Valgprogram for Venstre 1953

VALGPROGRAM for

Venstre 1953

Venstre ser det som en hovedoppgave å trygge fridommen og bygge ut folkestyret på alle områder. Gjennom en rettferdig valgordning, folkeavstemning og oppløsningsrett må folket få mer å si i landets styre. Vi vil bort fra partivelde og organisasjonsstyre.

Samfunnet må bygge på kristent livssyn. Full åndsfridom for den enkelte.

Samfunnsordningen skal være grunnlagt på respekt for mennesket, på tillit til folket, på rettstrygd og humanitet, og på grunnsetningen om solidaritet mellom menneskene: hjelp til sjølhjelp, vern for de svake og omsorg for de hjelpeløse.

Samfunnet må sørge for at produksjonen og framveksten kommer alle borgere til gode på en rettferdig måte. Rom for tiltaksvilje og arbeidsglede, for eiendomsretten og det personlige ansvaret. Vern om den rett alle må ha til sjøl å velge yrke og arbeidssted. I samarbeid med de ymse næringene skal samfunnet gjennom tiltak og kontroll legge vilkårene til rette for en

effektiv produksjon og jamne ut urimelig skilnad i lønnsomhet og lønner mellom næringsgreinene.

Venstre arbeider for økonomisk jamvekt og stabilitet og for å styrke spareviljen i folket. All kraft må settes inn på å holde en fast pengeverdi og hindre inflasjon. Samfunnet må se til at det er arbeid til alle arbeidsføre. Lønnspolitikken må ta sikte på samsvar mellom arbeid og lønn. Tiltak som gir arbeidere og funksjonærer part av overskottet i bedriftene. Lovregler om

voldgift i arbeidskonflikter når viktige samfunnsinteresser krever det. Kontroll mot prismisbruk, men direkte prisregulering må falle bort der konkurransen virker tilfredsstillende både for forbrukerne og samfunnet. Truster og økonomiske avtaler som kan være til skade for forbrukerne og for sunn konkurranse i næringslivet, må være under streng samfunnskontroll.

Arbeid for jamstelling mellom alle grupper av folket, og mellom bygd og by. Venstre vil ha bort klassemotsetningene, og være på vakt mot sterk maktkonsentrasjon i yrkes- og fagorganisasjoner.

God opplæring er et vilkår for sant demokrati. Dårlige økonomiske kår må ikke stenge for evnerik ungdom.

De sosiale trygdene må samordnes og bygges ut slik at de får trygd alle de som er sjuke eller vanføre, arbeidsløse eller gamle, eller har mistet forsørgeren.

Landet vårt må være med i arbeidet for fred mellom alle folk, i samsvar med De forente nasjoners pakt og Atlantpakten. Vårt militære og sivile vern må bygges ut i samhøve med dette og vår økonomiske evne.

Ut fra dette grunnsynet og i samsvar med prinsipp-programmet sitt, setter Venstre opp disse programpostene til stortingsvalget 1953:

1. Samfunnsordning Valgordning.

Sterk vakt om grunnlov og folkestyre. Vern om de retter Grunnloven legger til Stortinget. Fullmaktslovgivningen må avgrenses. Viktigere administrative avgjerder må grunngis, og det må bli lettere høve til etterprøving. Spørsmålet om åpen administrasjon skal greies ut.

Gjennom utjamningsmandat må valgordningen gi hvert parti den representasjon på Stortinget som det skal ha etter stemmetall i folket. Den enkelte velger må få mer å si ved personvalget. Høve til folkeavstemning i viktige prinsippsaker. Rett til å oppløse Stortinget og skrive ut nye valg. Rasjonalisering og effektivisering av arbeidet i statstjenesten. Alle tilsettinger i offentlig tjeneste skal skje bare på grunnlag av kvalifikasjoner. Mer bruk av deltidsarbeid i offentlig administrasjon. Avgjerdsmakten skal, der det forsvarlig lar seg gjøre, overføres fra styringsverket til folkevalte organer.

Politiets overvåkingstjeneste må skje under betryggende kontroll.

Det økonomiske hopehavet mellom stat, fylke og kommune må ordnes etter faste regler, så en kommer bort fra den vilkårlige tilskottslinjen som nå blir fulgt. Det kommunale sjølstyret må vernes og utbygges. Områdeplanlegging med tyngdepunkt i kommunene. Lovfestet interkommunalt samarbeid. Tidhøvelig endring av kommuneinndelinga. Når det skal tas avgjerd i spørsmål om å slå sammen kommuner, må det veie tungt hva vedkommende kommunestyrer og fylkesting mener. Er det uenighet om sammenslåing av kommuner eller forandring av kommunegrenser, skal saken i siste instans avgjøres av Stortinget. Mer rettferdig representasjon i fylkestingene.

