ARBEIDSPROGRAM FOR SOSIALISTISK VENSTREPARTI 1985-1989

ARBEIDSPROGRAM FOR

SOSIALISTISK VENSTREPARTI

1985- 1989

Vedtatt av SVs 6. ordinære landsmøte

Trondheim 7. 1O. mars 1 985

1. INNLEDNING

1.1 Sosialisme og demokrati

SV 's mål er å skape et sosialistisk demokrati i Norge.

Vi arbeider for et samfunn der alle mennesker kan utfolde sin skaperkraft, der fellesskap og omsorg for andre mennesker erstatter alles kamp mot alle. Et sosialistisk demokrati innebærer at alle mennesker sikres arbeid, økonomisk og sosial trygghet og mest mulig makt over sin egen situasjon.

SV er en del av den marxistiske tradisjonen i arbeiderbevegelsen og vil videreføre og videreutvikle denne tradisjonen. Marxismen er ikke ferdig utviklet en gang for alle. Den må tilføres erfaringer og lærdommer både fra vårt eget og andre land. SV 's sosialisme gir rom for åpenhet og mangfold og bygger på verdien av flerpartisystem og demokratiske rettigheter. I SV 's grunnsyn er forståelsen for at jorda har begrensete ressurser og betydningen av solidaritet med folk i den tredje verden avgjørende. Marxismen må ta opp i seg erfaringene fra kvinnenes kamp for frigjøring.

Det kapitalistiske systemet fører til konsentrasjon av makt. Viktige beslutninger i det økonomiske liv tas bak lukkede dører, ofte utafor Norges grenser. SV vil erstatte kapitalismen med et sosialistisk samfunn der alle mennesker tar del i viktige beslutninger gjennom folkestyre sentralt og lokalt. Det politiske demokratiet må utvides til også å gjelde arbeidslivet.

1.2 Nedrustning og fred

Menneskeheten trues i dag av total utslettelse gjennom atomkrig. SV ser det som sin aller viktigste oppgave å arbeide for fred og nedrustning. SV mener at Norge skal si konsekvent nei til atomvåpen og kreve at både vest og øst ruster ned. SV står for den tredje vei i utenrikspolitikken. Både USA og Sovjet foretar overgrep mot menneskerettene, og invaderer andre stater. De små land må stå uavhengig av begge supermaktene.

1.3 Frigjøring i u-land

Den ufattelige nøden i den tredje verden er vår tids største tragedie. Fattigdommen skyldes først og fremst at det økonomiske systemet i verdenssamfunnet bygger på overføring av ressurser fra de fattige til de rike landa. Norge må aktivt stille seg på u-landas side i kampen for en rettferdig økonomisk verdensordning. SV mener at Norge skal øke u-hjelpen og støtte frigjøringsbevegelser og regjeringer som arbeider for utvikling i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Dessuten må Norge selv innfri de kravene u-landa stiller om en mer rettferdig fordeling av godene i verden.

1.4 Natur- og miljøvern

Den økonomiske utviklinga de siste hundre år har ført til at den gamle fattigdommen er forsvunnet i den rike del av verden. Vi har fått et forbrukersamfunn med overflod på mange varer. Men prisen har vært forurensing av naturen, utplyndring av mange ressurser og stor belastning på jorda. SV bygger på de «grønne» verdier og de erkjennelser økologien er kommet fram til. Vi har ansvar også for kommende generasjoner.

1.5 Rettferd og utjevning

SV mener at alle mennesker er likeverdige. De store forskjellene vi fortsatt har mellom ulike grupper i det norske samfunnet, strir mot tanken om at vi alle har samme verdi. SV arbeider derfor for utjamning av levekår. Skattepolitikken, boligpolitikken og sosialpolitikken må sikre større rettferdighet og en jevnere fordeling av godene.

1.6 Arbeid til alle

Utjamning kan aldri oppnås så lenge ikke alle mennesker har et arbeid å gå til. Den økte arbeidsløsheten i Norge er tegn på et ubrukbart økonomisk system. Det er store udekte behov i det norske samfunnet. Vi har de økonomiske ressursene som trengs. Selve det økonomiske systemet gjør det vanskelig å ta i bruk ressursene og dekke behovene. Arbeid til alle er hovedmålet for SV 's økonomiske politikk. Denne målsettinga kan ikke nås fullt ut under kapitalismen, men arbeidsløsheten kan minskes kraftig. Utbygging av fellesgoder som barnehager, eldreomsorg, kultur- og idrettsanlegg vil minske ledigheten. Et annet tiltak er nedsatt arbeidstid. SV mener også at Norge må utvikle en nasjonal industristrategi.

1.7 Likestilling og kvinnekamp

Mange års kvinnekamp har ført til at kvinner i dag har oppnådd formell likestilling på mange felter. Det er likevel langt igjen til kvinner og menn har like stor makt og innflytelse i samfunnet. SV legger stor vekt på kampen for likestilling og kvinnefrigjøring.

1.8 Fellesskap og frihet

Norge har de siste ti-åra gått gjennom store endringer. Familiene er mindre enn før. Mange mennesker bor aleine. Vi bytter jobb oftere og flytter mer. Det er et påtrengende behov for å skape et nytt fellesskap mellom mennesker. Det blir en hovedoppgave for 80- og 90-åras politikk å skape nærmiljøer og et storsamfunn som oppmuntrer til kontakt, samvær og aktivitet.

SV arbeider for et samfunn der alle mennesker har større frihet. Det betyr frihet fra arbeidsløshet, urettferdighet og nød, men også frihet til selv å være med og utforme sitt eget lokalsamfunn og sin egen arbeidsplass. Som et sosialistisk parti vil SV alltid støtte de som rammes av urett. I konflikter stiller vi oss på de fattiges side mot de rike, på de undertryktes side mot undertrykkerne, på parti med de uten makt mot maktmennesker i politikk og økonomi.

2. DEMOKRATI OG FOLKESTYRE

2.1 Innledning

Sosialisme og folkestyre er to sider av samme sak. Reelt demokrati er bare mulig ved å bryte med det kapitalistiske system der kapitalkreftene styrer utviklingen.

SV vil bekjempe fåmannsvelde og maktkonsentrasjon og arbeide for økt folkelig innflytelse på samfunnsutviklingen.

Demokratiske reformer under kapitalismen må peke fremover mot et sosialistisk samfunn.

2.2 Økonomisk demokrati

Økonomisk demokrati betyr rett til arbeid og inntekt og råderett over arbeidssituasjon og hverdagsliv. Arbeidstakernes og det offentliges interesser må styrkes på bekostning av kapital og eierinteresser.

Et fullt utviklet økonomisk demokrati innebærer at de ansatte på en arbeidsplass gjennom flertall i bedriftens styrende organer bestemmer både i detaljspørsmål og når det gjelder bedriftens langsiktige utvikling. Men rammene for en virksomhet må nødvendigvis samordnes med samfunnets behov. I hvert fall for større bedrifters vedkommende må rammene fastlegges gjennom avtaler med lokale og sentrale myndigheter. For å utvide det økonomiske demokratiet vil SV at:

· Staten overtar de store bankene og forsikringsselskapene, oljevirksomheten og enkelte nøkkelindustrier

· De flernasjonale selskapenes store makt svekkes gjennom hjemkjøp av aksjer

· Utprøving av nye organisasjonsformer i næringslivet støttes, for eksempel produksjonssamvirke der de ansatte eier bedriften i fellesskap

· Personlig eide firmaer med mer enn 10 ansatte omgjøres ved lov til aksjeselskap eller kooperativ eierform

· Det offentlige skal kunne tre inn i styret i bedrifter som får støtte

· De tilsattes representanter skal ha full rett til å informere dem de representerer om saker som behandles i styret når sakene er av klar betydning for framtidig sysselsetting og arbeidsforhold i bedriften

· Skytøen-komiteens forslag gjennomføres som første ledd i utviklingen av bedriftsdemokrati.

2.3 Utvidet forhandlingsrett for de ansatte

SV støtter kravet om en fri fagbevegelse som er uavhengig av både stat og partiapparat. SV vil motarbeide en uthuling av streike- og forhandlingsretten.

SV vil arbeide for utvidelse av forhandlingsretten slik at de ansatte får reell innflytelse på:

· Arbeidsforholdene på arbeidsplassen

· Utvidelses-, innskrenknings- og flytteplaner

· Investeringer, herunder valg av ny teknologi

2.4 Arbeidsmiljøet en del av det økonomiske demokrati

Arbeidsmiljøloven er en viktig lov for arbeiderbevegelsen og et viktig virkemiddel for å styrke det økonomiske demokratiet. SV arbeider for at:

· Den omvendte bevisbyrden innføres, det er arbeidsgivernes plikt å dokumentere at det ikke foreligger helsefare

· De ansatte får permanent flertall i arbeidsmiljøutvalgene

· Straffetiltak tas i bruk overfor arbeidsgivere som ikke tilrettelegger arbeidet i tråd med den sentrale målsettingsparagrafen i arbeidsmiljøloven (§ 12)

· § 55 A i arbeidsmiljøloven endres, slik at all diskriminering i arbeidslivet på grunnlag av livssyn, politisk oppfatning, kjønn og rase forbys

· Bevilgningene til arbeidsmiljøforskning styrkes

· De offentlig ansatte sikres reell medbestemmelse over sin arbeidssituasjon

· Sykelønnsordningen gjeninnføres i sin tidligere form.

2.5 Politisk demokrati

I et politisk demokrati som Norge, tar flertallet avgjørelser som angår fellesskapet på grunnlag av ytringsfrihet, frie valg og allmenn stemmerett. Disse demokratiske rettighetene er grunnelementer i et hvert demokrati. Det norske politiske system er imidlertid et uferdig demokrati fordi politisk makt hoper seg opp utenfor folkevalgte organ, fordi rekrutteringen til disse organene er skjev og fordi betingelsene for en bred og permanent deltakelse ikke er til stede. SV vil arbeide for en politikk som reduserer avstanden mellom velgere og valgte og som øker deltakelsen og innsynet i alle deler av den politiske beslutningsprosessen. SV går inn for:

· En valgordning som sikrer alle partier rettferdig representasjon.

· Utjamningsmandater må innføres

· Rådgivende folkeavstemning i viktige spørsmål

· Tiltak som fører til at begge kjønn blir representert med minst 40 % av medlemmene i Stortinget, fylkesting og kommunestyrer

· Avvikling av monarkiet og innføring av republikk

· Ordninger som sikrer at alle kan delta i folkevalgte organer

· husmorvikar- og barnevaktordninger, økonomisk godtgjøring for innsatsen, rett til arbeidsfri

· Tiltak som styrker de folkevalgte organenes makt på bekostning av ekspertgrupper, private næringsinteresser og særinteresser ellers. Dette kan blant annet skje ved at de folkevalgte får lettere tilgang til alternative ekspertise

· Bevilgninger fra bedrifter til politiske partier blir forbudt ved lov.

2.6 Desentralisering av makt

For å bedre innbyggernes muligheter til å påvirke be slutninger i stat og kommune, arbeider SV for desentralisering av makt og ekspertise. SV vil at:

· Kommunen skal stille arbeidshjelp og penger til disposisjon for alternative utredninger og aksjonsgrupper som arbeider med viktige kommunale saker

· Det skal være maksimal åpenhet om større plansaker i kommunen. Det skal holdes informasjonsmøter på et så tidlig tidspunkt som mulig slik at berørte parter får anledning til å uttale seg og ha innflytelse på planleggingen

· Barn og ungdom skal få anledning til å uttale seg og delta i utformingen av saker som angår deres oppvekstvilkår

· Formannskapsmøter og møter i råd/utvalg skal være åpne, bortsett fra når konfidensielle saker behandles.

2.7 Kommunene

I dag er kommunenes og fylkeskommunenes forvaltningsmessige og politiske rolle sterkt truet av maktkonsentrasjon til det statlige embedsverk, knappe økonomiske overføringer og tendensene til å privatisereansvaret for fellesgodene

SV arbeider for utbygging av de kommunale og fylkeskommunale tjenestene. Videre vil SV arbeide for at:

· Statlig virksomhet og beslutningsmyndighet desentraliseres til kommunene og fylkeskommunen

· Alle viktige avgjørelser tas av politiske organer

· Kommunene ikke pålegges nye oppgaver uten økonomiske ressurser til å løse oppgavene

· Det opprettes egne næringsetater i kommunene

· Kommunenes kulturadministrasjon styrkes

· Statlige overføringer gis som generelle tilskudd

· Dette betinger imidlertid en kraftig økning av overføringene. Særskilt viktige områder må sikres gjennom lover og retningslinjer

· Lovregler endres slik at kommunene på friere grunnlag kan fastsette skattetakster på eiendom og kommunale avgifter

2.8 Forbedring av de offentlige tjenestene

Det er et hovedmål for SV å bygge ut fellesgodene. SV mener at en større del av samfunnets verdier bør brukes til helsevesenet, barnehager, eldreomsorg, kollektiv trafikk og andre former for offentlig service. Fellesgodene må bygges ut slik at de setter innbyggernes behov i sentrum. De må være lett tilgjengelige og servicen må bli bedre enn den er i dag. SV går derfor inn for at:

· Lovverket og saksbehandlingen forenkles mest mulig

· En person eller ett kontor må være ansvarlig for å følge en sak fra begynnelse til slutt, slik at den enkelte selv slipper å finne fram mellom de ulike instanser.

· Offentlige tjenester beregnet på folks fritid, f.eks. kulturinstitusjoner, museer, idrettsanlegg og svømmehaller, får utvidete åpningstider. Det samme gjelder offentlige tjenester som folk er avhengig av for å kunne ta lønnet arbeid. Også i andre deler av det offentlige bør en vurdere mer fleksible åpningstider, f.eks. kveldsåpent en dag i uka eller lørdagsåpent. Endringer i åpningstidene kan selvsagt bare foretas etter forhandlinger med de ansatte

· Tjenester som retter seg mot samme publikum, samordnes. Dette gjelder f.eks. sosialkontor og trygdekontor, arbeidskontor og næringsetat

· Informasjon om offentlige tilbud og innbyggernes rettigheter må styrkes.

· SV går inn for at alle kommuner får offentlige servicesentraler. I utkantstrøk kan dette f.eks. knyttes til Postverket. Alle fylkeskommuner må få egen informasjonstjeneste

· Alle ledd i det offentlige apparat jevnlig må gjennomgå sin virksomhet med sikte på å drive effektivt og yte så god service som mulig.

· Lederopplæringen i det offentlige må styrkes, og åremålsansettelser av ledere må benyttes i større grad

· Brukerne av offentlige tjenester må få større innflytelse på utformingen av tjenestene

· Det innføres økonomiske ordninger som stimulerer avdelinger og etater til å forenkle sine arbeidsrutiner slik at det blir lettere for publikum å benytte seg av de offentlige tjenestene.

3. ØKONOMISK POLITIKK

3.1 Innledning

SV arbeider for å avskaffe dagens kapitalistiske system med maktkonsentrasjon, arbeidsledighet, stor økonomisk ulikhet og sosial nød.

Målet for SV's økonomiske politikk er å skaffe lønnet arbeid til alle som ønsker det, få en jevnere fordeling av arbeid og inntekt, utnytte landets ressurser effektivt og verne om miljøet. SV går inn for at vi bruker de store oljeinntektene til å bygge ut fellesgodene i samfunnet.

3.2 Bank og kredittvesenet

En statlig styring av kredittpolitikken er viktig for å senke renten og sikre lån til viktige formål. Den feilslåtte statlige styringen de siste åra har ført til kraftig nedgang i boligbygginga, dårligere kommuneøkonomi og en sterk vekst i det grå pengemarkedet. SV går derfor inn for:

· Aktiv bruk av penge- og kredittloven for å styre banker og kredittinstitusjoner

· Å avskaffe det grå pengemarkedet

· Samfunnsmessig overtakelse av bank- og kredittvesenet. Staten overtar de landsomfattende bankene og forsikringsselskapene.

