ARBEIDSPROGRAM FOR SOSIALISTISK VENSTREPARTI 1989-1993

SOSIALISTISK VENSTREPARTI

ARBEIDSPROGRAM

1989 - 93

ARBEIDSPROGRAM FOR SOSIALISTISK VENSTREPARTI

1989 - 1993

Vedtatt av SVs 8. ordinære landsmøte

Skien 31. mars - 2. april 1989

Forord

SVs arbeidsprogram bygger på prinsipprogrammet vedtatt på SVs 7. landsmøte i Oslo 1987. Prinsipprogrammet redegjør for SVs verdier og forståelse av samfunnet. Der er det også staket ut en langsiktig plan for hvordan SV vil arbeide for et sosialistisk Norge. Denne kursen utgjør rammen for arbeidsprogrammet. Arbeidsprogrammet beskriver de saker og standpunkter SV vil kjempe for i folkevalgte organer i perioden 1989-93. Men det samfunnet SV ønsker, kan vi ikke få bare som et resultat av parlamentarisk arbeid. Det er viktig at SV jobber for de samme sakene ved å delta i bevegelser på grasrota.

1. Politikk er å velge.

1.1 Sosialismens grunnverdier.

Ordet sosialisme beskriver en visjon, et samfunn uten undertrykking, der menneskene skaper mer og lever friere enn i dagens Norge. Sosialismen bygger på rettferdighet, solidaritet og folkestyre, og på en langsiktig forvaltning av ressursene.

Rettferdighet, solidaritet og folkestyre er arbeiderbevegelsens gamle idealer. Kvinnebevegelsen har vist oss at likhet og rettferdighet må gjelde alle. Miljøbevegelsen har lært oss at den materielle veksten skader miljøet slik at det rammer oss sjøl og ikke minst etterkommerne våre.

1.2 Interessekamp og verdivalg.

SV vil gi et svar på vår tids viktigste spørsmål, på en måte som peker mot et sosialistisk samfunn. Det gjør vi ved å støtte folkelige krav om en rettferdig fordeling, bedre miljø og mer demokrati.

De siste femten åra har den norske høyrefløyen vokst i styrke og blitt mer pågående enn på lenge. I Norge ser vi likhetstrekk med ytterliggående høyreregjeringer og bevegelser i andre vestlige land. Norsk arbeiderbevegelse kan ikke ta brodden av høyrekreftene ved å komme dem delvis i møte. Svaret ligger ikke i å søke mot sentrum av norsk politikk, men i å stille opp klare alternativer: Folkemakt eller kapitalmakt. Fellesskap eller den sterkestes rett. Åpenhet eller rasisme. Disse verdivalgene uttrykker hvilke klasseinteresser SV støtter. Arbeiderbevegelsen må være moderne, ved å legge vekk gårsdagens løsninger når de er avlegs. Ved å ta opp i seg ny kunnskap om sammenhenger i samfunnet og naturen, og ved å åpne seg mot nye, voksende lønnsarbeidergrupper.

1.3 Aksjoner og folkelig mobilisering.

Kampen for sosialisme må bygge på en brei folkelig mobilisering. En sterk arbeiderbevegelse kan slå tilbake høyrekreftene, og kjempe for et solidarisk samfunn. For SV er det en viktig oppgave å jobbe for å styrke de folkelige grasrotbevegelsene som miljøbevegelsen, kvinnebevegelsen, fredsbevegelsen, den antirasistiske bevegelsen og den radikale delen av fagbevegelsen.

Som et sosialistisk parti har SV et særlig ansvar for å fremme radikalisering i disse bevegelsene, og for å arbeide for samordning av de folkelige kreftene til kamp mot kapitalmakten. SV må også delta i arbeidet for å reise nye bevegelser, der det er grunnlag for dette. Et eksempel er muligheten for en ny kamp mot norsk EF-medlemsskap. SV vil også legge vekt på å lage egne utenomparlamentariske aksjoner for våre kampsaker. Når SV for eksempel drar i gang egne miljøaksjoner, styrker dette både SV og miljøsaken i Norge.

1.4 Det finnes grenser for veksten…

Veksten i privat forbruk og produksjon svekker ubønnhørlig den økologiske balansen. Den øker energiforbruket og forurensende utslipp i vann og luft. Vi må produsere og forbruke andre ting enn i dag, og på andre måter. Vi må særlig holde igjen på virksomhet som skader miljøet mest : Forbruk av fossilt brensel, utslipp av miljøgifter og overbeskatning av ressursene i havet.

Kursendring her kan gi lavere vekst slik økonomene måler den, men til gjengjeld et bedre liv. For etterkommerne våre er det den eneste sjansen til ei meningsfylt framtid.

Krisa består i at økonomien mangler styring. Kortsiktig fortjeneste settes foran langsiktige mål som omlegging og sikring av arbeidsplasser. Denne krisa kan ikke løses uten folkevalgt styring av økonomien. Dessuten må det velberga flertallet og særlig de rikeste redusere sitt forbruk.

Til sammen bruker vi mer til investeringer og forbruk enn vi produserer i Norge. Norge har økende utenlandsgjeld, og denne utviklingen må snus slik at vi får balanse i utenriksøkonomien. Sammenliknet med andre OECD-land ligger investeringene i Norge høyere enn gjennomsnittet for OECD-landa, privat forbruk ligger lavere og offentlig forbruk omtrent på samme nivå som i 1986. På investeringssektoren har vi hatt feilinvesteringer i uproduktiv virksomhet som varehus og bankpalass, og vi har et for høyt tempo i oljeutvinningen. Vi må gå over til investeringer i produktiv virksomhet. Forbruket må reduseres ved at kjøpekraft trekkes inn, særlig fra de rikeste og nedover på kjøpekraftstigen, mens derimot de 25 % av befolkningen som har alvorlige økonomiske problemer, må få bedret sin økonomi.

1.5 …men ikke den politiske fantasien!

Disse grensene for tradisjonell vekst betyr ikke at valgmulighetene i politikken er små. Tvertimot skaper de økonomiske vanskene og den økologiske krisa økte konflikter og klare valg mellom retninger.

Det politiske Norge står delt i spørsmål som:

· Hva skal gå foran eldreomsorg eller skattelette ?

· Skal bilen fram for enhver pris på bekostning av kollektivtrafikken?

· Skal forurenserne betale for seg eller skal regninga i praksis sendes til neste generasjon?

· Skal vi bevare arbeidsplasser som forurenser miljøet?

· Skal vi avskaffe atomvåpen eller risikere total utslettelse?

Dette programmet viser SVs svar på vår tids hovedutfordringer. Vi legger fram et program som lar seg gjennomføre også om oljeprisen blir liggende lavt, og slik at underskuddet i utenrikshandelen blir redusert. Vi ser behov for store forandringer og rom for avgjørende forbedringer i folks levekår. For dem som tør å omfordele penger og makt, er det mulig å skape avgjørende forbedringer i folks levekår. Grensene for vekst skal ikke sette grenser for politisk iderikdom.

Noen ganger kolliderer viktige hensyn. Høy strømpris reduserer energiforbruket, og det er bra. Høy strømpris rammer samtidig minstepensjonister og andre med lave inntekter. Vi vil likevel forsvare den høye strømprisen, men erkjenner at dette ikke er utjamningspolitikk. Vi arbeider derfor for å heve inntektene for de i Norge som tjener minst.

Ofte er det slik at politikken kan tilgodese mange hensyn på en gang. Utbygging av kollektivtransporten er både utjamning og bevarer miljøet.

1.6 Hovedutfordringene og SVs svar.

Dette programmet inneholder en brei gjennomgang av SVs politikk på ulike områder. Det forplikter partiorganisasjonen, partiets representanter i Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.

I det neste avsnittet presenterer vi noen av de viktigste utfordringene samfunnet står overfor, og som SV legger særlig vekt på å møte. Dette avsnittet markerer hvilke områder SV vil vie hoveddelen av sine krefter de nærmeste åra, og hvilke spørsmål vi ønsker å sette på den politisk dagsorden. Vi velger å se disse som våre viktigste utfordringer for det norske samfunnet og landets politiske system :

1. Hvordan bekjemper vi de truende klimaforandringenene?

2. Hvordan stoppe den langsomme forgiftningen?

3. Hvordan bekjemper vi arbeidsløsheten?

4. Hvordan letter vi presset på småbarnsfamiliene?

5. Hvordan kan alle sikres en verdig alderdom?

6. Hvordan kan vi sikre distrikts-Norge ei framtid?

7. Hvordan får vi demokrati også i arbeidslivet?

8. Hvordan gjør vi Norge til et åpnere samfunn?

9. Hvordan forsvare fred og sikkerhet?

10. Hvordan følger vi opp seieren i folkeavstemninga om EF?

2. Hovedutfordringene i norsk politikk.

2.1 Hvordan bekjemper vi de truende klimaforandringene?

Vi står overfor mange alvorlige miljøproblemer, men den største utfordringen er å hindre at temperaturen på jorda stiger og klimaet blir forandret overalt.

Endringene i klimaet skyldes utslipp av karbondioksid, klor-fluor-karboner og andre «drivhusgasser». Karbondioksid er den viktigste. Den skapes når man forbrenner olje, kull og gass.

Anbefalingene fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling tilsier at Norge bør halvere utslippene av karbondioksid innen 2025.SV støtter dette målet. I løpet av denne programperioden må vi snu utslippsveksten som er innebygget i dagens samfunnsutvikling, og ha begynt på reduksjonen.

For karbondioksid finnes det ikke renseteknologi. Det er i praksis bare mulig å løse problemet ved å redusere forbruket av fossilt brensel.

SVs hovedtiltak for de neste fire årene er å legge en høy avgift på fossilt brensel. Avgiften må være så høy at råoljeprisen til kjøper blir den samme som i begynnelsen av 80-åra, dvs. minst en fordobling i forhold til nivået i første halvdel av 1989. Avgiften vil stimulere til energiøkonomisering, til teknologiske endringer for å spare på forbruket av olje og gass og til overgang fra privatbil og fly til jernbane og buss. Avgiften skal brukes til å styrke kollektivtrafikken.

For å gjøre det lettere å spare energi, vil SV opprette energiøkonomiseringsfond i alle fylker. På litt lengre sikt må forbruket av olje, gass og kull erstattes med andre energikilder. SV går derfor inn for å øke forskningen på alternative energikilder kraftig. Samtidig vil vi gi støtte til utviklingslandene så de kan utvikle og bruke miljøvennlige energikilder.

Transportsektoren er en stor forbruker av olje. Derfor er det nødvendig at flere reiser kollektivt framfor å kjøre bil. For å få til det vil SV bygge ut kollektivtrafikken, med flere avganger og ruter, nye jernbanelinjer, dobbeltspor på sterkt trafikkerte strekninger og lavere takster. SV vil etablere store sammenhengende bilfrie områder i sentrum av byer og tettsteder. SV vil også ta i bruk kjøreavgifter og andre restriksjoner for å begrense biltrafikken.

2.2 Hvordan stopper vi den langsomme forgiftningen?

Mange av fjordene våre er ødelagt av miljøgifter. Lokale helsemyndigheter har frarådd folk å spise fisk fra Kristiansandsfjorden og Frierfjorden. Sørfjorden, Ranafjorden, Årdalsfjorden, Vefsnfjorden, Orkdalsfjorden, Sunndalsfjorden, Høyangerfjorden, Saudafjorden, Fedafjorden, Oslofjorden, Hvalerområdet og Iddefjorden er sterkt forurenset med miljøgifter. På mer enn 1500 kvadratkilometer fjordareal er det forbudt å dyrke blåskjell på grunn av miljøgifter.

Den sure nedbøren fører til at aluminium fra grunnen vaskes ut, slik at drikkevannet vårt blir forurenset. På Sørlandet er flere senile enn ellers i landet, sannsynligvis fordi det er mer aluminium i drikkevannet der. Kunstgjødsel inneholder det giftige metallet kadmium som tas opp i maten vår, og siger ut i elver og fjorder. Når vi kaster batterier, termometre og annet spesialavfall på en vanlig søppelhaug, siger kvikksølv, kadmium og andre giftige stoffer ut i vannet. Industrien og biltrafikken slipper ut det kreftframkallende stoffet PAH som vi puster inn.

SV ser det som en hovedutfordring å redusere utslippene av miljøgifter, fordi de har langsiktige og alvorlige følger for miljøet. Miljøgifter er stoffer som brytes langsomt ned i naturen og som hoper seg opp i næringskjeden. Det er vanskelig å oppdage dem, fordi skadene på natur og mennesker inntrer langsomt og snikende. Store naturområder kan derfor forurenses så mye før det oppdages at skadene ikke kan repareres.

SVs mål er å stoppe utslippene av de farligste miljøgiftene, og begrense de andre så mye som mulig, slik vi har forpliktet oss i internasjonale avtaler. SV vil at utslippene fra den mest forurensede industrien skal reduseres kraftig. Det gjelder særlig aluminium, ferromangan- og annen tungindustri, treforedling, gruver og avfallsforbrenning. Utslipp av klor fra bleking av papir må opphøre innen 1995.

SV vil ha høye avgifter på sprøytemidler i landbruket, og på kunstgjødsel som inneholder kadmium.

SV vil ha et pantesystem for spesialavfall for å hindre at spesialavfall blir gravd ned eller havner på søppelfyllinga. SV støtter at det bygges et stort destruksjonsanlegg for spesialavfall og flere mottaks- og destruksjonsanlegg. De små anleggene tar seg av det enkleste avfallet som løsningsmidler og olje.

SV vil redusere forbruket av fossilt brensel og utslippene av kreftframkallende stoffer til luft. Arbeidet mot sur nedbør vil hindre at mer av drikkevannet blir forurenset av aluminium.

2.3 Hvordan bekjemper vi arbeidsløsheten?

Flere års underskudd på handelen med utlandet har ført til at Norge har stor utenriksgjeld. I åra som kommer må vi betale denne tilbake. Vi kan ikke regne med at en høy oljepris vil gjøre det lett for oss.

Noen vil godta høyere arbeidsløshet for å betale gjelda. Det er uakseptabelt for SV. Den viktigste oppgaven i den økonomiske politikken er å bevare den fulle sysselsettingen. Arbeidsløshet må aldri brukes som et virkemiddel til å nå andre mål. I en tvangssituasjon vil SV heller vente med å betale utenriksgjelda enn å godta økt arbeidsløshet. Funksjonshemmede må tilbys varig arbeid tilpasset sine forutsetninger, fortrinnsvis i vanlig arbeidsliv. Muligheten for å kombinere trygd og arbeid må bedres, blant annet ved at kravet til redusert arbeidsevne senkes.

SV tror imidlertid det er mulig å unngå den situasjonen. De som vil godta økt arbeidsløshet, ønsker å presse ned lønningene til folk med vanlige inntekter for å bedre konkurranseevnen. SV vil at utenriksgjelda skal betales av arbeidsgiverne og dem som tjener over gjennomsnittet. Vi vil møte den vanskelige økonomiske situasjonen med å omfordele goder og byrder.

SVs økonomiske politikk vil føre til at vi arbeider oss ut av problemene, istedet for å møte dem med arbeidsløshet. SV har mange forslag som vil motvirke arbeidsløsheten. Dette er de viktigste:

Flere offentlige arbeidsplasser, for eksempel i helse- og sosialsektoren krever lite import. Samtidig løser de mange problemer: de dekker viktige behov, de ødelegger ikke miljøet, de kan brukes i distriktspolitikken, og de kan opprettes på kort varsel.

Arbeidsløsheten må ikke «løses» ved å sette igang miljøfiendtlig produksjon. I stedet kan kampen mot miljøødeleggelsene gi titusener nye arbeidsplasser i jernbanebygging, energisparing, skogskjøtsel, overgang til økologisk landbruk osv.

Levedyktig, miljøvennlig eksportindustri må stimuleres, og støttes spesielt i startfasen. Det offentlige har en nøkkelrolle her. SV vil at offentlige kontrakter benyttes systematisk til oppbygging av kompetanse og utvikling av nye produkter.

Økt skatt på formue, bolig og høy inntekt vil dra inn kjøpekraft fra grupper med formue og inntekt over gjennomsnittet, og redusere deres etterspørsel etter importvarer.

Økte skatteinntekter kan eventuelt betale lønnssubsidier i bedrifter som kommer i forbigående vanskeligheter. Det er særlig aktuelt når det er vanskelig å skaffe nye jobber.

Det må opprettes statlige industrireisingselskaper som fødselshjelpere for ny virksomhet. Bevilgningene til forskning, utvikling og formidling av teknologi økes sterkt. Statlige kredittinstitusjoner får til oppgave å skaffe risikokapital. Statlige utviklingskontrakter brukes til å fremme eksportrettet høyteknologi.

Innføre kortere daglig arbeidstid for å dele lønnsarbeid på flere og for å dele lønnet og ulønnet arbeid mer rettferdig mellom kvinner og menn.

Satsing på utdanning. Det opprettes flere studieplasser på yrkesfaglige studieretninger i den videregående skolen og flere studieplasser i høyere utdanning. Vilkårene for studielån må forbedres drastisk.

2.4 Hvordan letter vi presset på småbarnsfamiliene?

Mangelen på tid og penger er det største problemet for mange småbarnsforeldre. Familiemønsteret er endret, og de fleste kvinner er i lønnet arbeid. Samfunnets omsorgsordninger og menns deltakelse er ikke endret i takt med denne utviklingen.

Barn og unge har ikke egne interessegrupper med makt og evne til å stille krav. SV går derfor inn for en lov om barn og unges oppvekstvilkår. Behovet for barnehager er stort, men den offentlige utbyggingen har nesten stoppet opp. Det er også et problem at det ikke er samsvar mellom skoletiden og foreldrenes arbeidstid.

SV vil komme småbarnsfamiliene til unnsetning i en belastet hverdag. Tidspresset og det økonomiske presset må lettes, om nødvendig på bekostning av de som har nedbetalt lån og ikke lenger har forsørgeransvar. Vi vil satse på å bygge ut offentlige omsorgstiltak og på arbeidstidsreformer framfor å øke pengeoverføringene.

I perioden 1989-93 fremmer SV bl.a. følgende viktige forslag for å bedre småbarnsfamilienes situasjon:

Det må innføres svangerskapspermisjon på I år innen 1991. Når foreldrene bor sammen, må hver av dem ta ut minst 3 måneder av permisjonen.

SV går inn for reduksjon i den daglige arbeidstida. Det må innføres kommunal utbyggingsplikt for barnehager. SV går inn for at det bygges 15000 nye barnehageplasser hvert år.

SV mener at skolenes åpningstider og andre omsorgstilbud skal tilsvare normalarbeidsdagen, i denne perioden for de tre første klassetrinnene.

Det vedtas en lov om barns oppvekstvilkår.

2.5 Hvordan kan alle sikres en god alderdom?

Tallet på eldre som trenger pleie øker kraftig de nærmeste åra. Inn i neste århundre vokser antallet alderspensjonister sterkt i forhold til antallet yrkesaktive. Det gjelder å bygge ut en omsorg og et folketrygdsystem som tåler disse belastningene også på lengre sikt. Folketrygden er ikke blitt regulert slik at pensjonistene har fulgt de yrkesaktives inntektsvekst. Kommunene har ikke bygd ut sykehjem og hjemmebaserte tilbud i takt med behovet.

SV vil ikke godta at det offentlige fraskriver seg ansvaret for folks alderdom ved å redusere tjenestene og henvise til private pensjonsordninger. Grunnlaget for vår politikk er økning og utjamning av folketrygden, og en eldreomsorg som sikrer utfoldelse og gir avlastning for de pårørende.

Målet for eldreomsorgen er at alle skal være trygge på at de vil få hjelp til å klare seg hjemme så lenge dette er mulig, og at det skal finnes en institusjonsplass når det blir nødvendig.

I perioden 1989-93 vil SV prioritere disse sakene:

Det skal defineres minimumsrettigheter for den kommunale eldreomsorgen. Bl.a. skal alle sykehjemspasienter som ønsker det, gis rett til eget rom.

Det satses på utbygging av bo- og servicesentre med avlastningstilbud og veiledning overfor hjemmeboende eldre.

Det må etableres ordninger med boligbytte, den eldre kan bytte en vanlig bolig mot en spesialbolig med servicefunksjoner.

SV går inn for økning og utjamning av satsene i folketrygden. SV går inn for målrettede pensjonsreformer for arbeidstakere over 60 år.

2.6 Hvordan kan vi sikre distrikts-Norge ei framtid?

Avfolkinga av utkantkommunene har skutt ny fart på 1980-tallet. Ressurskatastrofen i Barentshavet har gjort problemene akutte i nord-norske kystkommuner.

Kvinnene forlater utkantstrøka først. Fødselstalla faller kraftig. Hovedutfordringa er å stanse kvinneflukten til sentrale strøk. Det fordrer noe mer enn satsing på jordbruk, fiske og industri. Vi må bygge ut omsorgstiltak, barnehager og kulturtilbud.

Den negative tendensen kan bare snus ved hjelp av ulike og sterke tiltak. SV vil legge fram et eget handlingsprograrn for Nord-Norge. Fra programmet vil vi trekke fram følgende:

En handlingsplan for Nord-Norge, med hovedmål å stabilisere folketallet i de tre nordligste fylkene og etter hvert få til vekst.

Et viktig ledd er tiltak for å få opp igjen fiskebestandene i Barentshavet. Midlertidige støtteordninger opprettes for fiskerne og kommunene på kysten av Nord-Norge.

Fylkeskommunale / regionale næringsfond bør gradvis fordele mer av de overføringene som i dag gis som næringsstøtte. Et desentralisert ansvar for næringspolitikken vil kreve og stimulere til økt kompetanse såvel i fylkeskommunene som i regionale forskningsmiljø.

Styrking av kommuneøkonomien vil bety økt service og flere arbeidsplasser særlig for kvinner. Spesielt utsatte kommuner må få sanert hele eller deler av gjelda.

Fortsatt nasjonal landbrukspolitikk med vekt på desentralisert produksjon og fordeling.

2.7 Hvordan får vi demokrati i arbeidslivet?

For SV er økonomisk demokrati både en del av vårt sosialistiske mål, og en del av den sosialistiske prosessen. I denne prosessen gjelder det å redusere kapitaleiernes innflytelse i bedrifter og i samfunnet. SV mener at de som skaper verdiene også skal forvalte dem, og at samfunnet må få større muligheter til å styre økonomien.

Dette er SVs viktigste forslag for å styrke demokratiet i næringslivet:

SV vil ha en politisk styring av etableringen over landegrensene.

SV vil ha en samfunnsmessig styring av kredittmarkedet, særlig ved hjelp av statsbankene.

Lov- og avtaleverket må utvikles slik at tillitsvalgte sikres innsynsrett og utvida forhandlings- og avtalerett.

De ansatte må gis spesielle rettigheter ved nedleggelse og innskrenkninger. SV vil sikre de ansatte en tre måneders forhandlingsperiode i slike tilfeller. De ansattes rettigheter styrkes ved at de kan delta på aksjeselskapenes generalforsamlinger med 40 % av de stemmene som er til stede.

2.8 Hvordan gjør vi Norge til et åpnere samfunn?

Krig og nød driver millioner av mennesker på flukt i den 3. verden. Bare en liten brøkdel av dem banker på Norges port. SV er imot at Norge skal være «seg selv nok», og vil føre en mer åpen politikk overfor flyktninger og asylsøkere.

Norge skal tilby innvandrere skikkelige levevilkår. Det kan derfor være nødvendig å regulere innvandringen av folk som ikke er asylsøkere og FN-flyktninger.

Dagens innvandringsstopp fungerer rasistisk og urettferdig. SV vil oppheve denne.

