i neste stortingsperiode. Retningsgivende for de reformer Venstre vil gjennomføre i skattesystemet er slått fast i Venstres prinsipprogram:

- det skal skapes utjevning ved at skatten svarer til skatteevnen målt ut fra inntekt og formue.

- det skal skapes rettferdighet både overfor lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.

- det skal skapes enkle regler slik at systemet blir enklere å kontrollere og det brukes mindre tid til arbeidet med skattebetalingen.

- lignings- og skattevesenet må styrkes slik at en ved bedret kontroll kan motvirke skatteunndragelser.

- det skal skapes en effektiv ressursbruk i næringslivet.

I korte trekk vil Venstre gå inn for å gjennomføre følgende endringer i

skattesystemet:

- Redusere skattesatsene i inntektsbeskatningen og begrense fradragsreglene.

- Utvide skattegrunnlaget ved å innføre en bruttoskatt.

- Sanere og forenkle fradragsreglene, bl.a. ved å oppheve flere fradragsposter og slå sammen en del andre under fellesbetegnelsen "faktiske utgifter". Det gis bare fradrag for den delen av posten "faktiske utgifter" som er større enn et visst beløp.

- Oppheve systemet med skatteklasse 1 og 2 slik at det bare blir en progresjonstabell, og innføre et personfradrag i skatt som kan overføres mellom ektefeller.

- Styrke overføringene til barnefamiliene ved å øke barnetrygden og oppheve forsørgerfradraget i skatt for barn i alderen 0-15 år.

De fordelingsvirkninger skattesystemet skaper må vurderes nøye. Venstre vil spesielt sikre at trygdede får en trygg økonomi, og at det skjer en omfordeling mellom høyinntektsgrupper og lavinntektsgrupper.

Venstre vil begrense den nåværende adgang til å trekke fra gjeldsrenter. Dette er viktig ut fra partiets mål om omfordeling og økonomisk utjevning. Venstre vil derfor i samsvar med skattekommisjonens forslag gå inn for en inflasjonskorrigering i skattesystemet og en deling av næringsdrivendes inntekt i personinntekt og foretaksinntekt. Delingen vil også gi større skattemessig likhet mellom næringsdrivende og lønnstakere.

I tillegg til disse reformer for mer rettferdighet, forenkling og effektiv ressursutnyttelse vil Venstre arbeide for en omlegging fra direkte til mer indirekte beskatning. Etter vårt syn må det være mer fornuftig å skattlegge forbruk enn inntekt. Denne omleggingen skjer samtidig med at momssystemet bortfaller og det innføres omsetningsavgift på siste ledd.

Lettere for etableringsgenerasjonen

Mennesker i etableringsfasen utsettes for hardere økonomiske belastninger enn andre. Store utgifter til den første bolig, til nedbetaling av utdanningsgjeld og til etablering av familie kommer sammen med inngangen til et usikkert arbeidsmarked. Noen ganger slår denne kombinasjonen ut i økonomiske problemer som igjen forplanter seg til sosial ustabilitet.

Venstre vil ta et krafttak for etableringsgenerasjonen. Det må til en omfordeling av ressurser mellom de trygt etablerte og de som er i etableringsfasen. Fire felt peker seg ut som særlig viktige for å lette forholdene for etableringsgenerasjonen: bolig, utdanning, småbarnsomsorg og arbeid.

I boligpolitikken vil Venstre holde fast på målsetningen om å bygge 30-35.000 enheter i årene framover og øke innsatsen i utbedring av eldre boliger. For å nå dette målet kreves det en opptrapping av boligbyggingen. Dette kan bare skje ved at boligmarkedet blir mer stabilt og forutsigbart og ved at boligfinansieringen gjennom Husbanken og de private banker og kredittforeninger bedres.

Venstre vil ta initiativ til:

- en økning av låneutmålingen i Husbanken. Husbanklånet bør dekke minst 75% av byggekostnadene, men avtrappes med boligens størrelse. Rentenivået i Husbanken reduseres og avdragstiden forlenges.

- å øke mulighetene for å få etableringslån, ervervslån og utbedringslån gjennom økning av lånerammene til disse formål.

- å få til større grad av likhet i finansiering mellom nybygging og erverv/rehabilitering.

- forenkling og reduksjon av byråkratiet i boligsektoren bl.a. ved å myke opp kravene til godkjennelse av Husbankboliger. Lånene knyttes til boligens brutto areal og volum, ikke til detaljstyring av boligens innvendige utforming.

- å lette mulighetene for egeninnsats i boligbyggingen.

- å gjøre det lettere å finansiere flergenerasjonsboliger, bokollektiver eller andre hus og leiligheter som knyttes sammen til ulike typer bofellesskap.

- innføring av konsesjonsordninger på eie av bygårder.

- å gi leieboere rett til å trekke renter fra på selvangivelsen på lik linje med borettshavere og selveiere.

Utdanningsfinansiering er avgjørende for at etableringsgenerasjonen skal kunne sette seg i stand til å møte de krav samfunnet setter til kompetanse og kreativitet. Venstre vil bedre utdannings- finansieringen gjennom:

- å innføre større stipendieandel i utdanningsfinansieringen og redusere renten i Statens Lånekasse.

- å gjøre tilbakebetalingen av studielånet avhengig av inntekt.

- å fjerne behovsprøvingen mot foreldres inntekt for ungdom over 18 år og behovsprøving av lån mot ektefelles inntekt.

- vurdere innføring av trygd ved sykdom og arbeidsledighet for studenter.

- å forlenge avdragstiden for studielån.

Småbarnsfamiliene har spesielt store belastninger. Venstre ser en bedring av disses økonomiske situasjon som en av de viktigste utfordringer vår fordelingspolitikk står overfor. Venstre vil gå inn for:

- en kraftig økning av barnetrygden.