· Distriktsforretningsbankene omgjøres til stiftelser med samme styreform som sparebankene

· At de ansatte, innskyterne og det offentlige gis lik representasjon i de styrende organer i sparebankene og distriktsforretningsbankene

· Streng kontroll med valutabevegelsene for å kunne føre en nasjonalt bestemt penge- og kredittpolitikk

· En sterkere differensiering av utlånsrenten slik at viktige områder kan tilføres lån til lav rente

· En samordning av bank- og postgiro, slik at de kan brukes om hverandre

· At det ikke skal være adgang for utenlandske banker til å etablere seg i Norge

· At det er enkelt å finne ut av hva banktjenester faktisk koster. SV sier derfor nei til ytterligere bruk av gebyrer.

3.3 Konkurranseevne og prisstigning

Den høye levestandarden i Norge er avgjørende basert på handel med andre land. Det er derfor nødvendig for Norge å ha balanse i utenriksøkonomien. De store olje-og gassinntektene vil i de nærmeste ti-årene gi Norge stor handlefrihet. SV mener at:

· Industriens konkurranseevne må ikke gå foran hensynet til full sysselsetting, slik situasjonen har vært de siste åra

· Ønsket om lavere prisstigning må ikke gå utover en økonomisk politikk for full sysselsetting

· Nødvendige omstillinger i industrien må styres politisk i nært samarbeid med fagbevegelsen

· Generelle prisreguleringer kan brukes til å styre prisutviklinga

3.4 Forbrukerpolitikk

SV legger vekt på å utvikle en sterkest mulig forbrukerbevissthet. I dag er det produsentene som bestemmer utviklingen på markedet. Det satses enorme beløp på å påvirke forbrukerne ved hjelp av reklame. Innen mange bransjer er det inngått avtaler om deling av markedet. SV vil styrke forbrukernes posisjon ved:

· Å styrke forbrukerinstitusjonenes muligheter for effektivt å kunne verne om forbrukerinteressene

· En forbrukerbevegelse som organiserer forbrukeraksjoner mot urimeligheter fra næringsliv og myndigheter når det gjelder prisutvikling etc.

· Lovbestemmelser som sikrer minimumskrav med hensyn til informasjon i reklamen, og som gir rett til å pålegge ny-annonsering når det er gitt uriktige og villedende opplysninger

· At det innføres en øvre grense for renter og gebyr i forbindelse med avbetalingskjøp. Rentene gjøres fradragsberettiget etter samme regler som for andre gjeldsrenter

· At produsenter og importører blir pålagt plikt til å informere myndighetene når de oppdager at et produkt har skadevirkninger

· Strengere kontroll med varer som kan være skadelige

· Oppløsning av avtaler og prisreguleringer som på urimelig vis styrker næringsinteressene på bekostning av forbrukerne

· Særlige prisreguleringer i markeder som er dominert av en eller noen få bedrifter

3.5 Inntektspolitikk

Inntektspolitikk er ikke bare statlig politikk overfor partene i arbeidslivet, men omfatter også fagbevegelsens egen lønnspolitikk. For SV er det svært viktig å bevare en sterk og enhetlig fagbevegelse, som kjemper for lønnstakerinteressene i videste forstand. Fagbevegelsen bør utforme sin egen solidariske inntektspolitikk for derigjennom å styrke samholdet og bidra til en jevnere inntektsfordeling. SV går inn for:

· At lønnstillegg gis som kronetillegg og ikke som prosenttillegg

· Likelønn for kvinner og menn

· At lavtlønnsgarantien forbedres slik at den gjelder alle grupper og tar utgangspunkt i den enkeltes lønn og ikke i gjennomsnittslønnen for bedrift, bransje eller overenskomstområde .

Når det gjelder den statlige inntektspolitikken, er SV mot:

· At tvungen lønnsnemnd brukes til å undergrave den frie forhandlingsretten

· Inntektspolitikk som ved hjelp av skattelette kombinert med nedskjæringer forsøker å påvirke lønnsoppgjørene

· Inntektspolitikk som forsøker å begrense prisstigningen gjennom ensidig vekt på lavere lønnsvekst

3.6 Målsettinger for skattepolitikken

Hovedmålene for SV's skattepolitikk er å utjamne forskjellene i det norske samfunnet og å skaffe det offentlige penger til å bygge ut fellesgodene. For å nå disse målene, går SV inn for et skattesystem som:

· Er enkelt å finne ut av

· Kan brukes effektivt til omfordeling av inntektene i Norge

· Reduserer mulighetene for skattesnyteri

· Legger større vekt på bruttobeskatning og inneholder færrest mulig fradragsregler

· Sikrer det offentlige tilstrekkelige inntekter til å bygge ut fellesgodene og bedre standarden på disse

3.7 Personbeskatning

Skatt etter evne bør være et grunnnleggende prinsipp for all skattlegging. Dette prinsippet er uthult i dagens skattesystem. Folk med høy inntekt har bedre anledning til å få lav skatt eller ingen skatt enn vanlige lønnstakere.

Dagens skattesystem er dessuten svært innviklet. Virvaret av fradragsregler gjør kontroll tidkrevende og oppmuntrer til skattesnyteri.

SV arbeider for et skattesystem som ikke gir skatt for inntekter tilsvarende folketrygdens minstepensjon, som gir skattelette til alle med inntekter under 110 000 kroner, som vil beholde dagens skattenivå for inntekter mellom 110 000 og 140 000 og som vil medføre økt skatt for inntekter over 140 000 kroner. (Alle tall i 1985-kroner.) SV går inn for:

· At kommune-, fylkes- og statsskatten arbeides sammen til et felles progressivt system for direkte personskatt

· At skatteklasse 2 oppheves. Alle voksne skatter for seg. Klassefradraget erstattes av et fast beløp som trekkes fra i skatt for dem som har inntekt og utbetales kontant til voksne uten inntekt

· At momssystemet avvikles og erstattes med omsetningsavgift på siste ledd

· At særavgifter på enkelte varer og nødvendig bruk av subsidier opprettholdes

· At rentefradraget gjøres om til et fradrag i skatt. 40% av renteutgiftene trekkes fra direkte i skatten. Det settes et rentetak på 80 000 kroner. Det betyr et skattefradrag på maks. kr. 32 000

· At inntekter under 40 000 kroner skal være skattefrie

· At fradrag som i dag gis til utgifter i forbindelse med arbeid og arbeidsreiser erstattes av et standardfradrag på kr. 5 000. Det gis i tillegg fradrag for faktiske utgifter ut over standardfradraget

· At adgangen til å trekke fra premier til pensjonsforsikring oppheves

· At skattetakstene på fast eiendom økes gradvis samtidig som bunnfradraget heves. Skattetakstene på fast eiendom utjevnes slik at taksten utgjør samme andel av markedsverdien overalt i landet

· Forenkling av skatteleggingen av enkelte inntektsposter, f.eks. fordelen ved firmabil

· Økt barnetrygd. Barnetrygden utbetales i sin helhet til den som har den reelle omsorgen for barnet. Barnetrygden utbetales til fylte 18 år. Forsørgerfradraget bortfaller

· Oppheving av fradragsretten for barnebidrag samtidig som bidraget blir skattefritt for mottakeren. Satsene må etter dette senkes

· At skatten på gevinst ved aksjespekulasjon økes

· At renter på lån opptatt av borettslag skal kunne trekkes fra etter samme regler som renter på personlige lån, også i tida før byggeregnskapet er oppgjort

Når skattesystemet omlegges, må boligfinansieringen bedres, blant annet gjennom lavere husbankrente.

Under forutsetning av at de samlete endringer får en sosial profil og at den totale skatte- og avgiftsinngangen sikrer et høyt fellesforbruk, kan SV gå inn for at en reduserer progresjonen i statsskatten noe.

3.8 Bedriftsbeskatning

SV ønsker en bedriftsbeskatning som oppmuntrer til å skape nye arbeidsplasser, som sikrer staten tilstrekkelige inntekter til å bygge ut fellesgodene og som gjør skatteunndragelser vanskeligere enn i dag. SV arbeider derfor for:

· Skjerpet skattlegging av de private oljeselskapene i Nordsjøen. Skattesystemet legges om til feltvis beskatning

· Lavere arbeidsgiveravgift til folketrygden slik at bedrifter som ansetter folk ikke straffes, og bruk av investeringsavgiften som et selektivt virkemiddel

· At avskrivingsreglene blir skjerpet

· At ordningen med kommandittselskaper opphører og distriktsskatteloven oppheves. Distriktsskatteloven erstattes av andre støttetiltak for å sikre nye arbeidsplasser i utkant-Norge

· Økt formues- og inntektsskatt for aksjeselskaper

· At det innføres en omsetningsavgift på aksjer

· At det skilles mellom person- og næringsinntekt

· At retten til å framføre underskudd fra en næring til en annen næring oppheves. Slike underskudd trekkes fra i kommende års inntekter i samme næring

3.9 Skatte- og avgiftssnyteri

Skatte- og avgiftssnyteriet undergraver SV's mål om et solidarisk samfunn bygd på høyt fellesforbruk. Beregninger viser at snyteriet er økende. SV ser det som en viktig oppgave å avsløre de store og bevisste skattesnyterne. SV vil derfor:

· Styrke skattemyndighetenes kontrollapparat

· Forenkle og effektivisere lovverket

· Bedre politiets og påtalemyndighetenes mulighet til å ta seg av økonomiske forbrytelser

· Opprette et eget statsadvokatembete for økonomisk kriminalitet

· Skjerpe straffene for bevisste skatteunndragelser

4. ARBEIDSLIVET

4.1 Innledning

SVs næringspolitikk tar sikte på full sysselsetting, på bredde og spredning i arbeidsplassene og sikkerhet mot helsefare i arbeidslivet.

På kort sikt betyr SV's forslag å rette opp de verste utslag av vår kapitalistiske blandingsøkonomi. På lengre sikt er målet en desentralisert sosialistisk økonomi.

4.2 Rett til arbeid

Massearbeidsløsheten sprer seg i alle kapitalistiske land. Stadig flere økonomer og politikere innstiller seg på at vi må "leve med arbeidsløsheten". SV vil hindre at slike holdninger sprer seg.

Retten til arbeid er en grunnleggende menneskerett. Det fins dessuten arbeid nok for alle ledige hender. Vi lever i et samfunn der uløste arbeidsoppgaver står i kø. Oppgaven er å organisere samfunnet slik at de arbeidsløse kommer i jobb.

SV krever rett for alle til lønnsarbeid de kan leve av.

4.3 Rett til arbeidsløshetstrygd

SV mener at alle har rett til arbeid. Så lenge det kapitalistiske systemet ikke skaffer arbeid til alle, krever SV at arbeidsløshetstrygden:

· Gis til alle arbeidsløse uten krav om opptjeningstid

· Gis 52 uker i året og så lenge arbeidsløsheten varer

· Utgjør 80% av inntekten for dem som har hatt arbeid, opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden

· Skal være lik minstepensjonen for de som ikke har hatt arbeid.

4.4 6 timers normalarbeidsdag

SV går inn for 6 timers normalarbeidsdag. En samlet plan for gjennomføringen av 6 timers-dagen bør bygge på:

· En sentral rammeavtale med arbeidsgivere, LO og staten som parter, og som gir trinnvis nedsettelse av arbeidstida i hele arbeidslivet

· kombinert med lokale og forbundsvise framstøt for større forkortelser av arbeidsdagen der det passer

· kombinert med aktiv statlig støttepolitikk og forsøksvirksomhet for kortere arbeidsdag som gir flere arbeidsplasser

Inntil vi får en samlet plan for innføring av 6 timers arbeidsdag, vil SV oppmuntre til forsøksordninger.

Det første skritt på veien mot 6 timersdagen må være at lik arbeidstid på 37,5 timer (iberegnet spisepause) gjennomføres seinest i 1986 for alle arbeidstakere.

Kravet om 6 timersdagen må reises ved tariffoppgjøret 1988 sammen med en plan for gjennomføring, slik at 6 timers normal arbeidsdag for alle er gjennomført i 1992.

Spørsmålet om lønnskompensasjon for kortere arbeidstid avgjøres i lønnsforhandlinger. SV støtter kravet om full lønnskompensasjon for alle, slik det alltid har vært tilfelle ved tidligere arbeidstidsforkortelse. Skattepolitikk, boligpolitikk, overføringer og lønnsfordelingsfond kommer i tillegg for å skape mer rettferdig økonomisk fordeling.

4.5 Lavere pensjonsalder

Pensjonsalderen senkes til 65 år for alle. Full pensjon utbetales fra første dag. Rett til å fratre fra 62 år og til å arbeide fram til 70 år. Valgfri pensjonsalder er særlig viktig for grupper med harde belastninger i arbeidslivet. Det må bli lettere å trappe ned gradvis gjennom en kombinasjon av arbeid og trygd. Valgfri pensjonsalder må ikke brukes til å presse eldre ut av arbeidslivet.

4.6 Et planstyrt næringsliv

SV går inn for et planstyrt næringsliv som balanserer lokal handlefrihet med samordning på landsbasis. SV vil støtte tiltak for et planstyrt næringsliv som:

· Skaper arbeidsplasser der hvor de trengs

· Gir et allsidig næringsliv i det enkelte distrikt og et allsidig tilbud om arbeid for dem som bor der

· Sikrer et minstemål av sjølforsyning av viktige produkter på landsbasis

· Utnytter naturressursene våre på en forsvarlig måte ut fra langssiktige økologiske hensyn.

4.7 Økonomisk demokrati

En næringspolitikk for full sysselsetting skapes best hvis den knyttes til økt økonomisk demokrati. Særlig viktig er det at:

· De ansatte får flertall i bedriftens styrende organer

· Kommunene får økt innflytelse over den offentlige støtten til næringslivet, lovbestemt rett til etableringsstyring, rett til forhandlinger ved større omlegginger og rett til styre-representasjon i alle større bedrifter.

4.8 Næringsutvikling

Støtten til næringslivet må settes inn punktvis der hvor den gjør mest nytte for seg, og der hvor den kan fjerne flaskehalser. SV går inn for:

· Økt støtte til teknologisk forskning og produktutvikling

· Større tilgang på teknisk og merkantil kunnskap i de enkelte distrikter

· Økt tilgang på offentlig risiko-kapital, men slik at det enkelte prosjekt blir vurdert lokalt, på fylkes- eller kommuneplan

· Målrettet styring av offentlig etterspørsel i form av innkjøps- og utviklingskontrakter for norsk næringsliv

SV går imot støtte-ordninger til næringslivet som ensidig øker eiernes profitt uten å skape flere og trygge arbeidsplasser.

4.9 Nedleggelser og omstillinger

Omstillinger er nødvendig for å sikre en effektiv, lønnsom og framtidsrettet industri. Men da er det avgjørende at omstillingene skjer slik at hensynet til de ansatte og til lokalsamfunnet ivaretas. I dag skjer omstillingene på eiernes premisser. Den offentlige innsatsen for industrien må i langt større grad settes inn i et planmessig arbeid for å utvikle ny industri.

SV godtar ikke at kortsiktige profitthensyn skal bestemme om arbeidsplasser skal nedlegges eller hvor nye arbeidsplasser skal opprettes. SV vil bare godta nedleggelser og innskrenkninger dersom alternative arbeidsplasser bygges opp. SV går inn for:

· En lov som forbyr nedleggelse av bedrifter som har rimelig god økonomi dersom det ikke kan skaffes alternative arbeidsplasser

· Lovbestemt rett for de ansatte og for kommuner og fylkeskommuner til å nedlegge midlertidig veto mot nedleggelser og større innskrenkninger

· Lovbestemt rett for lokale myndigheter til å gripe inn ved konkurs for å sikre at arbeidsplasser opprettholdes

· At fagforeninga, eventuelt sammen med kommunen, gis økonomisk grunnlag til å overta driften når bedrifter trues av nedlegging. For større bedrifter er det naturlig at fylkeskommunen, eventuelt staten, går inn sammen med de ansatte.