Dette er hovedsakene i SVs innvandringspolitikk 1989 - 93 :

SV vil arbeide for en ny asylsøkerpolitikk, der alle asylsøkere skal ha rett til individuell behandling og rettssikkerhet. Er det rimelig tvil om en søker oppfyller kravet til asyl, skal tvilen komme søkeren til gode.

Norge må dessuten ta imot langt flere FN-flyktninger enn landet gjør i dag. SV vil ha en bedre bruk av ressursene i flyktninge- og asylpolitikken, bl.a. ved at flyktninger og asylsøkere raskere kan bli sjølhjulpne.

SV vil arbeide for en ny utlendingslov i Norge.

2.9 Hvordan forsvare fred og sikkerhet?

Med atomvåpnene står menneskeheten overfor risikoen for total utryddelse, rasering av all sivilisasjon og ødeleggelse av jorda for kommende generasjoner.

Undertrykking og nød i den 3.verden, rivalisering mellom supermaktene, ny våpenteknologi og kamp om ressursene øker faren for at konfliktene skal ende i atomkrig, som betyr slutten på alt samfunnsliv.

SV står for den tredje vei i utenrikspolitikken. Vi vil bruke alle midler som fremmer utvikling i retning av frie selvstendige stater som lever i fred og i felles sikkerhet.

Norges medlemsskap i NATO og avtaler med USA innebærer at vi stiller vårt territorium til rådighet for den ene supermakten, og gjør dermed Norge til et mål for den andre supermakten i tilfelle konflikt.

SV vil bygge opp et alternativ til supermaktenes militærblokker. De nordiske landa har naturlige forutsetninger for å utvikle et selvstendig sikkerhetspolitisk samarbeid. En atomvåpenfri sone i Norden er et viktig steg i denne retning. Spenningen i nordområdene må reduseres ved nedrustning og tilbaketrekking av sjømilitære styrker.

SV går inn for et alliansefritt og defensivt norsk forsvar med en militær, en ikkevoldelig og en sivil del.

2.10 Hvordan følger vi opp seieren i folkeavstemninga om EF?

Arbeiderpartiet ønsker å tilpasse Norge til EFs indre marked uten å ta opp spørsmålet om medlemskap. Denne strategien fikk et skudd for baugen da Høyre tok opp kampen for EF-medlemskap på nytt. EF-motstanderne i Norge må være forberedt på et åpent oppgjør om EF- medlemskapet i neste stortingsperiode.

Det har vært en fordel for Norge å stå utenfor EF og kunne føre sin egen økonomiske politikk. Industrien har i praksis hatt full adgang til EFs marked gjennom handelsavtalen. EF-medlemskapet vil gjøre det vanskelig eller umulig å gjennomføre en skattepolitikk med sterkere utjamning enn det som er vanlig innen EF, eller en avgiftspolitikk som avviker vesentlig fra EFs. Vår økonomiske politikk og miljøpolitikk vil bli sterkt styrt av de dominerende stormaktene i Vest-Europa.

Et medlemskap vil true sentrale verdier i det norske velferdssamfunnet. Det vil legge store hindringer i veien for SVs langsiktige mål for Norge.

SV vil derfor reise kampen mot norsk medlemskap i EF, og arbeide for en bred allianse av politiske og sosiale krefter. Folkeavstemninga i 1972 kan bare settes til side av en ny folkeavstemning.

SV vil bekjempe den ukritiske tilpasningen til EFs indre marked. De beste reglene for arbeidsmiljø, helse- og sikkerhetsforskrifter, forbrukerbeskyttelse og miljøvern må legges til grunn for Norges tilpasning.

SVs Europa-politikk retter seg ikke ensidig mot Vest - Europa, men omfatter hele verdensdelen. Vi må gripe den historiske sjansen som foreligger til å bygge ned muren som deler Europa, og til slutt oppløse de militære blokkene.

3. Miljøpolitikk.

Målet for SVs miljøpolitikk er å styre samfunnsutviklingen slik at de økologiske systemene kommer i balanse, og forblir i balanse. SV vil prioritere å løse miljøproblemer som er langsiktige, som gir uopprettlige skader og har globale konsekvenser: «drivhuseffekten», reduksjon av osonlaget, sur nedbør og forurensing med miljøgifter, rasering av skogene og ørkenspredning. SV setter klare mål for hvor mye utslippene av de viktigste stoffene må reduseres, og har planer for hvordan målene kan nås innen bestemte tidsfrister.

En lang rekke tiltak må settes inn for å løse de krevende miljøpolitiske oppgavene. Det er nødvendig å styrke folkevalgte organers makt og offentlige budsjetter for å få til en mer slagkraftig miljøpolitikk. En god miljøpolitikk krever at samfunnet har strenge lover og regler som beskytter miljøet.

SV vil bruke avgifter, subsidier og panteordninger i miljøpolitikken. Det kan gjøre det økonomisk fordelaktig for den enkelte å opptre forsvarlig overfor miljøet. Avgiftene må legges direkte på de miljøskadelige stoffene der det er mulig. Avgifter er i tråd med det utvidede «forurenser betaler-prinsippet». Forurenser skal betale både for å rense utslippet, og for de samfunnsmessige skadene og ulempene ved restutslippet. Subsidier må i hovedsak brukes for å støtte investeringer i miljøvennlig forbruk og produksjon. Midler til omstilling til mer miljøvennlig produksjon og produksjonsmåte må kanaliseres gjennom næringsfond og energiøkonomiseringsfond. Slike økonomiske virkemidler kan i mange tilfeller føre til at vi oppnår flere miljøpolitiske målsettinger samtidig.

En effektiv miljøpolitikk krever også et bredt utenomparlamentarisk arbeid og en sterk miljøbevegelse. SV vil samarbeide med de grupper og bevegelser som deltar i miljøkampen og arbeide for at slike skal få økonomisk støtte fra det offentlige.

· Miljøavgifter i treforedlingsindustrien vil øke prisen på papir, slik at resirkulering av papir blir lønnsomt.

· Miljøavgifter på olje vil øke prisen på plast slik at det blir mindre unødvendig plastemballasje.

· Miljøavgifter på olje sammen med miljøavgifter i treforedlingsindustrien vil oppmuntre til at bæreposer av plast erstattes med poser av resirkulert papir.

· For å bedre kvaliteten på vann vil SV foreslå at miljøavgifter på organiske stoffer som inneholder fosfat blir høyere i sentrale strøk enn i distriktene. Dette vil stimulere til nyetableringer i distriktene, noe som er god distriktspolitikk .

· Subsidier og støtte til lønnsomme energiøkonomiseringstiltak i bedriftene vil bidra til å redusere bedriftenes kostnader og bedre konkurranseevnen, samtidig som miljøet bedres. Utvidet bruk av avgifter i miljøpolitikken kan gi uønskede fordelingskonsekvenser. SV vil føre en helhetlig økonomisk politikk som kombinerer hensynet til miljø og hensynet til en rettferdig fordeling av goder og byrder. Det er en forutsetning for at det kan blir bred oppslutning om miljøpolitikken og for å hindre at enkelte kjøper seg fri fra sitt ansvar.

Internasjonalt vil SV arbeide for en ny økonomisk verdensorden som gjør at de rike land ikke kan drive rovdrift på de fattige lands ressurser og eksportere avfall og forurensende industri til u-landa.

SV mener at norske interesser i utlandet ikke skal opptre i strid med regler som gjelder i Norge. Norge bør pålegge norske bedrifter som etablerer seg i utlandet de samme miljørestriksjonene som hjemme. Utenlandske varer som ikke kan vise til at de er produsert på en mer miljøvennlig måte enn norske, må avgiftsbelegges med samme sats som tilsvarende norskprodusert.

3.1 Nedbrytning av osonlaget.

Over Antarktis har det utviklet seg et osonhull de siste ti årene. Om våren er osonmengden mer enn halvert i løpet av denne perioden. Når osonlaget svekkes, påvirkes mennesker, dyr og planter av sterkere ultrafiolett stråling. Selv en mindre økning av strålingen kan føre til skader på dyr både på landjorda og i vann. Mye ultrafiolett stråling skader planter og dyr. SV går inn for at følgende stoffer skal forbys innen 1995:

· Haloner, klor-fluor-karboner, klorerte- og bromerte løsningsmidler, og andre syntetiske stoffer med brom og klor, som under nedbryting avgir stoffer som ødelegger osonlaget.

· Norge må være en pådriver i internasjonale forhandlinger for å få til avtaler om å redusere utslippene av osonødeleggende stoffer utover det som ble avtalt i 1987.

3.2 Forurensing som skyldes bruk av fossilt brensel.

Forbrenning av fossilt brensel fører til flere alvorlige miljøproblemer. Kloden blir varmere «drivhuseffekten» , sur nedbør og helse- og trivselsproblemer knyttet til lokal luftforurensing i byer, tettsteder og i enkelte industrisamfunn. Utslippene av karbondioksid som er med å skape «drivhuseffekten», skyldes forbrenning av olje, kull og gass. Det fører til luftforurensinger med nitrogenoksider. Forbrenning av olje og kull gir i tillegg utslipp av svoveldioksid. Sur nedbør, som følger av disse forurensingene, fører til fiskedød og skader på skog. Store områder har fisketomme vann som følge av den sure nedbøren. Stoffene er også farlige i dagliglivet: Flere hundre tusen mennesker oppholder seg i områder der utslippene av forurensende stoffer fra biltrafikk og industri overskrider grensene fra Verdens Helseorganisasjon.

Norge kan ikke løse problemene alene, men må likevel sette i verk effektive tiltak mot globale miljøproblemer. Det er viktig å arbeide internasjonalt for høye og stabile priser på olje, kull og gass. Men først og fremst bør Norge vise ansvar og gjennomføre egne målsettinger om utslippsreduksjoner. Dette er i tråd med anbefalingene fra Brundtlandkommisjonen .

SV går inn for:

· At Norge følger Brundtlandkommisjonens forslag om å redusere det årlige utslippet av karbondioksid med 50% innen 2025. Innen 1993 må vi ha snudd dagens innebyggede vekst i utslippet, og påbegynt reduksjonen.

· At Norge gjennomfører målsettingen om 30% nitrogenoksidreduksjon innen 1995.

· At Norge reduserer utslippet av svoveldioksid med 50 % innen 1993, og 90 % innen 2000, i forhold til utslippet i 1980.

Det går et viktig skille mellom karbondioksid og de andre stoffene: karbondioksid kan ikke renses. Det er i praksis umulig å redusere karbondioksidutslipp på annen måte enn ved å redusere bruken av fossile brensler.

Det er anslått at 80 % øking i prisen på fossile brensler over tid vil redusere karbondioksid-utslippene med ca. 40%. Men det forventes at økningen i ut slippene blir omtrent like stor. Nettovirkningen kan altså bli null. Det er nødvendig med politiske tiltak umiddelbart. SV vil gå svært langt for å få ned bruken av fossilt brensel:

· Miljøavgift på bruk av olje, kull og gass. Avgiften settes så høy at den sammen med andre tiltak bidrar til å nå SVs mål.

· Store energiøkonomiseringsfond i alle fylker, for å gi veiledning og rimelige lån til energiøkonomiseringstiltak.

· Bruk av alternative energikilder i former som ikke øker forurensingen, oppmuntres og støttes med subsidier, samarbeid med kraftutvekslingen m.v.

· Forskningen på alternative energikilder trappes opp så mye som forskningsmiljøene etterhvert kan avta. Bevilgningene til forskning på atomkraft kuttes ut.

· Norge må arbeide aktivt for å få til en internasjonal avtale om reduksjon av karbondioksid-utslippene.

· Det etableres samarbeidsprosjekter med u-land om utvikling av alternative energikilder.

· I internasjonale fora, blant annet Verdensbanken, må Norge være en pådriver for å hindre jorderosjon og nedhugging av regnskog.

3.3 Miljøvennlig bruk av gassressursene.

Utnyttelsen av Norges store gassressurser må planlegges ut fra miljø- og ressurssituasjonen globalt, ikke ut fra kortsiktige norske interesser. Bruk av gass til kraftproduksjon i Norge vil øke utslippet av karbondioksid og bidra til å forverre drivhuseffekten, og kan derfor ikke godtas. Eksport av gass til kraftproduksjon og andre formål der gassen erstatter brensel som forurenser mer, bør derimot stimuleres. Overgang fra kull til gass ved f.eks. britiske kraftverk vil ha en positiv virkning på miljøet, både i Norge og i verdenssammenheng. SV er villig til å selge gass rimeligere enn markedspris dersom det fører til at gassen erstatter annet fossilt brensel.

Veitrafikken er en av våre verste forurensingskilder. I andre land med store gassressurser, satses det på bruk av gass som drivstoff i biler, spesielt i byer der utslipp fra kjøretøyer er et stort miljøproblem. SV går inn for tiltak som fremmer bruken av gass som drivstoff i biler.

Norge har satset lite på å utnytte gassen som råstoff til industrivirksomhet. Dette området trenger økt innsats i forskning og utviklingsarbeid, slik at grunnlaget for norsk industri basert på gass kan bygges opp.

Norge må følge opp Brundtlandkommisjonens krav om at I - landa må redusere sitt energiforbruk med 50% innen 2020. Her må vi og prioritere reduksjon av energiforbruk som har globale konsekvenser som drivhuseffekten.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Det bygges ikke gasskraftverk.

· Norge tilbyr underpriset gass til land som forplikter seg til å erstatte kull og atomkraft med gass. Tilbudet må gis til land som teknologisk og økonomisk har liten evne til å løse sine miljøproblemer slik at den miljømessige gevinsten blir størst mulig.

· Bruk av gass som drivstoff i kjøretøyer utredes nærmere, med sikte på en viss overgang til gass.

· Oppretting av gassbasert industri stimuleres økonomisk.

3.4 Miljøvennlig samferdsel.

Samferdselen har stor betydning for miljøet, samtidig er den viktig både for distriktene og som næring. Personbilen i Norge har ansvar for 15-20% av karbondioksidutslippene. Derfor er det nødvendig å redusere personbilbruken med 25 % i gjennomsnitt i løpet av en tiårsperiode. Befolkningen i sentrale strøk bør ta en større del av reduksjonen enn distriktene.

SV går inn for at:

· Avgiften på olje, kull og gass tar sikte på å øke bensinprisen til samme reelle nivå som på begynnelsen av 80 - tallet. Eksisterende bensinavgifter differensieres geografisk, slik at bensinprisen blir høyest i sentrale strøk.

· Utslipp av avgasser og støy fra samferdselen må omfattes av forurensningsloven.

· Gjennom en lovendring må det gis mulighet for å bruke bomveimidler og riksveimidler til drift av kollektivtrafikk. Slik det er i dag kan disse midlene bare brukes til investeringer.

· Tettsteder med over 7500 innbyggere pålegges å redusere privatbilbruken med 25 %.

· Det innføres restriksjoner på bruk av bil i større tettsteder, blant annet ved hjelp av bompenger, kjøreavgifter og stenging av sentrumsgater og parkeringsrestriksjoner. Inntektene brukes til å bygge ut kollektivtransporten.

· Parkeringshus bygges eventuelt ved knutepunktene for kollektivtrafikken i utkanten av byen. Ingen parkeringshus i bykjernene.

· Kommunene må bygge ut transportordninger for funksjonshemmede med utgangspunkt i drosjesentralene. Prisen pr. reise skal tilsvare prisen for kollektivtransport. I tillegg må ordinære transportmidler utformes med tanke på funksjonshemmede.

· Kollektivtilbudet styrkes og takstene reduseres.

· Riksveimidler i sentrale strøk som Oslo og Akershus brukes til å bedre kollektivtransporten.

· Utbygging av gang- og sykkelveier og økt trafikksikkerhet må prioriteres i veiplanene.

· NSB må styrkes for å få til et moderne og effektivt jernbanesystem. Det må bygges flere spor på sterkt trafikkerte strekninger. Investeringene til linjer og materiell må økes, og togtakstene gjøres særlig lave. Det må bygges flere containerterminaler ved jernbaneknutepunktene og tungtransport må overføres fra vei til jernbane.

· Nord-Norgebanen forlenges.

· Flytrafikk er en alvorlig miljøbelastning. SV er i mot øking av flytrafikken. Hovedflyplassen på Hurum bygges ikke ut.

· Norsk Vei- og trafikkplan legges ikke til grunn for veiutbygginga.

· Det lages en ny organisasjonsplan for samferdselsmyndighetene der luftforurensing, støy og trafikksikkerhet sikres en bedre plass.

· Kollektivtransport og veiutbygging må samordnes ved fylkeskommunale transportplaner.

· Det innføres katalysator på alle nye bensindrevne kjøretøyer innen 1990. Avgasskrav tilsvarende reglene i California, som er de strengeste i verden, for dieseldrevne motorer.

· Norge må være en pådriver i internasjonale forhandlinger om reduksjon i utslippene av svoveldioksid og nitrøse gasser.

3.5. Utslipp av miljøgifter til luft og vann.

Miljøgifter er stoffer som enten har høy øyeblikkelig giftighet eller som er genetisk skadelig. Brytes de seint ned eller lagres i næringskjeden, forsterkes forgiftningen. Statens refusjon til investering i renseanlegg må økes.

SV går inn for:

· Skjerping av kravene til utslipp av miljøgifter fra bedrifter innen bransjer som aluminium, ferromangan og annen tungindustri, gruver, treforedling og avfallsforbrenning. Målet er å redusere disse utslippene med nærmere hundre prosent. De stoffene som ikke forbys, pålegges høy avgift. Midlertidige godkjenninger av utslipp gitt av SFT må godkjennes av kommunene, på lik linje med permanente konsesjoner.

· Høyere miljøavgifter på sprøytemidler.

· Det innføres en pante- og returordning på spesialavfall, som batterier, løsningsmidler og spillolje. De som selger produkter som senere skal leveres tilbake som spesialavfall, må ha plikt til å ta i mot dette.

· Det bygges et stort destruksjonsanlegg for spesialavfall, og flere små mottaks- og destruksjonsanlegg. De små anleggene tar seg av det enkleste avfallet som løsningsmidler og olje.

· Klorbleking av papirmasse og alle utslipp av klorforbindelser må opphøre innen 1995.

· Det bør bygges ut et bedre kontrollapparat slik at man kan føre en mer effektiv kontroll med at bestemmelser ikke overskrides. Det bør satses mer på veiledning for bøndene, slik at man kan få riktigere gjødselbruk.

· Totalforbud mot kjemiske midler i skogbruket.

3.6. Overgjødsling av vassdrag og hav.

Nordsjøen er sterkt forurenset med næringssalter og miljøgifter. Mange vassdrag er sterkt overgjødslet. De viktigste kildene for utslippet er landbruket, kommunal kloakk, oppdrettsanlegg og industri, spesielt næringsmiddel- og treforedlingsindustri. Målet er å redusere utslippet av nitrogen med 50 % og fosfor med 80 % innen 1995.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Alle byer og tettsteder med mer enn 1000 innbyggere langs kysten fra Stadt og sørover må bygge renseanlegg for kommunal kloakk i løpet av fireårsperioden. Byer og større tettsteder nord for Stadt og i innlandet må også bygge renseanlegg. Utgiftene til slike renseanlegg dekkes av den kommunale vann- og kloakkavgiften. Avgiftenes størrelse må fastsettes ut fra forurenserbetaler-prinsippet, slik at de største forurenserne betaler mest.

· Som en hovedregel må det ikke gis nye konsesjoner til oppdrettsnæringen sør for Stadt. De eksisterende konsesjonene revideres ut fra hensynet til miljøet. Nye konsesjoner må tildeles ut fra en streng vurdering av hensynet til natur og miljø. Oppdrettsanlegg skal ikke plasseres i elvemunninger eller trange terskelfjorder og som hovedregel ikke i innlandet.

· Forbud mot fostatholdige vaske- og avfettingsmidler.

· Miljøavgift på organiske stoffer, som settes slik at regionale målsettinger om miljøkvalitet oppnås.

· Kravene til innholdet av kadmium i kunstgjødsel må skjerpes og prisene på kunstgjødsel settes slik at det lønner seg å bruke fosfatfattig kunstgjødsel som inneholder mindre kadmium.

· Overføringene til landbruket må revurderes for å finne støtteordninger som fremmer et variert og miljøvennlig landbruk. Arbeidet med å gjennomgå overføringsordningene starter i 1989.

3.7. Vassdragene.

Vassdragsutbyggingen i norsk energipolitikk nærmer seg slutten. Det må ikke bygges ut flere vassdrag og eksisterende vannkraftressurser må forvaltes bedre.

Tiltak i perioden 1989-93:

· De verneverdige vassdragene i kategori 3 i Samlet plan overføres til Verneplan 4.

· De verneverdige vassdragene utenfor Samlet plan tas med i Verneplan 4. Det gjelder Breheimen / Stryn, Rauma / Ulvåa, Lomsdalvassdraget og Gaular.

· Det må derfor lages flerbruksplaner for vassdrag som omfatter blant annet forurensende utslipp, fiske, landbruk. friluftsliv og kraftutbygging.

· Arbeidet med å effektivisere kraftsektoren intensiveres gjennom opprustning av linjenett og gamle kraftverk.

· Kraftsystemet omorganiseres med færre enheter og et felles salgs- og distribusjonssystem for kraft.

· På sikt skal prisen på kraft tilsvare det koster å bygge ut ny kraft.

· Kraftpris kan brukes som et distrikts- og industripolitisk virkemiddel.

· Mange vassdrag tilbakeføres etter at private bedrifter har leid dem i flere ti-år. Kraften fra tilbakeførte kraftverk selges til samme pris, slik at staten og ikke den enkelte industribedrift høster fordelene av at kraftverkene er nedbetalt.

3.8 Bioteknologi.

Bioteknologien kan gjøre det lettere å få til en mer økologisk forvaltning av naturressursene og til å bekjempe alvorlige sykdommer. Ved hjelp av bioteknologi er det mulig å bytte ut forurensende produkter og prosesser i industri og landbruk, og å utvikle planter som er motstandsdyktige overfor skadedyr istedet for å sprøyte med kjemikalier.

De flernasjonale selskapene som utfører det meste av forskningen på bioteknologi, har helt andre mål. SV mener det er nødvendig med en sterk samfunnsmessig styring med forskningen og utviklingen innen bioteknologi. Målet må være å bruke bioteknologi til å fremme samfunnsmessige mål og bedre miljø og helse for alle.

SV mener at verdens genetiske ressurser er et felleseie. I internasjonale fora må Norge derfor gå imot at det utstedes patentrettigheter på levende organismer.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Det opprettes et organ som kontrollerer forskningen på bioteknologi og formidler informasjon til folkevalgte organer.

· Det må lages en ny lov om kontroll og styring med forskning på og utvikling innen bioteknologi.

· Norge må melde seg inn i International Center for Genetic Engineering and Biotechnology et forskningssenter opprettet av FN for å utvikle bioteknologi på U - landenes premisser.

· Norge må kreve i FN at de som forsker i bioteknologi, forplikter seg til å utrede økologiske, økonomiske og sosiale konsekvenser av denne bruken. «Den grønne revolusjonen» har vist at teknologisk utvikling kan være dårlig tilpasset naturgrunnlaget.

3.9 Avfall.

SV mener det er et mål å produsere minst mulig avfall og å ødelegge farlig avfall og resirkulere annet avfall. Støtteordningene må favorisere resirkulering og ombruk framfor produksjon med nye innsatsfaktorer.

Tiltak 1989-93:

· Momsen på omsetning av brukte varer bør oppheves. Det har allerede blitt betalt moms på disse varene.

· Renholdsverkene i kommunene må etablere «grønne» ordninger for innsamling av søppel. Husholdningene må sortere søppel i ulike kategorier, og papir, plast, metaller og glass må leveres til resirkulering. Naturavfall kan sorteres ut og leveres til kompostering eller steriliseres og brukes til dyrefor.