- innføring av 12 måneders svangerskapspermisjon. Permisjonen bør deles likt mellom kvinnen og mannen. Nedkomststønaden økes. Ved svangerskaps- og omsorgspermisjon opprettholdes pensjonspoeng og ansiennitet.

- å gi samme permisjons- og inntektsrettigheter ved adopsjon av barn under skolealder som ved fødsel, og gi foreldre som adopterer utenlandske barn samme reelle støtteordninger som gjelder ved adopsjon av norske barn.

- å øke adgangen til fleksibel arbeidstid.

- videre utbygging av barnehager som et pedagogisk tilbud for barn. I løpet av stortingsperioden må barnehagedekningen økes fra 27 pst. til 40 pst. Alle 6- åringer gis et barnehagetilbud.

Arbeidsmarkedet er først og fremst avhengig av den økonomiske politikken. Det må likevel settes inn spesielle tiltak for å skaffe arbeid til yngre mennesker. Lediggang i denne fasen av livet er spesielt uheldig og må motarbeides:

- Lærlingeordningen bygges ut.

- Det gis spesielle tilskudd til ekstraordinære enkeltarbeidsplasser i staten. Tilbudet rettes mot ungdom under 20 år.

- De yrkesorienterende programmer bygges videre ut. Det legges spesiell vekt på å oppmuntre kvinner til å søke fagopplæring og yrker som er mannsdominerte og motsatt.

- Tilskuddet til bedrifter som tar inn ungdom under 18 år økes.

- All ungdom under 20 år gis tilbud om arbeid, fagopplæring eller utdanning.

Trygghet for eldre

Venstres fordelingspolitikk tilgodeser både ung og gammel. I tillegg til etableringsgenerasjonen må det mobiliseres store ressurser for å sikre den store bølgen av eldre trygghet og mulighet for deltakelse i samfunnslivet.

Venstre vil:

- sikre et godt botilbud for våre eldre bl.a. ved bygging av flere eldreboliger, men også ved å gjøre det mulig for eldre å bo sammen med slekt, venner og i sine hjem. Avlastningsplassene må sikres.

- bygge ut hjemmehjelpsordningen og hjemmesykepleien.

- heve minstepensjonene og beholde særfradraget for pensjonister.

Levekår .

Levekårene i deler av landet må bedres vesentlig for at alle grupper skal få del i den standard som de fleste i vårt velferdssamfunn har. Nord-Norge må så snart som mulig gis levekår som stabiliserer bosetningen og sikrer tilgang på nøkkelpersonell. I denne sammenheng vil økt innsats i utdanning og forskning være særlig hensiktsmessige virkemidler. Venstre vil arbeide for at det innføres samme pris på frukt og grønnsaker i Nord-Norge som i andre deler av landet.

Levekår i storbyene

Våre storbyer preges av en sterk forverring av sin økonomiske situasjon. Dette har dels sin bakgrunn i at økonomisk sterke grupper flytter ut til forstedskommunene, dels i at byen har en relativt stor del eldre og dels store utgifter til miljøforbedringer. Venstre innser at storbyene har helt spesielle sosiale problemer og mener at byene derfor må få ekstra hjelp til å løse disse. For å bedre levekårene i våre storbyer vil Venstre bl.a.

- fornye boligmassen ved at eldre boliger blir satt i stand og ved nybygging som tilpasses det særpreg de enkelte bydeler har.

- at muligheten for oppløsning av frittstående borettslag opprettholdes og at boligkooperasjonen beholdes.

- sikre grønt- og friarealer.

- at utbygging av nye bydeler skal skje i etapper slik at de enkelte lokalsamfunnene ikke vokser for raskt. De nye bydelene må gi plass til alle aldersgrupper og bygges opp omkring sosialt liv og aktivitet i nærmiljøet.

- igangsette støyreduserende tiltak i utsatte områder.

- gå inn for samdrift og flerbruk av møtesteder og lokaler.

- søke å unngå at enkelte bydeler ensidig skal være bolig- eller forretningsstrøk ved å gå inn for at arbeidsplasser, serviceinstitusjoner, kulturtiltak og boliger ligger nær hverandre og utgjør en helhet.

- bedre kollektivtrafikken og holde kollektivtransporttakstene på et stabilt nivå.

8. SLIK VIL VI LEVE

Venstre ønsker et fritt og fleksibelt samfunn. Et samfunn der mangfold og fantasi kan blomstre. Vi har tro på at mennesket sitter inne med uante ressurser. Slipp dem løs og vi får et rikere samfunn !

Arbeidstidsreformer

Venstre vil arbeide for smidige ordninger mellom arbeid og fritid. Det skal bli lettere å ha fleksibel arbeidstid slik at arbeidstiden kan varieres gjennom dagen, uken og året. På denne måten kan vi skape arbeidstidsordninger som er bedre tilpasset de nye samværsformene og som f.eks. vil gjøre det lettere å innpasse omsorgsoppgaver og pendling. Smidige arbeidstidsordninger vil også øke muligheten til deltakelse i samfunnsliv og sosialt samvær.

Innenfor målsetningen om økt fleksibilitet vil Venstre prioritere å gjøre den daglige arbeidstiden kortere, framfor å gjøre ferien lengre. Målsetningen er at 30 timers uke skal bli gjeldende norm. Spørsmålet om eller i hvilken grad det skal gis lønnskompensasjon er avgjørende for om denne reformen skal føre til kostnadsstigninger eller til mulige arbeidsplasser. Etter Venstres syn må det være retningsgivende at omleggingen skaper en positiv effekt på sysselsettingen framfor økt inntekt for dem som alt er sysselsatt. Slik kan det skapes praktisk solidaritet mellom arbeidsledige og sysselsatte. En gradvis reduksjon av arbeidstiden vil åpne for større deltakelse i omsorg og familieliv for mange menn. Tilsvarende åpnes yrkeslivet for flere heltidsansatte kvinner . På den måten får menn samme muligheter som kvinner når det gjelder oppgaver i hjemmet, og kvinner får samme karrieremuligheter i yrkeslivet som menn.