Faglige, økonomiske og humanitære organisasjoner skal være frie og ubundne av politiske partier. Like retter og plikter for alle faglige organisasjoner. Forbud mot kollektivt medlemskap i politiske partier. Regnskapet for de politiske partiene skal kunngjøres.

2. Fred og forsvar.

Norge må være aktivt med i alt mellomfolkelig samarbeid som kan hjelpe til å trygge fred i verden, og til å verne fridom, sjølstendighet og velstand både i vårt eget og i andre land. Stortinget må få en slik representasjon i mellomfolkelige samarbeidsorganer at det får reell innvirkning på de standpunkter Norge tar.

Arbeidet for å gjøre De forente nasjoner til et effektivt instrument for fred må fortsette. Vi må arbeide for at det atlantiske samarbeidet også skal omfatte økonomiske og kultuelle oppgaver. I det økonomiske og politiske samarbeidet i Vest-Europa må vårt land gjøre sitt til at det på nytt kan bli lagt et trygt materielt grunnlag for den europeiske kulturen.

På alle disse områdene må Norge arbeide for å verne om de demokratiske retter som i en tid med kald krig har fått stadig trangere livsvilkår.

Forsvaret må knyttes nær til folket, og det må sørges for at forsvarsløyvingene og tjenestetida blir effektivt utnyttet. Så langt råd er må en bruke forsvarsløyvingene slik at de kan tjene både militære og sivile formål. En må hindre at utbyggingen av forsvaret skaper en militaristisk innstilling eller gir næring til krigspsykose.

Skytterlaga bør få mer stønad, særlig ved at de får kjøpe ammunisjon til rimelig pris.

Norge må så langt det evner, støtte det kulturelle, tekniske og økonomiske samarbeidet med økonomisk tilbakeliggende land.

3. Boligreising.

Effektive rådgjerder for å få slutt på husnøden i den kommende 4-års perioden. Byggerestriksjonene må tas bort også når det gjelder arealbegrensning. Økt tilskott til byggeforskning. Nye og rasjonelle byggemåter må tas i bruk. Lettere høve for sjølbyggere til å reise egne heimer.

Pris- og lønnssystemet i byggefagene må legges om, så de som arbeider i denne bransjen, ikke har fordel av stigende byggekostnader. Offentlige målekontorer.

Den offentlige låne- og stønadspolitikken må legges om i mer sosial lei, bl. a. ved å bygge ut husleiestønaden (renterabatt-ordningen). Endring av Husbankens utlånsregler slik at det også kan gis lån til bygg for enslige.

Fritidsarbeid på eget hus må ikke skattlegges.

4. Sosiale tiltak.

Sjuketrygd for alle. Alderstrygd uten behovsprøving. Utbygging og samordning av trygdene. Spørsmålet om finansiering av trygdene må greies ut. Uføretrygd og forsørgertrygd må gjennomføres så snart råd er. Pensjonsordning for fiskere og fangstfolk. Bedre pensjonsordning for skogsarbeidere.

Mer effektivt arbeid for å gjøre det mulig for dem som er delvis arbeidsføre, å få omskoling og høvelig arbeid.

Det må legges større vekt på familievennlige tiltak. Statsstøtte til godkjente barnevernsinstitusjoner, støtte til å utdanne husmorvikarer, og tilskott til husmorvikarlønn.

De sosiale problemer som knytter seg til økningen i tallet på gamle, må greies ut og løses. Samordning av sjølpensjonering og alderstrygd, så de gamle kan greie seg med pensjonen. Høvelig arbeid for arbeidsføre gamle. Boligforholdene for de som er gamle, må tas opp til gransking. Dagheimer i byer og tettbygde strøk på landet.

Helsevernet må bygges ut med sjukehus, helsesentra og lettere høve til å få legehjelp og sjukepleie utover landet.

Framhjelp av sosialkurator-virksomheten. Arbeidet for sinnslidende, epileptikere, åndsveike og vanføre må bli mer effektivt. Venstre vil verne og støtte det private sosial- og helsearbeidet.

Bedre sikringstiltak mot arbeidsulykker. Full skadebot for ulykker i militærtjeneste.

5. Full jamstelling mellom kvinner og menn.

Full jamstelling mellom kvinner og menn i arbeids- og samfunnslivet med like lønns- og avansementsvilkår. Samme aldersgrenseregler for kvinner og menn.

Tiltak for å lette arbeidet i heimene. Gifte kvinner bør få høve til å bruke sin yrkesutdanning i arbeidslivet, og være med i samfunnslivet på like fot med mennene.