· At fagorganiserte får økt mulighet til å hevde sine interesser ved at de får støtte til å trekke inn eksperter utenfra

·

4.10 Lokal jobbskaping

Jobbskaping på lokalt grunnlag må til for å følge opp statlig nærings- og sysselsettingspolitikk. Lokal jobbskaping er en måte å kombinere behov for arbeidsplasser med behov for varer og tjenester. SV går inn for:

· Statlige støtteordninger for lokalt utviklingsarbeid og lokale utviklingsverksteder

· At yrkesutdanningen ses i sammenheng med opplegg for lokal jobbskaping

· At kunnskapene og det tekniske utstyret ved yrkesskoler og ingeniørhøgskoler utnyttes i sammenheng med lokal jobbskaping

· Lovendringer som gjør det enklere å sette i gang produksjonssamvirke

· At større deler av arbeidsmarkedstiltakene settes inn som tiltak for varige arbeidsplasser

4.11 Etablering over landegrensene

Kjernen i den moderne kapitalismen er de store flernasjonale selskapene. Slike selskaper skaper store problemer både for regjeringer, fagforeninger og lokalsamfunn. Den nasjonale handlefriheten rammes, faglig interessekamp undermineres og lokalsamfunn blir kasteball for beslutninger tatt i land langt unna. SV går inn for:

· At etableringer over landegrensene reduseres. Enhver etablering hjemme eller ute skal vurderes ut fra politiske og samfunnsmessige hensyn

· Hjemkjøp av utenlandskeide bedrifter

· At vertslandets myndigheter og fagbevegelse trekkes inn i styringen av norske etableringer i utlandet. Dette er særlig viktig når bedrifter etableres i u-land

· At teknologi-avtalene med oljeselskapene utformes slik at selskapene bidrar til et utviklingsfond som norske myndigheter rår over

4.12 Bedre styring av utenrikshandelen

Internasjonal arbeidsdeling og utveksling av teknologi er både nødvendig og verdifullt. Frihandelen på verdensmarkedet sprer fordeler og påkjenninger ved den internasjonale arbeidsdelingen både tilfeldig og urimelig. Frihandelen fører til kraftige og uforutsette svingninger i avsetningsforholdene og gjør de nasjonale økonomiene svært sårbare. De viktigste frihandelsavtalene er derfor undergravd av et utall mottiltak, ikke minst fra de store vestlige industriland.

På lang sikt vil SV arbeide for å erstatte frihandelsavtalene med handelsavtaler som ivaretar fordelene ved internasjonal arbeidsdeling samtidig som markeder trygges både for Norge og for handelspartnerne våre. På kort sikt er det likevel urealistisk å bryte ut av de frihandelsordningene som Norge inngår i. Derimot er det mulig å møte mange av de problemene frihandelen fører med seg, med en langt mer aktiv nærings- og distriktspolitikk.

Som skritt i retning av en mindre sårbar næringsutvikling vil SV gå inn for:

· Et nærmere økonomisk samarbeid innen Norden

· At langsiktige handelskontrakter skal spille en viktigere rolle i norsk utenrikshandel

· Økt handel med Øst-Europa og den tredje verden

· At dersom viktige norske næringsinteresser står på spill som følge av konkurranse fra andre industriland, må Norge kunne nytte effektive nærings- og distriktspolitiske virkemidler.

4.13 Kontraktørvirksomheten

Kontraktørvirksomheten griper stadig om seg, blant annet i byggebransjen. Det medfører en svekking av samfunnets skatteinntekter, undergraving av arbeidstidsbestemmelser og verneforskrifter, konkurransevridning og svekket innflytelse for fagbevegelsen. På denne bakgrunn vil SV:

· Stoppe kontraktørvirksomheten

4.14 Distriktspolitikk

Det er viktig at arbeidsplassene legges der folk ønsker å bo, og i lokalsamfunn der de trengs for å opprettholde nødvendige servicefunksjoner. SV går inn for at:

· Lov om etableringskontroll gjøres til en lov om etableringsstyring

· Støtten til næringer og distrikter blir støtte til bruk av arbeidskraft, ikke kapital. Derfor må arbeidsgiver avgiften senkes, mens lønnsstøtte må brukes som aktivt virkemiddel i distriktspolitikken

· Deler av den offentlige støtten til næringsformål fordeles gjennom fylkesvise og kommunale næringsfond. Slike næringsfond skal både støtte nyetableringer og gi støtte til omstillinger av det eksisterende næringslivet i kommunen. Dette vil bety desentralisering av den offentlige næringspolitikken. For å sikre nasjonal styring kan det være nødvendig å kombinere dette med fylkeskommunale eller statlige konsesjonsordninger for de typene produksjon som kan true ressursgrunnlaget eller som kan føre til overproduksjon hvis for mange satser på samme type produksjon

4.15 Industrien

SV går inn for at det utvikles en samlet offentlig industristrategi med hovedmål:

· Å sikre en allsidig industriutvikling i alle landsdeler

· Å øke bearbeidingsgraden i norsk industri

· Å skape trygge arbeidsplasser i industrien

Det opprettes et statlig industriselskap med hovedansvar for industrireising og industridrift i offentlig regi. SV vil nasjonalisere

· treforedlingsindustrien

· gruvedrift

· oljeselskapene

· petrokjemisk og kraftkrevende industri

SV ønsker derimot ikke at staten skal eie all industri. Det trengs plass for lokale initiativ av mange slag. Et samspill av private, kooperative, kommunale og fylkeskommunale interesser må utvikle seg innen rammen av den statlige industripolitikken. Det trengs derfor et mangesidig sett av virkemidler for å sikre et samfunnsmessig godt resultat. Viktige virkemidler er:

· Produksjons-, investerings- og sysselsettingsavtaler mellom bedrift, fagforening og offentlige myndigheter for alle bedrifter av stor nasjonal eller lokal betydning

· Planmessig styring av forholdene i den enkelte bransje ved subsidier og avgifter

· Planmessig styring av forholdene i de ulike distrikter ved avgiftslettelser, transportstøtte o.l.

· Bedre og mer effektive teletjenester

SV går mot en rasering av industribransjer som betyr mye for sysselsettingen eller for forsyningssituasjonen i landet. Dette gjelder bl.a. teko-, næringsmiddel- og møbelindustrien. SV går inn for:

· At timelønns-støtten til teko-industrien fortsetter og om nødvendig utvides til å gjelde annen konkurranse-utsatt og arbeidskrevende industri.

· At arbeidstakerne og det offentlige får økt representasjon i bedriftenes styringsorgan når bedrifter støttes økonomisk

SV går inn for å opprettholde en norsk verftsindustri. Skal Norge ha en skipsbyggingsindustri med underleverandører, må den være av en viss minstestørrelse. SV vil derfor:

· Øke andelen av de leveranser som oljeindustrien får fra norsk industri

· At en statlig oppdragsentral står for fordelingen av oppdrag fra oljevirksomheten

· At verftene tar seg av tilsyn og vedlikehold av boreplattformer og boreskip

· Bygge ut en moderne kysttransportflåte som alternativ til godstransport på vei

· Sette i gang utbyggingstiltak som renseanlegg, bruer, varmegjenvinningsanlegg, varmepumper og annet som kan gi oppdrag til verftsindustrien

· Gi finansieringsvilkår ved bygging av skip ved norske verft på linje med andre OECD-land.

· Ordretilgangen til verftene må styres for å sikre jevn sysselsetting

Så lenge større industriprosjekter er mangelvare, vil SV gå inn for å bevare den kraftkrevende industrien vi har i dag. Nye industriprosjekter bør plasseres på steder med akutt mangel på arbeidsplasser. SV går inn for at:

· Det ikke reises ny kraftkrevende industri

· Det ikke tildeles ny kraft til de kraftkrevende bedriftene vi alt har, men at bedriftene fritt kan disponere den kraft de kan spare inn ved energiøkonomiserende tiltak

· Eventuelle subsidier til kraftkrevende industri ikke går via kraftprisen

· Det gis massiv støtte til omstillinger på de ensidige industristedene

4.16 Jordbruk og skogbruk

Situasjonen i landbruket er preget av sterk nedgang i sysselsetting og antall bruk. Inntektsforskjellene innen landbruket øker. De største overføringene går til store bruk og til sentrale områder av landet. SV vil holde fast ved at landbruket har som hovedoppgaver:

· Å produsere matvarer og sikre en god matvare-beredskap

· Å bidra til å løse sysselsettings- og distriktsproblemene

Som hovedretningslinjer vil SV gå inn for:

· Å stabilisere tallet på arbeidsplasser og bruk, med særlig vekt på situasjonen i distriktene

· Å holde fast på inntektsmålet om jamstilling med industrien

· Å arbeide for sterkere utjamning innen jordbruket

· Å innføre effektive produksjonsbegrensende tiltak som samtidig virker utjamnende mellom ulike bruk, distrikter og produksjonstyper

SV vil derfor gå inn for at:

· Alle bruk må opp på 90 % av jamstillingsinntekten regnet pr. årsverk

· Overføringene til jordbruket innen jordbruksavtalen må behovsprøves sterkere

· Det innføres en øvre grense for hvor store overføringer som kan gis pr. bruk

· Prisene på brød og melkeprodukter holdes lave ved hjelp av forbrukersubsidier

· Midler til driftsbygninger, grøfting og nydyrking må behovsprøves sterkere til fordel for små bruk og for utkantstrøk

· 70 % av alle bruk er kombinasjonsbruk. Kombinasjonsbruket er avgjørende for å opprettholde bosettingen i bygdene. SV går derfor inn for at:

· Deler av den offentlige støtten til næringsformål gis gjennom kommunale næringsfond

· Veiledningstjenesten i jordbruket bygges sammen med lokale næringsutviklings- og tiltaksetater og driver veiledning også om andre næringer enn jordbruk

· Det må øremerkes midler til utbygging av kombinasjonsbruk i Landbruksbanken, Landbrukets Utbyggingsfond og Distriktenes Utbyggingsfond

· Småbruk legges ikke ut som tilleggsjord når det fins kjøpere som er villige til å bo på og drive bruket

For å oppnå en fornuftig begrensning av produksjonen går SV inn for at:

· En utvidet konsesjonslovgivning styrer produksjonen der hvor det trengs

· Tilskuddene må trappes ned for produksjon utover 1,6 2 årsverk pr. bruk

Norsk jordbruk er i dag overmekanisert. SV går inn for at:

· Den offentlige jordbrukspolitikken skal hindre innføring av teknologi som sparer arbeidskraft uten å gi vesentlig bedre økonomi

· Maskinsamvirke oppmuntres ved støtte- og veiledningsordninger

For å oppnå bedre ressursutnytting og bedre vern om miljøet går SV inn for at:

· Jordvern må være utgangspunktet for arealplanleggingen, samtidig som landbruket må ta hensyn til naturvern og friluftsinteresser

· Produksjonstilleggene brukes til å oppmuntre bruk av lokale ressurser som grovfor og beite

· Det innføres støtteordninger som fremmer biologisk forsvarlige former for jordbruk

· Støtten til forskning i biologisk jordbruk, bio-energi og energisparing i landbruket økes betraktelig

Av hensyn til sjølforsyningsevnen må jordbruksarealet ikke reduseres. Av distriktspolitiske grunner må:

· Foredling av melk og kjøtt føres tilbake til produksjonsområdene

· Nord-Norge og andre jordbruksmessig vanskelige strøk må komme først når det gjelder midler til bruksutbygging, nydyrking og grøfting

· Reindrift sikres beiteareal som gir trygghet for framtida

Det er fortsatt langt igjen til likestilling mellom kjønnene i jordbruket. SV går inn for at:

· Ektefeller deler inntekten etter arbeidsinnsatsen, og dermed oppnår de sosiale rettigheter som følger med inntekt

· Ved svangerskap og fødsel må kvinner med ansvar for husdyrhold få dekket utgifter til avløser like lenge som kvinner i andre yrker får permisjon med lønn

· Det må arbeides for å gjøre det lettere for unge kvinner å gjøre bruk av odelsretten

Når det gjelder skogbruk og skogindustri går SV inn for at:

· Opplæringen av skogsarbeidere styrkes

· Pensjonforholdene for skogsarbeidere bedres

· Vilkårene for næringen bedres ved økte tilskudd til planting, ungskogpleie og veibygging. Disse tilskudd må være betinget av at driftsplan for skogseiendommen utarbeides og følges

· Fellesdrift og samarbeidsorganisering i gardsskogbruket stimuleres

· Skogloven forandres slik at myndighetene kan pålegge den enkelte skogeier å hogge en mengde som tilsvarer tilveksten på eiendommen

· Skogloven forandres slik at skogeierne blir forpliktet til å utarbeide driftsplan for sine skogeiendommer

· Konsesjonsplikten for skogsmaskiner gjeninnføres

· Forskning om alternativ utnytting av trevirket økes

· Økt investeringsavgift innføres på skogbrukmaskiner. Sammen med SV's forslag om lavere arbeidsgiveravgift vil dette trygge arbeidsplassene i skogbruket

· Energiverk utbygges basert på søppel og avfallsvirke fra skogen som kan gi mange arbeidsplasser og sikre lokal energiforsyning

· Store private skogeiendommer nasjonaliseres og utnyttes til beste for lokalsamfunnene

SV's politikk for utmarksnæringene bygger på:

· Jakt og fiske i utmarka må utnyttes som en bygdenæring, og lokalbefolkningen må sikres råderett over utmarksressursene

· Allmennheten må trygges adgang til utmarka

4.17 Fiskeriene

SV bygger sin fiskeripolitikk på en erkjennelse av at havets ressurser er begrenset. For å sikre bosetting, sysselsetting og ei forsvarlig beskatning bør kystfiskerne ha førsteretten til havets ressurser.

SV ser det som en samfunnsoppgave å bygge opp fiskebestanden og å sette næringa i stand til å nyttiggjøre seg en forventet økt fangstmengde.

SV går inn for at:

· Fremtidig beskatning foretas i hovedsak av kystfiskeflåten

· Økonomisk kompensasjon gis for nødvendige reguleringer som er en følge av ressurssvikt

· Maskevidden i trål økes til 155 mm. Økningen må gjelde alle land som beskatter samme fiskebestand

· Avtaler med andre land inngås om ressursforvaltningen

· Stopp i fisket på enkelte fiskefelt vedtas når det er yngelinnblanding

· Ordninger med fleksible områder gjøres mest mulig effektiv

· Fisket reguleres med kvoter som tildeles det enkelte fartøy

· Kystfiskerne bør ha førsteretten til å beskatte sildestammen

· Det iverksettes forbud mot bruk av aktive redskaper i fjordområder.

Fiskerinæringa trues også av at fangstområder blir brukt til andre formål, i første rekke til oljevirksomhet.

SVs syn er at fiskerne ikke må fortrenges av oljevirksomheten på viktige fiskefelt.

SV krever:

· At arealbruk til havs skal planlegges på lik linje med arealbruk på land.Erstatning til fiskere og kystsamfunn som rammes ved slike inngrep

· At svært betydningsfulle fiskeområder ikke omdisponeres

· At Troms II ikke tillates åpnet for oljevirksomhet.

Omkring halvparten av den offentlige inntektsstøtten gis i form av prisstøtte. Det betyr at de som fanger mest får mest. SV går inn for:

· At næringssvake områder i sterkere grad må tilgodeses ved tildeling av støttemidler

· At midler kanaliseres til den delen av flåten som bidrar til å fremme et ressursvennlig fiske

· Å legge om fiskeriavtalen slik at større deler gis som inntektsstøtte

· Å gi støtte til kostnadsreduserende tiltak

· Avløserordning for fiskere

· Bedre sykelønnsordning.

For å bedre sikkerheten går SV inn for:

· At det påbys sikkerhetsopplæring for alle fiskere

· At båter under 35 fot skal ha rednings/sikkerhetsutstyr

· A tilføre nok økonomiske midler til Fiskarbanken til fornying og nybygging slik at sikkerheten bedres

· At det gis bevilgninger fra staten til fartøyer beregnet for sikkerhetsopplæring.

For å fornye og bygge ut flåten går SV inn for:

· Større utlånsramme i Statens Fiskarbank

· Lavere rente

· Lengre avdragstid

· Forbedring av stønadsordninga

· Å gi investeringstilskott ved finansiering/bygging av kystfiskefartøyer

· En gjeldssaneringsordning for kystfiskeflåten

· At midler kanaliseres til distrikter/regioner som har behov for råstoff og for å opprettholde sysselsettinga.

SV går inn for bedre fordeling av knappe ressurser ved:

· At det dannes regionale råstoffselskaper med ansvar for å fordele fangstmengdene

· Støtte til langtidslagring og dobbeltfrysing av fisk

· Bedre føringsordninger mellom regioner

· Å stoppe salg av båter og konsesjoner der dette medfører regionale skjevheter med hensyn til fordeling av fangstmengdene

· Å gi konsesjoner utfra ressursmessige- regionale og distriktspolitiske hensyn

· Bedre fagutdanning i fiskeindustrien

SV går inn for å bedre omsetningssystemet for fisk:

· En mer rasjonell omsetning innenlands. Bort med fordyrende mellomledd!