· Billige lån i Kommunalbanken til resirkuleringsanlegg.

· Økt avgift på engangsemballasje, særlig av plast. Plastflasker må ikke overta for glassflasker.

· Mineralvann og øl på plastflasker og blikkbokser forbys.

3.10 Friluftsliv, arts- og områdevern.

Naturen må forvaltes slik at dens mangfold og produktivitet opprettholdes. Alle grupper skal ha mulighet til naturopplevelse og friluftsliv for å styrke båndet mellom mennesket og naturen. Samfunnets bruk og påvirkning av naturen skal ivareta hensynet til naturens variasjonsrikdom og evne til sjølfornyelse, menneskets helse og trivsel, livsbetingelsene for generasjonene etter oss.

Tiltak 1990-93:

· Nasjonalparkplanen fra Statens Naturvernråd følges opp. Det samme gjelder planer for landskapsvern, naturreservat og naturvernområder.

· Full kompensasjon ved rovdyrskader.

· Det må ikke tillates jakt på ulv, jerv og fjellrev, som er de mest trua rovdyrartene, og man må være svært restriktiv når det gjelder fellingstillatelse på andre arter. Gaupa må forvaltes på samme måte som de andre store rovdyra.

· Utvidede restriksjoner på bruk av motorisert kjøretøy i utmark.

· Reglene for motorferdsel i utmark må håndheves strengere.

· Forbud mot å selge store snøscootere som er ulovlig å bruke.

· Fjelltjenesten i de tre nordligste fylkene må bygges ut.

· Det må ikke bygges flere hytter langs Ytre Oslofjord - med unntak av mindre utvidelser i eksisterende områder.

3.11 Dyrevern.

SV vil styrke lovverket for å beskytte dyr mot overgrep og rovdrift.

I perioden 1989-93 vil SV :

· At forvalteransvaret overføres fra landbruksdepartementet til miljøverndepartementet.

· At det lages forskrifter for pelsdyrhold med grunnlag i dyrevernloven.

· At det innføres strengere kontroll med dyreforsøk.

· At utenlandske kosmetiske produkter som er testet på dyr merkes. Norskproduserte kosmetiske produkter må ikke testes på dyr i smertevoldende forsøk.

3.12 Kjemikalier i mat, drikkevarer og bomiljø.

Mennesket utsettes daglig for kjemisk påvirkning fra mange kilder. Det tilsettes kjemikalier i norskproduserte matvarer. Norske landbruksvarer produseres ved hjelp av kjemiske sprøytemidler. Miljøgifter finnes i matvarer og drikkevannet er tilsatt desinfeksjonsmidler. I tillegg frigjøres det gasser fra bygningsmaterialer, kvikksølv fra tannfyllinger osv. Antallet krefttilfeller og antallet allergier øker. Menn og kvinner får redusert fruktbarhet, og antallet presenile øker. SV mener at det totale nivået for kjemikalier som vi utsettes for, må reduseres kraftig.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Helsedirektoratet må kartlegge den samlede kjemiske påvirkning folk er utsatt for til daglig i arbeidsmiljø, innemiljø, gjennom næringsmidler, emballasje og annen forurensing.

· Barns forbruk av kjemiske mattilsettinger må kartlegges med reduksjon som mål.

· Tilsettingsstoffene nitritt i kjøttvarer, BHA og BHT må fjernes straks, likeledes sprøytemidlene lindan og endosulfan.

· Helsemyndighetene må få midler til å finne farlige stoffer og farlige stoffkombinasjoner både i importert og norskprodusert mat.

· Basismat som brød, melk, kjøtt osv. underlegges spesielle restriksjoner når det gjelder bruk av kjemikalier.

· Miljømerking av mat og emballasje gjøres obligatorisk.

· Det innføres forbud mot radioaktiv bestråling av mat og næringsstoffer.

· Helsedirektoratet utarbeider påbudte grensenivåer for kjemikalier i bygningsmaterialer og interiørmaterialer.

· Ingen stoffer tas i bruk før faren er kartlagt, og det er dokumentert hvordan stoffene kan ødelegges. Alle produkter må være fullstendig deklarert, med standardiserte betegnelser for alle stoffer de inneholder.

4. Folkestyre.

4.1 Også økonomisk demokrati.

Sosialisme er folkestyre på alle områder. Et sosialistisk demokrati må bygge videre på det representative, parlamentariske demokratiet. I tillegg vil sosialismen innebære et reelt økonomisk demokrati, ved at ansatte og folkevalgte får økt sin makt på bekostning av bedriftseierne. SVs modell for sosialismen er en sjølforvaltningsmodell, der de ansatte i en bedrift eller en offentlig etat styrer arbeidsplassen innafor rammer fastlagt av folkevalgte organer. SVs politikk styrker de ansattes makt på arbeidsplassene og de politiske organers styring med den langsiktige utviklinga av næringslivet.

I dette programmet går SV bl.a. inn for å gi de ansatte spesielle rettigheter ved nedleggelser og innskrenkninger, og offentlig styring av kredittstrømmene ved hjelp av statsbankene. SV vil også stimulere samvirkeløsninger på ulike områder av samfunnet.

4.2 Utvikling av det politiske demokratiet.

Det norske politiske demokratiet er et uferdig system, både fordi så viktige avgjørelser blir tatt utafor folkevalgte organer og fordi det folkevalgte systemet er lukket og isolert. SV går inn for følgende tiltak som kan utvikle det politiske demokratiet og minske avstanden mellom velgere og valgte:

· Valgordninga til Stortinget demokratiseres videre gjennom lavere sperregrense og flere utjamningsmandater.

· Tiltak som fører til at begge kjønn blir representert med minst 40 % av medlemmene i Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.

· SV skal arbeide for at innvandrere får stemmerett ved Stortingsvalg etter samme regler som ved kommune- og fylkestingsvalg.

· Ordninger som sikrer at alle kan delta i folkevalgte organer; barnevaktordninger, frikjøpsordninger fra arbeid, rett til arbeidsfri.

· Rådgivende folkeavstemning i viktige spørsmål.

· Åpne høringer blir avholdt før vedtak skal fattes i saker av stor samfunnsmessig interesse.

· Det offentlige skal stille penger og fagfolk til rådighet for alternative utredninger og for aksjonsgrupper.

· Det blir full åpenhet om de politiske partienes regnskaper.

· Bevilgninger fra bedrifter til politiske partier blir forbudt ved lov.

· Kongedømmet avskaffes og Norge blir republikk.

For SV er det utenomparlamentariske arbeidet like viktig som virksomheten i folkevalgte organer. Et levende demokrati krever aktive grasrotorganisasjoner som kan øve press på de parlamentariske organene.

4.3 Demokratiet i kommunene.

I dag trues det kommunale sjølstyret av knappe inntekter i forhold til oppgavene, og av privatisering av tjenestene. SV mener at den rettferdigste fordeling av tjenester skjer i offentlig regi, og vil arbeide for en videre utbygging av de kommunale og fylkeskommunale tjenestene. Samtidig må beslutningsprosessen i kommunene åpnes.

· Statens overføringer til kommunesektoren skal fortsatt være rammetilskudd, men tjenester på viktige områder må sikres. Offentlige tjenester skal være like gjengelig uansett hvor en bor i landet, og sikre et minstekrav for alle.

· Kommunene må ikke pålegges nye oppgaver uten at de samtidig gis økonomiske midler til å løse dem.

· Kommunal myndighet delegeres til grende- og bygdeutvalg.

· Det skal være maksimal åpenhet om store plansaker i kommuner og fylker.

· Det skal kalles inn til informasjonsmøter så tidlig at berørte parter kan påvirke planlegginga.

· Møter i kommunale råd og utvalg skal i prinsippet være åpne, bortsett fra saker som berører privatlivets fred.

4.4 Hensynet til kommende generasjoner.

Våre handlinger i dag avgjør våre etterkommeres levevilkår. Deres interesser kan bare bli ivaretatt hvis vi legger grunn at vi forvalter jorda og ikke eier den. Derfor går SV inn for kraftige endringer i produksjon og forbruk for å berge miljøet og ressursene for framtida. Også barn og ungdom står maktesløse overfor politikernes vedtak. SV foreslår i dette programmet at det vedtas en egen lov om barns oppvekstmiljø.

4.5 Livssynsfrihet.

Frihet til å velge og leve etter sitt livssyn er en grunnleggende menneskerett. Samfunnet skal sikre alle tros- og livssynssamfunn gode muligheter for å arbeide og utfolde seg. Staten skal være verdslig og livssynsnøytral. Norge er for alvor i ferd med å bli et flerkulturelt samfunn også når det gjelder livssyn. I dette ligger det en stor utfordring, og vesentlige verdier og kvaliteter som tilskudd til den videre utviklinga av samfunnet.

· SV støtter forslaget om at Grunnlovens § 2 endres for oppheve statskirkeordningen og den evangelisk - lutherske kirkes særstilling innen skoleverket og andre offentlige institusjoner.

· Registrerte tros- og livssynssamfunn sikres midler til sin virksomhet.

· Samfunnets alminnelige lovverk om likestilling og sikring av minoriteter gjøres gjeldende også i forhold som berører trossamfunn.

· At militærnekting på såkalt situasjonsbestemt grunnlag blir godkjent.

4.6 Samlivsfrihet homofiles rettigheter.

SV mener det er positivt med et mangfold av samlivsformer. Vi vil arbeide for likestilling mellom heterofil og homofil seksualitet. Likestillingen mellom heterofile og homofile må bli reell, ikke bare formell. HIV / AIDS-epidemien må ikke føre til at homofile blir skremt tilbake til den «skjulte» tilværelsen.

· SV vil arbeide for bedring av informasjonen særlig i skolen om homoseksualitet, for på den måten å forebygge diskriminerende holdninger, og for å gjøre det lettere for homofile å stå fram. - Homofile må gis rett til registrert samliv.

· Det utredes om homofile og lesbiske par skal gis retten til å søke adopsjon på lik linje med heterofile.

· De homofile og lesbiskes organisasjoner må bevilges midler til informasjon, styrking av miljøet og kulturtiltak.

5. Faglige rettigheter.

5.1 Demokrati i arbeidslivet.

SVs mål er at de ansatte i det private næringsliv skal ha bestemmelsesrett over virksomheten. Innenfor visse rammer bør en slik rett også råde i det offentlige. Rammene består av de oppgaver den enkelte offentlige arbeidsplass er satt til å løse, og her må brukerinteresser stå sentralt.

I SVs arbeide for å nå et slikt mål i det private næringsliv er følgende tre forslag som sikrer medbestemmelses- og forhandlingsrett sentrale:

· Ansatte skal ha rett til å kunne delta på aksjeselskapers generalforsamlinger. De tildeles et antall stemmer som gjør at de disponerer 40% av samtlige stemmer som er til stede på generalforsamlingen. Bestemmelsen vil bl.a. gi innflytelse i situasjoner der selskaper søkes oppkjøpt, foruten i alle situasjoner der aksjeloven krever to tre-dels flertall (ved fusjoner. vedtektsendringer, nedleggelser osv.).

· Ansatte gis rett til å kreve en tre måneders forhandlingsperiode ved nedleggelser og innskrenkinger. (I perioden kan bare permitteringer ikke oppsigelser skje. Konkurser omfattes ikke av bestemmelsen.) I denne perioden har de ansatte utsettende veto mot nedleggelse og innskrenking. Tilsvarende forhandlingsrett og vetorett gis ved salg av deler av selskapet, fusjoner og oppsplittelser . Vetoretten gir et grunnlag å forhandle på. Den kan blokkere for ensidige diktat, men det betyr ikke at ansatte kan unngå innskrenkinger i en hver situasjon.

· SV vil foreslå for LO at LO oppretter et aksjefond som overtar aksjer ansatte eier i sine bedrifter, der ansatte måtte ønske det. Det vil gi dem mulighet til å spre risiko. Kollektivt vil de ansatte eie en andel av LO-fondet som svarer til de overførte aksjene, og de får del i overskuddet i fondet. Ansatte får stemmene på generalforsamlingen for de aksjer fondet har i bedriften.

· Et offentlig organ får som oppgave å samle erfaringer om medarbeiderstyrte bedrifter og de spesielle problemer slike bedrifter kan møte, og dermed kunne gi veiledning i slike spørsmål.

· For å prøve ut denne type bedrifter, og samle kunnskap om slike, gis medarbeiderstyrte bedrifter prioritet i statlige låneinstitusjoner. Dette er også rimelig utfra den noen større skepsis slike bedrifter møter på det private lånemarkedet.

· Nye juridiske bestemmelser og selskapstyper vurderes for å lette dannelsen av medarbeiderstyrte bedrifter.

· SV vil arbeide for at de ansatte i privat sektor skal ha samme rettigheter som de offentlig ansatte når det gjelder permisjon med lønn for å utøve politiske verv, 12 dager pr. år med lønn.

· SV vil på Stortinget jobbe mot en hver uthuling av gjeldende lov- og avtaleverk. Dette vil si bl.a. å bekjempe kontraktørvirksomheten og å gå imot dispensasjon fra sysselsettingslovens § 27.

5.2 Ny teknologi.

Datateknologi brukes til desentralisering, fjerning av belastende jobber, og til å skape nye jobber og produkter.

· Datateknologi brukes til å spre informasjon, selvstendighet og innflytelse på den enkelte arbeidsplass.

· Datateknologi utformes slik at den tar vare på og utvikler verdifulle arbeidsfellesskap.

· På alle bedrifter som benytter data skal det inngås en lokal dataavtale.

· Noe av opplæringen i forbindelse med innføring av data utføres av fagbevegelsen, betalt av bedriften. Det går på opplæring i virkninger av data på arbeidsmiljøet.

· Data må ikke brukes til skjult og automatisk kontroll av ansatte. Slike forhold skal omfattes av den lokale avtalen.

5.3 Arbeidsmiljø.

· Ved bruk av stoffer og prosesser er det arbeidsgivers plikt å dokumentere at det ikke foreligger helsefare (omvendt bevisbyrde).

· De ansatte får permanent flertall i arbeidsmiljøutvalget.

· § 55a i arbeidsmiljøloven endres slik at all diskriminering i arbeidslivet pga livssyn, politisk oppfatning, kjønn og rase forbys.

· Vi må styrke Arbeidstilsynet. Ikke bare med teknisk, juridisk eller yrkesmedisinsk ekspertise. Vi skal også åpne for at velkvalifiserte arbeidstakere kan søke inspektørstillinger på bakgrunn av livslang erfaring. Alle avdelinger Arbeidstilsynet har i distriktene må opprettholdes.

· Det vedtas en ny lov om internkontroll som gir de tillitsvalgte rett til å være med på å utarbeide bedriftens internkontrollprogram. Arbeidstilsynet treffer avgjørelser når partene ikke blir enige.

· Bøter for overtredelse av forskrifter og bestemmelser heves vesentlig, slik at overtredelser blir ulønnsomme.

· Bedrifter pålegges å investere i forbedringer av arbeidsmiljøet når den har høy skadefrekvens.

· Verneombud og tillitsvalgte må få mulighet til hyppig oppdatering av sine miljøkunnskaper.

· Verneombud må få vetorett også mot arbeid som kan gi skader eller stressproblemer på lengre sikt. Vetoet gjelder inntil data er skikkelig analysert av Arbeidstilsynet.

5.4 Inntekt.

For SV er det viktig å bevare en sterk og enhetlig fagbevegelse, som kjemper for lønnstakerinteressene i vid forstand.

SV vil arbeide for at:

· Tvungen lønnsnemd ikke brukes.

· En finner ordninger for inntektspolitisk samspill som ikke lammer tariffoppgjør og lokale forhandlinger.

· Generelle lønnstillegg bør gis som kronetillegg og ikke prosenttillegg.

· Likelønn for kvinner og menn må gjennomføres.

· Lavtlønnsgarantien må bedres slik at den gjelder alle. Den må garantere lønna for hver enkelt, og ikke bare for gjennomsnittet i en bransje eller bedrift.

· En kan lette gjennomføringen av en bedre lavtlønnsprofil i kommende tariffoppgjør om det lages overføringsordninger som i en tidsbegrenset periode kan dekke deler av lavtlønnstillegga i konkurranseutsatte bedrifter med liten lønrisevne. En mulighet for å reise midler til slike overføringsordninger er en progressiv særskatt på overskudd.

· Utenlandske arbeidstakere på skip i NIS-registeret må ikke diskrimineres.

· Norsk Sjømannsforbund sin forhandlingsrett må gjelde også for utenlandske arbeidstakere på skip i NIS - registeret.

5.5 Arbeidstidsreformer.

SV mener at økonomisk vekst i åra framover skal tas ut i kortere arbeidstid framfor økt privat forbruk. Arbeidstidsreformer, utbygging av fellesgoder som barnehager og eldreomsorg, samt tiltak for å bedre miljøet, er viktigere for vår velferd. En effektiv fordelingspolitikk må sørge for økt kjøpekraft for lavinntektsgruppene.

SV mener at kortere daglig arbeidstid 6-timersdag er den arbeidstidsreformen som kan bidra til et mer likestilt og et kvalitativt bedre samfunn. SV vil derfor arbeide for 6-timers arbeidsdag for alle.

I dag skaper arbeidslivet problemer særlig for to grupper: småbarnsforeldre og eldre, slitne arbeidstakere. SV vil arbeide for ett års svangerskapspermisjon og målretta pensjonsreformer.

De muligheter for fleksibel arbeidstid som gjelder for statsansatte skal utvides til å gjelde alle arbeidstakere.

6. Økonomisk politikk.

6.1 Arbeid til alle.

Det fremste målet for SVs økonomiske politikk har alltid vært å skaffe lønna arbeid til alle som ønsker det. SV godtar ikke arbeidsløshet som middel til å bekjempe prisstigning eller underskudd i handelsbalansen. Målet er å fordele arbeid, inntekt og levekår bedre. Den økonomiske politikken skal fremme en effektiv bruk av landets ressurser og verne om miljøet.

6.2 Styring av bank og børs.

Bankene og andre kredittforetak spiller en nøkkelrolle i det økonomiske systemet. Hvilke landsdeler, bedrifter og hvilke typer forbruk som skal få nok og billige lån, er viktig for næringsstrukturen, bosettingsmønsteret og fordelinga av viktige forbruksgoder. Derfor mener SV at bank- og kredittvesen skal overtas av samfunnet. På kort sikt vil vi bruke penge- og kredittloven aktivt, og særlig benytte statsbankene til å styre kreditten dit den er mest samfunnsnyttig.

· SV vil øke Postsparebankenes og de andre statsbankenes utlånsrammer betraktlig. Veksten finansieres bl.a ved at private banker og kredittforetak tvinges til å plassere penger i statsobligasjoner med lav rente.

· Rentene på boliglån reguleres til under markedsnivå. Renter på lån til forbruksformål reguleres ikke.

· Det gjeninnføres streng kontroll med valutabevegelsene slik at Norge kan føre en nasjonalt bestemt penge- og kredittpolitikk.

· Bedriftenes investeringer er risikable. Pengene kan gå tapt i mislykte prosjekter. Det er viktig at private og det offentlige stiller risikovillig kapital til rådighet for investeringer som kan bli samfunnsnyttige. Børsen blir framstilt som et sted der gode ideer møter risikovillig kapital. I praksis er det de etablerte bedriftene som skaffer seg nye penger på børsen, og i perioder med livlig aksjehandel har ikke tilgangen av ny kapital økt nevneverdig. Handelen skyldes hovedsaklig unyttig spekulasjon.

· Det innføres omsetningsavgift på annenhånds aksjehandel på 3 %.

· Skattesatsen for gevinster ved aksjesalg heves til 50%.

· Internasjonale kapitalbevegelser skattlegges, for å motvirke bevegelser som er kortsiktige og spekulative.

· De ansattes rettigheter styrkes radikalt ved oppkjøp, sammenslutning og oppdeling av bedrifter.

· Oppsjonshandel forbys.

6.3 For forbrukerinteressene.

SV vil utvikle en sterk forbrukerbevissthet. I dag blir det brukt enorme beløp til å påvirke forbrukerne gjennom reklame. I mange bransjer dominerer en bedrift, eller det er inngått avtaler om deling av markedet. Følgen er at forbrukerne får lite å si.

· SV vil styrke forbrukerinstitusjonenes mulighet for å hevde forbrukernes interesser, bl.a ved å avdekke og offentliggjøre ulikheter i kvalitet og pris på varer og tjenester.

· Det må lovfestes rett til å pålegge ny-annonsering når det er gitt villedende opplysninger i reklame.

· Produsenter og importører må bli pålagt plikt til å melde fra til myndighetene når de oppdager at et produkt er skadelig. De må holdes juridisk ansvarlig for skade som skyldes produktet.

· Kontrollen med varer som kan være skadelige må bli strengere.

· Det innføres en ordning med merking av miljøvennlig produkter.

· Myndighetene må oppløse avtaler og prissamarbeid som på urimelig vis styrker næringsinteressene på bekostning av forbrukerne. Ulovlig prissamarbeid må straffes hardere.

· Om nødvendig skal myndighetene prisregulere bransjer som holder urimelig høye priser.

· Generelle prisreguleringer kan brukes til å styre prisutviklinga på kort sikt.

· Det innføres avgift på reklame, og reklame forbys barnehager, på skoler og sykehus.

6.5 Mer skatt på formue og eiendom, mindre på inntekt.

Skattesystemet skal jamne ut de store forskjellene i inntekt og levekår, og skaffe det offentlige penger til å bygge ut fellesgodene. SV ønsker skattereformer som har en sosial profil og sikrer inntektsgrunnlaget for den offentlige sektoren. SV ønsker også å bruke skatte- og avgiftspolitikken for å nå mål i miljøpolitikken og i en solidarisk u - landspolitikk.

Skatt etter evne bør være det grunnleggende prinsippet for all skattlegging. I dagens skattesystem kan folk med høy inntekt og stor eiendom lettere få lav eller ingen skatt enn vanlige lønnstakere. Systemet er dessuten svært innvikla. Virvaret av fradragsregler gjør kontrollen tidkrevende og oppfordrer til skattesnyteri.

SV vil arbeide for at skattesystemet forenkles. Skatten på formue og eiendom må økes, så kan inntektsskattene senkes omtrent tilsvarende. Gjennom formues- og eiendomsskatt kan en oppnå skikkelig utjamning, og bl.a hindre at for store ulikheter oppstår gjennom arv. Endringene i retning av bruttobeskatning og mindre fradragsmuligheter må fortsette, men på en slik måte at progresjonen i systemet blir beholdt. SV vil gå inn for følgende endringer i personbeskatninga:

· Skattetaksten på fast eiendom må gradvis økes til eiendommens markedsverdi, minus et bunnfradrag pr. skatteyter.

· Skattesatsene på nettoinntekt senkes, mens satsene på bruttoinntekt gjøres mer progressive.

· Skatteklasse 2 oppheves. Alle voksne skatter for seg. Klassefradraget erstattes av et fast beløp (personfradrag) som trekkes fra i skatten for dem med inntekt og utbetales til dem som ikke har inntekt.

· Forsørgerfradraget bortfaller, og barnetrygda økes tilsvarende og utbetales til barnet har fylt 18 år.

· Skattesatsen ved arv økes. Det skattefrie minimumsbeløpet økes.

· Særavgifter og subsidier brukes for å få til utjamning av levekår, og for å minske forbruket av miljøskadelige og spesielt luksusbetonte varer og tjenester.

· Det innføres tak på inntektsfradrag for renter.

6.6 Bedriftsbeskatning.

SV ønsker en bedriftsbeskatning som oppmuntrer til å skape nye arbeidsplasser, som sikrer staten inntekter og som gjør skatteunndragelser vanskeligere enn i dag.

· Investeringsavgifta brukes som et selektivt virkemiddel mellom næringer.