Venstre vil:

- gå inn for fleksibel pensjonsalder fra fylte 64 år, og utvide retten til å kombinere arbeid og trygd slik at eldre arbeidstakere kan fortsette i deltidsarbeid om det ønskes.

- støtte kravet om lik arbeidstid (37,5 timers uke) for arbeidere og funksjonærer.

- myke opp Arbeidsmiljøloven slik at det blir lettere å ha fleksibel arbeidstid.

Åpningstider, tilgjengelighet og nærmiljø

En oppmykning av åpningstidene er et ledd i en politikk for et mer fleksibelt samfunn. Lengre og mer fleksible åpningstider i varehandelen må følges av en tilsvarende oppmykning i lukningsvedtektene for barnehager og andre offentlige institusjoner. Bare på den måten kan ulike goder bli lettere tilgjengelig for mange. Kommunene gis stor grad av frihet i fastsetting av lukningsvedtekter.

Venstre vil desentralisere offentlige kontor slik at det enkelte dager holdes åpent i ulike bygder eller bydeler. Skoler og andre forsamlingslokaler må også kunne brukes etter den ordinære åpningstid til sosiale og kulturelle aktiviteter.

Nærmiljøet og det sosiale liv

Måten det sosiale livet er organisert på, påvirker trivsel og aktivitet - ja, selve livsformen. Spesielt i en periode da nye medier gjør at vi ofte blir oss selv nok, er det viktig å styrke nærmiljøene og det fellesskap som binder folk sammen.

Det sosiale liv organiseres på ulike måter i forskjellige deler av landet. Utfordringene i industri- og tjenestesamfunnet er ulike i by og bygd. En felles utfordring for by og bygd er å redusere avstanden mellom arbeid og bolig, og å skape bomiljøer med allsidig alderssammensetning.

Venstre vil:

- gi offentlig støtte til opprettelse av treffsteder i nærmiljøet: gatetun, grendehus osv.

- gi støtte til ungdom som vil drive egne aktivitetshus.

- opprette prøveordninger med såkalte "datatorg" der et borettslag, en grend gis mulighet for kommunikasjon via telematikknett.

- trekke befolkningen med i planlegging av nærmiljøer og boligområder.

Familien

Stabile familieforhold er viktig for såvel barn som voksne - og for samfunnet. Idag må familiepolitikken legge stor vekt på å bedre forholdene for barnefamiliene, spesielt må de økonomiske forholdene bedres.

Familiebegrepet må sees i videste betydning. Et familie kan favne om enslige, yngre, eldre, søsken, foreldre og voksne barn som bor sammen, ektepar uten barn og den såkalte kjernefamilien, foreldre og mindreårige barn. Familien kan også bestå av flere generasjoner. Familiepolitikk skal også fremme likestilling. Derfor må familiepolitikken utformes slik at den gir rom for selvutfoldelse og selvrealisering. Det må bli like muligheter for begge kjønn til å velge mellom arbeid i eller utenfor hjemmet.

Venstre vil:

- innføre 12 måneders svangerskapspermisjon med full lønnskompensasjon.

- øke støtten ved nedkomst.

- øke barnehagetilbudet. Barnehagedekningen økes fra 27 pst. til 40 pst. i perioden.

- bedre tilbudet for svangerskapskontroll.

- utvide retten til permisjon for foreldre med alvorlig syke barn.

- bedre de økonomiske forholdene for aleneforsørgere, bl.a. ved endrede regler i barnetrygden.

- gi samboere like juridiske rettigheter som i ekteskap når de det gjelder ønsker dette

Samene

Den samiske befolkningen har lidd under kulturelt og økonomisk press fra storsamfunnet i mange hundreår. Storsamfunnets behov har blitt satt foran samiske interesser, og samisk språk og kultur har blitt skadelidende ved fornorskningspolitikken. Samene må gis muligheter til utvikling på egne premisser.

Venstre går inn for:

- at samisk språk innføres som administrasjonsspråk i områder der samene er en vesentlig del av folket.

- at støtten til samiskspråklige tidsskrifter og samiske kulturtiltak, lærebøker, tolktjeneste, organisasjonsarbeid - blir økt.

- at Utviklingsfondet for samiske områder blir tilført større ressurser og at et variert næringsliv i samiske områder blir utviklet slik at flere kan få virke der de kommer fra.

- at det nordiske samarbeidet i samepolitiske spørsmål blir ført videre.

- at en må ta større hensyn til reindriftsnæringen ved inngrep i samiske områder.

- at det vises respekt for samiske kulturminner.

- at samene får opprette et folkevalgt politisk organ.

Homofiles rettigheter

Diskriminering av homofile er forbudt ifølge norsk lov. Venstre vil arbeide for at dette forbudet overholdes og at fordommer mot homofili bekjempes. Venstre vil gi homofile mulighet for juridisk bindende samliv når de det gjelder ønsker det. Det tas initiativ til en offentlig utredning av homofiles levekår.

Innvandrere

De mange etniske grupper og kulturer i dagens Norge kan virke fremmed for mange. Når arbeidsledigheten er stor og sosialt eller økonomisk press gjør seg gjeldende, er få mer utsatt enn nettopp innvandrerne. Både etter internasjonal og norsk lov plikter alle å behandle innvandrerne slik andre norske borgere blir behandlet. Derfor må også de ulike etniske gruppene gis mulighet til å utvikle sin kultur og til å ta del i de demokratiske organer i vårt samfunn. Fremmedlovgivningen må liberaliseres og håndheves slik at den ikke diskriminerer mennesker fra den tredje verden. Det må opprettes en fast advokatvakt slik at innvandrere idet de kommer til landet skal få sikret sine rettigheter. Det må ikke gis adgang til å avvise folk på grensen uten at advokatvakten er til stede.