6. Finans- og skattepolitikk.

Gjennom finans- og skattepolitikken vil Venstre arbeide for at det til hver tid er samsvar mellom etterspørsel og tilbud av varer og tjenester, så en kan trygge full sysselsetting uten å sette pengeverdien i fare. Finanspolitikken skal også tjene til å skape en rettferdig utjamning av inntektene og en tjenlig sammensetning av produksjonen.

For å trygge full sysselsetting må staten om nødvendig sette i gang særlige tiltak og støtte nyttige kommunale og private arbeidstiltak.

Samfunnet må jamne ut skiftende konjunkturer gjennom overskott på statsbudsjettet i gode tider, og skattereduksjon og stønad til investerings- og produksjonstiltak i nedgangstider. En må ta sikte på å holde renten så stabil og lav som mulig.

Skattepolitikken må legges om slik at vanlige arbeidsinntekter går fri progresjon i skattesatsene. Særskilt ligning av arbeidsinntekt for ektefolk. Tiltak for lik og rettferdig skatteligning i alle kommuner og effektive rådgjerder for å hindre skattesvik. Utvidet kommunal skatteutjamning etter slike retningslinjer at de kommuner som får tilskott, også blir sikret en rimelig sjølråderett. Kommuner som yter tilskott skal ikke straffes for effektiv ligning og sunne kommunale finanser. Sparesansen i folket må en styrke ved å verne om pengeverdien og sette ned skattene på formue og fondsopplegg i bedriftene. Den delen av driftsoverskottet som blir avsatt til fordel for arbeidere og funksjonærer, skal være skattefri.

7. Jordbruk.

Jordbruket er et hovedgrunnlag for næringslivet vårt. Staten må derfor i samarbeid med de faglige og økonomiske organisasjonene legge produksjons-, pris- og omsetningsvilkårene slik til rette at jordbruket blir jamstelt og fullt ut kan tevle med andre næringer. Større investering i jordbruket. Rasjonaliseringen må føres videre. Sterkere fart i nydyrkinga for å skape større bruk og nye bruk. Urasjonell oppdeling av jordbruk må hindres. Vern om dyrket jord. Flere og bedre boliger for jordbruksarbeidere. Offentlige tiltak for å få et breiere næringsgrunnlag i bygdene. Nødvendig kreditt på rimelige vilkår.

Når det blir gjort tiltak fra samfunnets side, må en i særlig mon granske og ta omsyn til de naturlige driftsvilkår. Ekstra tiltak for å legge vilkårene bedre til rette i fjell-, fjord- og kystbygdene og andre steder der jordbruket arbeider under vanskelige forhold.

Omsetningen må rasjonaliseres og samordnes slik at produsentorganisasjonene kan samle og by ut varene på første hånd. Stønad til fryse- og kjøleanlegg. Større vekt på markedsanalyser og produksjonsplanlegging. Styrking av det økonomiske grunnlaget for vitenskapelig forskning og forsøksarbeid. Rettleiingstjenesten må bygges ut.

8. Skogbruk.

Produksjonen i skogbruket må fremmes ved planlegging og tiltak på langt sikt. Trygging av eiendomsretten og vern mot urasjonell oppdeling av skogen. Skogforskningen må bygges ut og komme skogbruket til nytte ved en rasjonell rettleiingstjeneste der skogeierne er aktivt med. Økt statsstønad til skogreising og skogkultur, særlig i skogfattige strøk.

Trygging av jamne og gode arbeidsforhold for dem som arbeider i skogen. Rasjonalisering av bruksmåter, skogsarbeid og transport.

Avsetningsforholdene må legges slik til rette at produksjonen i skogen kan komme til full nytte.

9. Fiske og fangst.

Arbeidet for å modernisere fiske- og fangstflåten og rasjonalisere fangstmåter og tilvirking må holde fram, så disse næringene blir mer lønnsomme og konkurransedyktige. Havforskning og teknisk fiskeriforskning må styrkes. Utbygging av fiskehamner, kjøle- og fryseanlegg. Opphjelp av samyrketiltak. Stønad til yrkesopplæring for fiskere og tilvirkere. Fiskerhøgskolen må reises. Arbeid for å trygge fiskeeksporten, bl. a. ved å åpne og bygge ut nye markeder, og tiltak for å lette omsetningen innenlands.

10. Industri og handverk.

Utbygging av industri- og handverksnæringen må ta sikte på å gi den industrien vi har, lettere høve til rasjonalisering. Gode vilkår for utgransking av arbeidssparende og effektiv produksjon.

Staten må legge vilkårene til rette for å reise ny industri i takt med den økte tilgang på arbeidskraft som rasjonaliseringen i næringslivet fører med seg. Nye bedrifter må passes inn i et mangesidig næringsliv som kan gi trygghet under skiftende konjunkturer.