· Arbeidsgiveravgifta senkes og fjernes helt i områder med sysselsettingsproblemer.

· Avskrivningsreglene for næringsbygg må skjerpes.

· Retten til å framføre underskudd fra en næring til en annen oppheves.

· Det skilles mellom person- og næringsinntekt.

· Ordninga med komandittselskaper opphører.

6.7 Kamp mot skatte- og avgiftssnyteriet.

Skattesnyteriet undergraver SVs mål om et solidarisk samfunn bygd på høyt fellesforbruk. Beregninger tyder på at snyteriet øker. Det er en viktig oppgave å avsløre de store og bevisste skattesnyterne.

· Skattemyndighetenes kontrollapparat må styrkes gjennom en effektiv bruk av moderne teknologi og flere stillinger.

· Lovverket må forenkles.

· Straffene for bevisste skatteunndragelser må skjerpes.

6.8 EFs indre marked.

EF har besluttet å opprette et «indre marked» fra 1992. Dette vil berøre Norge på mange måter. SV vil gå imot en ukritisk tilpasning til EFs indre marked, og isteden arbeide for en annen type internasjonalt samarbeid, hvor kapitalkreftenes interesser må vike til fordel for viktige mål som natur- og miljøvern, tilfredsstillende arbeidsforhold og ansattes rettigheter.

· Norsk tilpasning til det indre marked må baseres på de beste regler for arbeidsmiljø, bedriftsdemokrati, helse- og sikkerhetsforskrifter, forbrukerbeskyttelse og miljøvern.

7. Næringspolitikk.

Hovedmålet for næringspolitikken er å skaffe arbeidsplasser der folk bor. Det er nødvendig å øke produksjonen i eksportnæringene og de næringene som konkurrerer med import, av hensyn til handelsbalansen.

For å sikre full sysselsetting vil SV skape flere arbeidsplasser i skjerma sektor. SV vil særlig skape arbeidsplasser innen eldreomsorgen, barnehagene, forskning, miljøtiltak, økologisk jordbruk, kollektivtrafikken og høyere utdanning.

SV stiller mange krav til næringslivet. Dette gjelder miljøkrav, krav om medbestemmelse over egen hverdag og krav til likestilling mellom kjønna. SV vil ikke fire på slike krav, men har ikke til hensikt ensidig å øke belastningene på det private næringslivet. Vi går derfor også inn for slike tiltak som å redusere arbeidsgiveravgiften, øke tilgangen på offentlig risikokapital og gi rimelige lån til miljøtiltak.

Betydningen av olje- og gassproduksjon for norsk økonomi vil avta. Til erstatning må vi bygge opp ny industri som kan gi nye arbeidsplasser og bedre betalingsevnen vår. Det vil kreve mer til forskning og utvikling av ny teknologi, økt satsing på finansiell og markedsmessig kompetanse. Det vareproduserende næringsliv får det stadig vanskeligere med å skaffe seg lånekapital fra banker og andre private långivere.

Fram til 1987 var det en tendens til at privat kapital mer og mer ble satset på eiendomskjøp og spekulasjonsgevinster. Etter at spekulasjonsboblen brast, satses nå kapital bare på prosjekter med meget liten risiko. Svært få er villig til å satse privat kapital på å realisere selv svært gode produktideer. Vi mister mange arbeidsplasser ved at slike produktideer ikke blir ført fram til realisering. Problemet blir forverret ved at det nå er blitt politisk vanskeligere for staten å satse på risikoprosjekter. Dette er en konsekvens av det politiske presset fra høyresida.

Det er samfunnsmessig riktig at staten støtter risikoprosjekter. Det kan også være riktig at staten går direkte inn som eiere av nye selskaper, eller i eksisterende selskaper. Styringen og kontrollen må imidlertid forbedres.

Det er bred enighet om at norsk industri må forberede seg på EFs indre marked. Imidlertid sikrer frihandelsavtalen med EF i hovedsak vår industris adgang til dette markedet. Det som måtte være av fordeler ved et slikt marked kan høstes av alle som selger på markedet, både de innenfor og de utenfor. Mye av den tekniske standardiseringa som foregår er lagt til alleuropeiske organer. Vi kan ikke på samme måte som ved medlemsskap påvirke EFs egne harmoniseringsbestrebelser. På den annen side vil vi være mindre bundet av disse bestrebelsene. Større frihet til næringspolitikken er en fordel ved det å stå utenfor EF. Viktigst er friheten til å stille miljøkrav og til å styre samfunnsøkonomien slik at arbeidsløshet unngås.

SV går inn for:

· Økt tilgang på kapital gjennom de statlige kredittinstitusjonene.

· Særlige tiltak for å øke tilgangen på risiko-kapital fra disse institusjonene (ansvarlig lånekapital, aksjekapital) for å sikre at gode produksjonsideer blir realisert.

· Redusert arbeidsgiveravgift om nødvendig til null i fraflyttingsstrøk .

· Renta på lån til industri og annen konkurranseutsatt virksomhet settes ned.

7.1 Aktiv næringsinnsats fra fylkeskommunenes side.

Fylkeskommunene pålegges et ansvar for næringsutviklingen i fylket.

· Fylkenes næringsorganer videreutvikles slik at de kan fremme effektiv planlegging og utbygging av sitt næringsliv.

· Fylkenes veiledningstjeneste for teknologi, finansiering, etablering og markedsføring bygges videre ut.

· Fylkeskommunale næringsfond innføres som et generelt virkemiddel i næringspolitikken. Fondet skal på fritt grunnlag gi alle typer støtte til lokalt næringsliv. Den offentlige støtten til næringsformål overføres gradvis til fondene. Deler av fondene kan desentraliseres. Desentraliseringa kan skje ved å bygge opp regionale utviklingsselskap, som kan inkludere bl.a. veiledningstjeneste og finansiell støtte til lokalt næringsliv.

7.2 Satsing på teknologi.

· Betydelig vekst i forskning, utvikling og formidling av teknologi. De offisielt utpekte satsingsområdene (havbruk, offshoreteknologi, bioteknologi, materialteknologi og informasjonsteknologi) prioriteres noe lavere enn i dag, til fordel for teknologisk utvikling innen nisjer på alle fagområder og i alle bransjer.

· Det må satses mer på miljøteknologi, energiøkonomisering og alternative energiformer.

· Offentlige kontrakter brukes for å bygge opp kompetanse og utvikle nye produkter. Statens eierinteresser i norsk industri benyttes til å få realisert nye ideer.

7.3 Statlig næringsinnsats.

Den statlige innsatsen i næringsutviklingen styrkes radikalt :

· Statlig og fylkeskommunal rett til geografisk styring av større etableririger.

· Det opprettes en statlig forretningsbank, bl.a. ved at postgiro og postsparebanken slås sammen. Offentlige bedrifter og virksomhet bør ha sine bankkonti i denne. Banken skal konkurrere med de private forretningsbankene og være et nytt styringsinstrument i den økonomiske politikken.

· Det opprettes et statlig industriselskap som fødselshjelpere for ny virksomhet. Med tiden skilles disse ut som egne selskaper.

· Et statlig forvaltningsselskap opprettes for å forvalte statens interesser i bedrifter staten helt eller delvis eier. Når hensynet til sysselsettingen eller andre viktige samfunnshensyn taler for det, overtar staten bedrifter i vansker eller reiser ny industri. Av slike hensyn er det aktuelt med hjemkjøp av bedrifter, eid av utenlandske interesser.

· Norske etableringer i utlandet eller utenlandske etableringer i Norge som er av en viss størrelse eller av strategisk betydning, vurderes nøye før de godtas.

· SV vil godta nyetableringer i utlandet for å få kontakt med markedene. Dette må ikke gå på bekostning av norske arbeidsplasser.

· Økt støtte til markedsføring utenlands.

· Det offentlige fremmer gjenbruk og bruken av miljøteknologi som renseanlegg, varmegjenvinningsanlegg, varmepumper og alternative energiformer. Markedet for dette kan sikre jobber i industrien, ikke minst i mekanisk industri.

· Statlige ordrekontorer opprettes med sikte på å plassere det offentliges ordre til norske bedrifter der det er mulig.

· Ved utenlandske oppkjøp av norske bedrifter må det gis garanti for sysselsetting ved virksomheten før det gis konsesjon.

7.4 Olje og gasspolitikk.

SVs olje- og gasspolitikk bygger på at olje- og gassreservene skal forvaltes langsiktig og slik at det økologiske systemet er i balanse. Utvinningstempoet må være lavt, spesielt av olje. Petroleumsvirksomheten med sine svingninger i priser og aktivitetsnivå må ikke få en for dominerende rolle i norsk økonomi. Et hovedpoeng er å sikre stabil sysselsetting i virksomhet knytta til oljevirksomheten, slik at forventa nedgang i sysselsetting strekkes ut i tid. Norge må også ta rimelig hensyn til OPECs politikk og hva oljemarkedet tåler av produksjon.

SV går inn for:

· Lavere tempo i utvinninga av olje og gass, ved utsettelse av nye felt.

· Skattesystemet legges opp slik at det fremmer kostnadsbevissthet og ressursbevaring. Den fulle fradragsfrihet for renter fjernes og avskrivningsperioder forlenges. Former for feltvis beskatning vurderes.

· Miljøhensyn må sterkere inn i planleggingen av oljevirksomheten.

· Analyse av konsekvenser for natur og miljø kan ta opp til fem eller ti år. Det må gis tilstrekkelig tid til slike analyser før det gis tillatelse til alle former for boring og utbygging på nye områder. SFT må styrkes og trekkes tidligere inn.

· Så lenge de boretekniske metoder skader miljøet, utgjør en risiko for ulykker og oljevernberedskapen ikke er fullgod, skjer ingen boring innenfor 50 nautiske mil nord for 62. breddegrad. Sårbare områder i Arktis og gyteområdene på Møre I, Troms II, Barentshavet Syd og sydlige del av Finnmark Vest stenges for oljeleting.

· Konsesjonssystemet legges om for å få til bedre produksjonsløsninger, og mindre og mer skreddersydde belønninger til deltakende selskaper. Oljevirksomheten deles i en lete-fase og en produksjonsfase. Letekostnadene bæres for en stor del av Staten. Den resterende del dekkes av selskapene, som premieres om funn gjøres, ved f.eks. andeler i framtidige inntekter av funnet.

· I produksjonsfasen velges operatørselskap ut fra hva utbyggingen vil koste og hvordan finansieringen vil skje. Utbyggingsselskapene gis andeler i funnet.

· SV går imot utbygging av gasskraftverk i Norge.

· All gass produsert på sokkelen kjøpes og distribueres av et eget norsk gasselskap.

· Økt forskning på alternativ utnytting av gass fra Nordsjøen.

7.5 SVs landbrukspolitikk.

Norge har utenom EF kunnet føre en nasjonal landbrukspolitikk med importvern for norske produkter. Dette har gjort det mulig å opprettholde et jordbruk som i internasjonal sammenheng er desentralisert og lite industrialisert. Hovedsaken nå blir å sikre retten til fortsatt å kunne føre en nasjonal landbrukspolitikk i forhandlinger med EFTA, GATT og EF. Videre må den nasjonale landbrukspolitikken bli bedre i samsvar med SVs målsettinger om miljøvern, desentralisering og solidaritet.

Landbruket blir i stadig mindre grad grunnet på lokale, fornybare ressurser som arbeidskraft og areal. Disse ressursene blir erstatta med kjemikalier og maskiner. Produksjonsmåtene blir mer energikrevende, samtidig som de utarmer jorda og skaper store miljøproblemer. Resultatet er blitt dårlig miljø, og forurensingsproblemer, økologisk ubalanse og et landbruk som får mindre og mindre å si for bosetting og sysselsetting i distriktene.

SV vil at matproduksjonen skal bygge på lokale og fornybare ressurser. Disse skal brukes på en måte som holder vedlike produksjonsevnen.

Hovedoppgaven for jordbruket skal være å forvalte natur- og ressursgrunnlaget slik at det kan produseres mer av den maten som vi trenger i Norge. Jordbruket må ha som oppgave å produsere nok matvarer som det er naturlige produksjonsvilkår for i Norge.

Andre viktige oppgaver for landbruket er:

· Å bidra til sysselsetting i distrikta og spesielt sikre en spredt bosetting og levende bygdesamfunn utenfor tettstedene.

· Å ha ansvar for utvikling og vedlikehold av et mangfoldig kulturlandskap. For å nå disse målene, kreves en sterk omlegging av landbrukspolitikken. Landbruket må få et annet mål for effektivitet enn i dag. Ressursforvaltning og miljøhensyn må bli grunnlaget. For å få et mer økologisk forsvarlig landbruk må arealene brukes mindre intensivt. Det vil dermed bli bruk for mer areal og flere sysselsatte. De som driver landbruk må sikres likeverdige levekår med andre yrkesutøvere.

Viktigst er:

· Sterkere utjamning av inntektene mellom små og store bruk og mellom distrikter. Inntektsmålet må være likt for alle deler av landet og i alle produksjoner.

· Inntektene som blir tilført over statsbudsjettet, skal i all hovedsak være knytta til bruk av arbeidskraft og lokale ressurser og ikke til produsert mengde.

· SV vil gå inn for å holde fast på inntektsmålet om jamnstilling med industrien.

· Omlegging av skattereglene som gjør det mindre attraktivt med store investeringer i produksjonsutstyret.

· Foredlingsindustrien i landbruket skal i hovedsak ligge i distriktene, og dermed være en aktiv del av distriktspolitikken.

· Stimulere til mer samarbeid om maskiner og drift.

· Mer aktiv bruk av statlig forkjøpsrett for å sikre bosetting og drift på gårdsbruka.

· Vesentlig øking av avgiftene på sprøytemidler og kunstgjødsel. Midlene brukes til miljøtiltak.

· Linje for utdanning i økologisk jordbruk opprettes ved landbruksskolene og ved NLH. Økologisk jordbruk må bli obligatorisk fag i all landbruksutdanning.

· Styrking og spredning av forskning og forsøk på økologiske produksjonsmåter.

· Tilskudd ved omlegging til økologisk dyrking.

· Oppbygging av et alternativt produksjons- og distribusjonssystem for økologisk dyrka matvarer.

· Gradvis nasjonalisering av store skogbrukseiendommer til fordel for lokalsamfunnet.

· Sikre at kvinner får like vilkår med menn, og at særlige virkemidler settes inn for å stimulere den kvinnelige rekrutteringa til bondeyrket, spesielt i distriktene.

SV vil ha sterkere politisk kontroll med at de offentlige midlene blir brukt i tråd med de politiske retningslinjene. Fylkeslandbrukskontora må bli fylkeskommunale institusjoner og landbrukskontora kommunale. Dette for at landbruket også skal bli et ansvar for lokale organer og bli satt i sammenheng med utviklinga ellers i fylker og kommuner. Avgjørelser om investeringsstøtte overføres til lokale styrer. Landbrukskontorene skal inngå i den kommunale forvaltningen av næringstiltak, og bringe andre hensyn sterkere inn i landbrukspolitikken.

7.6 Skogbruk.

Skogbruk og skogindustri må regnes som et satsingsområde i næringspolitikken. Økt innsats her gir mange distriktsarbeidsplasser og økte eksportinntekter til landet.

Hovedoppgaven for skogbruket er å:

· Bevare og videreutvikle skogen som fornybar ressurs. Dette gjelder både som råstoffprodusent og som naturressurs, herunder rekreasjonskilde for befolkningen, som viktig del av landskapsbildet, som livsmiljø for planter og dyr, som områder for jakt og fiske og som viktig luftrenser.

· Tilføre skogsindustrien råstoff. avvirkningen kan økes slik at det store importkvantumet blir redusert.

Aktuelle skogbrukspolitiske virkemidler:

· Omlegging av skogbeskatninga som muliggjør variabel årlig hogst tilpasset skogsskjøtsel, trelastmarked og industrimarkedet og industriens behov.

· Innføring av vannhevdsbestemmelse i skogloven der også økologisk forståelse legges til grunn.

· Konsesjon på hogstmaskiner.

· Miljøprofil på alle statstilskudd. Glyfosatssprøytin forbys.

· Hogst i fjellskog og andre klimautsatte områder må underlegges spesielle regler.

· Statens Skoger må pålegges en skogsdrift med større vekt på sysselsetting og flerbruk.

· Utmarksnæringer som jakt og fiske må utvikles videre.

7.7 Fiskeripolitikk.

En feilslått fiskeripolitikk har redusert bestandene av mange fiskeslag til et minimum. Problemene i Barentshavet er utslag av dette. Totalkvotene for en rekke fiskeslag har vært satt høyere enn anbefalt av Det internasjonale råd for havforsking (ICES), og kvotene har ofte blitt overskredet.

Kortsiktige interesser må ikke få hindre at fiskeressursene i havet bygges opp igjen. Forskingen omkring ressursene i havet må styrkes betraktlig. SV vil prioritere kyst fiskerne og lokal fiskeindustri nordpå, ikke minst i Finn- mark, på bekostning av trålere og foredling til havs eller i Sør-Norge. Kystfiskerne og fiskeindustrien må få økonomisk hjelp i en overgangsperiode til fiskeressursene bygger seg opp igjen.

· Anbefalingene fra det Internasjonale råd for havforsking må tillegges avgjørende vekt når totalkvotene fastsettes.

· Maskevidden for trål utvides til 155 mm.

· Minstemålet økes til 52 cm for torsk og 42 cm for hyse. Maksimalt 10°70 innblanding av småfisk.

· Bruk av bom- og skjelltråling og andre miljøødeleggende fiskeredskaper må opphøre.

· Bedre kontroll med og høyere bøter for brudd på fiskerireguleringene. Ekstreme brudd fører til tap av kvote og konsesjon.

· Sonen innenfor 12 nautiske mil gjøres trålfri. Nåværende ordning med trålfrie soner opprettholdes. I tillegg opprettes trålfrie soner i Barentshavet på områder av sentral betydning for oppveksten.

· Ingen oljeleting må foregå innenfor 50 nautiske mil fra land nord for 62. breddegrad. Sårbare områder i Arktis og gyteområdene på Møre I, Troms II, Barentshavet Syd og sydlige del av Finnmark Vest stenges for oljeleting. Fiskerne har store økonomiske vansker. Flere midler må kanaliseres til Statens Fiskarbank og styres spesielt til utsatte flåtegrupper som den mellomstore kystflåten. Rente og avdragsutsettelse må gis til utsatte grupper, med avdragsfrihet for de hardest rammede.

· Som hovedregel utestenges ringnotsnurpere fra fiske innenfor grunnlinja.

· Fabrikktrålerflåten bygges ned.

· Det legges opp til et mer differensiert kvote og konsesjonssystem: Større båter underlegges konsesjon. Så langt råd benyttes allmenningsprinsippet (fri adgang) til kystfiske. Båt- og mannskapskvoter gis til alle involverte.

· Ved utnytting av bestemmelsene i Saltvannsfiskeloven, benyttes råstoffutjevning til å skaffe Nord-Norge økt tilgang på råstoff til foredling. Eventuelt må bestemmelsene i loven på dette felt forbedres.

· Det må gis økt støtte til kompetanseheving og utdanning i fiskeindustrien. Laugsvesenet i fiskeeksporten må avvikles og erstattes med en samordning av eksportleddene.

· Konsesjonslov for oppdrett av laks og ørret må opprettholdes. Nye oppdrettskonsesjoner dirigeres til særlig næringssvake distrikt.

· Ingen nye konsesjoner innvilges sør for Fensfjorden i Hordaland, blant annet fordi havet her allerede er sterkt forurenset.

· Det gis støtte til oppdrettereide salgs- og eksportorganisasjoner. Full råderett over våre fiskefelt, og dermed best mulig tilgang på fisk til eksport, får vi bare om vi står utenfor.

· Nei til EF som eksportstrategi. Sosiale forhold for næringen bedres:

· En offentlig støttet avløserordning må opprettes. Det må gis arbeidsledighetstrygd i fiskeindustrien på linje med industrien ellers. - Sykelønns- og minstelottsordninger må bedres, også for eldre fiskere med små båter.

· Deler av Fiskeridepartementets og Havforskninginstituttets virksomhet desentraliseres til Nord-Norge. Utdanningen til fiskeriyrket må bedres.

8. Distriktspolitikk.

8.1 Forsvar av bosettingsmønsteret.

SV vil arbeide for et desentralisert bosettingsmønster i Norge. En rekke lokalsamfunn i distrikts-Norge trues av fullstendig sammenbrudd. Dette skyldes to forhold; en bevisst sentraliseringspolitikk, og en høyrepolitikk hvor kapital i alt har fått flyte fritt. Hovedmålet i den kommende fireårsperioden, vil være å stoppe denne utviklingen. Folketallet i distriktene stabiliseres. Målet er at det igjen skal vokse. For å nå dette målet, må også befolkninga i distriktene ha et totalt tilbud med:

· Arbeidsplasser

· Et enhetlig grunnskoletilbud

· Tilbud om videregående opplæring

· Voksenopplæring

· Offentlige kommunikasjoner som gir gode reisemuligheter for ung og gammel, og hvor det er gratis skyss for elever som går på videregående skole

· Et variert kulturtilbud

· Høyere utdanning og forskning lagt til distriktene

· Omlegging av pendlerbeskatningen.

Et hovedelement i SVs distriktspolitikk er å øke fylkenes mulighet og ansvar for å drive næringspolitikk, bl.a. ved at dagens næringsstøtte overføres til fylkeskommunale / regionale næringsfond. Et annet hovedelement er å styrke kommuneøkonomien, med hovedvekt på utkantkommunene.

Mange kommuner opplever fraflytting fordi de mangler gode kvinnearbeidsplasser. For SV er det derfor viktig å bruke offentlige midler til å skape nye kvinnearbeidsplasser. Regelverket i DU, kommunale og andre regelverk må endres til å forfordele kvinneetableringen og investeringer i arbeidsplasser for kvinner.

8.2 Arbeidsplasser der folk bor.

Uten arbeidsplasser dør et lokalsamfunn. I dag har både kvinner og menn lønnet arbeid. Dette stiller nye krav til arbeidsplasstilbudet i alle distrikter, og ikke minst til variasjoner i tilbudet.

· Næringsstøtten legges gradvis om slik at den kanaliseres gjennom fylkeskommunale / regionale næringsfond. DUs virksomhet økes og samordnes med de fylkeskommunale næringsfondene. Fondets virkeområde må revideres, slik at det er næringsfattige distrikter som skal tilgodesees. En større andel av næringsstøtten må komme Nord-Norge til gode.

· Statsbankene må få en mer sentral rolle i distriksutbygginga. Det vil kreve økte rammer og lavere renter enn markedsrenten. Nord-Norge utpekes som satsningsområde for utbygging av Postsparebanken.

· Etableringsloven må brukes til å redusere veksten i pressområdene. SV vil endre loven til å bli en lov om etableringsstyring .

· Arbeidsgiveravgiften senkes i områder med arbeidsplassmangel, og fjernes helt i spesielt utsatte områder.

· Det gis muligheter til økt og differensiert investeringsavgift.

· SV vil foreslå at flere statlige institusjoner helt eller delvis flyttes fra sentrale pressområder til distrikter og områder de naturlig betjener. Det gjelder institusjone som DU, administrasjonen av Statens Skoger, Fiskeri direktoratet og Havforskningsinstituttet.

Selv om landbruket og fisket har fått en redusert plass i det norske samfunnet, har disse næringene fortsatt stor betydning for distrikts-Norge. (Se avsnittet om næringspolitikk.) Et hovedkrav er at den Landbruksstøtten som ytes over statsbudsjettet, i hovedsak skal være knytta til sysselsetting og ikke produksjon. Dette vil bl.a. stemme godt med de økte miljøkrav som må stilles til jordbruksnæringen.