For å fremme integrering av innvandrere i det norske samfunn vil Venstre

arbeide for:

- å gi den norske befolkning mer kunnskap om flyktninger og innvandrere.

- å styrke norskundervisningen til fremmedspråklige i Norge.

- å innføre obligatorisk morsmålsundervisning i grunnskolen.

- å gi innvandrere en bedre tilpasning til arbeidsmarkedet.

- en mer rettferdig og liberal familiegjenforeningspolitikk.

9. FOLKESTYRET OG DE LIBERALE RETTIGHETER

Enda en gang vil Venstre reise kampen for folkestyret. Folkevalgte må ta makten tilbake. Samtidig må demokratiet utvides. Nye grupper må få sine rettigheter anerkjent og kjent om det liberale samfunn skal bli realitet.

Folkestyre og et modernisert byråkrati

Venstre ønsker et sterkt folkestyre. Dette er nødvendig for å demme opp for de sterke interesseorganisasjonene som presser frem særkrav og løsninger som fellesskapet taper på. En styrking av folkestyret betyr en bedring av folkevalgtes arbeidsvilkår både i Storting og kommuner. Men en bedre helhetlig politisk styring betyr også at folkevalgte må organisere sitt arbeid på en bedre måte. Bl.a. må åpne høringer bli en del av beslutningeprosessen i viktige saker slik at det kan skapes offentlighet om viktige betingelser for vedtakene.

Venstre vil arbeide for:

- innføring av en stortingsvalgordning med utjevningsmandater.

- innføring av rådgivende folkeavstemninger på riksplan, i fylkene og i kommunene.

Politiske vedtak og målsetninger virker gjennom organisasjoner og forvaltningen. Hvordan vedtak og målsetninger settes ut i livet vil derfor avhenge av hvordan forvaltningen organiseres. Venstre vil på dette grunnlag gjennomgå hele den offentlige sektor med sikte på forenkling, effektivisering og omorganisering. Dette må også føre til en mer forbrukervennlig forvaltning.

Venstre vil:

- gi offentlige etater større frihet i valg av midler for sin virksomhet og heller legge større vekt på grad av måloppnåelse som styringskriterium.

- bedre opplæringen innen rasjonaliseringsspørsmål for offentlig ansatte.

- periodevis gjennomgå regler og forskrifter og fjerne de det ikke er behov for.

- sette inn større ressurser for å effektivisere sykehusene.

- bygge opp forvaltningen slik at energiøkonomisering prioriteres framfor vassdragsutbygging. Statskraftverkene skilles ut fra NVE og gis status som aksjeselskap. Vassdragsavdelingen i NVE legges under Miljøverndepartementet og prognosearbeidet legges til Finansdepartementet .

- dele Televerket slik at forvaltningsoppgaver og forretningsoppgaver ikke hører inn under samme etat.

Desentralisering og lokal makt

Venstre vil desentralisere beslutninger og gi kommuner og fylkeskommuner økonomisk styrke til å gjennomføre sine vedtak. Dette har sin bakgrunn i troen på lokaldemokratiet. Ved at beslutninger fattes nært dem som vedtaket angår, kan vi skape og bedre den lokale tilpasning og få løsninger som passer det enkelte sted.

Venstre vil fortsette arbeidet med å bedre den lokale tilpasning og øke kommunenes selvbestemmelse. Som en prøveordning vil Venstre derfor opprette et antall «frikommuner» der

- overføringer fra staten gis gjennom en ramme.

- det gis mulighet til å avvike fra enkelte statlige regler og forskrifter.

- det innføres fri beskatningsrett.

Samtidig må utjamningen mellom kommunene bedres.

Lokal tilpasning og fleksibilitet kan også økes ved en «stimulerende lovpraktisering». Dette betyr at kommuner og fylkeskommuner gis anledning til å variere løsningene på ulike problemer. Venstre vil spesielt legge vekt på at planleggingslover gis en slik utforming at krav og bestemmelser kan praktiseres langt mer fleksibelt i utkantstrøk og spredt bebygde områder enn i pressområder.

Venstre arbeider videre for:

- at kommuner og fylkeskommuner utvider praksisen med fleksible og utvidede åpningstider ved sine kontorer.

- at skjemaveldet f.eks. når vi søker bolig skal reduseres.

- at det settes frister for behandling av saker i offentlige kontorer.

- at det opprettes bydels- og grendeutvalg.

- at Likestillingsloven følges når det oppnevnes nemnder og utvalg i kommunene.

Personvern

Innføring og større bruk av data er viktig i arbeidet for større fleksibilitet og for å skape større åpenhet i forvaltningen. Men datateknologien gir også muligheter for misbruk. Dermed kan den personlige integritet settes i fare.

Venstre vil stå vakt om den personlige integritet og motarbeide ethvert forsøk på utleveringer av ømtålelige opplysninger uten en persons samtykke. Den enkelte må sikres mot utilbørlig bruk av personnummer i offentlige eller private registre. Personnummer må ikke brukes som gjennomgående identifikasjon i ulike registre. Den enkelte må få adgang til å kontrollere den informasjon som er samlet om sin person. Venstre vil videre arbeide for:

- å skille ut Datatilsynet fra Justisdepartementet og legge det direkte under Storting eller Regjering, slik at det får en friere stilling i forhold til politiet.

- å beholde konsesjonsplikten for registre og gi Datatilsynet ressurser til å utføre sitt arbeid.

- at Datatilsynet blir representert i Kontrollutvalget for overvåkingspolitiet.