· At laugvesenet innen eksporthandelen avvikles. Det opprettes en slagkraftig salgsorganisasjon for markedsføring og salg av fiskeprodukter til utlandet

· At nye markeder bearbeides og tas i bruk

· At nye produkter utvikles

· At videreforedling i størst mulig grad skal skje i de enkelte kystsamfunn

· Offentlig støtte til markeds- og utviklingsarbeid for fiskeprodukter.

Havbruksnæringa kan være med å sikre bosettinga langs kysten. SV går inn for:

· Sterk samfunnsmessig styring med etableringer og konsesjoner

· At staten etablerer særlige kredittordninger for investeringer i havbruk

· Konsesjoner gis fortrinnsvis til samvirketiltak med utgangspunkt i lokalsamfunnet.

4.18 Oljen

SV's oljepolitikk bygger på:

· At oljeressursene må forvaltes økologisk forsvarlig

· Lavt utvinningstempo

· Stabil sysselsetting i oljetilknyttet virksomhet

· Bevisst bruk av oljen i det internasjonale solidaritetsarbeidet

SV går inn for:

· Det nåværende konsesjonssystemet endres slik at staten gis enerett til all olje. Oljevirksomheten deles i en lete- og avgrensningsfase, en utbyggingsfase og en driftsfase. I hver fase velges utførende selskaper ut etter anbud. Selskapene betales i samsvar med de oppgaver de utfører

· At oljedirektoratets rolle i planleggingen styrkes. Det trekker opp retningslinjer for utnyttelsen av de enkelte felt, og gir dermed rammene selskapene må arbeide under. Alternative planer for feltutnyttelsen forelegges Stortinget

· Det opprettes en egen olje- og energikomite i Stortinget

· At så lenge nåværende konsesjonssystem beholdes, benyttes feltvis beskatning. Skatttesatsene på det enkelte felt tilpasses ressurs- og kostnadsforholdene på angjeldende felt. Skattesystemet legges opp slik at det fremmer kostnadsbevissthet

· At regnskapskontrollen skjerpes

· Forbud mot leiefirmaer som først og fremst formidler arbeidskraft

· At det offentlige kontroll- og sikkerhetsapparat må styrkes vesentlig. Ansvaret for sikkerheten på sokkelen legges til et eget sokkeltilsyn

· At staten overtar Saga og Hydros oljedivisjon. Disse selskapene, sammen med Statoils opprettholdes som tre selskaper

· At tempoet i utvidelsen til nye leteområder ikke må være større enn at det blir mulig å vurdere de boreresultatene som foreligger før nye utvidelser foretas.

SV går mot:

· Helårsboring utenfor Nord-Norge inntil konsekvensene av slik boring er grundig utredet. Sikkerheten og beredskapen må være så god at en utblåsning ikke innebærer økologisk katastrofe

· Boring etter olje og gass på Troms II

· At det ikke gis dispensasjon fra sikkerhetsrutinene

4.19 Samferdsel

Utviklingen av samferdselen må bygge på samfunnsmessige, ikke privatøkonomiske, hensyn. Kollektivtransporten må styrkes slik at den gir et fullverdig tilbud til alle. I mange strøk av landet er privatbilen likevel nødvendig. Derimot må det legges begrensninger på privatbilismen i pressområdene. Fotgjengere og syklister få bedre og tryggere vilkår. SV går inn for:

· Økt veiutbygging i veiløse distrikter og bygging av bruer for å avløse fergesamband

· At eksisterende veinett i distriktene gis skikkelig standard

· At ferge- og båtforbindelser bygges ut. Prisene på fergene må ikke overstige hva det koster å kjøre tilsvarende strekning med bil. Sommertakstene oppheves

· At havneutbygginga i distriktene styrkes At jernbanen føres videre nordover

· At NSB's stasjoner og stoppesteder opprettholdes

· At jernbanen overtar mest mulig av den godstransport som nå går på vei i tunge biler/trailere parallelt med jernbane

· Bilfrie områder i bysamfunnet

· At prisene på flybilletter i Nord-Norge holdes nede

· At trafikantgrupper som fotgjengere og syklister skjermes fra biltrafikken

· At skoleveiene sikres over hele landet

· At det innføres fartsgrense på 30 km/time i boligstrøk

· At støy og miljøproblemer reduseres vesentlig langs hovedveier og ved flyplasser. Når veitrafikk er støykilden, belastes utgiftene til støyskjerming veimyndighetene både for ny og gammel bebyggelse

· At det bygges ut en moderne kysttransportflåte som alternativ til person- og godstransport på vei

· Offentlig støtte til forsøk med «drosjebusser» i utkantstrøk

· At takstene for kollektivtransporten reduseres slik at en ikke oppmuntrer til unødvendig privatbilisme, og at de holdes lave for all lokaltransport

4.20 Skipsfarten

Bemanningen i handelsflåten er i dag mange steder så lav at sikkerheten til sjøs er truet. SV er mot rasjonaliseringstiltak, dersom disse fører til større arbeidsbelastning for besetningen og dermed redusert sikkerhet. SV går inn for:

· Statlig kontroll av investeringene til rederiene

· Effektive tiltak mot utflagging av norske skip

· Bemanningsregler i samsvar med de krav Sjømannsforbundet har stilt

· At Sjømannsforbundet får rett til å legge ned veto mot at norske skip går inn i krigssoner

· Bedre sikkerhetsutdanning for sjøfolk

· At all norsk skipstrafikk på Sør-Afrika stoppes umiddelbart

· Utbygging av helsetjenesten for sjøfolk

4.21 Reiseliv

Turistnæringen er viktig for mange områder med ensidig næringsgrunnlag, men den utvikles i dag nokså tilfeldig. Målsettingen må være å utvikle turistnæringen på grunnlag av planer som tar utgangspunkt i de lokale behov for arbeidsplasser, barne-, idretts- og kulturtilbud. SV går inn for:

· At kommunene får ressurser og veiledning til å utvikle en arealplanlegging som mer effektivt enn i dag kan styre plasseringen av nye turistanlegg

· At det utvikles støtte- og veiledningsordninger som kan bidra til å bygge opp turistanlegg som samtidig dekker viktige lokale behov for rekreasjon

Fortsatt er det slik at innpå en fjerdedel av befolkningen aldri reiser på ferie. Det gjelder særlig trygdede, andre med lav inntekt og alle med omsorgsarbeid i hjemmet. SV går inn for:

· Å fornye og utvikle feriekolonier og feriehjem

· Å styrke utdanninga til reiselivsnæringa

· Å støtte tiltak for å gi grupper som sjelden reiser på ferie et rimelig tilbud.

4.22 Teletjenestene

Teletjenestene er inne i en periode med rask teknologisk utvikling. Denne utviklingen kan føre med seg fordeler for hele det norske samfunnet hvis mulighetene blir bevisst utnyttet.

Private interesser, både norske og utenlandske, presser nå på for å få fritt armslag, mens regjeringen ønsker å begrense Televerkets rolle. SV ønsker en annen politikk, der offentlige organer, fagbevegelsen og lokale sammenslutninger som ikke driver for fortjeneste, skal spille hovedrollene. SV går inn for at:

· Det lages en nasjonal plan for utbyggingen av det nye telenettet, slik at alle brukergrupper og distrikter får tilgang til de nye tjenestene på rimelige vilkår. Norsk industri og fagbevegelse må trekkes inn i utviklingen av utstyr og tjenester

· Televerket skal eie fjernnett og nærnett for teletjenester og kabelfjernsyn. De lokale abonnementsnett bør kunne eies av borettslag, lokale samvirkeorganisasjoner eller kommunen

· Televerket skal ha hovedansvaret for utbygging og drift av kabelnettet. Forvaltnings- og forretningsoppgavene til Televerket må skilles fra hverandre organisatorisk. I så fall må Televerket få anledning til å konkurrere på like vilkår med private selskaper om utbyggingsoppgavene. Når utbyggingsoppdrag etter anbud settes ut til private firmaer, må dette ikke føre til at deler av nettet kommer i privat eie

· Det opprettes lokale sentre for informasjonstjenester i samarbeid mellom Televerket, Postverket og lokale myndigheter og næringsliv. Slike sentre bør kunne nyttes som lokale alarm- og servicesentraler og som felles arbeidsplass for personer som ellers måtte jobbe hver for seg. Staten må gi tilskudd til utvikling av lokale databanker

· Enhetspris for rikstelefon innføres uansett hvor en bor i landet ved at rikstakst 2 tas bort.

4.23 Teknologi og data

Den moderne teknologien bærer i seg store muligheter til å utvikle produksjon av varer og tjenester og til å forbedre miljøbelastede arbeidsplasser. Manglende kontroll med den teknologiske utviklingen kan imidlertid få negative konsekvenser. Skal teknologiutviklingen styres av kortsiktige profitthensyn kan vi få:

· arbeidsløshet

· et dårligere arbeidsmiljø

· mer politisk overvåking og kontroll

· dårligere offentlige tjenester

Dette er ingen nødvendig utvikling. SV vil som hovedretningslinjer gå inn for at:

· Ny teknologi blir brukt til å forbedre arbeidsmiljøet og til å modernisere produksjonen i et tempo som ikke setter arbeidsplassene i fare

· De mulighetene datateknologien gir for å spre arbeidsplasser til de lokalsamfunn som trenger dem mest, blir utnyttet

· Datateknologien tas i bruk slik at den sprer makt innen bedriftene

· Datateknologien utnyttes for å bedre folks livsvilkår og for å spare knappe ressurser, f.eks. ved bedre hjelpemidler for funksjonshemmede og for å spare energi i boliger og andre bygninger. Men da må offentlige støtteordninger settes inn for å lede utviklingen i slike retninger, og ikke dit hvor markedsmulighetene virker mest fristende for produsentene

· Datateknologien utformes slik at en tar vare på og utvikler verdifulle arbeidsfellesskap

· Arbeidsmiljølovens og hovedavtalens bestemmelser om innsikt, opplæring og medbestemmelse i forbindelse med styrings- og planleggingssystem videreutvikles og utvides til å gjelde teknologi og data generelt

· Datatilsynet rustes kraftig opp, slik at kontrollen med databaserte personregistre kan bli reell

· Datateknologien må ikke brukes slik at mennesker blir sosialt isolert i større grad enn i dag i hjemmene og i arbeidslivet

SV vil gå inn for at:

· Alle bedrifter som har til hensikt å anskaffe eller endre datasystemer, skal inngå en lokal, tidsbegrenset data-avtale med den lokale bedriftsklubben eller fagforeningen. Hvis det ikke oppnås enighet om en slik lokal avtale, skal de ansatte ha vetorett mot datasystemet

· Fagbevegelsen må få midler til å gi alle ansatte en grundig innføring i de virkninger datasystemer kan få for arbeidsmiljøet. Opplæringa skal skje i arbeidstida og finansieres av arbeidsgiveren

· Innføring av data- eller automatsystem ikke skal kunne brukes som grunnlag for oppsigelser. Dersom innføring av ny teknologi fører til redusert behov for arbeidskraft, skal ansatte ha krav på nytt arbeid

· Datateknologien skal ikke bli brukt til skjult og automatisk kontroll i arbeidslivet. Det må være full åpenhet om den kontroll som er nødvendig, og de ansatte skal ha vetorett mot slike kontrollsystemer

· Det skal hvert år legges fram en melding for Stortinget om den offentlige bruken av EDB og den offentlige styringen av EDB-bruken ellers i samfunnet

4.24 Forskning og teknologi-utvikling

Omfang og retning av den teknologiske forskningen har avgjørende betydning både for hva slags arbeidsliv og for hva slags samfunn vi vil få. SV går inn for:

· At forskningsinnsatsen økes både innen viktige høyteknologi-områder og for å møte behovet til små og mellomstore bedrifter for produktutvikling og effektivisering

· En bedre samordning av den offentlige innsatsen for teknologi-forskning og produktutvikling

· At utredningsarbeidet om en nordisk alternativ framtid gis effektiv støtte fra norsk side, og at en bidrar til at det også omfatter næringsutvikling, ressursforvaltning, sysselsetting og teknologi-utvikling

5. RESSURSER OG MILJØ

5.1 Innledning

Industrilandenes høye energiforbruk og store uttak av lagerressurser fører til forurensning, miljø-ødelegging og utarming av naturgrunnlaget. Regningen i form av helseskader og synkende livskvalitet, betales ikke bare av de som bor og arbeider i industrisamfunn. Også folk i den tredje verden og kommende generasjoner blir påført skader og ulemper ved denne kortsiktige utnytting av ressurser. For at jorda i framtida skal kunne gi alle levende skapninger gode levevilkår, er det på høy tid at vi slår inn på en ny kurs i vår natur- og miljøvernpolitikk. SV anser disse generelle tiltak som særlige viktige:

· Stabilisering av vårt forbruk av lagerressurser og belastninger på luft og vann

· Økologiske hensyn må ligge til grunn for beskatning en av biologiske ressurser.

· Større satsing på å skaffe fram kunnskap om årsaksforhold når det gjelder forurensninger og andre miljøskader

· Langt større hensyn til slik kunnskap når beslutninger fattes innen alle samfunnsområder

5.2 Energipolitikk

I etterkrigstida har både industri og husholdninger økt sitt energiforbruk kraftig, slik at Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder forbruk pr. innbygger. Veksten i produksjon og bruk av energi har ført til skader og tapav jordbruksarealer og beitemark, fiskeressurser og verneverdig vassdragsnatur, og til økte forurensninger av luft og vann. Likevel har energiøkonomisering, alternative energikilder og en samlet politikk for forvaltningen av landets energiressurser ennå ikke blir tatt alvorlig av våre politiske myndigheter. SV ønsker en energipolitikk der disse sakene står sentralt. SV går inn for:

· Utflating av energiforbruket innen 1990

· Sterkere satsing på energiøkonomisering gjennom økonomisk, teknisk og organisatorisk opprustning av de ansvarlige organer på alle nivå. Energiøkonomisering må få like stor oppmerksomhet og tilsvarende vilkår når det gjelder tilgang på investeringsmidler og arbeidskraft som utbygging av ny kraft

· Ingen vedtak om utbygging av vassdrag før Samlet plan for vassdrag er behandlet av Stortinget. De vassdragene som er særlig verneverdige og som i Samlet Plan er betegnet som de mest konfliktfylte, må vernes

· Varig vern av Gaular-vassdraget, Rauma, Jotunheimen, Breheimen mot Stryn, Sanddøla/Luru, Forra, Vefsna, Lomsdalsvassdraget og det meste av Saltfjellet/Svartisen

· Strengere krav til utredning av økologiske og samfunnsmessige konsekvenser ved søknader om konsesjon for kraftutbygging. Miljøverndepartementet må stå sentralt i beslutningen om hvilke utredninger som skal foretas

· Å utvikle en samlet prispolitikk for alle former for energi. Miljøkostnadene må tas med ved prisfastsettingen

· Progressive el-tariffer slik at bruk av strøm til luksusformål prises høyere enn vanlige husholdningsformål

· Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen deles opp. Vassdragsforvaltningen legges som en etat inn under Miljøverndepartementet. Det er nødvendig med et klart skille mellom statens forvaltning av ressursene og organene for kraftutbygging

· Det opprettes et sentralt organ med rett til å bestemme samkjøringa av kraftverkene og rett til å gjennomføre samme prisnivå på kraft i alle landets kommuner

· Planer om store naturinngrep som gruvedrift og kraftutbygging, må ikke bli gjennomført når flertallet blant de som bor i det berørte området, går mot planene i en folkeavstemning eller gjennom kommunestyret

· Økt offentlig støtte til forskning og utvikling av nye fornybare energikilder som vind, bølger, sol og biomasse, slik at disse kan gi vesentlige bidrag til norsk energiforsyning i dette århundre

SV går imot:

· Planer om innføring av kjernekraft i Norge

· Avsetting av arealer til kjernekraftverk og avfallslagring

· Leting med sikte på kommersiell utvinning av uran og thorium

· Dumping av radioaktivt avfall i havet

5.3 Arbeidsmiljø og forurensninger

Naturfremmede og forurensende stoffer truer i dag vårt livsmiljø. Skadevirkningene av forurensninger fra andre land er i dag det største miljøproblemet i Sør-Norge med omfattende fiskedød og fare for skog, dyreliv og menneskers helse.