Under avsnittet om fiskeripolitikk legger vi fram en rekke tiltak for å bygge opp ressursgrunnlaget i Barentshavet. Fangstflåte og landanlegg realiseres ut fra hensynet til miljøet, gjenveksten i havet og behovet for arbeidsplasser distriktene.

8.3 Gode kommunikasjoner i distriktene.

I økonomiske nedgangstider er det ofte i distrikter og utkanter nedskjæringene rammer hardest, blant annet fordi det bevilges mindre til samferdsel. SV vil styrke de offentlige kommunikasjonene :

· Øke bevilgningene til veiforbindelsene i distrikts-Norge.

· Strengere praksis ut fra distrikts- og miljøhensyn i godkjenning av bompengefinansierte vei-, tunnel-, og bro prosjekter.

· Bygge ut buss-, ferge- og båtforbindelsene.

· Økt tilskudd til riksveiferjedriften.

· Større tilskudd til bussruter i lokaltrafikk i bygdene.

· Styrke havneutbyggingen i distriktene. Utbyggingen av transporthavner må ta hensyn til moderne og tjenelige fraktmetoder. Fiskerihavner som retter seg mot kystflåten må prioriteres.

· Hurtigruta beholdes og fornyes ved utskifting av gamle skip, slik at hurtigruta blir moderne og bilførende. Rutemønsteret justeres og forandres etter behov og etter konkurrerende transportbehov.

· NSBs rutenett med stasjoner og stoppesteder opprettholdes. Viktige sidebaner opprettholdes og gjenopprettes der de er blitt nedlagt i de siste åra.

· Nord-Norgebanen forlenges.

· Småflyrutene opprettholdes. Det bygges ikke flere småflyplasser.

· Postdistribusjonen opprettholdes i distriktene. Et viktig virkemiddel er å håndheve Postloven og Postverkets enerett, slik at store utenlandske distribusjonsbedrifter ikke kan operere i Norge.

· Enhetspris for rikstelefon for hele landet ved at rikstakst 2 fjernes.

SV vil arbeide for at Norge skal ha en telepolitikk som bidrar til å bevare og skape vekst i et desentralisert bosettings- og næringslivsmønster. For å oppnå dette vil SV arbeide for at Televerket be holder eneretten til utbygging og drift av telenettet. Videre gi Televerket økt handlefrihet, med krav- og rammebetingelser som gjør det mulig for etaten å ivareta og også forbedre sine samfunnsmessige forpliktelser.

8.4 Skole, utdanning og kompetanseoppbygging i distriktene.

Erfaringer tyder på at de som får fagutdanning i distrikts - Norge, lettere tar arbeid der også. Fagutdanningsmulighetene må spres bedre.

· SV vil at grendeskoler og bygdeskoler ikke legges ned.

· Fullverdig fagutdanning må gis på flere linjer i den videregående skolen i distriktene.

· Lærlingeordninga må bygges ut i distriktene.

· Arbeidstakere med lengre praksis i arbeidslivet må få bedre mulighet til å ta fagbrev. Bl.a. bør det foreligge et tilbud om bedriftsinstruktører.

· De videregående skolene og de regionale høgskolene organiserer videre- og etterutdanningskurs og desentralisert høgskoleutdanning.

· Forsknings- og utviklingsmidlene til forskningsmiljøene i distrikts-Norge økes. Distriktshøgskolene skal drive anvendt forskning, blant annet for å styrke den lokale næringsutviklingen.

· Legereguleringsloven og beordringsloven for leger opprettholdes så lenge det er nødvendig.

8.5 Levekår og kommuneøkonomi.

Folks levekår i distriktene er mer avhengig av kommuneøkonomien enn i de mer næringskraftige områdene. Innstrammingene har svekket livsgrunnlaget i mange kommuner. En styrking av kommunenes økonomi vil styrke grunnlaget for kvinnearbeidsplasser i distriktene.

· Det gjennomføres en gjeldssanering for de verst stilte kommunene.

· Kriteriene i statens inntektssystem for kommunene endres så de gir en sterkere distriktsprofil.

· Full barnehagedekning i Norge starter nordfra. Statens tilskudd til drift av barnehager til 75 % i de tre nordligste fylkene innen 1991.

· Legereguleringsloven og beordningsloven for leger opprettholdes så lenge det er nødvendig.

SVs forslag til en ny kulturlov skal blant annet stille minstekrav til det kulturelle tilbudet i alle kommuner og fylker. Et godt kulturtilbud er viktig for å gjøre det attraktivt å bo i distrikts-Norge.

8.6 Satsing på distriktsungdom.

Ungdom i distriktene er ingen ensartet gruppe, og med forskjellige ønsker og behov. Til tross for dette møter distriktsungdom likevel en rekke fellesproblemer:

· De er tvunget til å flytte på seg, særlig jentene.

· De har færre arbeidsplasser å velge mellom.

· De må ofte reise bort for å ta utdanning.

· De har færre fritidstilbud enn ungdom i sentrale strøk av landet.

Alt dette gjør at flere og flere flytter. Tilknyttinga til hjemstedet er ikke sterk nok til at alle flytter tilbake. SV vil derfor gå inn for at særlige tiltak rettes mot ungdom i distriktene. Disse tiltakene må ha som mål å bedre vilkårene for ungdom med hensyn til jobb, utdanning og fritidstilbud.

9. Boligpolitikk.

9.1 Innledning.

SV ønsker varierte boliger tilpasset ulike familietyper, til en rimelig pris. De siste årene har prisen på bolig steget sterkt, særlig i sentrale strøk. Det har skapt større ulikhet i samfunnet.

Mulighetene for å trekke fra gjeldsrenter, og en svært lav eiendomsbeskatning har bidratt til å gjøre ulikhetene større. De økte boligprisene har også gjort det gunstigere å arve bolig enn før, og de lave arveskattene øker forskjellene. På denne måten har den offentlige politikken forsterket ulikhetene.

SV vil øke den offentlige støtten til svake grupper i boligmarkedet, og samtidig trekke inn penger fra de velstående ved økte eiendomsskatter, arveavgifter etc. Det vil dempe boligprisene. Det bør bygges boliger tilpasset endringene i familiemønsteret. SV går inn for relativt færre boliger enn før for den tradisjonelle kjernefamilien, og relativt flere for enpersonhusholdninger, kollektiv osv. Det må også bygges boliger av rimelig, men nøktern standard. Det er mest forsvarlig, både utfra hensynet til fordeling, og til ressurs og miljø, og til landets økonomiske situasjon. De finansieringsordningene SV går inn for vil fremme dette.

9.2 Boligfinansiering: Sats på Husbanken!

SV vil bruke boligfinansieringen til å gi alle mulighet til å skaffe seg god bolig til en rimelig pris. Finansieringen skal stimulere bygging av nøkterne boliger. Støtteordninger for vanskeligstilte utvikles og forbedres.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Husbanken må utstede flere og billigere lån. Lånene bør dekke omlag 75 % av bygge- og anleggskostnadene. De bør avdras over minst 40 år.

· Husbanken bør gi ut minst 20 000 grunnlån pr. år. Byggherrer som får lån i Husbanken, må forplikte seg til å la boligen være underlagt prisregulering og offentlig salg i minst ti år.

· Borettslag må kunne ta opp gunstige lån som felleslån.

· Bankene nektes å forskjellsbehandle etter eierform.

· Kommunen og boligsamvirke pålegges å tilby rimelige utleieboliger.

· Renta på boliglån i bank reguleres til under markedsnivå.

· Tomtekostnadene må reduseres i pressområdene, ved offentlig regulering av kostnadene, og ved kommunal tilrettelegging av tomter ved at Kommunalbanken gis økte rammer.

9.3 Boligomsetning til fordel for utsatte grupper.

Målet er å snu tendensen til økt ulikhet på boligmarkedet. Derfor vil SV arbeide for ordninger som kan hjelpe utsatte grupper.

SV vil vurdere prisregulering av boliger i pressområdene. Tiltakene må ses i sammenheng med forslagene når det gjelder boligbeskatning og arv, som vil stramme inn overfor de som har tjent på prisstigningen på boliger.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Kommunene må sørge for boliger som er tilrettelagt for funksjonshemmede både serviceboliger og ved at ordinære boliger tilrettelegges.

· Det lages en ny ordning med lavrentelån til kjøp av brukte boliger. Ordningen bør være behovsprøvet etter inntekt / formue.

· Kommunene organiserer et tilbud med bolig- og tomteformidling.

9.4 Et variert bomiljø.

SV vil arbeide for en boligpolitikk med sikte på de ulike husstandstyper: Kjernefamilier, enslige, eneforsørge, flergenerasjonsfamilier og folk som vil bo kollektivt. De eldre må tilgodeses spesielt. Det bør satses på livsløpsboliger. SV vil forsvare og videreutvikle boligsamvirket og borettslagsformen som bygge-, eie- og driftsform. Utleieboliger bør utgjøre en fast andel av boligmassen.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Flere tilbud for vanskeligstilte utenfor institusjon med tilpassede boliger og nødvendig døgnservice.

· Større institusjoner for funksjonshemmede bygges ned og botilbud opprettes i lokalmiljøene.

· Forkjøpsrettsordninger innen boligsamvirket beholdes.

· Borettslag tilknyttet boligkooperasjonen oppløses ikke i eierseksjoner.

· Det avsettes tomter til kollektivboliger når behovet tilstede.

9.5 Byfornyelsen må trappes opp.

I de større byene er det fortsatt stort behov for fornyelse av eldre boligstrøk. Byfornyelsen bør ha tre siktemål : skikkelig byggteknisk standard, trygge boforhold og godt miljø. Byfornyelsen bør i hovedsak skje ved utbedring. Den dårlige offentlige finansieringen er den største hindringen for byfornyelsen. SV vil øke tempoet i byfornyelsen. Boutgiftene etter byfornyelse skal ikke være høyere enn at folk kan bli boende. Bygårder og boligkomplekser bør fortrinnsvis utbedres som borettslag knyttet til bolig - byggerlag.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Økte husbanklån og tilskudd til utbedring av boliger.

· Boliger med gode utbedringslån omsettes til regulert pris i ti år.

· Ekstraordinær prisregulering ved leie og kjøp i boligområder som omfattes av byfornyelsesvedtak innføre før byfornyelsen igangsettes.

9.6 Avskaff de private leiegårdene!

Leieboere i eldre bystrøk er den gruppe i landet som bor dårligst. Samtidig har de minst innflytelse over sine boforhold. I de senere år har dessuten inngangsbilletten til eierdelen av boligmarkedet blitt dyrere enn noen gang før. Leietakere som vil kjøpe bolig, taper på dagens ordning.SV vil arbeide for å avskaffe private leiegårder. Gårdene må overtas av kommunen eller organiseres som borettslag. SV vil samtidig styrke leieboernes stilling gjennom endringer i husleieloven.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Leieboere, offentlige selskaper og myndigheter skal ha, og bruke ekspropriasjonsrett til private leiegårder.

· Borettslag prioriteres framfor eierseksjonering av leiegårder.

· Leieboere sikres vederlag for verdistigning de selv tilfører.

· Forbud mot å la boliger stå tomme.

· Det innføres boplikt for gårdeiere.

· Private gårdeiere skal ikke få utbedringslån i Husbanken. Unntak kan gjøres i mindre gårder der eieren selv bor i gården. Eierens avdrag må ikke belastes leieboerne.

10. Kvinnefrigjøring.

10.1 Kvinner tjener på SVs politikk.

Det er langt igjen til kvinner og menn har like mye makt, innflytelse og samme levekår. Fordi kvinner og menns virkelighet er forskjellig, vil også den generelle politikken som føres virke forskjellig for kvinner og menn.

SV ser det som en viktig oppgave å synliggjøre dette, og samtidig fremme en politikk som kvinner tjener på. SV prioriterer kollektive løsninger framfor private i eldre- og barneomsorgen, mere kollektivtrafikk framfor privatbilisme. Dette er krav som spesielt kommer kvinner til gode, for å lette en hardt belastet hverdag.

10.2 6-timers normalarbeidsdag er et kvinnekrav.

SV vil at arbeidstidsreformer skal brukes for å skape et likestilt og bedre samfunn. Et samfunn der lønnet og ulønnet arbeid fordeles rettferdig mellom kvinner og menn. Kvinner og menn må ha like muligheter til å delta i fagforeningsarbeid og annen politisk virksomhet. Det er viktig at tid frigjøres til økt fellesskap med barn, eldre og andre som ikke deltar i arbeidslivet. Derfor mener SV at 6-timersdag for alle skal være den overordnede arbeidstidsreformen i åra framover.

En samlet plan for gjennomføring av 6-timersdagen bør bygge på:

· En sentral rammeavtale med arbeidsgivere, fagbevegelsen og staten som gir trinnvise nedsettelser av arbeidstida i hele arbeidslivet.

· Lokale og forbundsvise framstøt for større forkortelser av arbeidsdagen der dette passer.

· En aktiv statlig støttepolitikk og forsøksvirksomhet for kortere arbeidsdag som gir flere arbeidsplasser.

SV vil i perioden 1989-93 arbeide for at kravet om kortere arbeidstid blir en viktig del av fagbevegelsens prioriteringer, slik at produktivitetsøkninger tas ut som kortere daglig arbeidstid.

10.3 Omsorgsyrkenes status må heves.

Arbeidsmarkedet i Norge er blant de mest kjønnsdelte i Europa. De tradisjonelle kvinneyrkene har lav status og lav lønn. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn skyldes bl.a. at kvinner og menn er i forskjellige yrker som vurderes og lønnes ulikt.

Offentlig sektor er kvinnenes største arbeidsplass. Dagens og morgendagens samfunn krever en effektiv og kvalitetsbevisst offentlig sektor. Spesielt gjelder dette for omsorgsyrkene. Heving av lønn og bedring av arbeidsforholdene her vil bidra til å sikre den nødvendige rekruttering. Profesjonen er ofte en sikring for at kvaliteten i tilbudet blir opprettholdt, men SV kan ikke støtte profesjoner når de hevder snevre profesjonsinteresser. SV vil arbeide for å gi omsorgsyrkene høyere status og lønn. SV krever:

· Alle deltidsarbeidende sikres trygde- og pensjonsrettigheter i forhold til inntekt.

· Alle arbeidsplasser må snarest tilrettelegges for kvinner slik arbeidsmiljøloven krever.

· Ved bedrifter som får offentlig støtte til nyetableringer og utvidelser skal kvalifiserte kvinner ha fortrinnsrett til minst 40% av de nye arbeidsplassene.

· Likestillingsavtaler må opprettes / iverksettes på alle arbeidsplasser for å sikre kvinner samme lønnsvilkår, opplæring og avansemuligheter som menn.

· 3-årig utdanning og fagbrev må innføres for omsorgsutdanning i den videregående skolen.

· Jenter må gis fortrinnsrett til utdanninger som nå er dominert av gutter og omvendt.

· Lønna skal bedres. Bl.a må lønn og opprykksmuligheter for alle med 3-års høyere utdanning økes til samme nivå som ingeniører i offentlig sektor med like lang utdanning.

· Arbeidsforholdene skal bedres. Turnusplaner med tjeneste maksimalt hver tredje helg for helsepersonell.

10.4 Mer makt til kvinner.

Kvinners deltakelse i politiske organer har økt betydelig i de siste ti åra. Men fortsatt er det langt igjen før kvinnene har oppnådd en rettmessig representasjon i styrende organer, offentlige råd og utvalg, i fagbevegelsen og arbeidslivet og i organisasjonslivet. At kvinner kommer i viktige posisjoner kan bidra til en annen samfunnsutvikling, fordi kvinner har andre interesser og verdier enn menn.

Samfunnet må gjøre det lettere for kvinner å delta i og prege ulike former for politisk aktivitet. 6-timers normalarbeidsdag, flere barnehager og deling av arbeidet i hjemmet mellom kvinner og menn er nødvendige krav.

SV går inn for:

· Å påvirke fagbevegelsen til å sette mål for høyere kvinnerepresentasjon i ulike organer, og arbeide aktivt for å oppfylle disse. Fagforeningsmøter i arbeidstida for at kvinner skal kunne delta.

· Å øke støtten til forskning om kvinners liv, arbeidsliv og arbeidsmiljø. Også forskning innafor tekniske og økonomiske fag må gis et kvinneperspektiv.

· Tiltak som sikrer at begge kjønn blir representert med minst 40 % i Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.

10.5 Seksuell undertrykking og vold.

Seksuell undertrykking og vold mot kvinner er et ekstremt uttrykk for den kvinneforakten vi finner i samfunnet. Den private volden mot kvinner, barn og eldre er større enn vi tidligere har trodd. Privat vold er straffbart, men dette følges dårlig opp i praksis. Overgrep mot kvinner skjer under dekke av å tilhøre privatlivet.

SV går inn for:

· At privat vold, incest og seksuelle overgrep blir avdekket og anmeldt.

· Krisesentre, støttesentre for incestramma og nødtelefoner for mishandlede og voldtatte kvinner over hele landet. Finansiering av drift og tilbud om skikkelige gjennomgangsboliger er det offentliges ansvar.

· At personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold har krav på fysisk / psykisk og juridisk hjelp, hjelp til arbeid, bolig og utdanning dersom det er nødvendig.

· Styrke prevensjons- og seksualopplysning slik at alle kan utvikle et godt forhold til sin egen kropp og seksualitet.

10.6 Porno og prostitusjon.

Gjennom porno og prostitusjon er kvinnekroppen gjort til en salgsvare. Pornografiens framstilling av seksualitet er kvinneundertrykkende, skaper et falsk bilde av menn, kvinner og barn og hemmer seksuell frigjøring.

SV vil:

· Endre lovverket slik at det blir et effektivt virkemiddel mot kvinnediskriminerende porno.

· Starte og opprettholde prosjekter med offentlig støtte for å gi prostituerte et menneskeverdig liv.

11. Foreldre og barns situasjon.

11.1 Barns oppvekstvilkår.

Barns oppvekstvilkår blir en av 90-årenes utfordringer. I dagens samfunn blir barns interesser stadig satt til side. Barns nærmiljø trues av en stadig voksende privatbilisme og bomiljøene tappes for aktiviteter. Samtidig har barna få som taler deres sak.

SV vil i perioden arbeide for:

· At barns rettigheter sikres gjennom egen lov om barns oppvekstvilkår. En slik lov må blant annet inneholde:

· Rett til barnehageplass.

· Rett til tilbud om skole eller fritidshjem som dekker normalarbeidsdagen.

· Rett til helsekontroller.

· Rett til bilfrie, trygge lekemiljøer der barn bor.

· Rett til trygg og trafikksikker skolevei.

· Rett til vern mot helseskadelig oppvekstmiljø.

11.2 Ett års svangerskapspermisjon.

· SV vil at ett års svangerskapspermisjon med lønn skal innføres innen 1991. Dersom en av foreldrene ikke har inntekt gis hun / han en skattefri inntekt lik minstepensjonen. Hver av foreldrene skal ta ut minst 3 måneder av den samlede permisjonen når foreldrene bor sammen. Aleneforeldre får ett års permisjon.

· Svangerskapspermisjonen skal kunne tas ut enten som sammenhengende permisjon eller ved at deler av permisjonen tas ut som nedsatt arbeidstid innen barnet fyller 10 år.

· SV mener at lønn under svangerskapspermisjonen skal knyttes til den av foreldrene som tar permisjonen - ikke som i dag der lønn følger morens arbeidsforhold.

· Det gis rett til fravær med lønn under barns og barnepassers sykdom, i denne perioden 20 dager pr. barn.

11.3 Barnehager.

Barnehager er et svært viktig tilbud til barna. De skal gi mulighet for lek, arbeid og læring i et trygt miljø. Barnehagenes betydning for oppdragelse og sosialisering av barn er stadig økende. Samtidig er barnehager en nødvendig forutsetning for at småbarnsforeldre skal kunne delta i yrkeslivet. SVs mål er gratis barnehage til alle barn.

Utbygging og drift av barnehager skal være kommunenes ansvar. SVs mål er barnehageplass til alle barn, og at barnehagetilbudet blir like selvfølgelig som skoletilbudet. Barnehager skal være livssynsnøytrale. Staten har ansvar for å presse kommunene til å bygge barnehager i tråd med dette målet.

SV vil i perioden 1989-93 ha:

· 15 000 nye barnehageplasser årlig.

· Kommunal utbyggingsplikt for barnehager.

· Øking av Husbankens lånerammer til bygging av barnehager.

· Opptrapping av statens tilskudd til barnehagedrift for hele landet til 60% og for de tre nordligste 75% innen 1991.

· Øremerking av midler til barnehageutbygging inntil full dekning er oppnådd.

· Bedre lønn og arbeidsforhold for ansatte i barnehagene.

· Forsøksordninger med nye åpningstider.

I de fleste kommuner er det så stor mangel på barnehageplasser at foreldrene blir nødt til å finne egne løsninger. Når stat og kommune svikter sine oppgaver på dette feltet, vil SV støtte ikke-kommersiell barnehagetiltak.

I slike tilfeller må:

· Kommunen få plasser i forhold til det kommunale tilskuddet.

· Retningslinjene for opptak til de kommunale plassene og oppholdsbetalinga til disse være som ellers i kommunen.

· Kommunen ha rett og plikt til å overta barnehagen etter en nærmere avtalt tid.

11.4 Aleneforeldrenes situasjon.

130 000 personer er i dag aleneforeldre. 90 % av disse er kvinner. Aleneforeldrene har sakket akterut i forhold til velstandsutviklingen forøvrig. SV mener at aleneforeldre må sikres bedre levestandard.

SV vil arbeide for:

· Økning av overgangsstønaden slik at den dekker normale utgifter til en småbarnsfamilie. Bedre muligheten for å kombinere arbeid og trygd.

· Endring av trygdelovgivningen slik at overgangsstønaden ikke reduseres like mye som i dag, når barnebidraget er over minstesatsen.

· Kompensasjon for et visst antall besøksreiser, dersom den ene av foreldrene bor i en annen del av landet. Kompensasjon gis til den av foreldrene som kan dokumentere å ha betalt reisen.

12. En solidarisk helse- og sosialpolitikk.

12.1 Mer til velferd.

Teknologiske og medisinske nyvinninger skaper nye behandlingsmuligheter og representerer muligheter som politikere og helsearbeidere vanskelig kan takke nei til. Det blir derfor stadig viktigere å definere og prioritere det offentlige helsevesenets oppgaver.

En solidarisk helse- og trygdepolitikk må prioritere forbyggende arbeid og sikre tilbudet til utsatte grupper. I dag er det viktig å gi kronisk syke, pleietrengende eldre, psykisk syke og de av oss som har en psykisk utviklingshemming en lovfestet minstestandard av tjenester og stønader.

Velferdsgodene må fortsatt finansieres av det offentlige. Brukerne må konsekvent prioriteres foran profesjons- og profittinteresser. SV vil bruke mer av fellesforbruket til å sikre et godt offentlig helsetilbud.

Kommuner og fylker må få økonomiske muligheter til å utføre de oppgavene de er pålagt. Statens overføringer gjennom rammefinansieringsordningen må økes kraftig.

12.2 Forebyggende helse- og sosialarbeid.

Kampen for et sosialistisk samfunn i økologisk balanse er også en kamp for bedre helse. Forebyggende helsearbeid drives ikke først og fremst innenfor helse- og sosialsektoren. Helsepolitikk er også å forandre trekk ved samfunnsutviklinga som skaper dårlig helse og sosial nød. Kommunenes sosialutgifter kan reduseres ved å endre den sosiale boligpolitikken og bekjempe arbeidsløsheten.