Sterkere spredning av industrien ved at nye tiltak særlig blir satt i gang i distrikter som har tilgang på arbeidskraft, men er økonomisk svake.

Det må skapes vilkår for at småindustri og handverk kan vokse seg fram også i mindre sentrale strøk som binæring for stedbunden og sesongledig arbeidskraft.

11. Sjøfart og handel.

For å verna om den valutakjelde som skipsfarten representerer, og for å trygge sjømennene våre mot arbeidsløyse, må skipsfartens konkurranseevne styrkes. Særproblemene for småskipsfarten må tas opp til løsning straks.

Arbeid for overenskomst mellom alle demokratiske land om fri konkurranse i skipsfarten.

I handels- og tollpolitikken må Norge gå inn for økt samhandel mellom landene, og være aktivt med i arbeidet for friere betalingsforhold.

12. Kraftutbygging.

Kraftutbygginga må holde fram slik at hele landet kan få kraft på mest mulig like vilkår. Heimene må få samme prioritet som industrien når det gjelder elektrisk kraft. Det må tas særlig omsyn til bygder som står tilbake, og til kommuner som søker å gjøre seg sjølhjulpne ved egen utbygging.

Fjellbygdene må få full godtgjøring i varige realverdier for tap som følger med vassdragsreguleringer. Naturen må vernes mot å bli utskjemt ved slike reguleringer.

13. Samferdsel og reiseliv.

Vegbygging og vegvedlikehold blir i dag forsømt. Samtidig tar staten inn store summer i vegavgifter.

Vegløyvingene må økes sterkt, både til sambandsveger og til veger i avstengte bygder og grender. Mer maskindrift i vegarbeidet. Alle vegavgifter må brukes til vegformål.

Utbygging og modernisering av jernbanenettet. Arbeidet med å elektrifisere jernbanene må fortsette. Større fart i utbygging av riks- og lokaltelefonanlegg.

Rasjonalisering av kyst- og lokalrutefarten med tanke på å få gode ruter og tidhøvelig materiell. Bedre samspill mellom ruteferdselen på sjø og land.

De naturlige vilkår som landet vårt har for turisttrafikk, må nyttes ut. Stønad til ungdomsherberger og til hoteller i rimelig prisklasse.

14. Opplæring, ånds- og kulturliv.

Tjenlige skolebygg i alle landsdeler snarest råd er. Praktiske byggemåter må tas i bruk. Den nåværende ordning med 4-årig lærerskole bygd på framhalds- og folkehøgskole må stå ved lag. Flere lærerskoleklasser til å minke skorten på lærere. Lettere utdanningsvilkår for all ungdom uten omsyn til økonomiske kår eller bosted. Tiltak som skaper utjamning mellom bygd og by. Skattefritak for ungdom som tar lønt feriearbeid i utdanningstida.

Mer elastiske opptakingsregler for adgang til de stengte studiene.

Økt stønad til yrkesopplæring og utviding av yrkesrettleiinga. Utbygging av husstellskoler. Private skoler må også ha sin plass i skoleverket. Ingen offentlig stønad til partipolitiske skoler.

Tiltak som kan hjelpe folk til å nytte fritida på en verdifull måte. Støtte til idretten som ledd i arbeidet for en bedre folkehelse.

Kristendomsopplæringa skal holdes oppe i almendannende skoler. Indre sjølstyre i kirken må trygges i samsvar med Fellesprogrammet fra 1945.

Full jamstelling mellom de to skriftmålene og fortsatt arbeid for en utvikling på norsk folkemåls grunn med språklig samling som sluttmål. Effektivt tilsyn med at mållovene blir fulgt. Skoleverket må få lærebøker på begge mål i all opplæring.

Vitenskapelig forskning, folkeopplysningsarbeid, kunst og alt annet ånds- og kulturarbeid må få bedre kår. Støtte til å reise kultursentra i bygd og by. Ingen må stenges ute fra landet på grunn av tro eller politisk syn.

15. Edruskap.

Et edruelig folk er et vilkår for sosial utvikling og framgang.

Det trengs derfor økt stønad til opplysningsarbeidet for edruskap og større plass for opplysning om alkoholproblemet i skolene. En større del av alkoholinntektene til Vinmonopolet må gå til gransking av rusdrikkspørsmålet. Flere alkoholikerheimer, særskilt støtte til spesialklinikker.

Tilgrensende bygder bør få høve til å være med i avstemningene om Vinmonopolutsalg. Kommunestyrene skal ha retten til å avgjøre skjenkebevilling. Kontroll med rusdrikkreklame.