På mange industriarbeidsplasser er omgangen med helsefarlige stoffer uforsvarlig. Langtidsvirkningen av denne kontakten er dårlig undersøkt.

Vi har i dag ikke oversikt over verken de kortsiktige eller langsiktige virkningene av miljøødeleggelsene. Behovet for forskning og forebyggende tiltak er derfor stort. SV går inn for:

· Strengere regler og kontroll med bruken av kjemiske stoffer i industri, landbruk, biltransport og langs trafikkårer. Forskriftene om merking av kjemiske stoffer og produkter må håndheves strengt

· Bedre registrering, overvåking og kontroll av utslipp til luft og vann

· At den som forurenser må bekoste rensetiltak og godtgjøre at de gjenværende utslipp ikke er skadelige

· Klarere erstatningsansvar for bedrifter som forurenser sine omgivelser og utsetter arbeidstakerne for helsefare

· At de fagorganiserte og verneombudet skal ha krav på informasjon om virkningene av de kjemiske stoffer som brukes i bedriftene. Retten til å stanse arbeidet på grunn av mistanke om helseskadelige stoffer må styrkes

· Skjerping av reglene for støy

· At arbeidet med å forebygge støybelastning i boligområder og tettsteder må intensiveres

· Slutt på produksjon og omsetning av fosfatholdige vaskemidler

· Raskest mulig overgang til blyfri bensin

· Utvidet aksjonsplan for rensing av fjorder og vassdrag

· Kraftig økning av såvel det nasjonalt som internasjonalt rettede arbeidet mot sur nedbør. Kalkingsprogrammet for spesielt viktige vassdrag må utvides

· At arbeidstilsynet må styrkes og gis mandat til å gripe mer aktivt inn mot helsefarlige arbeidsforhold

· At bedriftshelse- og vernetjeneste må bli obligatorisk ved alle bedrifter som omfattes av arbeidsmiljøloven

· Sterk økning av forskningen om helseskader og utbygging av yrkesmedisinske avdelinger ved sjukehus i alle landsdeler

· Ingen utbygging av nye søppelforbrenningsanlegg som ikke tilfredsstiller kravene til rensing av utslipp. Ingen dispensasjoner fra utslipps-reglene

· Etablering av et overvåkingsprogram slik at varsel om havforurensninger blir gitt før alvorlige skader har oppstått

5.4 Naturvern og friluftsliv

Norge har fortsatt mye urørt natur, og vi har derfor et særlig ansvar for å bevare særpregede landskap, sjeldne naturtyper og ville dyr, fugler og planter. I dag er mye av dette truet, ikke bare i verdensmålestokk, men også i norsk og nordisk sammenheng. SV vil arbeide for å:

· Intensivere arbeidet med å verne de naturverdier som vårt land har, særlig i samband med konsesjonsbehandling av vassdrag og nedbygging av dyrket og dyrkbar mark

· Verne truete dyre- og fuglearter

· Trappe opp arbeidet med å opprette naturreservater som våtmarker, myrer, sjeldne skogstyper o.l.

· Sikre store sammenhengende naturområder til friluftsliv

· Trappe opp arbeidet med å opprette naturreservater

· Få en planlov og et planleggingsapparat som sikrer en forsvarlig forvaltning av naturområder som ikke forvaltes etter særlover

· Styrke kulturminnevernet og sikre at dette hensynet kommer inn i den fysiske arealplanlegging

5.5 Internasjonalt miljøvernsamarbeid

Natur- og miljøødeleggelser i form av forurensning og kortsynt ressursuttapping følger i liten grad nasjonale grenser.

SV ser det som en viktig oppgave for Norge å arbeide for et mer forpliktende og langsiktig internasjonalt miljø- og ressurssamarbeid, særlig innen rammen av internasjonale organisasjoner og avtaleverk. Vi går her inn for :

· Nærmere samarbeid om reduksjon av utslipp av luftforurensninger i Europa, særlig i form av forpliktende avtaler om begrensning av svovel- og nitrogenutslipp (sur nedbør)

· Internasjonal overvåking og samarbeid om reduksjon av havforurensninger (kjemikalier, atomavfall, oljesøl m.m.). Norge må engasjere seg aktivt og forpliktende i arbeidet for å redusere forurensningene i Nordsjø-området og få i gang en større opprenskningsaksjon her

· At miljøvernhensyn må komme sterkere inn i norsk bistandssamarbeid med land i den tredje verden

· Økt norsk innsats i arbeidet for å stanse ørkenspredning og ødeleggelse av tropiske regnskoger

6. BOLIG- OG NÆRMILJØ

6.1 Innledning

De siste åra har familiemønsteret endret seg mye. Det blir stadig flere eldre. Det fødes færre barn. Andelen enslige og eneforsørgere øker sterkt. Likevel planlegges samfunnet i stor grad med tanke på den tradisjonelle kjernefamilien.

Også yrkesmønsteret har endret seg. De fleste kvinner har tatt lønnet arbeid. Hovedregelen er nå at både mann og kvinne har yrkesarbeid, selv om kvinner fortsatt bruker mer tid på hjem og familie enn menn, og menn mer tid på lønnet arbeid enn kvinner. Heller ikke endringene i yrkesmønsteret har fått tilstrekkelig betydning for samfunnsplanleggingen. Bare ett av fire barn har plass i barnehage. Fremdeles hviler omsorgen for de eldre i hovedsak på hjemmene aleine.

SV mener at disse endringene må prege måten vi organiserer samfunnet på. SV går derfor inn for tiltak som kan skape mer frodige og varierte nærmiljøer og som gir mulighet for avlastning og plass for sosialt fellesskap. Dette er spesielt aktuelt der folk bor tett. SV går inn for:

· Utforming av en samordnet offentlig omsorgspolitikk ut fra beboernes behov, ikke kommunalbyråkratiske skillelinjer

· Større selvforvaltning i bydeler og grender underlagt demokratisk lokalvalgte organer

· Utvikling av nabosamarbeid for å lette dagliglivet og styrke det sosiale samholdet

· Varierte boliger tilpasset ulike familietyper til en rimelig pris

· 6 timers normalarbeidsdag og utvidete åpningstider for offentlig og privat service

· Utbygging av verksteder, kulturinstitusjoner, spisesteder, idrettsanlegg og andre samlingssteder for ulike aldersgrupper og familietyper hver for seg og sammen

6.2 Bomiljø

Myndighetenes boligpolitikk legger ensidig vekt på den enkelte bolig. SV mener at det må legges mer vekt på bomiljøet som helhet. SV vil arbeide for en boligpolitikk med sikte på de ulike husstandstyper; kjernefamilier, enslige, eneforsørgere, flergenerasjonsfamilier og folk som vil bo kollektivt.

Boligområdene må gi rom for langt større valgfrihet med hensyn til hustyper, størrelse og boform. Boligmiljøene må utformes og organiseres slik at de oppmuntrer til kontakt og fellesskap mellom naboer. SV vil legge stor vekt på fellesrom, uformelle møtesteder og tiltak som oppmuntrer til samvirke i et boligområde.

SV vil forsvare og videreutvikle boligsamvirket og borettslagsformen som bygge-, eie- og driftsform. SV går inn for:

· Bedre organisering av boservice og utvikling av nabosamvirke

· Flere tilbud for vanskeligstilte utenfor institusjon med tilpassede boliger og nødvendig døgnservice

· Friområder nær boligområdene

· Mer vekt på etterplanlegging av boliger fra 50- og 60-tallet bl.a. med mer penger til fellesrom

· Demokratisering og styrking av boligsamvirket som interesseorganisasjon og boligforvalter

· Å beholde forkjøpsrettsordninger innen boligsamvirket

· Større institusjoner for funksjonshemmete bygges ned og botilbud opprettes i lokalmiljøene

· At borettslag ikke oppløses i eierseksjoner

6.3 Boformer

Store deler av landet mangler mellomting mellom eneboliger og aldershjem. SV går inn for at kollektive boformer bør finnes som et tilbud:

· i nybebyggelse

· ved etterplanlegging av 50- og 60-tallsbebyggelsen

· ved byfornyelse

· ved omsetting av større villaer og leiligheter

For å oppnå kollektive boformer vil SV arbeide for:

· Bedre kjennskap til muligheter og former for kollektivboliger

· Kartlegging av ønsker og behov

· Egne kollektivboligkøer i kommuner og boligbyggelag

· Avsetting av tomter til kollektivboliger

· Mer penger til beboernes kjøp av ledige leiligheter til fellesrom

· Spesielle tilbud med tilsyn og service for gamle og for funksjonshemmede utenfor institusjon

· Bruk av forkjøpsrett når større villaer er til salgs

6.4 Byfornyelse

I de større byer er det fortsatt stort behov for fornyelse av eldre boligstrøk. For å ta vare på gamle verdier og unngå oppriving av miljøer, bør byfornyelsen i hovedsak skje ved utbedring. Når standarden generelt er hevet, bør det skje en gradvis fornying ved nybygging.

Den største hindring for byfornyelsen nå er den dårlige offentlige finansieringen. SV vil ikke senke standarden ytterligere, men krever at finansieringen legges opp slik at rimelig standard kan holdes. Boutgiftene skal ikke være høyere enn at folk kan bli boende.

Byfornyelsen bør ha tre hovedsiktemål: skikkelig byggeteknisk standard, trygge boforhold og godt miljø. Byfornyelsen bør sikres varig virkning i mange år etter gjennomføringen. For å oppnå dette vil SV:

· Legge langt større vekt på beboerorganisering og innflytelse

· Øke tempoet i kommunenes arbeid med å sikre alle boliger en minstestandard med bad, wc, god isolasjon, nok strøm, trygg uteplass og tilgang på fellesrom

· At bygårder og boligkomplekser fortrinnsvis utbedres som borettslag knyttet til boligbyggelag. Om nødvendig opprettes egne boligbyggelag for dette

· Utbygge vaktmestertjenester, vedlikeholdssystemer og serviceordninger

· Øke husbanklån og tilskott til kjøp og utbedring, senke renten og forlenge avdragstiden

· Boliger med gode utbedringslån omsettes til regulert pris

· Innføre ekstraordinær prisregulering både ved leie og kjøp i boligområder som omfattes av byfornyelsesvedtak før fornyelsen igangsettes

· Private gårdeiere må ikke få utbedringslån i Husbanken. Eierens avdrag må ikke belastes leieboerne

6.5 Leiegårder

Leieboere i eldre bystrøk er den gruppe i landet som bor dårligst. Samtidig har de minst innflytelse over sine boligforhold og mottar ingen understøttelse fra det offentlige gjennom rentefradrag. Den seinere tid har leiebolig markedet blitt hardere med færre, dårligere og dyrere tilbud. SV vil avskaffe private leiegårder uten at inngangsbilletten til boligene mangedobles. SV vil samtidig arbeide for å styrke leieboernes stilling gjennom endringer i husleieloven. SV vil:

· At leieboere, offentlige selskaper og myndigheter skal ha og bruke ekspropriasjonsrett til private leiegårder

· At leieboere sikres mot vilkårlige leieavtaler og oppsigelse

· At leieboerne får innsyn og medbestemmelse i driften og vetorett mot eiernes inngrep i leiligheten

· At leieboerne sikres vederlag for verdistigning de selv tilfører

· Fremme forslag som setter stopper for eierseksjonering av leiegårder

· Innføre boplikt for gårdeiere som et skritt på veien til avskaffelse av leiegårdsveldet

· Ha forbud mot å la boliger stå tomme i spekulasjonsøyemed

6.6 Boligfinansiering

Målet for SVs boligpolitikk er trygge og stabile bomiljøer. Alle må kunne skaffe seg en god bolig til en rimelig pris. Boligen bør ikke være et middel til å øke den private formuen, men et sted som gir trygghet og tilhørighet. Dagens boligpolitikk fører til oppsplittede bomiljøer. Boutgiftene er så høye at mange ikke klarer dem og må ty til sosialkontoret.

SV går inn for en kraftig økning i boligbyggingen. Vi vil gjenreise den sosiale boligpolitikk ved:

· At Husbanken gir høyere, flere og billigere lån. Lånene bør dekke 75 80 % av bygge- og anleggskostnadene. De bør avdras over 40 år. Renten bør starte på 3 % og holdes lav

· At tilbakebetalingen på nye og gamle husbanklån normalt ikke stiger mer enn lønnsutviklingen

· At borettslag må kunne ta opp gunstige lån som felleslån

· At det blir slutt på bankenes forskjellsbehandling etter eierform

· At kommunen og boligsamvirket tilbyr rimelige og innskuddsfrie boliger, spesielt med sikte på ungdom

· Innføring av gode og automatiske støtteordninger for vanskeligstilte

· At offentlige subsidier over rentefradraget reduseres vesentlig og overføres til andre deler av boligfinansieringen. Reduksjonen må innføres gradvis

6.7 Boligomsetning

Et rimelig boligtilbud må skaffes ved økt nyproduksjon av boliger med lave innskudd og avtalt prisregulering. SV's forslag om boligbeskatning og begrenset rentefradrag vil virke prisdempende. SV vil ikke skru prisreguleringen på boliger tilbake ved å sette ned maksimalprisene. SV vil:

· Beholde et prisregulert marked i pressområdene

· Foreslå en ny ordning med lavrentelån til kjøp av brukte boliger. Lånene gis uten adgang til rentefradrag, men med lav rente og lang avdragstid slik at det demper omsetningsprisene

· Innføre full offentlig boligformidling i pressområdene

· At kommunene organiserer et tilbud med bolig- og tomteformidling

6.8 Levende bysamfunn

De siste åra har et mer livlig folkeliv utviklet seg i mange norske byer. Dette er blant annet en følge av innvandring og annen flerkulturell påvirkning. Gågater og gatetun er innført. Aktiviserende tiltak som gatemusikk, dans, karneval og teaterliv har blomstret opp. Men fortsatt er mange byområder mer et møtested for biler enn for mennesker. Og fortsatt er mange byer utdødd etter butikkenes stengetid.

For å bidra til mer levende bysamfunn arbeider SV for å skape flere og bedre møtesteder til samvær, egenaktivitet og opplevelse. Samtidig vil SV bekjempe en byplanlegging styrt av hensynet til privatbilen og store kjøpesentra. SV vil:

· Arbeide for gågater og bilfrie oaser i byene

· Sørge for at sykler, barnevogner og rullestoler kan komme fram

· Bygge ut raskere og billigere kollektiv transport

· Ha boliger i sentrumsområdene

· Utvide åpningstidene for offentlige og private servicetilbud: kulturinstitusjoner, idrettsanlegg, museer, biblioteker etc.

· Starte kulturverksteder med mulighet til egenaktivitet

· Satse mer på uteplasser hvor voksne og barn kan leke, trimme og drive sport

· At skolene og anlegg i tilknytning til skolene skal kunne brukes av voksne og barn om kvelden

· Økt bruk av Folkets Hus, blant annet for å nyutvikle arbeiderkulturen

· Oppmuntre til utbygging av kafeer og restauranter som møteplasser i boområdene. Prisene må holdes lave. De høye prisene på kafeer og restauranter hindrer at disse kan bli naturlige møteplasser for folk

· Opprette reparasjonsverksteder og «mekkeplasser» der folk selv kan låne utstyr og utføre reparasjoner

· Gå inn for: «offentlige miljøfond» til å gjennomføre gode ideer. Fondet bør kunne være åpent for bidrag fra det offentlige, fra private og fra faglige organisasjoner

· Begrense kontorisering av boliger og industrianlegg og hindre at bank og forsikring får dominere sentrumsbebyggelsen

7. OMSORGS- OG SAMLIVSPOLITIKK

7.1 Barns oppvekstvilkår

SV's mål er trygge nærmiljøer som gir barn mulighet for lek og utfoldelse. Forholdene må legges til rette for nærkontakt og samvær med foreldre og andre voksne.

Dagens samfunn er på mange måter barnefiendtlig. Trass i økt velstand gir det moderne samfunn mange steder barn dårlige muligheter for utfoldelse og utvikling av ansvarsfølelse.