SVs politikk på andre områder vil ha forbyggende effekt. I denne sammenheng er kampen mot vann- og luftforurensing, mot bruk av løsemidler på arbeidsplassene og mot giftige tilsetningsstoffer i mat særlig viktige områder. Innenfor helsesektoren vil SV i perioden 1989-93 arbeide for at:

· Yrkesmedisinske avdelinger bygges ut i hele landet.

· Alle bedrifter skal ha en helsetjeneste som driver forebyggende helsearbeid.

· Det gis økte bevilgninger til opplæring og helseopplysning.

· Forskning om miljøbetingede sykdommer intensiveres.

12.3 Hensynet til brukerne først.

Brukernes mulighet til å nå fram med sine ønsker er svært liten. SV mener at velferdspolitikken må baseres mer på brukerne og lokalsamfunnets interesser. SV vil konsekvent sette hensynet til brukere og klienter først.

Uansett hvor godt helse- og sosialvesen vi makter å skape vil det kunne forekomme feil og overgrep. Det er derfor viktig å styrke brukernes rettsvern.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Alle brukere av helse- og sosialtjenester skal ha klart definerte minimumsrettigheter.

· Funksjonshemmedes behov på ulike områder må dekkes, og de funksjonshemmede må gis reell innflytelse på utformingen av ordninger som angår dem.

· Det offentlige skal mer aktivt informere folk om deres rettigheter.

· Lov om pasientrettigheter innføres.

· Det må opprettes fylkeskommunale og statlige ordninger med pasient- og klientombud. Disse ombudene skal pålegges å arbeid nært sammen med brukernes organisasjoner og være tilgjengelig på det enkelte sykehus eller gjennom det enkelte forvaltningsorgan / sosialkontor.

· Pasientenes rettssikkerhet styrkes ved å skjerpe kravene til saksbehandling og beslutningsprosess ved tvangsbruk. Tvangsinngrep innen psykiatri overprøves av domstolene før inngrepet eller ved tidsnød umiddelbart etter inngrepet. Kontrollapparatet bedres, og behandlings- og omsorgstilbudet styrkes.

12.4 Et likeverdig tilbud nei til profittmedisin.

SV arbeider for sosial utjamning og et fullverdig helse- og sosialtilbud over hele landet. Alle mennesker skal ha den samme rett til hjelp og behandling. Det offentlige skal ha ansvaret for alle helse- og sosialtjenester. SV går mot kommersielle helsetjenester. Frivillige organisasjoner utgjør imidlertid i mange tilfeller et verdifullt tillegg til den offentlige innsatsen. Det er viktig å finne fram til arbeidsformer som i størst mulig grad tar i bruk hjelperessursene i nærmiljøet.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Det skal innføres et lovfestet minstenivå for helse- og sosialtjenesten i kommuner og fylker.

· Pasienten må ikke bli en kasteball mellom ulike fylker og ulike sykehus. «Geografiske hensyn» må ikke føre til at noen ikke får fullgod behandling.

· Omsorgsarbeid for syke, gamle og funksjonshemmede gis skikkelig lønn og fulle arbeidstaker- og trygderettigheter. Familiemedlemmer må kunne fungere som hjemmehjelper eller i andre omsorgsoppgaver med like arbeidsvilkår som tilsvarende kommunalt ansatt personell.

· Helsearbeidere skal ansettes av det offentlige med fast lønn og regulert arbeidstid.

· Alle skal ha rett til å gå til en fast lege. Bruk av spesialist / spesialavdelinger skal skje etter henvisning fra allmennpraktiserende lege.

12.5 Nei til egenandeler.

Høye egenandeler hindrer mange mennesker i å bruke helse- og sosialtjenester. Norge har allerede et høyt egenbetalingsnivå for helse- og sosialtjenester.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Systemet med egenandeler må fjernes, slik at vi forhindrer forskjellsbehandling.

· Opphold på sykehus skal være gratis.

12.6 Den lokale helse- og sosialtjenesten.

Presset på kommunehelsetjenesten og sosialkontorene har økt kraftig. Staten må gi kommunene midler slik at de kan utføre de oppgaver som de er pålagt.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Det opprettes lokale helse- og sosialsentra over hele landet. Disse må baseres på tverrfaglig samarbeid og ta utgangspunkt i mindre enheter. De lokale helse- og sosialtjenestene må i større grad legges opp som døgndrift.

· Avlastningstiltak for familier med hjemmeboende funksjonshemmede bygges ut. Ordningen skal gjelde alle aldersgrupper og den skal være gratis. Den bør også omfatte ferier og helger.

· støttekontaktordninger opptrappes.

· Det utarbeides en minstestandard for boservice, avlastningstilbud og støttekontaktordninger i kommunene. Boservice må knyttes til en person, ikke til bolig.

· Hjelp og støtte fra personer i samme situasjon er ofte bedre enn profesjonell hjelp. Det må derfor gis offentlig støtte til organisasjoner som organiserer «likemannshjelp».

· Jordmortjenesten må bli en obligatorisk del av kommunehelsetjenesten. Svangerskapsomsorgen må forbedres.

· Barnevernet må sikres tilstrekkelige ressurser slik at det på en forsvarlig måte kan utføre de oppgaver som de er pålagt. Spesielt gjelder dette forebyggende tiltak og omsorgstiltak for barn som utsettes for mishandling.

· Utbyggingen av barne- og ungdomspsykiatriske behandlingstilbud må forseres.

· Kommunene må tilby mennesker med psykisk utviklingshemming bolig, utdanning, arbeid og service. Kommunehelsetjenesten må også rustes opp med personell og fagkunnskap på dette området.

· Den offentlige tannhelsetjenesten bygges ut slik at det kan gis et tilbud uten egenandeler til alle de prioriterte gruppene som er nevnt i lov om tannhelsetjeneste. Den forbedrete tannhelsen hos barn og ungdom vil frigjøre arbeidskraft blant tannhelsepersonellet. På lengre sikt bør den offentlige tannhelsetjenesten utvides til å gjelde alle deler av befolkningen.

· Det innføres en nasjonal minstenorm for økonomisk sosialhjelp med utgangspunkt i minsteytelsene i folketrygden. Målsettingen er at flest mulig skal greie seg uten sosialstøtte. Dette betyr bl.a.: Styrking av arbeidsmarkedsetaten, gjeninnføre sosial boligbygging, heving av overgangsstønad til enslige forsørgere.

· Økt bemanning og styrking av sosialkontorene, med vekt på flere yrkesgrupper.

12.7 Sykehusene må bli mer effektive.

Samfunnet taper store verdier ved at folk går arbeidsuføre og venter på operasjon. Det må legges stor vekt på effektivisering og omorganisering av sykehusene. Sykehuskøene må reduseres sterkt. For de sykdomskategorier der det å stå i kø medfører livsfare eller langvarige og invalidiserende smerter, må køene fjernes straks.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Lokalsykehusene bør opprettholdes og bygge ut tilbud i lokalmiljøet.

· Flere oppgaver kan overføres fra de store sentrale sykehusene til lokalsykehusene og primærhelsetjenesten. Sykehusene bør bedre tilbudet innen dagkirurgi og polikliniske tjenester.

· Staten må overta ansvaret for regionssykehusene. Fylkeskommunene skal ha det overordnede ansvaret for drift av de andre sykehusene.

· Det psykiske helsevernet må styrkes og omorganiseres på lokalt nivå slik at de store institusjonenes rolle kan reduseres.

12.9 Rusmidler - en belastning.

Bruk av alkohol og andre rusgifter er en belastning for folkehelsen og skaper sosiale problemer. Det er en klar sammenheng mellom tilgjengelighet og totalforbruk av alkohol og antall alkoholskadde. SV støtter derfor tiltak som kan føre til at vi drikker mindre:

· Opplysning om skadevirkningene av tobakk, alkohol og narkotika blir obligatorisk på alle plan i skoleverket.

· Det gis offentlig støtte til frivillige organisasjoner som bekjemper narkotika og alkohol.

· Antallet utsalgs- og skjenkesteder må reduseres.

· Når skjenkebevilgninger gis, må kommunene still krav om at skjenkestedet også har et tilfredsstillende og rimelig alkoholfritt tilbud.

· Det må satses mer på utbygging av ungdomsklubber, alkoholfrie serverings- og oppholdssteder og oppsøkende virksomhet (utekontakter) for å forebygge rusgiftbruk.

· Tilbudet av alkoholfrie viner og festdrikker må økes også på vinmonopolet, og det informeres bedre om disse alternativene.

· Det føres en avgiftspolitikk som styrer bruken i retning av drikkevarer med lavt alkoholinnhold på bekostning av drikkevarer med høyt alkoholinnhold.

Innføring av nye rusmidler styrker flukttendensene i samfunnet, spesielt blant ungdom. Narkotikaondet skaper grunnlag for en omfattende kriminalitet. SV støtte kravet om et narkotikafritt samfunn og vil:

· Motarbeide liberalisering og en mer forsonlig holdning til hasj og marihuana. Ungdommens eget arbeid mot narkotika prioriteres.

· Gå inn for at Norge arbeider internasjonalt for å motvirke liberalisering av lovgivning og holdninger i andre land.

12.10 Omsorgen for rusmiddelmisbrukere.

Hovedoppgaven for rusgiftpolitikken er å hindre at skadene oppstår. Samtidig er det viktig å bedre omsorgen for de som er kommet i vansker. SV går inn for at:

· Tiltak for mennesker med rusgiftproblemer organiseres i sammenheng med helse- og sosialtjenesten i kommuner og fylker.

· Akutte medisinske problemer knyttet til rusgiftbruk behandles på vanlige sykehus. Avrusing skal foregå på lokale sykehus.

· Det offentlige er ansvarlige for at det finnes et variert og tilstrekkelig behandlings- og etterverntilbud for mennesker som er avhengig av alkohol og narkotika, både i lokalsamfunnet og gjennom institusjoner. Det offentlige har det økonomiske ansvaret for private, livssynsnøytrale behandlingstilbud (f.eks bo og arbeidskollektiver) .

· Det offentlige bygger ut varierte behandlingstilbud for mennesker som er avhengige av alkohol eller narkotika, både i lokalsamfunnet og gjennom institusjoner.

· Det åpnes for bruk av tvang i behandlingssituasjon for narkomane som har gått inn frivillig. Dette skal gjelde i 3 mnd. med mulighet for forlengelse til 6 mnd.

12.11 HIV / AIDS bekjempes med frivillighet.

Kampen mot HIV / AIDS må baseres på frivillighet, ikke tvang. Det viktigste middelet i kampen mot spredning av AIDS / HIV er informasjon med sikte på at folk beskytter seg mot smitte i risikosituasjoner. Informasjonen må rette seg både mot befolkninga som helhet, og spesielt mot risikogruppene. Kampen mot sykdommen må skje i samarbeid med risikogruppene og de smittede.

Tiltak i perioden 1989-93:

· HIV-positives rettsvern må styrkes slik at de er sikret rett til arbeid og rett til bolig.

· Forskningsinnsatsen med sikte på å utvikle behandlingsformer og vaksine må intensiveres.

· Norsk u-hjelp må bidra til å gjøre u-landa i stand til å bekjempe AIDS.

· Både den primære helse- og sosialtjenesten og spesialtilbudene må gis ressurser og kunnskap til å ta imot og behandle HIV-positive og AIDS-syke.

· Helsevesenet må ta nødvendige tiltak slik at smitte ikke skjer f.eks gjennom blodoverføring eller under arbeid med HIV-positive pasienter.

12.12 Kontroll med genetisk forskning og utvikling.

Vitenskaplige gjennombrudd de siste åra innebærer en teknologisk revolusjon av større omfang enn innføringen av datateknologi. Bioteknologien er det raskest voksende området innen både næringsliv og forskning internasjonalt. Også i Norge øker særlig forskning tilknyttet bioteknologi svært hurtig.

I kapitlet om miljøpolitikk presenteres SVs syn på bioteknologi som får konsekvenser for landbruk og miljø. Når det gjelder forskning på mennesker åpner bioteknologi og forskning også for skremmede perspektiver. Forskningen her går raskt og forholdsvis ukontrollert. SV ønsker at utviklingen skal kontrolleres og styres slik at den kommer samfunnet og enkeltmennesker til gode, og ikke brukes av storindustri for å bestemme over mennesker og miljø, og der utviklingen av supermennesker blir mulig.

Det er viktig å være i forkant av utviklingen. Det er lettere å stoppe adgangen til forskning på enkelte felt, enn i ettertid å hindre at forskningen blir anvendt på måter vi ikke ønsker. SV mener derfor at det er nødvendig med lover som sikrer styring og kontroll med bioteknologi.

SV vil arbeide for en lov om bioteknologi og genteknologi brukt på mennesker. Loven skal blant annet sikre:

· «Genetisk personvern» dvs. full sikkerhet mot at opplysninger om et menneskes arveegenskaper kommer på avveier, misbrukes eller kreves av f.eks. forsikringsselskaper og arbeidsgivere.

· Begrensninger i adgangen til undersøkelser av foster for å hindre selektiv bruk ut fra arvemassen. Bare spesielt utsatte grupper skal kunne tilbys undersøkelser av fosterets arvemasse.

SV går inn for at det opprettes en teknologinemnd som skal vurdere ny teknologi som innføres her i landet.

13. En god alderdom.

Det blir stadig flere og friske og aktive eldre. Eldre må få bo i selvstendig bolig så lenge som mulig. Ordninger som muliggjør bytte av hus eller leilighet mot egnet eldrebolig må iverksettes.

De eldre må trekkes aktivt med i planlegging og utforming av nærmiljøet. For å hindre passivitet og isolasjon blant eldre, må kommunene bygge ut eldresentre og satse på tiltak som kan bringe unge og eldre sammen.

Tallet på eldre pleietrengende vil øke sterkt. For å dekke behovet for omsorg må det satses langs to hovedlinjer: Utbygging av eksisterende tjenestetilbud, og satsing på nye tiltak for å utsette institusjonsoppphold så lenge som mulig. Det kan skje ved å bygge ut et differensiert boligtilbud og et servicetilbud som ikke er bundet til boligformen.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Hjemmehjelpsordninger, hjemmesykepleie og andre tiltak i hjemmene styrkes slik at eldre og pleietrengende kan bo hjemme så lenge de ønsker.

· Retten til hjemmehjelp lovfestes. Folketrygdens hjelpestønadsordning opprettholdes til brukerne av hjemmehjelpstjenester har fått den hjelpen som er nødvendig.

· Rett til eget rom på syke- og aldershjem.

· Kommunene pålegges ansvaret for å bygge ut et variert botilbud til eldre. Statlige tilskuddsordninger må gjøre dette mulig.

· Gratis installering av telefon og tilknytning til alarm- og servicetjenester for eldre og uføre som trenger det.

13.1 Pensjonsreform.

SV går inn for at arbeidstakere over 60 år skal ha rett til nedsatt pensjonsalder. Arbeid er et gode som eldre også skal ha rett til.

· SV vil ta opp forslag om innføring av rett til deltidspensjon og førtidspensjon etter behov.

· SV vil beholde 67 år som allmenn pensjonsalder.

· Det opprettes spesielle pensjonsordninger som gjør det mulig å ha lønna arbeid utover fylte 70 år.

13.2 Folketrygden.

Alle mennesker har krav på økonomisk sikkerhet og et trygt liv både ved alderdom, sykdom og ulykker. Folketrygden er et sentralt virkemiddel for å sikre dette.

Tiltak i perioden 1989-1993 :

· Folketrygden skal fortsatt være et offentlig ansvar.

· Eldre og syke pleietrengende på institusjon beholder pensjonen fullt ut i tre måneder etter innleggelsen.

· Saksbehandlingen i trygdesaker forkortes drastisk.

· Folketrygden legges om til å gi lik trygd til alle. Målet er at denne tilsvarer pensjon for gjennomsnittlig industriarbeiderinntekt. I denne arbeidsprogramperioden går SV inn for å øke minstepensjonene pr. 1989 med minst 50 %.

· Systemet med tilleggspensjoner fjernes fra folketrygden. I stedet innføres obligatorisk arbeidsmarkedspensjon forankret i tariffavtale, eventuelt kombinert med lovregulering. Alle yrkesaktive skal ha like pensjonsvilkår. Avtalen om tjenestepensjoner i Statens pensjonskasse blir retningsgivende for dekningsnivå.

· Det må ikke gis skattefordeler for premieinnbetaling til kollektive og individuelle pensjoner ut over nivået i Statens Pensjonskasse.

· Forslaget berører ikke tidligere opptjente rettigheter.

· SV vil stimulere pensjonister til arbeidsinnsats. Dette skjer gjennom et høyt fribeløp for alle.

14. Kriminalpolitikk.

14.1 Innledning.

Kriminaliteten i Norge er lav sammenliknet med andre land. Likevel utgjør den en stort problem dels for de enkeltmennesker som rammes som ofre, og dels for fellesskapet som får verdier ødelagt og stjålet. Den viktigste oppgaven er å holde den nede ved hjelp av forebyggende tiltak. SV mener at kriminaliteten rettet mot samfunnet som helhet, f.eks. miljøkriminalitet, skattesnyteri og økonomisk kriminalitet er like viktig å bekjempe som tradisjonell kriminalitet. De to typene kriminalitet må angripes på ulike måter.

14.2 Tiltak mot tradisjonell kriminalitet.

Det viktigste samfunnet kan gjøre for å redusere kriminaliteten, er forebyggende arbeid. SV mener det viktigste vern mot voldskriminalitet er et solidarisk samfunn der folk tar ansvar for hverandre. Kriminalitet kan ikke bekjempes ved bare å ruste opp politiet.

Tiltak i perioden 1989-93:

· SV vil arbeide for skikkelige arbeids, skole- og fritidstilbud og mot rusmisbruk for å bekjempe ungdomskriminaliteten.

· Barnevernsarbeidet må få økte ressurser for å gi vanskeligstilte barn en bedre oppvekst.

· En større del av politiets ressuser skal brukes til det lokale politi særlig til patruljering og kontaktskapende tiltak i nærmiljøet.

· Politifolk bør utdannes bedre: Politiskolen bør bli en høyskole med videre fagkrets enn i dag.

· Politiet må ikke få lettere adgang til å bære våpen.

· Det innføres registrering av haglegevær på linje med andre geværer.

· Økt innsats mot heleri for å forebygge kriminalitet.

· Utekontakttilbudet må trappes opp.

14.3 Tiltak mot økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet og trafikkvold.

Miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet oppstår fordi bedriftene som arbeider for størst mulig overskudd, finner det lønnsomt å bryte loven. I miljøpolitikken vil SV til en viss grad erstatte direkte regulering med miljøavgifter.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Politi og påtalemyndighet må få økte ressurser øremerket for etterforskning av økonomiske lovbrudd og miljøødeleggelser.

· Politiets kompetanse til å etterforske denne typen lovbrudd må styrkes i førstegangsutdanning og via etterutdanning.

· Tiltak mot trafikkvold trappes videre opp.

14.4 Redusert bruk av fengsel.

Dårlige soningsforhold fører til narkotikamisbruk og omsetting i fengslene. Etter soningen er fangene som oftest dårligere skikket til å klare seg i samfunnet. Fengselsstraff øker i mange tilfeller muligheten for ny kriminalitet.

Human behandling av fangene i fengslene bidrar til å redusere kriminaliteten i samfunnet. SV mener at straffereaksjoner overfor lovbrytere skal ha rehabilitering som mål.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Alternative reaksjonsformer som konfliktråd og samfunnstjeneste kan i langt større grad benyttes. Ordningene bygges ut over hele landet.

· Bruken av varetektsfengsling må reduseres.

· Varetekt beholdes der det er fare for bevisforspillelse, men reglene må endres slik at varetekt ikke blir mer belastende enn vanlig soning.

· Den kriminelle lavalder må heves til 16 år.

· Tilbudet om utdanning og arbeid under soning må økes. Frigangsordninger må brukes systematisk for å rehabilitere de innsatte.

· De sonende gis rett til å drive organisert interessearbeid.

· Ettervernet som kriminalomsorg i frihet styrkes, og ordningen med støttekontakter bygges ut.

· I stedet for å idømme sikring for utilregnelige lovbrytere, etableres behandlingstilbud utenom fengselssystemet.

· Sinnslidende skal aldri settes eller holdes i fengsel. Flere kontraktavdelinger opprettes.

14.5 Forsvar av rettsstaten.

SV ser det som særlig viktig at kriminalpolitikken ikke bidrar til å undergrave rettsstatsprinsippet.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Kontrollen med de særlige etterforskningstiltakene i narkotikabekjempelsen må skjerpes. SV vil ikke godta romavlytting.

· Ordningen med erstatning til voldsofre utvides, og erstatningene økes. Offerets stilling under rettssaker må også styrkes.

· Ordningen med fri rettshjelp må styrkes vesentlig. Inntektsgrensene for å komme inn under ordningen, må heves.

· Overvåking av politisk virksomhet må opphøre.

· Informasjon om antiterrorberedskapen må gjøres offentlig.

· Ventetida ved domstolene må forkortes. Domstolene må få de nødvendige bevilgninger.

· Soningskøene må reduseres.

· Forskningen omkring politivold må styrkes.

15. Samepolitikk.

Det samiske folk er urbefolkningen i Norden, bosatt i fire land. Myndighetene i de fire landa har de siste hundreåra konsekvent satt storsamfunnets behov foran de samiske interessene. Resultatet er at samenes livsvilkår, språk og kultur er blitt svekket, og de ulike samiske næringsinteresser har måttet vike for storsamfunnets krav og behov.

Siden Norge tok deler av de samiske områdene, har landet høstet betydelige rikdommer fra disse områdene. Dersom de samiske bosettingsområdene skal kunne motstå det stadige presset de er utsatt for, er positiv særbehandling et nødvendig virkemiddel. Det er også nødvendig å overføre makt til samenes egne organer.

SV støtter samiske organisasjoner som arbeider for å verne og videreutvikle samiske næringer, livsformer, samisk kultur og språk.

· Samene må gis muligheter til å utvikle sine livsvilkår og sin kultur på egne premisser.

· Samisk og norsk likestilles som administrasjonsspråk i samiske kjerneområder. Ekstrautgifter i tospråklige kommuner dekkes av staten.

· Ved offentlige ansettelser i samiske områder, legges det vekt på om søkerne kan samisk. Ikke samisktalende gis obligatorisk samiskundervisning i arbeidstida.

· Samisk tolketjeneste må bygges ut.

· Undervisning i samisk språk og kultur må få fast plass i skolens undervisning, på alle nivå. Samiske barn må få lovfestet rett til opplæring i og på sitt morsmål. Samisk må være obligatorisk språkfag i alle samiske kjerneområder.

· Det må gis støtte til å opprettholde driften av samiske barnehager også i de større kommunene utenom de samiske kjerneområdene.

· Det må gis økt støtte til produksjon av læremidler på samisk.

· Den samiske høyskolen må sikres ressurser så den kan tilby et tilfredsstillende utdanningstilbud.

· Forvaltningen av det samiske kulturminnevernet må legges til en samisk forskningsinstitusjon.

· Sami Radio må bygges ut til en riksdekkende radio. Også lulesamiske og sørsamiske programmer må sendes på riksnettet.

· Produksjon av samiske fjernsynsprogrammer må øke, særlig for barn.

· Det må gis fast støtte til samiskspråklig presse.

· Det samiske teateret må bli permanent, med tilskudd fra staten.

· Det gis støtte til å utarbeide en egen helse- og sosialplan for den samiske befolkningen.

· Det må legges vekt på hensynet til samiske næringer, særlig reindrift og kombinasjonsdrift småbruk / fiske, ved offentlig utbygging, inngrep og forvaltning av ressursene i samiske områder. Slike områder må ikke bli tatt til permanente militære øvingsfelt.

· Norge må forhindre at fiskeressursene i fjordene blir utryddet slik at den sjøsamiske befolkninga utarmes.