- at romavlytting ikke tillates.

Voldsbruk, porno og prostitusjon

Kampen mot voldsbruk i samfunnet, spesielt barne- og kvinnemishandling, må skjerpes. Politiet må tilføres ressurser slik at patruljering og desentralisering i etaten kan styrkes. Voldsofre må hjelpes bl.a. ved at det offentlige gir støtte til krisesentra og krisetelefoner. Hjelpeapparatet må koordineres og styrkes.

Vi må skjerpe lovgivningen mot pornografi som inneholder voldsskildringer, bruk av barn og dyr i seksuelle situasjoner og der det ene kjønn systematisk reduseres til kjønnsobjekt.

Venstre vil videre:

- opprette konsesjonsordning for videoimport.

- innføre forhåndssensur av videogrammer.

- innføre lokale konsesjonsordninger for salg og utleie av videogrammer.

Kampen mot porno må ikke gå på bekostning av en naturlig og positiv holdning til seksualitet. Derimot må vi gjennom en styrking av skolens seksualundervisning være med på å bryte tabuer på dette området da disse i seg selv kan skape behov for porno og prostitusjon .

Venstre mener at kriminalisering av horekunder eller prostituerte ikke er rette veien å gå. Istedet vil Venstre foreslå følgende virkemidler mot prostitusjonen:

- større ressurser til spaning mot «halliker».

- utbygging av det sosiale hjelpeapparat for prostituerte. Dette må omfatte hjelp til bolig, utdanning og arbeid.

Kriminalomsorg

Fengselsstraff er en alvorlig innskrenkning av den enkeltes frihet. Dette legger et tungt ansvar både på lovbryter og samfunn. Alt som er mulig må gjøres for å føre lovbryteren tilbake til et fullverdig liv etter at straffen er sonet. Ulike former for kriminalomsorg i frihet og en human behandling av de innsatte kan likevel ikke utelukke at rettsvesenet må bruke lange fengselsstraffer og spesielle sikringstiltak mot særlig farlige forbrytere.

Venstre vil:

- heve den kriminelle lavalder samtidig med at barnevernsarbeidet og det forebyggende arbeidet i nærmiljøet styrkes. Ingen barn under 16 år må fengsles.

- at minimumsstraffen skal bli kortere og at alternative straffeformer skal brukes overfor unge lovbrytere.

- etablere konfliktråd som gir mulighet for å bringe offer og lovbryter sammen.

- at vilkårlige straffetiltak og bruk av isolering innen de enkelte fengselsinstitusjonene må opphøre.

- bygge ned fengselsinstitusjonene samtidig som alternative soningsformer og behandlingstilbud bygges ut.

- at det må gis rehabiliteringstilbud til alle innsatte ved løslatelse.

- utvikle alternative reaksjonsformer som er mer meningsfylte enn dagens fengselsstraff gjennom bl.a. økt satsing på konfliktråd, frivillig samfunnstjeneste, bøtestraff og erstatningsansvar.

- at det kriminalforebyggende arbeid må sees i sammenheng med arbeidet for flere og bedre tilbud til barn og ungdom, sysselsetting og sosial utjamning.

10. NY NORSK KULTURREISING

Økt fritid gir større mulighet til opplevelser, til skaping og til formidling av kultur. Venstre vil bruke disse mulighetene til en bred mobilisering av norsk og nordisk kultur. Venstre ser det som nødvendig at vi som nasjon er åpne for kulturimpulser fra andre land og folk. Det skaper utvikling og beriker vår egen kultur. En forutsetning for å ha respekt for og kunne ta inn over seg de beste impulser fra den internasjonale kulturen ligger i å være bevisst egenarten ved vår egen kultur og ha en forankring i de verdier den representerer. For Venstre er det derfor viktig å støtte og dyrke både det kulturelle mangfoldet utover landet og de institusjoner som bærer oppe kultur på riksplan.

Venstre vil øke bevilgningene til kulturformål til en ramme på 1% av statsbudsjettet. Venstre vil videre gå inn for en kulturlov som skal definere samfunnets ansvar for et samlet kulturtilbud og ansvarsfordelingen mellom stat, fylke og kommune. En slik lov blir særlig viktig ved innføringen av det nye inntektssystemet for kommunene.

Kulturmobilisering

Venstre vil aktivt verne om norske og nordiske kulturer for at de ikke skal bli trengt til side av utenlandsk kulturindustri. Dette er bakgrunnen for en aktiv satsing på lokale, regionale, nasjonale og nordiske kulturer. Enda viktigere er det å utvikle våre kulturer slik at de kan bidra til en berikelse av miljøer og fellesskap mellom mennesker og til å fylle våre medier.

Venstre vil arbeide for at flest mulig skal komme aktivt med i kulturarbeid i sitt nærmiljø. De frivillige organisasjoner spiller en betydelig rolle i denne sammenheng og må styrkes økonomisk slik at de kan bidra til økt engasjement og egenaktivitet. Venstre vil videre bedre støtteordningene for bygging, utbedring og ombygging av samfunnshus, kulturhus og aktivitetshus slik at bl.a. fritidsklubber og ungdomslag får bedre lokaler.

I den utvikling vi er inne i, er det viktigere enn noen gang å styrke boka og det trykte ord. Det lokale kulturarbeid må videre styrkes ved at:

- bibliotekene fortsatt gir gratis utlån av bøker, eventuelt også musikk, grafikk og video. For å stimulere visning av kvalitetsfilmer bør det gjøres forsøk med utlån av videofilmer ved kinoene og bibliotekene.

- de regionale teatre og ungdomlag gis større mulighet til oppsøkende teater og annen presentasjon av kultur.

- lokale ressurser og økonomi styrkes. også slik at vernet av bygninger kan gjennomføres.