SV arbeider for:

· Trafikksikre nærmiljøer som gir mulighet for lek og spill

· Utbygging av samlingssteder ute og inne for forskjellige aldersgrupper

· At gamle herskapshus og nedlagte næringsbygg tas i bruk som "barnepalasser" med mulighet for lek og utfoldelse uten kjøpepress

· At barn kan delta i beslutninger om forhold som angår dem selv

· Arbeide videre med å bedre barns rettssikkerhet

· Å få utredet hva det faktisk koster å gi barn en forsvarlig levestandard og at det lages en levekårsundersøkelse om alene-foreldre-familier

7.2 Barnehager

Barnehagene skal gi muligheter for lek, arbeid og læring innenfor et trygt samarbeidende miljø. De er dessuten en nødvendig forutsetning for at småbarnsforeldre skal kunne delta i yrkeslivet. Likevel har bare ett av fire barn plass i barnehage. Betalingen for barnehageplasser er altfor høy. Mange kan av økonomiske grunner ikke benytte et barnehagetilbud. SV krever:

· Utbygging av heltids, offentlige barnehager må forseres

· På kort sikt må satsene reduseres. Gratis tilbud til alle er det langsiktige målet

· Det må innføres generell utbyggingsplikt for kommunene etter nærmere bestemte regler. Statstilskuddet til driften økes samtidig

· Barnehagenes åpningstider må tilpasses foreldrenes arbeidstid bedre enn i dag. Dette innebærer utvidet åpningstid, men det betyr ikke at «barnehagedagen» bør bli lengre for hvert enkelt barn

· Livssynsnøytral formålsparagraf i barnehagene

· Det innføres obligatorisk barnehage for 6-åringer

· For å sikre stabil virksomhet må det være minst 3 fast ansatte og maksimum 16 barn pr. avdeling

· Ved tilsettinger skal det ikke kunne tas hensyn til søkernes livssyn eller politiske oppfatning

7.3 Ungdomspolitikk

All ungdom må ha mulighet til jobb eller skolegang og en rimelig bolig. SV fører en politikk for arbeid til alle, utbygging av fellesgoder som skoler og fritidsklubber og en boligpolitikk som vil sikre boliger som også ungdom har råd til.

Av tiltak spesielt innrettet på ungdom, går SV inn for at:

· Det opprettes et fond for arbeidsløs ungdom. Fondet skal støtte utradisjonelle tiltak som ungdom selv setter i gang for å få arbeid

· Det innføres en lov om fritidsklubber som sikrer at fritidsklubber opprettes i kommunene. Bevilgningene til fritidsklubbene må følge økningen i tallet på klubber

· Ungdom må selv få bestemme hvordan fritidsklubbene skal drives

· Den statlige støtten til ungdomsarbeid legges om slik at også kortvarige organisasjoner kan få støtte

· Offentlige bygg kan brukes til kulturtiltak for ungdom, f.eks. øvingslokaler for rockeband

· Det opprettes flere lærlingeplasser

· Ungdom som okkuperer tomme hus støttes, dersom de ikke får andre tilbud om bolig eller aktivitetshus

7.4 Aleineforeldrenes situasjon

En stor andel av de som mottar sosialstøtte er aleineforeldre. Storparten av aleineforeldrene er kvinner. For å bedre deres situasjon vil SV:

· Overgangsstønaden må økes slik at den dekker normale utgifter til en småbarnsfamilie. Muligheten for å kombinere arbeid og trygd må bedres

· Barnetrygd må utbetales til barnet er fylt 18 år

· Offentlige barnevakt- og avlastningsordninger som gjør det mulig å engasjere seg i samfunns- og foreningsliv

· Ordninger som gjør det mulig for aleineforeldre å ta utdanning og å få en forsvarlig bostandard.

7.5 Eldre

De eldre er en viktig ressurs for lokalsamfunnet, blant annet på grunn av sin lange livs- og yrkeserfaring. Det er viktig å sikre de eldre en trygg og verdig alderdom. SV går inn for at:

· Eldre trekkes mer med i planlegging og utforming av nærmiljøet

· Kommunene bygger ut eldresentra og andre tiltak som kan forhindre passivitet og isolasjon blant eldre

· Det blir satset på tiltak som kan bringe ungdom og eldre sammen, for å hindre gjensidig frykt og mistenksomhet og forebygge voldsbruk

· Det blir bygget trygdeboliger i vanlig bebyggelse

· Kommunene tar initiativ til besøksordninger o.l. der eldre selv kan yte en innsats for andre eldre

· Øvre aldersgrense fjernes for offentlige utvalg og komiteer

· Pensjonsalderen senkes til 65 år for alle. Full pensjon utbetales fra første dag. Rett til å fratre fra 62 år. Valgfri pensjonsalder er særlig viktig for grupper med harde belastninger i arbeidslivet. Det må bli lettere å trappe ned yrkesaktiviteten gradvis gjennom en kombinasjon av arbeid og trygd. Valgfri pensjonsalder må ikke brukes til å presse eldre ut av arbeidslivet.

7.6 Familiepolitikk

Det finnes mange ulike måter å leve sammen på i dagens samfunn: kjernefamilie, flergenerasjonsfamilie, kollektiv, aleineforeldre, enslige. Antallet enslige øker fordi folk lever lenger, fordi skilsmisse er mer vanlig enn før og fordi flere velger ikke å gifte seg. En sosialistisk familiepolitikk bygger på prinsippet om likeverd og solidaritet mellom ulike familietyper. SV ønsker at kvinner og menn, eldre og unge skal sikres et familieliv med gode og stabile forhold til hverandre. SV vil at alle skal ha frihet til å velge den samlivsform som passer for dem. Derfor går SV inn for:

· Utbygging av varierte boformer som sikrer et reelt valg mellom boliger for kjernefamilien og boliger som passer for enslige, flergenerasjonsfamilier og folk som ønsker å bo kollektivt

· At ugifte og gifte samliv sidestilles

· At status som husstand oppnås ved registrering til Folkeregisteret

· Rett til 12 måneders svangerskapspermisjon med full lønn, fordelt med minst 3 måneder på moren og 3 måneder på faren, og 12 måneder alene til eneforsørgere

· Utvidet rett til lønnet permisjon ved barns sykdom

7.7 Homofile

Det er et sosialistisk prinsipp at ingen skal undertrykkes på grunn av sin seksualitet. Seksuell frihet er uforenlig med press og utnytting. Homofile skal ha samme rett til åpent å leve ut sine følelser. Homofil og heterofil seksualitet er likeverdige. SV går inn for:

· Å motarbeide alle former for diskriminering og vold mot homofile

· Å sidestille homofile og heterofile samliv økonomisk og juridisk

8. KVINNEFRIGJØRING

8.1 Målet er frigjøring - ikke bare likestilling

For SV er ikke bare likestilling, men full kvinnefrigjøring målet. Mange års kvinnekamp har ført til at kvinner i dag har oppnådd formell likestilling. Flere kvinner tar yrkesutdanning, har lønnsarbeid og deltar i ulike former for politisk aktivitet. Det er likevel langt igjen før kvinner og menn har like stor makt og innflytelse i samfunnet. SV mener derfor at det er nødvendig å gi kvinner fordeler på områder der de ennå er sterkt underrepresentert.

På grunn av kvinner og menns ulike stilling i samfunnet vil også den politikken som til daglig føres, virke forskjellig for kvinner og menn. SV ser det som en viktig oppgave å vise dette, og legger vekt på å fremme en generell politikk som vil bedre kvinnenes kår.

8.2 6 timers normalarbeidsdag

6 timers normalarbeidsdag er først og fremst et krav i kampen for kvinnefrigjøring. 6-timersdagen skal gi kvinnene mulighet til arbeid og dermed økonomisk selvstendighet - og muligheten til å styrke sin stilling politisk.

Kortere arbeidsdag er også et virkemiddel for å skaffe arbeid til flere. Forholdene må legges til rette slik at nedsatt arbeidstid virkelig gir flere arbeidsplasser. Kortere arbeidsdag er et middel for at menn skal kunne delta mer aktivt i det ulønnete arbeidet i hjem og nærmiljø.

6 timers normalarbeidsdag vil også gi bedre mulighet for samvær med barn, eldre og venner og gjøre det mulig å skape et åpnere og frodigere samfunn med mindre isolasjon og ensomhet.

SV går inn for 6 timers normalarbeidsdag. En samlet plan for gjennomføringen av 6 timers-dagen bør bygge på:

· En sentral rammeavtale med arbeidsgivere, LO og staten som parter, og som gir trinnvis nedsettelser av arbeidstida i hele arbeidslivet

· kombinert med lokale og forbundsvise framstøt for større forkortelser av arbeidsdagen der det passer

· kombinert med aktiv statlig støttepolitikk og forsøksvirksomhet for kortere arbeidsdag som gir flere arbeidsplasser

Inntil vi får en samlet plan for innføring av 6 timers arbeidsdag, vil SV oppmuntre til forsøksordninger.

Det første skritt på veien mot 6 timersdagen må være at lik arbeidstid på 37,5 timer (iberegnet spisepause) gjennomføres seinest i 1986 for alle arbeidstakere.

Kravet om 6 timers dagen må reises ved tariffoppgjøret 1988 sammen med en plan for gjennomføring, slik at 6 timers normal arbeidsdag for alle er gjennomført i 1992.

Spørsmålet om lønnskompensasjon ved kortere arbeidstid avgjøres i lønnsforhandlinger. SV støtter kravet om full lønnskompensasjon for alle, slik det alltid har vært tilfelle ved tidligere arbeidstidsforkortelser: Skattepolitikk, boligpolitikk, overføringer og lønnsfordelingsfond kommer i tillegg som virkemidler for økonomisk utjamning.

8.3 Arbeid

Mange kvinner har gått ut i lønnet arbeid det siste tiåret. Økningen skyldes først og fremst utstrakt bruk av deltidsarbeid i offentlig tjenesteyting. I en tid med økende arbeidsløshet må vi sikre kvinner mulighet for økonomisk selvstendighet. SV's mål er et kjønnsnøytralt arbeidsmarked som sikrer kvinner og menn samme mulighet til arbeid og inntekt.

Den skjulte arbeidsledigheten blant kvinner må avdekkes slik at sysselsettingspolitikken tar utgangspunkt i reell ledighet. SV går inn for:

· Å dele på arbeidet ute og hjemme ved 6 timers normalarbeidsdag

· Kontroll av deltidsmarkedet og at deltidsarbeidende sikres fulle arbeidstakerrettigheter

· Å bidra til at lover, regelverk og tariffavtaler tar som utgangspunkt at barn, gamle og andre omsorgstrengende er et felles ansvar for kvinner og menn

· Alle stillinger i samfunnet skal være åpne for kvinner og menn

Typiske kvinneyrker har lav status, lavt lønnsnivå og få avansementsmuligheter. Fortsatt finner vi svært få kvinner i typiske mannsyrker og i ledende stillinger. SV går inn for:

· Alle arbeidsplasser må snarest tilrettelegges for kvinner slik arbeidsmiljøloven krever

· Blant kvalifiserte søkere til mannsdominerte yrker skal kvinner gis fortrinnsrett

· Ved bedrifter som får offentlig støtte til nyetableringer og utvidelser skal kvinner ha fortrinnsrett til minst 40 % av de nye plassene

· Likestillingsavtaler må opprettes på alle arbeidsplasser for å sikre kvinner samme lønnsvilkår, opplæring og avansementsmuligheter som menn

8.4 Utdanning

Like mange jenter som gutter tar i dag en videregående utdanning. Men mens guttene velger blant ca. 250 yrker, velger jenter blant ca. 50 yrker. Dette ser vi allerede i hvordan gutter og jenter fordeler seg på valgfag i ungdomsskolen. SV går derfor inn for:

· Yrkesorienterende tiltak for jenter innen alle skoleslag der jentene oppfordres til å satse på utdanning som kan gi varig arbeid og lederposisjoner

· Lønns- og arbeidsvilkår for praktikanter i helse- og sosialsektoren må bedres

· Jenter må gis fortrinnsrett til utdanninger som nå er dominert av gutter

· Å oppfordre jenter og gutter til å velge mer utradisjonelle utdanninger, blant annet ved å slå sammen jente- og guttedominerte valgfag i ungdomsskolen og ved å styre elevenes valg i arbeidsuka inn på utradisjonelle yrker

8.5 En lønn til å leve av

Lønn for et dagsverk skal være til å leve av også for kvinner. I dag er lavlønn oftest kvinnelønn. Lønnsforskjellene skyldes delvis at kvinner og menn er i forskjellige yrker som vurderes og lønnes ulikt, dels ren forskjellsbehandling på samme arbeidsplass. SV krever derfor:

· Det må settes opp planer for en utvikling mot likeIønn

· Flere av de typiske kvinneyrkene må få formell fagstatus

· Lavlønnsgarantien må heves og forbedres. Den må gjelde alle grupper og ta utgangspunkt i den enkeltes lønn, ikke i gjennomsnittslønn for bedrift, bransje eller overenskomstområde

8.6 Kvinner og politikk

l løpet av 70-årene har kvinners deltakelse i våre politiske organer økt betydelig. Fortsatt er det langt igjen før kvinnene har oppnådd en rettferdig representasjon i styrende organer, offentlige råd og utvalg, i fagbevegelsen og ellers i organisasjonslivet. Kvinnedominerte organisasjoner har liten politisk makt. SV's mål er et samfunn der kvinner og menn deltar med lik representasjon og lik innflytelse på alle nivåer i politikk og samfunnsliv.

Samfunnet må gjøre det lettere for kvinner å delta i og prege ulike former for politisk aktivitet. 6 timers normalarbeidsdag, flere barnehager og deling av arbeidet i hjemmet mellom kvinner og menn er nødvendige krav. SV går inn for:

· Å utvikle organisasjonsformer og arbeidsmåter som i større grad tar utgangspunkt i kvinners erfaringer og måter å jobbe sammen på (f.eks. andre møtetider og steder, mer kollektiv arbeidsstil)

· Å sette opp mål for høyere kvinnerepresentasjon i ulike organer i fagbevegelsen, og arbeide aktivt for å oppfylle disse. SV støtter også kravet om fagforeningsmøter i arbeidstida

· Å øke støtten til forskning som behandler emner fra kvinners liv og arbeidsmiljø. Også forskning innafor tekniske og økonomiske fag bør gis et kvinneperspektiv

· Å endre likestillingslovens § 2l slik at det stilles krav om at minst 40 % av medlemmene i offentlige råd og utvalg skal være kvinner

8.7 Seksuell undertrykking og vold

Seksuell undertrykking og vold mot kvinner er et ekstremt uttrykk for en kvinneforakt vi finner i samfunnet vårt. Den private volden mot kvinner og barn har vist seg å være langt større enn det mange tidligere har trodd. Privat vold er straffbart, men dette følges dårlig opp i praksis. Overgrep mot kvinner skjer under dekke av å tilhøre privatlivet. SV går inn for:

· At privat vold, incest og seksuelle overgrep blir avdekket

· Krisesentre og nødtelefoner for mishandlete og voldtatte kvinner over hele landet. Finansiering og tilbud om skikkelige gjennomgangsboliger er det offentliges ansvar

· Fri rettshjelp til kvinner som utsettes for mishandling og seksuelle overgrep

· At kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold har krav på fysisk/psykisk hjelp, og hjelp til arbeid, bolig og utdanning dersom det er nødvendig

· Støtte tiltak for å kartlegge og motarbeide seksuelt press på arbeidsplassene

· Motarbeide seksualfiendtlighet

· Styrke prevensjons- og seksualopplysningen slik at alle kan utvikle et godt forhold til sin egen kropp og seksualitet

8.8 Porno og prostitusjon

Gjennom porno og prostitusjon er kvinnekroppen gjort til en salgsvare. Pornografiens framstilling av seksualitet er kvinneundertrykkende, skaper et falsk bilde av mannen og hemmer seksuell frigjøring. SV vil arbeide aktivt mot porno og prostitusjon. SV vil:

· Forandre lovverket slik at det retter seg mot pornoens kvinnerundertrykking og menneskeforakt samt voldsporno, barne og dyreporno. Dessuten bør muligheten for beslag forenkles og de økonomiske straffereaksjonene mot forhandlerne bli hardere

· Gå inn for reklameforbud mot porno og gi Forbrukerombudet større myndighet og flere folk slik at en mer effektiv håndheving av lov om markedsføring kan gjennomføres

· Starte prosjekter med offentlig støtte for å gi prostituerte et menneskeverdig liv

9. SAMEPOLITIKK

Det samiske folk har bodd i Norden i uminnelige tider. Samene er ett folk, bosatt i 4 land. Myndighetene i de ulike landa har de siste hundreåra konsekvent satt storsamfunnets behov foran de samiske interessene. Resultatet er at samisk kultur og språk er svekket, og de ulike samiske næringsinteresser har måttet vike for storsamfunnets krav og behov.