· Reintallet må tilpasses beiteområdene, slik at en ikke utarmer beitene og kan sikre reindriften også for kommende generasjoner.

· Samisk Utviklingsfond må få alle samiske bosettingsområder som sitt virkefelt.

· Sametinget må gis muligheter til å behandle alle spørsmål som angår samene, og få nødvendige midler til sin virksomhet.

16. Norge - et åpnere samfunn.

16.1 Norges ansvar.

SV ønsker at Norge skal bli et land der ulike kulturer og livssyn skaper mangfold og toleranse. SV ønsker et Norge som ikke er «seg selv nok», men som gjør en innsats overfor undertrykte og forfulgte verden over. Dette forplikter oss til i økende grad å åpne landets grenser.

Norges velstand er et resultat av en økonomisk verdensorden som undertrykker utviklingsland. Det finnes mellom 15 og 17 millioner flyktninger i verden i dag. De fleste befinner seg i utviklingsland. Prinsippet om rettssikkerhet, respekt for menneskerettigheter og individuell behandling er grunnleggende for SVs politikk overfor asylsøkere.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Tortur skal gi grunnlag for politisk asyl.

· Alle asylsøkere skal sikres individuell behandling og rettssikkerhet, dette må også gjelde kvinner og barn over myndighetsalder.

· Oppholdstillatelse gjennom familiegjenforening må gi selvstendig status med en gang, ikke etter tre år som nå.

· Mottaksapparatet må styrkes, for å rette opp den mangelfulle og vilkårlige behandlingen asylsøkere får idag.

· Behandlingstida for vurdering av asylsøkere må kuttes ned.

· For søkere det er berettiget tvil om oppfyller kravene til politisk asyl, skal tvilen komme søkeren tilgode.

· Det gis automatisk rett til arbeids- og oppholdstillatelse i Norge dersom asylsøknaden ikke er behandlet innen 6 måneder.

· Saker med barn og barnefamilier prioriteres særskilt høyt.

· Rettssikkerheten må bedres, bl.a. ved økt advokatbistand og utvidelse av tolketjenesten.

· Personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag må få de samme rettigheter som personer med flyktningestatus ved familiegjenforening.

16.2 Norge må ta imot flere flyktninger via FN.

SV mener at Norge må gjøre en langt større innsats i internasjonal sammenheng overfor flyktninger.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Norges kvote for flyktninger gjennom FNs høykommisær økes fra omkring tusen pr. år idag til 5000.

· Norge må internasjonalt og økonomisk støtte og styrke FNs flyktningearbeid.

· Internasjonale regler overfor flyktninger / asylsøkere må endres. De er i dag så snevre at store grupper som f.eks. flykter på grunn av krig, sult eller naturkatastrofer ikke defineres som flyktninger.

16.3 Bedre ressursforvaltning er nødvendig.

SV kan ikke godta sløsing med penger i flyktninge- og asylpolitikken. SV krever at planleggingen blir mer effektiv, saksbehandlingen raskere og at mottakerapparatet legges opp slik at flyktninger og asylsøkere raskere kan bli sjølhjulpne. Dårlig planlegging, langvarige og isolerte hotellopphold for dem som kommer, og spekulasjon fra private hospitseiere, har ført til sløsing med offentlige midler og dårlige forhold for flyktningene og asylsøkerne. Slike forhold skaper negative holdninger blant folk og gjør det enda vanskeliger for dem som er avhengig av hjelp.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Det må bygges midlertidige og rimelige gjennomgangsboliger i akuttfasen, slik at vi unngår bruk av dyre og dårlige herberger og hospitser, og geografisk isolerte hoteller.

· De asylsøkere / flyktninger som helsemessig er i stand til det, må snarest tilbys arbeid.

· Utenlandsk utdanning må gi kompetanse i Norge.

· Norskundervisningen må styrkes vesentlig.

16.4 Innvandringsstoppen må oppheves.

Innvandringsstoppen betyr at Norge fører en politikk overfor innvandrere som diskriminerer folk fra utviklingsland. Nesten bare folk som kommer fra vestlige land har fått komme til Norge etter at innvandringsstoppen ble innført. Det betyr at innvandringsstoppen fungerer rasistisk. En slik politikk kan ikke SV godta.

· Innvandringsstoppen må oppheves. SVs alternativ er at utlendinger kan innvandre til Norge dersom de har tilbud om arbeid og bolig i landet. Unntak gjøres for familiegjenforeninger og for flyktninger. I tillegg må flere utenlandske studenter få adgang til å ta utdanning i Norge. Asylsøkere skal ha rett til opphold mens deres søknad og eventuell anke behandles.

16.5 SV vil ha en ny utlendingslov.

SV er sterkt kritisk til utlendingsloven. Den lovhjemler diskriminering etter nasjonalitet og etnisk gruppe, prioriterer kontrollhensyn på bekostning av rettssikkerhet og personvern. Den åpner for at lover som Forvaltningsloven, Likestillingsloven Barnevernsloven, Barneloven og taushetsplikten for ansatte i sosialsektoren settes til side for utlendinger.

· SV vil arbeide for en ny utlendingslov grunnlagt på menneskerettigheter, rettssikkerhet og likeverdig behandling av alle nasjonaliteter.

16.6 SV vil bekjempe rasisme.

SV ser det som en prioritert oppgave å bekjempe rasisme og arbeide for større grad av kontakt og samhandling mellom de ulike kulturelle grupper i Norge. Rasisme bekjempes både ved å påvirke folks holdninger og ved å arbeide for en innvandringspolitikk som ikke forskjellsbehandler folk etter hudfarge.

Et viktig ledd i kampen mot rasismen er å forsvare og bygge ut fellesgodene. I et samfunn med store ulikheter og der viktige omsorgsoppgaver blir forsømt, kan rasismen lettere få grobunn. En uverdig eldreomsorg og usosial boligpolitikk kan lett gi argumenter til dem som vil sette pensjonister og boligsøkende opp mot flyktninger og asylsøkere.

Tiltak i perioden 1989-93:

· Økt informasjon til befolkningen om nye landsmenn.

· Økt støtte til innvandrernes egne organisasjoner, og erkjenne dem som representative og likeverdige samarbeidspartnere i innvandringspolitiske saker.

· I den første tida i Norge er det nødvendig med særtiltak for disse gruppene for å kunne oppnå likhet i muligheter i forhold til befolkningen forøvrig. Økt informasjon til innvandrere om norske samfunns forhold. Særlig viktig er det at innvandrerkvinner få informasjon om rettigheter de har i forhold til norsk lov.

17. En utdanningspolitikk for framtida.

17.1 Innledning.

Bare et offentlig organisert skoleverk kan sikre et godt og likeverdig undervisningstilbud utfra den enkelte elevs forutsetninger.

Det offentlige skoleverket er under sterkt press. Enhetsskolen kan komme i fare fordi skolen taper i konkurransen om midler. En rekke kommuner strammer inn på drifts- og lønnsmidler, og oppfyller langt fra sin plikt til å gi funksjonshemmede elever et likeverdig undervisningstilbud.

Økende privatisering i skoleverket truer lik rett til utdanning. Nedskjæringer og gradvis innføring av egenandeler øker ulikheten. Sterke grupper forsøker å tøye privatskoleloven for å kunne starte kommersielle eliteskoler. SV går imot at ressurser fra det offentlige skoleverket overføres til privat skoledrift, og vil arbeide for å endre privatskoleloven slik at flest mulig ressurser beholdes i det offentlige skoleverket. Et unntak er folkehøgskoler, som er gode pedagogiske supplement til det offentlige skoleverk og som vil få SVs støtte også i framtida.

SV ønsker en annen organisering av skoletida. Det er en viktig oppgave å gi alle elever et skole- / fritidstilbud som til sammen tilsvarer normalarbeidsdagen. Dette skal finansieres ved offentlige midler.

Det er også avgjørende å styrke utdanning og etterutdanning av lærere og førskolelærere. Dels skal det skje ved å gi rom til større faglig fordypning, og dels ved økt vekt på skoleutvikling og pedagogikk generelt. Det må kreves fordypning i norsk i all lærerutdanning.

17.2 En bedre skole krever økte ressurser og en annen organisering.

De økonomiske midlene som i dag går til skole, utdanning og forskning er for små til å sikre alle et faglig godt og likeverdig undervisningstilbud. I tillegg er grunnskolen langt på vei organisert etter en modell som passet gårsdagens samfunn bedre enn dagens.

SV vil:

· Arbeide for flere ressurser særlig til høyere utdanning, og for en bedre bruk av de økonomiske og menneskelige ressursene som allerede finnes i skolen.

· Sikre minimumsstandarder på skoletilbudet slik at intensjonen med enhetsskolen ikke går tapt som følge av det nye inntektssystemet og lokal variasjon i prioriteringene.

· Ajourførte lærebøker og materiell.

· Arbeide for at skolens innhold, organisering og arbeidsmetoder gjør det mulig å gi tilpasset undervisning til alle elever.

· Fremmedspråklige elever må sikres rett til fullverdig opplæring - herunder morsmålsundervisning. Forsøk med flerkulturelle klasser og lignende tiltak oppmuntres.

· Gå mot skolebruksplaner som betyr nedlegging av skoler der nærmiljøet vil bli skadelidende og et verdifullt faglig miljø forsvinner.

· Fremme likestilling på alle plan i skolesystemet. Begge kjønn skal være representert i organ med innstillings- og / eller tilsettingsmyndighet.

· Styrke rekrutteringa av lærere ved å bedre arbeids- og lønnsforholdene. Lærerne skal tilbringe mer av arbeidstida på skolen, for å bedre det faglige miljøet. Alle lærere gis egne kontorplasser og tilgang på skikkelig arbeidsutstyr.

· Arbeide for en bedre personalforvaltning med bl.a tilbud om relevant videre- og etterutdanning.

· At radikal kjønnskvotering i større grad brukes ved ansettelser i ledende stillinger.

· Satse på tiltak som desentralisert lærerutdanning for å avhjelpe lærermangelen i distriktene.

17.3 Demokratisering av skolen.

Skolen må utvikle seg til å fungere som et aktivt demokrati, der alle parter har reell innflytelse. Deltakerstyrt undervisning må få større innpass, og arbeidet med klassens time og elev- og studentråd må styrkes.

SV vil:

- Gå inn for valgt ledelse ved skolene. Ulike kollektive ledelsesformer må utformes og prøves ut.

- Gi kommunene ansvaret for å koordinere og formidle videre resultater av lokalt forsøks- og lærerplanarbeid.

- Elevenes innflytelse må styrkes gjennom aktiv deltakelse. Klassens time må få en fast uketime på alle trinn. Læreplanene må beholde sitt preg av rammeplaner for å sikre pedagogisk frihet og lokal tilpasning mellom skole og lokalsamfunn.

17.4 Skolens innhold.

Skolen skal formidle kunnskaper og ferdigheter og samtidig utvikle kritisk holdning, solidaritet og samfunnsansvar hos den enkelte. Det er en hovedoppgave å formidle kunnskap ikke bare i form av løsrevne faktablokker, men kunnskap som gir bred innsikt og forståelse av sammenhenger.

Skolen skal arbeide aktivt for å fremme likestilling mellom kjønnene, og likeverd mellom barn med ulik kulturbakgrunn. Den skal oppdra til fred og respekt for menneskerettigheter for alle uavhengig av sosiale eller kulturelle forskjeller. Økologisk tenkning og bevissthet må være et viktig element i undervisningen.

SV vil:

-At konfesjonsbunden kristendomsundervisning erstattes av et religions- og livssynsfag hvor etikk står sentralt.

- At opplæring i morsmålet, i fremmedspråk og i naturfag styrkes.

- At økologi og miljølære blir obligatorisk på alle nivå iutdanningssystemet .

- At skolen skal gi elevene innføring i arbeiderbevegelsens historie, tradisjoner og kultur.

- At grunnskolen skal gjøres karakterfri. Det prøves ut alternative vurderingsformer som er i samsvar med og fremmer skolens mål.

- At elevene får innføring i hva datateknologi og genteknologi kan brukes til

og hvilken betydning dette har i samfunnet.

17.5 Grunnskolen.

Grunnskolen må settes bedre i stand til å gi elevene opplæring og omsorg.

Det må utvikles et tilbud til de yngste elevene som varer like lenge som

foreldrenes arbeidsdag.

SV vil:

- Innen 1990 skal alle elever i grunnskolen ha godkjente lærebøker. Skolebibliotektjenesten styrkes.

- Alle elever til og med tredje klasse skal få et tilbud om undervisning og

fritidsaktiviteter som samlet tilsvarer normalarbeidsdagens lengde i løpet av

perioden.

- At alder ved skolestart skal være 7 år. At det arbeides for et gratis

pedagogisk tilbud fra 6 år.

- Avskaffe den kristne formålsparagrafen i grunnskolen.

17.6 Videregående opplæring.

Alle som ønsker det skal ha rett til lovfestet tre-årig kompetansegivende

sammenhengende videregående opplæring.

Denne utdanningen kan skje innenfor den videregående skolen, lærlingeordningen eller ved en kombinasjon av opplæring i skole og arbeidsliv.

Dette innebærer en sterk utbygging av videregående kurs I og II innenfor de yrkesfaglige studieretninger.

SV vil:

- At miljølære skal bli et eget obligatorisk fag i alle studierretninger i den videregående skolen.

- At den videregående skolen forbereder seg på å ta i mot det store antall fremmedspråklige som vil bli elever i den videregående skolen i årene som kommer.

- At det i den videregående skolen prøves ut alternative evalueringsformer som er i samsvar med og fremmer skolens mål.

- At fortrinnsrett for unge mellom 16 og 20 år med behov for særskilt tilrettelagt opplæring gjøres reell. Strukturen i den videregående skolen og innholdet i undervisningstilbudene for disse elevgruppene må utvikles slik at de kan gis likeverdig opplæring ut fra egne forutsetninger .

- At det settes i gang et etter- og videreutdanningsprogram for lærere i den videregående skolen, som gjør yrkesgruppen i stand til å utvikle og ta i bruk nye undervisningsmetoder og arbeidsmåter. Dette er nødvendig for å gi elevene mulighet til å ta ansvar for egen læring og å utnytte sine ressurser bedre enn i dag.

- At alle elever sikres mulighet til å bruke tidsmessig teknisk utstyr enten på egen skole eller på ulike arbeidsplasser gjennom samarbeid mellom skole og arbeidsliv.

- At det utvikles og tas i bruk undervisningsprogrammer slik at edb og ny teknologi kan tas i bruk i flest mulige fag i den videregående skolen.

- At kompetansereglene for overgang fra videregående skole til høyere utdanning endres for å sikre at mange nok tar høyere utdanning i framtida. Ved å arbeide for en endret forståelse for hva som gjør elever kvalifisert for høyere utdanning og å øke innslaget av allmenne fag i de yrkesfaglige studieretningene, kan flere veier enn i dag føre elever fram til kompetanse for opptak i høgskolesystemet .

- At strukturen innenfor den videregående skolen og utbyggingsgraden gir elevene en slik valgfrihet at de kan velge fagkombinasjoner i samsvar med evner og interesser. Dette sikrer elevene et faglig og kunnskapsmessig utbytte av undervisninga som er i samsvar med samfunnets behov og krav til kunnskap og kompetanse.

- At lærlingeordninga bygges ut i samarbeid med det lokale arbeidsliv.

- At flere av de yrkesfaglige studieretningene f.eks sosial- og helsefag, gir fagkompetanse.

- Styrke lærlingeordninga og bygge ut flere elevplasser på videregående kurs på de yrkesfaglige studieretningene.

- At skillet mellom de ulike studieretningene i den videregående skolen opprettholdes.

17.7 Voksenopplæring og etterutdanning.

Innenfor området kompetansegivende voksenopplæring er det idag store geografiske forskjeller. Stadig flere fylker legger ned tilbudene til voksne utdanningssøkende. Samtidig er det økende forskjeller innenfor tilbudet om faglig oppdatering og etterutdanning. Bedriftsinterne kurs og opplæring betalt av arbeidsgiver er med på å skape nye forskjeller og forsterker gamle. De som allerede har mye utdanning, får også mest etterutdanning. SV vil gi alle mulighet til livslang læring.

SV vil:

- Arbeide for at Lov om voksenopplæring endres slik at alle som ønsker det kan kreve en førstegangsutdanning på videregående skoles nivå.

- At ansvaret for voksenopplæring på videregående skoles nivå overføres til staten.

- Arbeide for at de geografiske forskjellene innenfor området kompetansegivende voksenoplæring fjernes.

- Oppfordre fagbevegelsen til å utforme ulike modeller for etterutdanningsfond i arbeidslivet for å dekke lønnede utdanningspermisjoner for de ansatte.

- Støtte det opplysnings- og studiearbeidet som drives av de frivillige studieorganisasjonene.

17.8 Høyere utdanning og forskning.

Utviklingen innen høyere utdanning og forskning har vist at økonomisk vekst og teknologisk utvikling er blitt en langt mer sentral utdanningspolitisk målsetting enn lik rett til utdanning, demokratisering og deltakelse. SV ser utdanning og kunnskap som noen av de viktigste redskapene for at folk skal kunne delta i og styre samfunnsutviklingen. Kunnskap er også en forutsetning for å løse de mange og store problemer samfunnet står overfor. Et viktig mål for SVs utdanningspolitikk er lik rett til utdanning.

SV er motstander av at utdanning og forskning privatiseres. Ved at private kapitalinteresser brukes til å finansiere utdanning og forskning, vil profitthensyn kunne komme til å styre utviklingen. En ensporet kortsiktig økonomisk tenkning vil svekke grunnforskningen og et allsidig forsknings- og utdanningsmiljø. Samtidig vil et privatisert utdanningssystem undergrave prinsippet om lik rett til utdanning.

SV ser positivt på forskningssamarbeid over landegrensene, men vil ikke godta en ukritisk tilpasning til EFs utdanningspolitikk .

SV vil:

Arbeide for økte ressurser til høyere utdanning og forskning.

At universitetene skal ha hovedansvaret for grunnforskning og utdanning på hovedfagnivå. Det er et mål å få flere til å ta hovedfag og styrke grunnforskningsmiljøene.

At distriktshøyskolene gis mulighet til å utvikle seg til regionale kompetansesentre med ansvar for forskning knyttet til regionens behov og forutsetninger. DH - skolene skal i tillegg til å gi grunnutdanning også ha et utvidet ansvar for etterutdanning. Der det er etablert regionale forskningsstiftelser, fordeles og samordnes oppgavene og ressursene mellom disse og høyskolene.

At de yrkesrettede høyskolene som har tilstrekkelig fagkompetanse bør få utvikle hovedfag på sine områder når universitetene ikke har slik utdanning.

At overgangsordningene mellom de forskjellige utdanningsinstitusjonene forenkles.

At den nasjonale styringen av utdanning og forskning styres, bl.a. ved at all utdanning samles i ett departement.

At universitetene og de vitenskapelige høyskolene beholder et representativt organ som det øverste styrende organ ved institusjonen.

At flest mulige studietilbud skal være åpne.

At allmennfaglige temaer der kunnskapsteoretiske og etiske sider ved utdanningen drøftes, inngår i alle studier.

- At det stilles krav om pedagogiske kvalifikasjoner ved ansettelse i stillinger med undervisningsplikt.

- At det blir satt igang evaluering av forskning og undervisning for å utvikle fagmiljøene.

- At lærerutdanningen styrkes ved å utvide til 4 år.

- At flere studenter fra u-land må tilbys studier og stipend i Norge.

- At bevilgningen til militærforskning halveres.

17.9 Studiefinansiering og studentvelferd.

SVs langsiktige mål er studielønn for alle som tar utdanning ut over videregående skole. For å nå dette målet vil SV prioritere høyere kostnadsnorm og økt stipendiering.

SV mener den økonomiske støtten til utdanningssøkende må gjøre det mulig å studere på heltid. Deltidsarbeid for å klare økonomien fører til problemer for den enkelte student og det faglige miljøet.

Dagens låneordninger sikrer ikke lik rett til utdanning. Derfor er det nødvendig med en kraftig bedring av studiefinansieringen. SV vil arbeid for generelle tiltak. I stedet for å øke særstipendieringen til spesielle grupper, dekkes f.eks. mer av funksjonshemmede studenters behov gjennom de eksisterende sosiale ordninger.

Studenter og elever faller i dag utenfor de generelle velferdsordninger som arbeidsmiljøloven og trygdeordninger. SV mener at arbeidet for studielønn er et ledd i arbeidet med å sikre studenter i forhold til generell lovgivning. Gjennom dagens organisering av velferd for studenter har stat og kommune frasagt seg ansvaret for studentvelferden. I praksis betaler studentene sine egne velferdstilbud.

SV vil:

Arbeide for økt generell stipendiering som en strategi for å innføre studielønn.

Arbeide for at kostnadsnormen heves til 70% av laveste lønnstrinn i staten.

Senke aldersgrensen for behovsprøving til 18 år.

At utdanningssøkende må få økonomisk støtte under svangerskap og sykdom gjennom ordinære sosiale ordninger. Utdanningssøkende må sikres i forhold til sosiallovgivning og arbeidsmiljølov.

Arbeide for en omorganisering av velferdstilbudet slik at det offentlige tar ansvar for velferden for studentene.

At den nye tilbakebetalingsordningen erstattes av en reell inntektsavhengig tilbakebetaling.

Senke renten på studielån.

18. Kultur.

18.1 Innledning.

I dag ser vi tendenser til et stadig mer kommersielt kulturliv. Kulturproduktene lanseres ikke bare som varer, men er i seg selv reklame for andre varer. SVs svar på denne utfordringen er et levende kulturliv der det gis rom for både folks egenaktivitet og profesjonell kulturvirksomhet.

Kunnskap, kompetanse, kulturtilbud og utviklingsmuligheter er ulikt fordelt mellom ulike deler av landet og mellom ulike sosiale lag og befolkningsgrupper. I løpet av de siste åra har strømmen fra utkant-Norge inn til sentrum økt. Både veksten i tjenesteytende næringer og i virksomhet knyttet til kompetanse og kunnskap, er mer sentralisert enn bosettingsmønsteret. Skal vi makte å snu denne utviklingen, er satsing på kultur et viktig virkemiddel. Trivsel og tilhørighet vil skape rom for økt aktivitet og utfoldelse.

Store kulturpolitiske utfordringer ligger foran oss ved inngangen til 90-åra. En av de viktigste er å utvikle Norge som et flerkulturelt samfunn. SV ser det Som en viktig oppgave å støtte forsøk på å utvikle samspillet mellom den norske kulturelle egenart og våre nye landsmenns kulturbakgrunn. Dette vil gi opphav til nye spennende kulturytringer. De utslag av rasisme vi har sett her i landet, kan bare møtes med engasjement og aktivt arbeid for å oppnå gjensidighet og toleranse for den kulturarv innvandrere bringer med seg.

For SV er kunst og kultur ikke bare midler til å motvirke rasisme og til å skape regional utvikling. Både den profesjonelle kunsten og amatørenes aktivitet er nødvendig for hele samfunnets livskraft og skaperevne. Kunstnere må sikres levevilkår og inntekter som tilsvarer andre gruppers.

18.2 En offensiv kulturpolitikk.

Kultur har å gjøre med identitet, verdier, kunnskap og formidling av alt dette. Kunstnere og kulturarbeidere hjelper oss å sette ord og bilde på vår virkelighetsoppfatning, og med å rette kritikk mot mindre bra sider ved vårt samfunn. Egenaktivitet og kulturelle opplevelser gir identitet, tilhørighet og rom for utvikling i fellesskap. Kulturformidling vil derfor fremdeles være en sentral oppgave også i framtidas Norge.