- vernet om fortidsminnesmerker bedres.

Ingen nasjon kan skape et aktivt kulturvern og en levende kultur uten et humanistisk og kunstnerisk miljø. Venstre ser med bekymring på den svekking av humanistiske fag som norsk, historie og litteratur som har skjedd og våre sentrale kulturinstitusjoners om nedbygges. Særlig viktig mener Venstre det er å styrke fagene norsk, litteratur, historie-fagene og samfunnsfortolkende fag. Disse fagene gir økt forståelse både av kulturarven og av den nåværende norske kultur. De gir også grunnlag for å forstå endring og fornyelse av norsk kultur. Etter Venstres syn må det offentlige ha ansvar for å sikre mangfold og vår kulturelle identitet.

Dette innebærer:

- at norsk filmproduksjon opprettholdes og gis utviklingsmuligheter. Distribusjon og offentlig visning av film i lokalmiljøene må styrkes, bl.a. gjennom at den desentraliserte kommunale kinostrukturen blir opprettholdt.

- at innkjøpsordningen for bøker beholdes.

- at kunstnere gis utviklingsmuligheter bl.a. ved statsstipend og ved oppbyggingen av utdanningsinstitusjoner.

- at det er en nasjonal oppgave å sikre lyd, bilde og skrift for ettertiden. Det må bygges nytt nasjonalbibliotek.

Kunsten

Kunsten er en viktig del av landets kulturliv. Det offentlige må sørge for at kunstnere får økonomiske kår på linje med andre yrkesgrupper. Særlig viktig er det at de får arbeidsforhold som gjør at de kan arbeide i sitt lokalmiljø. Dette vil også medvirke til å øke bredden i rekrutteringen til denne yrkesgruppen og på den måten sikre mangfoldet.

Kunstnerorganisasjonene må beholde sin forhandlingsrett med staten med sikte på utbygging av stipendordninger, garantert minsteinntekt og vederlag for bruk av arbeider.

Venstre vil:

- arbeide for at NRK i større grad skal kjøpe inn litterære og musikklitterære norske verk.

- bedre betingelsene for kunst for barn, f.eks. barnelitteratur, barne- og dukketeater, film og musikk for barn.

- stimulere til oppretting av kommunale musikkskoler.

- bygge ut den regionale musikkvirksomhet, bl.a. gjennom regionorkestre.

- at det må utarbeides en samlet plan for norsk musikkliv.

- bygge ut den videregående utdanning for billedkunstnere og kunsthåndverkere .

- gi amatørteatrene bedre arbeidsvilkår, støtte frie teatergrupper og musikkfestivaler.

- utvikle mangfoldet innen kunsten ved å bidra til vekselvirkninger mellom yrkeskunstnere og amatører i lokalsamfunnet.

- gå inn for å opprette en norsk filmskole ved en av distriktshøgskolene.

- arbeide for at 1-2 pst. av byggesummen skal avsettes til et fond for kunstnerisk utsmykning ved bygging av offentlige bygg og anlegg.

Språket

Språket er en del av livsformen. Gjennom språket former og forstår mennesket omverdenen. Venstre vil ta vare på egenarten og mangfoldet i det norske språket. Vi vil oppmuntre alle til å bruke sitt eget talemål og på den måten skape selvtillit og identitet. I alle sammenhenger er det viktig å bruke et folkelig språk som hindrer avmakt og avstand.

Venstre vil:

- at norskfaget skal styrkes i alle skoleslag, bl.a. ved at timetallet økes, særlig i grunnskolen.

- at talemål/dialekter blir sett på som fullverdige språk og som det naturlige utgangspunkt for skriftlig opplæring.

- at skriftlig opplæring på begge målformer skal styrkes i skoleverket og i høyere utdanning. Sidemålet i ungdomsskolen og den videregående skolen skal opprettholdes.

- at alle studenter i høyere utdanning skal ha et obligatorisk norskkurs. Ved universitetene legges kurset inn under det forberedende studium.

- at læremidler og lærebøker skal ajourføres når ny faglig innsikt og ny kunnskapsvinning gjør det nødvendig.

- at produksjon av nynorske lærebøker må sikres tilstrekkelig støtte.

- at det skal være allmenn stemmerett i skolemålssaker.

- at målformene skal være reelt likestilte i statsforvaltningen.

- at norsk skal brukes som arbeids- og administrasjonsspråk i nye bransjer som olje- og dataindustrien.

- at minst 25 pst. av ordsendingene i NRK og i TV2, når dette kommer, skal være nynorsk. Minst 50 pst. av programmene i TV2 må være norske produksjoner.

Mediemangfold og medieutvikling

Venstres mediepolitikk legger hovedvekten på den kulturreising som skal fylle medieteknikker og -organisasjoner med innhold. Likevel må vi erkjenne at organisasjonsmåter og finansieringsformer også legger føringer på innholdet i mediene og dermed blir viktige.

Venstres mediepolitikk har som målsetning å skape økt mangfold og tilgang til mediene for nye grupper og kulturer. Utfra dette vil Venstre oppmuntre til etablering av nærradioer og lokal-TV. Disse mediene gis stor frihet, men konsesjonsordningen beholdes. For lokal-TV er det spesielt viktig å stimulere ulike institusjoner til deltakelse slik at det ikke oppstår lokale mediemonopoler.

Venstre vil:

- opprette det norske TV-2 uavhengig av NRK.

- at TV-2 så langt som mulig skal være et region-TV, men både med regionale og en nasjonal redaksjon. Den nasjonale redaksjon gis i oppgave å formidle tilbud av programmer til de ulike regionale redaksjoner og skal også stå for en viss produksjon. Både organisasjoner, aviser, private og det offentlige gis mulighet til å være med i den stiftelse som skal styre TV-2. Ingen institusjoner får flertall i styret av stiftelsen.