Dersom de samiske bosetningsområdene skal kunne motstå det konstante presset de utsettes for fra storsamfunnet, er positiv særbehandling et nødvendig virkemiddel i en overgangsperiode. Det er også nødvendig å overføre mer makt til samenes egne organer.

SV støtter samiske organisasjoner som arbeider for å verne og videreutvikle samisk kultur, språk, næringer og livsform. SV går inn for at:

Samisk og norsk likestilles som administrasjonsspråk i områder der samene utgjør en vesentlig del av befolkninga

· Ved offentlige ansettelser i samiske områder, legges det vekt på om søkerne kan samisk

· Utbygging av tolketjeneste forsere

· Undervisning i samisk språk og kultur må få fast plass i skolens undervisning, på alle nivåer. Samisktalende barn har rett til opplæring på sitt morsmål

· Det må gis økt støtte til produksjon av læremidler på samisk

· En samisk høgskole må bygges i et samisk område

· Forvaltningen av det samiske kulturminnevernet må legges til en samisk forskningsinstitusjon

· Sàmi Radio må bygges ut på distriktsnivå, og sendinger på riksnettet må utvides. Også lulesamiske og sørsamiske sendinger må komme på riksnettet

· Produksjon av samiske TV-programmer må øke. Flere TV-program bør tekstes på samisk

· Det må legges vekt på hensynet til de samiske næringer, særlig reindriftsnæring, ved offentlig utbygging og inngrep i samiske områder. Slike områder må ikke bli tatt til permanente militære manøver- og øvingsfelt

· Det må utarbeides en egen plan for de samiske kyst- og fjordområdene

· Samisk utviklingsfonds mandatområde må utvides til å omfatte alle de samiske bosetningsområdene

· Et samisk folkevalgt organ (sameting) må opprettes.

10. HELSE- OG SOSIALPOLITIKK

10.1 Innledning

For SV er det et overordnet mål å sikre alle mennesker et trygt liv også hvis de rammes av sjukdom, ulykker eller sosiale problemer. Skal dette oppnås, må helse- og sosialtjenestene ha høy standard over hele landet. Vi må alle bidra til dette, enten vi bruker helsetjenestene ofte eller sjelden. Helsevesenet må finansieres av det offentlige.

Det kapitalistiske samfunnet skaper store sosiale og helsemessige problemer. Den økende arbeidsledigheten, de høye boutgiftene, miljøforurensingen og svekkingen av lokalsamfunnene fører til helseskader og sosiale problemer. Helse- og sosialpolitiske vurderinger må derfor ligge til grunn for politikken på alle samfunnsområder.

10.2 Forebyggende helse- og sosialarbeid

Alle er enige om at forebyggende arbeid er minst like viktig som behandling, men ofte føres det en politikk som har motsatt virkning. På mange felter har vi kunnskap om sammenhengen mellom samfunnsforholdene og sjukdom eller sosiale problemer. Denne kunnskapen må nå settes om i praktisk handling. SV ønsker derfor at:

· Helsevesenet pålegges å påvirke trekk ved samfunnsutviklingen som skaper dårlig helse og sosial nød

· Yrkesmedisinske avdelinger må bygges ut i hele landet. Denne utbygging må ikke gå på bekostning av den øvrige helsetjenesten

· Bedriftshelsetjenesten må legge hovedvekten på forebyggende helsearbeid

· Det gis økte bevilgninger til helseopplysning

10.3 Hensynet til brukerne først

Fordelingen av midler til ulike deler av helsevesenet har til nå stort sett vært styrt av yrkesgruppenes særinteresser og av at organisasjonene har ulik makt til å påvirke de folkevalgte. Brukernes mulighet til å nå fram med sine ønsker er svært liten. SV mener at den framtidige helsepolitikken må baseres på brukernes og lokalsamfunnenes behov. SV vil konsekvent sette hensynet til brukerne og klientene først. SV mener at:

· Pensjonister og funksjonshemmede må få lovfestet forhandlingsrett gjennom sine interesseorganisasjoner på lik linje med andre organiserte grupper. Avtalene bør være fire-årige og indeksregulerte

· De funksjonshemmetes organisasjoner skal gis offentlig støtte på alle nivåer, slik at de får økt slagkraft i arbeidet for de funksjonshemmete rettigheter

10.4 Et likeverdig tilbud - nei til profittmedisin

SV arbeider for sosial utjevning og et fullverdig helse- og sosialtilbud over hele landet. Alle mennesker skal ha den samme rett til hjelp og behandling. Erfaringene fra andre land tilsier at skjevhetene blir større dersom «markedskreftene» slippes løs. Helsevesenet må ikke bli et marked for kjøp og salg.

SV går mot utviklingen av nye private helsetilbud som forsterker ulikhetene i folks tilgang på helsetjenester. Privatisering og profittmedisin vil tappe ressurser fra det offentlige helsevesenet. SV mener derfor at:

· Det skal innføres et lovfestet minstenivå for helse- og sosialtjenestene i kommuner og fylker

· Pasientene må ikke bli en kasteball mellom ulike fylker og ulike sjukehus. «Geografiske hensyn» må ikke føre til at noen ikke får fullgod behandling. Om nødvendig må det innføres lovfestet behandlingsplikt

· Kommuner og fylker må få økonomiske muligheter til å utføre de oppgavene de er pålagt. Statens overføringer gjennom rammefinansieringsordningen må økes kraftig

· Det offentlige skal ha ansvaret for alle helse- og sosialtjenester. Frivillige organisasjoner utgjør i mange tilfeller et verdifullt tillegg til den offentlige innsatsen. Det er viktig å finne fram til arbeidsformer som i størst mulig grad tar i bruk hjelperessursene i nærmiljøet. SV avviser kopling mellom helse- og sosialtjeneste og religiøs forkynning

· Omsorgsarbeid for sjuke, gamle og funksjonshemmete gis skikkelig lønn og fulle arbeidstaker- og trygderettigheter

· Leger, tannleger og andre helsearbeidere skal ansettes av det offentlige med fast lønn og regulert arbeidstid. Dermed spares store driftstilskudd til privatpraktiserende helsearbeidere

· Import og omsetning av legemidler og hjelpemidler for funksjonshemmete bør være et offentlig ansvar

· Bedre landsdelsdekning av spesialister ved legebeordringslov

· Alle skal ha rett til å gå til en fast lege og til selv å velge lege på sitt hjemsted eller arbeidssted. Bruk av spesialist/spesialavdelinger skal skje etter henvisning fra allmennpraktiserende lege når det ikke dreier seg om øyeblikkelig hjelp. Funksjonshemmete og kronisk syke skal ha rett til å ta direkte kontakt med spesialhelsetjenesten på sjukehusene

10.5 Nei til egenandeler

For et sosialistisk parti som SV er det særlig viktig at helsevesenet når fram til de aller svakeste. De høye egenandelene hindrer i dag at mange mennesker bruker helse- og sosialtjenestene. Regjeringas satsing på egenandeler har ført til at mye verdifull tid kastes bort på utfylling av skjemaer og annet byråkratisk papirarbeid. SV mener derfor at:

· Systemet med egenandeler må fjernes, slik at vi forhindrer forskjellsbehandling

10.6 Nasjonal helseplan

Det offentliges utgifter til helse- og sosialtjenesten har økt sterkt de siste åra. Denne økningen har ikke medført en tilsvarende bedring av folkehelsen og midlene er brukt planløst. Det er satset for mye på dyre og sentraliserte prestisjeprosjekter. SV mener derfor at:

· Det må utarbeides en nasjonal helseplan som bygger på prinsippene om brukerstyring og desentralisering

10.7 Den lokale helse- og sosialtjenesten

Den primære helse- og sosialtjenesten får for liten andel av midlene til helse- og sosialvesenet. Økt satsing på lokale tiltak vil bedre brukernes tilgang på helse- og sosialtjenester. Problemene løses ofte best gjennom personlig samarbeid mellom helse/sosialarbeider og den enkelte pasient/klient. De store institusjonene er lite hensiktsmessige.

Presset på primærhelsetjenesten og sosialkontorene har økt som følge av arbeidsløshet, høye boutgifter og dårlige folketrygdytelser. Denne utviklinga må snus. SV går derfor inn for at:

· Bevilgningene til den lokale helse- og sosialtjenesten fordobles i løpet av fire år

· Det opprettes lokale helse- og sosialsentra over hele landet. Disse må baseres på tverrfaglig samarbeid og ta utgangspunkt i mindre enheter som bydeler/grender

· De lokale helse- og sosialtjenestene må i større grad legges opp som døgndrift

· Jordmortjenesten må bli en obligatorisk del av kommunehelsetjenesten

· Barnevernet må sikres tilstrekkelig ressurser slik at det på forsvarlig måte kan utføre de oppgaver som er pålagt i barnevernsloven. Spesielt gjelder dette forebyggende tiltak og omsorgstiltak for barn som utsettes for mishandling

· Det må vedtas en tempoplan for nedbygging av sentralinstitusjonene for psykisk utviklingshemmete. I takt med nedbyggingen av institusjonene må lokale tilbud bygges ut med tanke på bolig, utdanning, arbeid og service. Kommunehelsetjenesten må rustes opp med personell og fagkunnskap på dette området

· SVs mål er at tannhelsetjenesten går inn i det offentlige helsevesen på linje med andre helsetilbud. I første omgang må de gruppene som har størst behov og som er nevnt i Lov om tannhelsetjenesten, få et offentlig tilbud - uten egenandeler

· Lov om sosial omsorg må praktiseres slik at folk får reell hjelp til selvhjelp

· Økt bemanning og faglig styrking av sosialkontorene. Det må utarbeides nye minstenormer som gjøres bindende for kommunene

· Sosialtjenesten må avbyråkratiseres ved at mindre tid brukes til detaljkontroll av de økonomiske ytelsene.

10.8 Sjukehusene

Sjukehusene kan ikke regne med en tilsvarende vekst som vi opplevde på 1970-tallet. De må derfor legge stor vekt på effektivisering og omorganisering av tilbudet. Sjukehusene må arbeide i nært samarbeid med primærhelsetjenesten. SV mener at:

· Lokalsjukehusene bør opprettholdes og bygge ut tilbudet i lokalmiljøet

· Flere oppgaver kan overføres fra de store sentrale sjukehusene til lokalsjukehusene og primærhelsetjenesten

· Det må tas et krafttak for umiddelbart å fjerne køene av behandlingstrengende som venter på operasjoner og behandling for blant annet gikt og slitasjeskader. Dette kan skje ved omorganisering og effektivisering av dagens sjukehusvesen

· Staten skal ha det overordnete ansvaret for drift og bruk av landets spesialsjukehus

· Det psykiske helsevernet styrkes og omorganiseres med vekt på lokale tilbud. De store institusjoners rolle reduseres

10.9 Eldre

Antallet pleietrengende eldre vil øke kraftig i åra som kommer. Dette utgjør en viktig utfordring for helse- og sosialtjenestene. SV mener at helsevesenet må omstilles for å være i stand til å møte denne økningen. Det bør skje ved at:

· Hjemmehjelpsordninger, hjemmesjukepleie og andre hjelpetiltak i hjemmene styrkes slik at de eldre og pleietrengende kan bo hjemme så lenge de selv ønsker

· Kommunene pålegges ansvar for å bygge ut et variert botilbud for eldre

· Ansvaret for utbygging av sjukehjem overføres til kommunene. Sjukehjemmene bør dekke både de sosiale og de medisinske behov

· Gratis innstallering av telefon og tilknytning til alarm- og servicetjenester for eldre og uføre som trenger det.

10.10 Funksjonshemmete

Forholdene må legges bedre til rette for at funksjonshemmete kan oppnå reell likestilling. SV går derfor inn for:

· Funksjonshemmetes behov på ulike områder må dekkes innen for det enkelte felt og ikke regnes som en særomsorg

· Avlastingstiltak for familier med hjemmeboende funksjonshemmete bygges ut. Ordningen skal gjelde alle aldersgrupper. Det bør også omfatte ferier og helger

· Støttekontaktordningene opptrappes

· Det utarbeides en minstestandard for boservice, avlastningstilbud og støttekontaktordninger i kommunene. Boservice-ordningen må være i virksomhet hele døgnet. Boservice må knyttes til person, ikke til bolig

· Funksjonshemmete må tilbys arbeid tilpasset sine forutsetninger, fortrinnsvis i vanlig arbeidsliv. Muligheten for å kombinere trygd og arbeid må bedres, blant annet ved at kravet til redusert arbeidsevne senkes

· Kommunene må bygge ut transportordninger for funksjonshemmete med utgangspunkt i drosjesentralene. Prisen pr. reise skal tilsvare prisen for kollektivtransport. I tillegg må ordinære transportmidler utformes med tanke på funksjonshemmete

· Kommunene må sørge for boliger som er tilrettelagt for funksjonshemmete både serviceboliger og ved at ordinære boliger tilrettelegges

· Det opprettes en hjelpemiddelsentral i hvert fylke. Utgiftene til denne dekkes over folketrygden. Det offentlige må sikre tilgang på gode og rimelige hjelpemidler

· Hjelp og støtte fra personer i samme situasjon er ofte bedre enn profesjonell hjelp. Det må derfor gis offentlig støtte til organisasjoner som organiserer «likemannshjelp».

10.11 Folketrygden

Alle mennesker har krav på økonomisk sikkerhet og et trygt liv både ved alderdom, sjukdom og ulykker. SV går derfor inn for at:

· Folketrygden legges om til å gi lik trygd for alle. Denne bør tilsvare pensjon for en gjennomsnittlig industriarbeiderinntekt. Inntil dette er innført, vil SV arbeide for en rask økning av særtillegget for minstepensjonister

· Folketrygden skal fortsatt være et offentlig ansvar. Dette må ikke uthules gjennom skattefritak for privat pensjonsforsikring

· Opptjeningstida i folketrygden settes til 30 år

· Nivået for sosialhjelpsatsene skal tilsvare folketrygdens minstesatser

· Eldre og syke pleietrengende på institusjon beholder pensjonen fullt ut i tre måneder etter innleggelsen

· Saksbehandling i trygdesaker forkortes drastisk

10.12 Pasientenes rettsvern

SV mener at et mer desentralisert og oversiktlig helsevesen vil trygge pasientenes rettsvern. Men uansett hvor godt helse- og sosialvesen vi makter å skape, vil det kunne forekomme feil og overgrep. SV mener derfor at det er uhyre viktig å styrke brukernes rettsvern. Det kan skje ved at:

· Det offentlige mer aktivt informerer folk om deres rettigheter

· Det blir innført en lov om pasientrettigheter

· Det blir opprettet en ordning med pasientombud. Dette ombudet skal pålegges å arbeide nært sammen med brukernes organisasjoner

· Avgjørelser om tvangsinngrep innen psykiatri overprøves av domstolene før inngrepet eller ved tidsnød umiddelbart etter inngrepet.