For å sikre mangfoldet og gi flest mulig tilgang på kulturelle goder, mener SV at det offentlige skal ha det overordnede ansvar når det gjelder kulturtilbud og formidling. Kunst og kultur skal ikke være avhengig av private sponsorer. SV vil kjempe mot en samfunnsutvikling der valgmulighetene blir begrenset til et stort antall TV-kanaler, og alle andre tilbud må betales til markedspris av brukerne selv.

SV vil i første rekke styrke den lokale og regionale kulturaktiviteten. Det er på lokalplanet de fleste kommer i kontakt med kulturell virksomhet som brukere og aktører. Og det er her mennesker fra ulike kulturer kommer i kontakt med hverandre.

De store nasjonale og etablerte regionale institusjonene som teatre, symfoniorkestre, opera og museene må minst opprettholdes på dagens nivå. Økte ressurser skal i første rekke gå til tiltak som stimulerer til lokal aktivitet.

SV vil øke innsatsen på kulturområdet ved å:

- Arbeide for en kulturlov som sikrer et minimumsnivå for de statlige, fylkeskommunale og kommunale bevilgningene til kultursektoren.

- Øke midlene til innvandrerorganisasjonenes kulturelle aktiviteter, og oppmuntre til felles virksomhet med norsk kulturliv.

- Bruke kulturpolitikken aktivt som ledd i utviklingen av de ulike regionene i landet. Lokal kulturaktivitet må få økt støtte og utfoldelsesmulighet.

- Satse på utbygging av regionale og lokale kultursentra. Her skal det gis rom for både amatører og profesjonelle.

18.3 Mediapolitikk.

For å utvikle vår egen kultur i en tid hvor vi får stadig flere inntrykk presentert gjennom utenlandske medier, må vi styrke og utvikle norsk film, radio, tv og videoproduksjon. Særlig må det satses på tilbud for barn og ungdom. SV frykter at vi ellers vil oppleve kulturell forflatning og fattigdom snarere enn økt internasjonal forståelse og kulturell fornyelse. Det betyr ikke at vi ønsker å isolere oss fra omverdenen, men for SV er det viktig å motvirke at medieflommen fører til økt passivitet og konsum.

SV vil:

- Ikke tillate reklame og sponsing i tilknytning til norsk fjernsynsproduksjon.

- Satse på et styrket NRK som basis for et godt og variert programtilbud. Det må gis rom for oppsøkende og kritisk journalistikk. Styrkingen skal skje bl.a ved øking av lisensen.

- At kvinners virkelighet i langt større grad må komme til uttrykk gjennom de ulike program. Flere kvinner må tilsettes i journalistiske og ledende stillinger.

- Opprettholde pressestøtten for å sikre en variert avisproduksjon.

- Sikre at Norge som flerkulturelt samfunn også vises i mediabildet bl.a ved å presentere våre nye landsmenns bakgrunn og kulturelle særpreg.

- Bygge ut NRK/sameradioen og gi plass til langt flere faste radio- og tv-sendinger på samisk særlig for barn og unge.

- Styrke og utvide barne- og ungdomstilbudet i radio og fjernsyn.

- Styrke NRKs distriktskontorer, og gi flere oppgaver innen voksenopplæringen til NRK.

- Ikke prioritere en TV-kanal 2 i denne perioden, men heller satse på å styrke eksisterende tilbud. Dette kan bl.a skje ved økt samarbeid med andre norske produsenter av film/video.

- Opprette regionale mediaverksteder gjerne i tilknytning til andre typer kultursentra. Her skal det gis opplæring i bruk av utstyr og produseres videoer til bl.a undervisningsformål .

- Gi økt støtte til produksjon av video / film. Samarbeidet mellom NRK, ulike utdanningsinstitusjoner og ulike filmmiljø styrkes.

- Opprette en egen utdanningsinstitusjon for film og video.

- Sikre kinodrift i offentlig regi. De små kinoenes driftsgrunnlag bedres gjennom lettere tilgang på aktuelle filmer, og ved økt støtte. Et bredt reportoar må sikres gjennom økt støtte og en større egenproduksjon.

- Ha registrering og forhåndskontroll av videogrammer som ledd i kampen mot videovolden, knyttet til den kommunale konsesjons-ordningen.

18.4 Språk og litteratur.

Kampen mot språklig diskriminering og undertrykking er viktig. SV vil arbeide for reell likestilling mellom nynorsk og bokmål. Skolen må formidle positive holdninger til dialekt og folkelig talemål.

Det er viktig å styrke den norske litteraturen for å sikre mangfold og språklig samhørighet. Barne- og ungdomslitteraturen er særlig viktig. Litteratur har en viktig rolle når det gjelder å framstille og forklare andre lands kultur, og derved skape økt internasjonal forståelse. Samtidig som vi sikrer en bred egen produksjon, er det av stor betyding å få utgitt norske oversettelser fra andre land.

SV vil:

- At skolebibliotekene skal kunne tilby et mangfold av skjønnlitteratur og faglig tilleggslitteratur for å stimulere leselyst og interesse.

- At det gis grundig skriftlig opplæring i begge målformer.

- At alle lærebøker i grunnskole og videregående skole skal foreligge på samme tid og til samme pris på begge målføre.

- Styrke morsmålsopplæringen og lærebokproduksjonen for samisktalende og barn fra andre språklige minoriteter. Opplæring på morsmålet er for mange innvandrerbarn en forutsetning for å kunne mestre norsk som annet språk.

- Innføre samisk språklov snarest mulig.

- Stille strengere krav til norsk språkbruk på områder der det er truet. Særlig må media og utdanningsinstitusjoner bidra. Tilgang på informasjon og kunnskap er viktig og må derfor gjøres tilgjengelig for flest mulig.

- Likestille nynorsk og bokmål reellt i statsforvaltningen, og samisk og norsk i de samiske kjerneområdene.

- Opprettholde innkjøpsordningen for skjønnlitteratur og barne- og ungdomslitteratur.

- Fortsatt ha momsfritak på bøker.

- Gjennomføre tiltak slik at norske innvandrerforfattere får gitt ut sine bøker både på sitt eget språk og på norsk.

- Bedre tilbudet til lesesvake og synshemmede. Også andre grupper med spesielle behov må tilgodeses.

18.5 Folkebibliotekene.

Folkebibliotekenes rolle som kulturinstitusjoner er truet av en kortsiktig og perspektivløs sparepolitikk. Det er mer enn noengang påkrevet å ta et krafttak for denne formidlingen av ulike typer skriftkultur. I tillegg må bibliotekene få ressurser til å klare nye oppgaver i takt med den teknologiske utviklingen for å sikre folk tilgang på ny informasjon og kulturelle tjenester.

SV vil:

- Sikre alle et godt og variert bibliotekstilbud. Bibliotekstjenestene må få økt tilgjengelighet og også sørge for å dekke våre nye landsmenns behov.

- Styrke bibliotekene som lokale kulturinstitusjoner.

- Opprettholde gratisprinsippet på tjenestene.

- Innføre ny teknologi for å effektivisere informasjonsformidlingen og forbedre bibliotekenes rutiner for katalogisering og lagring.

- Prioritere tilbudet til barn og ungdom ved tildeling av midler.

18.6 Musikk og teater.

Svært mange er aktive utøvere av ulike typer musikk og sang. Denne aktiviteten er en viktig sosial og miljøskapende faktor for den enkelte og samfunnet. SV vil derfor gi musikklivet mulighet til vekst gjennom offentlig støtte. SV går inn for en teaterpolitikk som gir flest mulig anledning til å oppleve teater og bruke teater som uttrykksform. Det må etableres samarbeid mellom profesjonelle og amatører, og eksperimentelle uttrykk må

gis rom for å øke mangfoldet i norsk teater.

SV vil:

- Gjennom trygging og utbygging med bl.a. økte tilskudd til de kommunale musikkskolene, styrke musikkopplæringen for barn og voksne. Samarbeidet mellom musikkskolene og ulike utdanningsinstitusjoner må bygges ut.

- La musikalske aktiviteter være en vesentlig faktor i utviklingen av lokale kultursentra. Rikskonsertene må få økt ansvar for og ressurser til å fremme lokal musikkutøvelse.

- Sikre frie scene-grupper støtte ved f.eks. engasjementer og direkte økonomiske overføringer.

- Sette i verk tiltak for å sikre en økt produksjon av og framføring av mer dramatikk for barn og unge. Drama og teaterundervisning for barn og ungdom må styrkes i samarbeid mellom skoler og frivillige organisasjoner.

- Gi spesiell støtte for å få oppført ny norsk dramatikk.

18.7 Bildekunst.

I en tid hvor bilder og visuelle medier får stadig større betydning bør den offentlige bildekunstformidlingen styrkes og ikke bare overlates til frivillig innsats og kommersielle interesser. Aktiv bruk av bildekunst kan være et bidrag til å oppøve en bevisst og kritisk holdning blant barn og unge overfor alle de sanseinntrykk de elektroniske medier gir.

SV vil:

- Planmessig styrke norsk kunstformidling gjerne i tilknytning til annen kulturell aktivitet i kommuner og fylker.

- Sikre det nye samtidsmuseet et romslig innkjøpsbudsjett for å sikre oppbyggingen av en vidtfavnende samling nåtidig bildekunst.

- Sørge for at kunstnere får utsmykkingsoppgaver ved oppføring og utsmykking av offentlige bygg ved at 2 % av byggesummen avsettes til kunstnerisk utsmykking.

- Støtte nordnorsk kunstmuseum.

- At barnekunstmuseet skal få full offentlig støtte.

18.8 Idrett og friluftsliv.

Idrett gir mulighet for livsutfoldelse, rekreasjon og opplevelse. Ulike idrettsaktiviteter samler i dag flere utøvere enn noen annen form for aktivitet, og bidrar til utvikling av levende nærmiljøer. Det er viktig å ta vare på og øke denne innsatsen ved offentlig støtte. Idrett og friluftsliv som forebyggende helsetiltak må styrkes.

Prestasjonskrav og spesialisering stenger mange ute fra idretten. SV vil prioritere den brede aktiviteten, og spesielt sikre allsidige og lekpregede tilbud til barn og unge. Det er i dag store sosiale ulikheter innen idretten både når det gjelder rekruttering av ledere og fordeling av makt og penger. Deler av toppidretten får tilført store ressurser fra næringslivet, mens breddeidretten er truet av offentlige nedskjæringer. Det er viktig å sikre demokratisk styring og kontroll med fordelingen av midlene.

SV vil:

- Legge forholdene til rette for idrett og friluftsliv i lokalmiljøene gjennom utbygging av enkle flerbruksanlegg, og ved å bruke tilgjengelige rekreasjonsområder.

- Dempe konkurransementaliteten og prestasjonspresset innenidrettsaktivitetene for de yngste årsklassene. Dette vil føre til flere aktive, og at den enkelte fortsetter å være aktiv lenger.

- Sikre naturparker og friarealer som kan brukes til mosjon, rekreasjon og naturopplevelse.

- Styrke idrettens kontroll og styring der det er økonomisk samarbeid med næringslivet. Slike midler kan styres ved at de betales inn til fond som disponeres av forbundene.

- Sikre en langt større kvinnerepresentasjon i ledende verv innen idretten ved å stille krav om kvotering for få midler, og ved å sikre økt rekruttering ved øremerkede ressurser til kvinners idrettsaktivitet.

- Legge forholdene til rette slik at ingen grupper hindres i å delta aktivt i idrett og kultur.

18.9 Kulturvern.

Kunnskap om fortid gjennom kulturminner er viktig for vår kulturelle identitet og motvirker historieløshet.

SV vil:

- Verne om kulturminner. Det må spesielt legges vekt på bevaring av arbeiderkultur og industriens kulturminner.

- Arbeide for at det opprettes lokalhistoriske arkiv i kommuner og regioner.

- Kulturminnesmerker og kulturlandskap tas vare på der de hører hjemme.

19. Norge og verdenssamfunnet.

19.1 Europas utfordringer.

Europas utfordringer kan best løses gjennom et forsterket internasjonalt samarbeid over blokkgrensene, og arbeid for å bygge ned blokkene. Miljø og naturvern, nedrustning, full sysselsetting og respekt for menneskerettighetene, både i øst og vest er de viktigste målene for SVs Europapolitikk.

SV vil arbeide for:

- Samarbeid mellom folkelige krefter som miljøbevegelser, fredsbevegelser, kvinnebevegelser, fagorganisasjoner, sosialistiske og progressive partier i Europa, for å fremme avspenning og nedbygging av blokkene.

- Aktiv norsk politikk for å bygge ut økonomisk og politisk samarbeid med Øst-Europa.

- At Norge legger stor vekt på KSSE-prosessen; som et forum for et bredt all-europeisk samarbeid.

19.2 Nei til EF-medlemsskap.

Beslutningen om å gjennomføre det indre marked gir markedskreftene enda friere spill i EP. Dette vil berøre Norge på mange områder. SV arbeider for en annen type internasjonalt samarbeid, der kapitalkreftenes interesser må vike for natur- og miljøvern, felles sikkerhet, full sysselsetting og menneskerettigheter.

SV vil arbeide for:

- Å utvikle handelen i Europa på grunnlag av EFTAsamarbeidet, handelsavtalen med EF og utvidet handel med Øst-Europa.

- At folkeavstemningen om norsk medlemskap i EF ikke blir satt til side, og at bare en ny folkeavstemning kan sette til side resultatet fra 1972.

- At de nordiske land og EF utvikler en felles strategi og holdning overfor EF og det indre marked.

- Å øke det økonomiske samarbeidet med Sverige og Finland.

- Forpliktende internasjonale avtaler for å begrense forurensing og på den måten påvirke EF.

- Arbeide for å ivareta de beste reglene for arbeidsmiljø, helse- og sikkerhetsforskrifter, forbrukerbeskyttelse og miljøvern. Disse reglene må legges til grunn for Norges forhold til EFs indre marked.

19.3 Økt nordisk samarbeid.

De økologiske problemene, øst-vest utviklingen, situasjonen i Europa og forholdet mellom de rike land og u-landene påvirker de nordiske land og krever en felles nordisk politikk. SV vil arbeide for at de nordiske land samordner sin politikk på flest mulig områder.

SV vil arbeide for:

- Nordiske initiativ i internasjonale fora for å løse forurensningsproblemene.

- En nordisk atomfri sone, som et første skritt på veien til et nærmere nordisk sikkerhetspolitisk samarbeid.

- At de nordiske land samordner sin politikk overfor EF og utviklingen av det indre marked i EF. Norden må selv fjerne unødvendige hindringer for handel innen Norden.

- At Norden samordner sin handelspolitikk og ressurser i sin bistandspolitikk og i andre internasjonale spørsmål.

19.4 Fredsarbeid og sikkerhetspolitikk.

Forbedringene i forholdet mellom øst og vest må ikke undergraves av ny opprustning, foreldede fiendebilder og trusselvurderinger. Den sjømilitære opprustningen i nordområdene er særlig bekymringsfull. Dette gjelder både den sovjetiske opprustningen av Nordflåten på Kolahalvøya og den framskutte og offensive amerikanske marinestrategien. Den økte spenningen i nordområdene må dempes gjennom nedrustning og sjømilitære tillitsskapende tiltak. SV går inn for et utvidet forsvars- og sikkerhetsbegrep, der globale hensyn og vekt på å forebygge væpnete

konflikter er det mest sentrale.

SV vil arbeide for:

- At Norge går mot Sovjets flåteoppbygging og USAs marinestrategier .

- At det opprettes en nordisk atomfri sone, og at Norge erklærer seg atomvåpenfritt, såvel i fred som i krise og krig.

- At Sovjet fjerner sine kortrekkende atomvåpen på Kolahalvøya.

- At det ikke bygges nye skytefelt i Nord-Fosen.

- At fredsorganisasjonene og forskning for fred og nedrustning får økte offentlige midler.

- At regjeringens utvalg for rustningskontroll og nedrustning gis en bred faglig og politisk sammensetning.

- At freds- og menneskerettighetsundervisning får en sentral plass i skoleverket.

- At den norske rustningsindustrien bygges ned, med særlig vekt på å begrense eksporten av våpen og annet militærutstyr. Salg av norsk tungtvann må opphøre straks. Det norske forsvar omorganiseres til et alliansefritt, defensivt og desentralisert folkeforsvar, med en militær, en ikkevoldsdel og en del for sivil beredskap.

- At det ikke utplasseres våpensystemer, utstyr og anlegg på norsk territorium, som forbereder plassering eller bruk av atomvåpen på eller fra norsk område.

- At fremmede krigsskip som anløper norske farvann må avgi erklæring om t de ikke medfører atomvåpen.

- At det blir større åpenhet om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål.

- At den militære etterretningstjeneste underlegges formell parlamentarisk kontroll.

- At det ikke innføres verneplikt for kvinner.

- At sivile tjenstepliktige får fredsrelevant tjeneste og bred opplæring i ikke-voldelige forsvarsformer.

- At sivilmotstand som forsvarsform utredes.

- At regjeringens utvalg for rustningskontroll og nedrustning gis en bred faglig og politisk sammensetning.

- At Norge fører midler fra militærvesenet til en solidarisk u-landspolitikk som kan tjene global rettferd, økologisk balanse og felles sikkerhet.

19.5 Norge ut av NATO.

SV ønsker et Europa hvor selvstendige stater kan oppnå felles sikkerhet og frigjøre seg fra supermaktenes politiske og militære dominans. SV mener at Norge bør bidra til å skape en prosess for nedbygging av både Warszawapakten og NATO. Norsk utmelding av NATO vil være en del av en slik prosess. SV vil arbeide for at Norge melder seg ut av NATO. Det norske forsvaret må bygges opp med en militær, en sivil og en ikkevolds-del. Den militære delen må bygges ned og må løsrives fra NATOs

atomvåpenstrategi.

SV vil arbeide for:

- At Norge løsriver seg fra USAs og NATOs framskutte atomstrategi, og går imot førstebruksstrategien.

- At Norge trekker seg ut av NATOs felles kommandosystem og NATOs kjernefysiske gruppe.

- At militære avtaler med USA sies opp og at militæranlegg som tjener USAs og NATOs atomstrategi blir lagt ned.

- At avtaler med Canada, Storbritannia og Vest-Tyskland om lagring av drivstoff og militært materiell sies opp.

- At amerikanske krav om nye avtaler om forsynings- og reparasjonsstøtte for amerikanske krigsskip avvises.

- At det ikke holdes NATO-øvelser i Norge.

19.6 Politisk og økonomisk frigjøring.

SV støtter kampen for politisk og økonomisk frigjøring i «den tredje verden». Det gjelder hvert lands mulighet for nasjonal utvikling, uten stormaktsintervensjon eller økonomisk utbytting. Det gjelder også sosiale gruppers kamp for grunnleggende menneskerettigheter, uansett samfunnssystem.

SV vil i perioden 1989-93 arbeide for at Norge:

- Anerkjenner PLO som den eneste rettmessige representant for det palestinske folket, og oppretter offisielle forbindelser med PLO.

- Anerkjenner den palestinske staten som ble erklært på det palestinske nasjonalrådets møte i Alger i november 1988.

- Støtter internasjonalt anerkjente grenser for staten Israel, avtalt gjennom en internasjonal fredskonferanse.

- Fordømmer Israels okkupasjons- og bosettingspolitikk på Vestbredden og i Gaza-stripen.

- Arbeider internasjonalt for bindende sanksjoner mot Sør-Afrika.

- Tetter hullene i boikottloven mot Sør-Afrika. Ingen varige unntak fra boikottloven kan godtas.

- Trapper opp den politiske og økonomiske støtten til frigjøringsbevegelsene ANC i Sør-Afrika og SWAPO i Namibia.

- Gir sivil-militær støtte til Mosambik.

- Fordømmer USAs krigføring mot Nicaragua, leverer olje og gir kreditt til Nicaragua.

- Støtter frigjøringskampen i El Salvador og andre l; i Mellom-Amerika og motarbeider USAs innblanding i området.

- Støtter motstandskampen i Chile og andre diktaturstater i Latin-Amerika.

- Anerkjenner folkerepublikken Kampucheas regjering og arbeide for dette i FN. Fordømmer Kinas menneskerettighetsbrudd i Tibet.

- Støtter kampen for et fritt Eritrea og fordømmer Sovjets militære innblanding i konfliktene på Afrikas Horn.

- Støtter EPLFs forslag om folkeavstemming for å gjøre Eritreas framtidige status, og ta dette spørsmålet opp i FN.

- Støtter Det nasjonale motstandsråd i Iran i kamp mot diktaturet.

- Støtter kurdernes kamp for sin kultur og demokratiske rettigheter.

- Støtter Afghanistans kamp for full nasjonal sjølråderett, bidrar til å løse flyktningeproblemet i området og trapper opp hjelpen til landet.

19.7 Global solidaritet.

Gapet mellom fattige og rike land og mennesker øker. SV støtter utviklingslandenes krav om internasjonale reformer i handels- og finanssystemet. En politikk for global solidaritet må ta utgangspunkt i den nære sammenhengen mellom fattigdomsproblemer, miljøkrise og flyktningestrømmer. Handlingsdyktige internasjonale organer er en forutsetning for å møte de mest alvorlige trusler verden står overfor: Natur- og miljøproblemene og det økende gapet i velstand mellom nord og sør. En forutsetning for utvikling i mange av disse landene er en mer rettferdig

økonomisk verdensorden.

SV vil arbeide for:

- At Norge øker sitt flyktningeinntak og støtten til det internasjonale flyktningearbeidet (se kap. om innvandring).

- At norsk handelspolitikk omlegges til fordel for landenes eksport til Norge.

- At det opprettes mini-NØV-prosjekter med utgangspunkt i hovedsamarbeidslandene.

- At toll og avgiftspolitikken brukes aktivt for å favorisere import fra u-land.

- At Norge aktivt arbeider for lettelser i u - landenes gjeldsbyrder og for at gjelden for de fattigste landene avskrives.

- At Norge bidrar til å styrke FN som internasjonal forhandlingsarena, samtidig med at Norge arbeider for mer rettferdig verdensorden i fora som IMF, Verdensbanken og GATT.

19.8 U-hjelp.

Som ett av verdens rikeste land, har Norge en klar forpliktelse til å vise solidaritet med fattige og undertrykte folk i «den tredje verden». U-hjelpen må brukes på en utviklingsfremmende måte, og SV går inn for at den økes til 2 % av BNP.

SV går inn for at Norge velger ut samarbeidsland der regjeringa har evne og vilje til å fremme varig utvikling, og sørger for at bistanden når fram til de fattige som særlig er kvinner og familier der kvinner er hovedforsørger. Bistanden må fremme utvikling og angripe årsakene til fattigdommen, ta utgangspunkt i lokale forhold og økologiske vurderinger.

SV vil arbeide for:

- At u-hjelpen økes til 2 % av BNP.

- At Pakistan og Kenya avvikles som hovedsamarbeidsland. Bistanden bør istedet konsentreres om to områder: Det sørlige Afrika og Mellom-Amerika / Karibia. Samarbeidet med disse to områdene må omfatte noen av nøkkelkravene i en mer rettferdig økonomisk verdensorden.

- At Norge gjør Nicaragua og Angola til hovedsamarbeidsland.

- At Norge øker den humanitære hjelpen til de frigjorte områdene i Eritrea.

- At Norge trapper opp arbeidet med «Norden SADCC»-initiativet og konsentrerer bistanden til Afrika i denne regionen, bl.a. for å hjelpe de land som rammes av sør-afrikansk aggresjon.

- At Norge fortsetter hjelpen til flyktninger fra Afghanistan og støtter forsoningsbestrebelsene og oppbyggingsarbeidet internt.

- At Norge kanaliserer en større del av hjelpen gjennom sosiale og faglige bevegelser og frigjøringsorganisasjoner.

- At Norge bidrar til at de nordiske land samordner sitt arbeid i den tredje verden i større grad enn i dag.