- gjøre det mulig å motta andre nordiske lands TV-programmer over satellitt og styrke nordisk programskaping.

- at NRK fortsatt skal være den viktigste formidler av kringkasting i Norge. I tråd med dette må NRK få muligheter til å utvikle seg i konkurransen med andre medieinstitusjoner. NRK gis mulighet til å drive lokalkringkasting også på fjernsynssiden.

- opprettholde en pressestøtte som sikrer et mangfold av aviser.

Finansieringsformer

Lisensbetaling skal fortsatt være hovedfinansieringskilden for NRK. De ulike medieinstitusjonene må finansieres via ulike former, selvfinansierende eller finansiering via tilskudd fra organisasjoner og det offentlige. Det offentlige må også gi støtte til nærkringkasting på linje med andre kulturtiltak.

Venstre vil:

- vurdere om deler av NRK-lisensen eller stempelavgiften bør gå til opprettelse av et nærkringkastingsfond.

- innføre en avgift på videoutstyr og utstyr for kabel og satellittmottaking som skal gå til nærkringkastingen.

- innføre betalings-TV.

- gå imot innføring av reklame i kringkastingen.

Det religiøse liv

Statskirken, frivillige religiøse organisasjoner og ulike tros- og livssynssamfunn hevder sin plass som viktige bærere av religiøse og etiske verdier. Derfor må disse sikres gode vilkår og gis offentlig støtte. Den norske kirkes ordning og organisering må løpende debatteres for å sikre et best mulig grunnlag for folks etiske og religiøse forankring. Kirkens eget syn på disse spørsmålene må tillegges stor vekt.

På lengre sikt er det etter Venstres syn naturlig at statskirkeordningen blir erstattet av en ordning der Den norske kirke organiseres som frikirke. Venstre vil også sikre gode vilkår for ikke-religiøse livssynsorganisasjoner og gi disse samme støtte som andre livssynssamfunn. Det verdifellesskap som er skapt på tvers av livssynsskiller er en styrke for samfunnets moralske nivå. Offentlige institusjoner må bygge på dette verdifellesskapet.

Idrett for alle

Venstre ser på idrett og fysisk fostring som en viktig del av vår kulturvirksomhet og som en vesentlig faktor i forebyggende helsearbeid. For Venstre er det et mål å gi begge deler av denne virksomheten, både den kulturelle og den helsemessige, gode utviklingsmuligheter.

Venstre ønsker her å legge særlig vekt på at en gjennom idrett og fysisk fostring skal bidra til å utvikle og vedlikeholde god fysisk, psykisk og sosial helse.

I dette arbeidet er «idrett for alle» den sentrale målsetning og vårt utgangspunkt.

Venstre vil:

- sikre friluftsaktivitetene rimelig adgang til rekreasjonsområder av spesiell betydning for boområdene og for turisme ved offentlig erverv og regulering av grunn.

- øke den offentlige innsats for bygging og drift av idrettens dokumenterte behov for lokale anlegg. Hele tippeoverskuddet bør derfor gradvis overtas av idretten, og den økte andelen av tippemidlene settes inn på anleggssektoren lokalt. Bortfall av andeler til forskningen må kompenseres ved direkte statsbevilgninger.

- legge vekt på å spare ressurser ved å innpasse flere aktiviteter i samme anlegg og ved å ruste opp lokale anlegg framfor å satse på flere nye storanlegg.

11. SKOLEPOLITIKK OG HØYERE UTDANNING

I skoleverket skal elevene tilegne seg grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Venstre ønsker en skole der det blir lagt stor vekt på å utvikle ansvarsfølelse, toleranse, evne til å velge, og som må gi følelse av rotfeste. Skolen må fremme samarbeid framfor konkurranse, og være åpen for ulike strømninger og tanker i samfunnet.

Venstre vil at skolen skal åpne for en større grad av fleksibilitet. Samtidig må skolen bygge på et sett av grunnleggende ideer, og skolens oppbygging, fag og metoder må sikre hensynet til en felles utdanning for hele landet. Stor fleksibilitet vil kunne knytte skolen nærmere lokalmiljøet og styrke lokalsamfunnet. Fleksibilitet er også nødvendig for å kunne gi den enkelte elev et best mulig tilbud.

Et offentlig skoleverk er nødvendig for å kunne realisere lik rett til utdanning for alle. Venstre mener det må være mulig for enkelte grupper å drive private skoler, men er på vakt mot en økt privatisering. De lokale myndigheter og den enkelte skole må gis større innflytelse på utvikling og styring i skolen. Finnmark bør skilles ut som egen utdanningspolitisk region der spesielle tiltak kan iverksettes uten at det skapes presedens for resten av landet.

Innhold og arbeidsmåte

Faginnhold og arbeidsmåter må oppmuntre til aktiv deltakelse kritisk tenkning og kreativ utfoldelse. Forståelse av sammenhenger i samfunnet må styrkes.

Venstre vil arbeide for at det skal legges stor vekt på likestilling, på miljø- og naturvern og en økologisk tankegang - også globalt -, på internasjonal forståelse og fredsundervisning. Norsk morsmål må styrkes fordi det har betydning for den enkeltes indentitet. Styrking av morsmålet vil også generelt styrke vår nasjonale kultur. Sentralt i denne målsettingen må et velutstyrt og omfattende skolebibliotek inngå.

Opplæring i skriftlig sidemål beholdes i ungdomsskolen og i videregående skole.

Den raske utviklingen innen media og massekommunikasjon gjør at elevene i langt større grad må rustes til å vurdere og tolke mediapåvirkning .

Undervisning i og om EDB blir viktigere i tiden framover. Det må legges stor vekt på forholdet EDB-individ-samfunn. Elevene må lære at EDB kan nyttes i ulike sammenhenger og miljøer.

Vurdering

Venstre legger vekt på at elevenes totale utvikling må komme til uttrykk i skolens vurderingsformer. Vurderingen må nyttes som middel til økt kontakt og informasjon til den enkelte skole og foresatte. Den uformelle vurderingen må derfor være den grunnleggende vurderingsformen. Karakterer beholdes i den videregående skolen. I ungdomsskolen er målet en skole uten karakterer, og Venstre vil arbeide for å vinne erfaringer med nye og bedre vurderingsformer.

Sammenheng i opplæringen

Venstre legger stor vekt på at det må utvikles et bedre samarbeid og større kontinuitet mellom de ulike opplæringstiltak. Det gjelder i overgangen barnehage-grunnskole, grunnskole-videregående skole, grunnskole-arbeidsliv-videregående opplæring.

For å få til den ønskede utvikling innen skoleverket, må det skje et systematisk vurderings- og utviklingsarbeid. Lærernes arbeidsoppgaver må ordnes slik at det blir større rom for samarbeid, planlegging og utviklingsarbeid. Disse elementene må også styrkes i lærernes grunnutdanning. Etterutdanningen må gis større plass. Venstre vil understreke sammenhengen mellom etterutdanning og skoleutvikling .

Venstre vil bl.a. arbeide for:

6-åringer

- at alle 6-åringer i løpet av perioden skal gis et barnehagetilbud. Det må legges vekt på nye utfordringer og læring for denne gruppen. Samarbeidet mellom barnehage og skole må styrkes. For å unngå sosial ulikhet må ordningen bli gratis og obligatorisk for alle barn. Skolealderen skal imidlertid fortsatt være 7 år.

Grunnskolene

- reduksjon av maksimalt elevtall til 25 pr. klasse, eller tilsvarende ressurstildeling. Fådelte skoler gis en tilsvarende bedring av ressursene.

- tilstrekkelige ressurser og hensiktsmessige opplegg må sikres for elever som trenger spesielt tilrettelagt opplæring.

- skolen må gis bedre muligheter for å ivareta alle sine oppgaver, både når det gjelder læring og omsorg.

- musikkskolene forankres i lovverket og blir et åpent tilbud om musikkopplæring i alle kommuner.

Videregående skole:

- økt antall elevplasser, spesielt innen yrkesfaglige studieretninger

- at det utvikles flere studietilbud innen videregående kurs i yrkesfaglige studieretninger.

- en større fleksibilitet og samordning mellom studieretningene

- at det snarest utvikles et teknisk-teoretisk undervisningstilbud

- større fleksibilitet i yrkesutdanningen, med veksling mellom skole og arbeidsliv.

- inntil videre nytte kjønnskvotering ved inntak.

- all opplæring for ungdom 16-19 år må hjemles i en lov.

- praktisk-estetiske fag må styrkes både i grunnskolen og i videregående skole, og det bør i større grad opprettes elevplasser med vekt på fag som musikk, dans og drama.

- elevdemokratiet styrkes på den enkelte skole og sentralt.

- ordningen med at elevene selv skal betale skysspenger og materialutgifter avskaffes.

- borteboende elever gis stipend som dekker merkostnadene ved å bo borte fra hjemmet.

Fleksible skole-, sysselsettings- og yrkesopplæringstiltak:

- at det utarbeides tilbud for ungdom som har behov for alternativ opplæring til ordinær skole. Elementer og ressurser fra skole og arbeidsliv må kunne kombineres.

- lærlingeordningen utvides. Lærlingeplasser opprettes i privat og offentlig sektor

Voksenopplæring:

- at voksenopplæringen må gis større ressurser for at et bredt tilbud av kurs skal kunne opprettholdes.

- at de økonomiske rammer må utvides før nye studieorganisasjoner godkjennes.

- at det offentlige har et overordnet ansvar for å bygge ut voksenopplæringstiltak i alle deler av landet.

- at det etableres et samspill med de frivillige folkeopplysningsorganisasjonene, særlig om ikke-kompetansegivende kurs, og at vilkårene for folkeopplysningsorganisasjonene bedres.

- at folkehøyskolene sikres en fortsatt fri stilling. Det legges tilrette muligheter for samarbeide med opplysningsorganisasjonene om voksenopplæringskurs .

Forskning og høyere utdannelse

Forskning og utviklingsarbeid betyr mye for hvordan samfunnet blir formet. Den som forsker leter etter ny kunnskap, etterprøver den kjente kunnskapen og prøver å flytte grensene for menneskelig erkjennelse.

Venstre vil holde et høyt og stigende nivå på forskningen og vil også bygge den høyere utdannelsen videre ut. Det er selvsagt at forskningen skal komme samfunnet til gode. Likevel må grunnforskningen sikres gode vilkår slik at verdidiskusjonene er levende, de grunnleggende og langsiktige utfordringene kan diskuteres og det kan øves kritikk av samfunnsutviklingen.

Venstre vil:

- øke bevilgningene til våre universiteter og høyskoler og styrke forskningen på alle plan. Økningen i bevilgninger må minst skje i takt med overføringen av tippeoverskuddet til idretten. Humanistisk forskning må ikke reduseres når den tekniske forskningen øker, men må styrkes og ta opp i seg nye problemstillinger.

- sikre distriktshøyskolenes plass i vårt høyskolesystem og gjøre det mulig for dem å drive forskning på høyt nivå. Regionale høyskoler kan danne utgangspunkt for regionale kompetansesentra for industriell utvikling.

- styrke utdanningen ved de pedagogiske høyskolene og gjøre dem bedre i stand til å sikre videreutdanning og etterutdanning av lærere

- bruke moderat kjønnskvotering ved tilsetting av forskere og vitenskapelig personell, og radikal kjønnskvotering i visse rekrutteringsstillinger.