10.13 Lavere alkoholforbruk

Bruk av alkohol og andre rusgifter er en belastning for folkehelsen og skaper sosiale problemer. Totalforbruket av alkohol avgjør hvor mange som blir skadd. SV støtter derfor tiltak som kan føre til at vi alle drikker mindre:

· Opplysning om skadevirkningene av tobakk, alkohol og narkotika blir obligatorisk på alle plan i skoleverket

· Det gis offentlig støtte til frivillige organisasjoner som bekjemper narkotika og alkohol

· Når skjenkebevillinger gis, må kommunene stille krav om at skjenkestedet også har et tilfredsstillende og rimelig alkoholfritt tilbud

· Det må satses mer på utbygging av ungdomsklubber, alkoholfrie serverings- og oppholdssteder og oppsøkende virksomhet (utekontakter) for å forebygge rusgiftbruk

· Vinmonopolet må føre flere alkoholfrie viner og festdrikker og reklamere for dem

· Snikreklame og tekstreklame for alkohol og narkotika må stoppes

· «Alkokutt» bør få midler til å fortsette virksomheten

· Maksimalpriser for å hindre ublu fortjeneste på drikkevarer

· Forenkling av regelverket med sikte på å fjerne regler som ikke har noen betydning for alkoholforbruket

· SV støtter folks eget arbeid mot rusgiftmisbruk. Særlig viktig er ungdommens egen organisering for å slå tilbake hasjen og arbeidet for å skape rusfrie og aktive miljøer f.eks. «slå tilbake-grupper»

· Særavgiftene på alkohol til skjenking sløyfes

· Det føres en avgiftspolitikk som styrer bruken i retning av drikkevarer med lavt alkoholinnhold på bekostning av drikkevarer med høyt alkoholinnhold.

10.14 Narkotika

Innføring av nye rusgifter styrker flukttendensene i samfunnet, spesielt blant ungdom. Narkotikaondet skaper grunnlag for en omfattende kriminalitet. SV støtter kravet om et narkotikafritt samfunn og vil:

· Motarbeide liberalisering og en mer forsonlig holdning til hasj og marihuana

· Gå inn for at Norge arbeider internasjonalt for å motvirke liberalisering av lovgivning og holdninger i andre land

10.15 Omsorgen for narkomane og alkoholikere

Hovedoppgaven for rusgiftpolitikken er å hindre at skader oppstår. Samtidig er det viktig å bedre omsorgen for de som er kommet i vansker. SV går inn for at:

· Tiltak for mennesker med rusgiftproblemer organiseres i sammenheng med helse- og sosialtjenesten i kommuner og fylker

· Akutte medisinske problemer knyttet til rusgiftbruk behandles på vanlige sjukehus. Avrusning skal foregå på lokale sjukehus

· Det offentlige er ansvarlig for at det finnes et variert og tilstrekkelig behandlings- og ettervernstilbud for mennesker som er avhengige av alkohol og narkotika, både i lokalsamfunnet og gjennom institusjoner. Det offentlige har det økonomiske ansvaret for private, livssynsnøytrale behandlingstilbud (f.eks. bo- og arbeidskollektiver)

· Det offentlige bygger ut varierte behandlingstilbud for mennesker som er avhengige av alkohol eller narkotika, både i lokalsamfunnet og gjennom institusjoner.

11. SKOLE OG UTDANNING

11.1 Innledning

Konservative krefter arbeider for en skole som fremmer egoisme, karakterjag og ulikhet. Utdanning og forskning søkes tilpasset markedets behov ikke samfunnets. Alle har ikke lik mulighet til å ta utdanning. En sosialistisk skolepolitikk innebærer opplæring til solidaritet og samfunnsansvar.

11.2 En bedre skole krever økte ressurser

SV vil at skolen skal være «et sted å lære» og «et sted å være». Skolen skal formidle kunnskap, ferdigheter, kritisk holdning og solidaritet. Skolen skal også gi elevene et trygt og utviklende miljø.

Samfunnsutviklingen medfører også at stadig flere tar en lang utdanning. De økonomiske ressursene er i dag for små til å tilfredsstille kravene om et høyt faglig nivå og et likeverdig tilbud for alle. Skolen må derfor få tilført økte ressurser pr. elev. SV vil:

· Arbeide for at skolens innhold, organisering og arbeidsmetoder gjør det mulig å gi tilpasset undervisning til alle elever

· Gå mot skolebruksplaner som betyr nedlegging av skoler ut fra reine økonomiske hensyn i strid med berørte gruppers ønsker

· Styrke videreutdanning og etterutdanning av lærere

11.3 Demokratisering av skolen

Skolen må demokratiseres. Deltakerstyrte undervisningsopplegg må utprøves i større grad. Arbeid med klassens time, elev- og studentråd må styrkes. SV vil:

· Forsøk med alternative styringsformer (valgt rektor, kollektiv ledelse o.l.) utvides. Slike ordninger må vedtas som normalordninger når de det gjelder ønsker det

· Forsøks- og utviklingsarbeidet desentraliseres, med større frihet for den enkelte skole til å prøve ut nye undervisningsopplegg, vurderingsformer m.m. Det må finnes et sentralt organ som kan formidle erfaringer og oppmuntre til nye forsøk

· Læreplanene må beholde sitt preg av rammeplaner for å sikre pedagogisk frihet for den enkelte skole og klasse

11.4 Skolens innhold: Stoffutvalg - arbeidsmåter - vurdering

Det er en hovedoppgave for skolen å formidle kunnskap. Men det er viktigere med tverrfaglig forståelse og forklaring av sammenhenger enn rent isolerte faktakunnskaper. SV mener at skolen må bli mer praktisk rettet, slik at elevene blir i stand til å møte et moderne arbeids- og samfunnsliv. SV ønsker en skole som er åpen overfor lokalsamfunnet og som gir grundig innføring i de brede folkebevegelsenes historie og aktuelle situasjon. Skolen skal arbeide aktivt for å fremme likstilling mellom kjønnene. Det må også legges større vekt på oppdragelse til fred og respekt for menneskerettigheter for alle uten hensyn til kjønn, rase, religion, funksjonsdyktighet eller seksuell orientering. Skolen skal fremme økologisk bevissthet hos elevene. SV går inn for at:

· Kjønnskvotering i større grad brukes ved ansettelser i ledende stillinger i skolen

· Skolens konfesjonsbundne kristendomsundervisning erstattes av religions- og livssynslære

· Skolen må gi elevene en grundig innføring i arbeiderbevegelsens historie, tradisjoner og kultur

· Grunnskolen blir karakterfri. Forsøk med andre vurderingsformer oppmuntres i videregående skole.

11.5 Grunnskolen

Grunnskolen må settes bedre i stand til å gi elevene opplæring og omsorg. Derfor må ikke økonomiske midler forsvinne i takt med at elevtallet går ned, men i stedet brukes til å heve standarden gjennom flere læretimer og fornying av utstyr og læremidler. På barnetrinnet er det viktig at skolen tar ansvar for barna en større del av dagen. Skolen må være et samlende midtpunkt for barna i lokalmiljøet. SV går inn for at:

· Maksimum elevtall i hver klasse senkes til 20 og rammetimetallet heves vesentlig

· Alderen for skolestart skal fortsatt være 7 år

· Skolene tillegges oppgaver som fritidshjem slik at de tar ansvaret for barna en større del av dagen og året

· Kommunene sørger for bedre dekning av sosialpedagogiske tilbud som lekesentre, fritidssysler og ferieleirer

· Valgfrie fag i ungdomsskolen skal ikke få betydning for opptak til videre skolegang, da dette vil undergrave enhetsskolen og føre til for tidlige yrkesvalg

· Grunnskolen bør ha en livssynsnøytral formålsparagraf

· Den kommunale musikkskolen har vist seg å være hjørnesteinen i arbeidet for å styrke det frivillige musikklivet. SV arbeider derfor for at det opprettes kommunale musikkskoler i alle landets kommuner. Statsstøtten må trappes oss slik at den kommer opp på samme nivå som statens tilskudd til grunnskolen

· Den enkelte skole må gjøres bedre i stand til å gi tilpasset undervisning for funksjonshemmede. Når elever får opplæring ved egne skoler for spesialundervisning, må disse få bevilgning på et slikt nivå at det kan gis fullverdig opplæring og miljøtilbud

· Elever som bor i skoleinternat må få gratis reise til/ fra hjemstedet på linje med andre elever som har fri skoleskyss

11.6 Den videregående skolen

Den videregående skolen må bygges ut slik at treårig skolerett innfris. Også yrkesfaglige studieretninger må tilby treårig sammenhengende utdanning for alle som ønsker det. Mulighetene for opplæring i arbeidslivet er i dag små. Fylkene må tilføres midler til flere varige elevplasser.

· Det må være maksimum 27 elever pr. klasse i allmenn studieretning og handel/kontor, og 12 i yrkesfagene

· Yrkesopplæringa må følge kravene i opplærings- og fagplaner. Disse planene må regelmessig ajourføres. Maskiner, utstyr og læremidler må stå i forhold til den teknologiske utviklinga

· Lærlingeordninga må utbygges. Flere lærlingeplasser må skaffes, bl.a. ved at bedriftene tilbyr et visst antall lærlingeplasser i forhold til antall ansatte. Skolen må få mulighet til å utplassere elever i bedrift (utenom lærlingeordninga) i perioder

· Nye skoler skal normalt være kombinerte, dvs. med flere studieretninger: Distriktspolitiske hensyn kan gjøre det ønskelig å fravike dette

· Antallet studieplasser i de videregående kurs på de yrkesfaglige studieretninger økes kraftig

· Alle former for skolepenger avvises. Gratis skolemateriell i den videregående skole

· Alle søkere må få et tilbud om videregående opplæring. Også funksjonshemmetes rett til slik opplæring må bli reell. Ressursene må økes, slik at funksjonshemmete elever kan få egnede læremidler, utstyr og tilstrekkelige sosialpedagogiske tilbud.

11.7 Voksenopplæringen

Det offentlige tilskudd til voksenopplæringen må økes slik at alle får mulighet til livslang læring. SV mener at det må satses sterkere både på voksenopplæring i regi av offentlige skoler (grunnskole, videregående skole og høyskoler) og på det frivillige studiearbeid drevet av opplysningsorganisasjonene. SV vil at:

· Det innføres gradvis en ordning med lønnet utdanningspermisjon

· Det skal organiseres egne voksenopplæringssentra på større steder

· Arbeidsmarkedskursene knyttes i sterkere grad til voksenopplæringen i den videregående skolen, slik at den totale fagopplæringen blir styrket

· Statlig og kommunal støtte til de frivillige opplysningsorganisasjonenes undervisningsarbeid økes

· Lov om voksenopplæring må gjøres mer forpliktende når det gjelder retten til undervisning i voksen alder for funksjonshemmete

· Bevilgningene til opplæringen av tillitsvalgte økes

11.8 Høyere utdanning

I arbeidet for likhet, demokrati og bedre livsmuligheter for alle, er det viktig med økt kunnskap. Innføringen av ny teknologi i arbeidslivet, de store ungdomskullene og utsiktene til kortere arbeidsdag stiller oss overfor store utfordringer. Vi kan bare møte disse utfordringene gjennom økt satsing på høyere utdanning.

SV ønsker en radikal omforming av utdanning og forskning. Alle må ha lik rett til utdanning. SV mener at autoritære og udemokratiske trekk ved høyere utdanning må brytes ned. Avgjørelsene bør desentraliseres til det enkelte fag og den enkelte skole. For SV er det spesielt viktig at høyere utdanning ikke knyttes til makthavernes interesser. SV vil derfor støtte studier og forskning som kan brukes av sosiale bevegelser som kjemper mot undertrykking og utbytting. SV går inn for at:

· Alder over 25 år samt fem års yrkeserfaring godtas som grunnlag for opptak til alle åpne studier

· Indre styringsorganer ved universiteter og høyskoler sammensettes slik at ingen gruppe har flertall aleine. Studentenes representasjon økes

· Stillingsstrukturen for vitenskapelige stillinger ved høyere læresteder endres. Dagens jungel av titler og stillinger erstattes av to: Fast ansatt vitenskapelig personale og rekrutteringsstillinger

· Der mer enn 60 % av personalet er menn, skal kvalifiserte kvinnelige søkere ha fortrinnsrett ved nyansettelser

· Allmennfaglige temaer der kunnskapsteoretiske og etiske sider ved utdanningen drøftes, inngår i alle studier

· Lærerutdanninga bør bli mer samfunns- og yrkesrettet. Yrkespraksis bør tillegges større vekt ved opptak til lærerskolene. Bedriftene må stille plasser til disposisjon for etterutdanning av lærere i yrkesfag

· Lærerhøyskolene bør beholde sin andel av lærerutdanninga. De bør få ressurser til å tilby videreutdannings- og etterutdanningskurs for lærere

· Grunnutdanninga for lærere bør inneholde mer spesialpedagogisk og sosialpedagogisk opplæring.

11.9 Grunnforskning

Grunnforskning er viktig både som fundament for utdanning på høyt nivå og som grunnlag for anvendt forskning og utviklingsarbeid. Sikring av grunnforskningsmiljøene må derfor være en hovedoppgave for den offentlige forskningsinnsatsen. Universitetene spiller en avgjørende rolle. SV vil:

· Grunnforskningens andel av forsknings- og utviklingsvirksomheten må økes samtidig som den totale innsatsen til forskning må opp i 2 % av bruttonasjonalproduktet

· Fagmiljøer ved regionale høgskoler må få driftsstøtte til sin forskning på linje med fagmiljø ved universitetene

· Forskningsorganiseringen må legges om slik at det kan gjennomføres en mer samlet vurdering av ressursene til forskning. Kultur- og vitenskapsdepartementet bør få det overordnede ansvar for forskningen med Forskningspolitisk råd som rådgivende organ. Der utgiftene til forskning og utviklingsvirksomhet gir rett til skattefradrag skal bedriftene underlegges forskningspolitisk styring

· Bevilgningene til militærforskning skal halveres, og det må i løpet av en 4-års periode utarbeides en plan over hvordan militærforskningen fullt ut kan erstattes av sivil forskning

· Det bør stilles til rådighet forskningsmidler som kan fordeles ut fra regionale behov. Disse skal først og fremst gå til tverrfaglige prosjekter

· Grunnforskning bør bli en del av virksomheten ved oppdragsforskningsmiljøene. Oppdragsforskningsinstitutter må sikres muligheter til faglig utvikling gjennom grunnbevilgninger og langsiktige forskningsprogrammer. Det må utvikles felles krav til oppdragskontrakter som sikrer institusjonenes drift og trygger deres faglige selvstendighet

11.10 Lik mulighet for utdanning

Dagens låneordninger sikrer ikke lik mulighet for utdanning for alle. SV mener at den økonomiske støtten til utdanningssøkende må sikre at alle som ønsker det, kan ta utdanning uten å arbeide ved siden av. SV mener at vilkårene for tilbakebetaling av studielån er blitt for harde.

SV's langsiktige mål er studielønn for de som tar utdanning ut over videregående skole. Slik lønn gis for et bestemt antall år. Innføring av studielønn fjerner ett av argumentene for de store lønnsforskjellene i Norge. Inntil studielønn er innført, går SV inn for:

· Innføring av inntektsavhengig tilbakebetaling hvor studielånene betales ned med en fast prosent av inntekten hvert år slik at de med lav og middels inntekt kommer bedre ut enn i dag. Dette bør gjøres på en måte som gjør tilbakebetaling av utdanningslån uavhengig av skatteregler og fradragsordninger

· Aldersskillet i Statens Lånekasse senkes til 18 år. Stønad til ungdom under aldersskillet gis i form av stipender

· Ulikheter under studiet utjamnes ved særskilte stipender, som reisestipend og forsørgerstipend

· Lånekassa må få økte utlånsrammer og renten på studielån settes ned

· Øvre aldersgrense for studielån oppheves

· Behovsprøving mot ektefelles inntekt bortfaller

· Utdanningssøkende får økonomisk støtte under svangerskap og sjukdom

12. KULTUR, LIVSSYN OG IDRETT

12.1 Innledning

Kunst og kultur er uunnværlig for samfunnets livskraft og skaperevne. Det gjelder både den profesjonelle kunsten og amatørenes aktivitet.

Sosialisme innebærer et samfunn med større menneskelig utfoldelse. Sosialisme innebærer også kamp mot voldsbruk, undertrykking og fremmedgjøring. De samme verdiene kjennetegner også god kunst.

SV støttet opp om den demokratiseringen av kulturlivet som fant sted på 70-tallet. Denne utviklingen må føres videre slik at kunst og kultur kan skapes, tas i bruk og bli viktig for stadig flere grupper.

12.2 En offensiv kulturpolitikk

SV ser media- og kulturpolitikken som en del av forsvaret for norsk kultur og nasjonal selvstendighet. Det gjelder å ta vare på og utvikle videre viktige sider ved vår egenart og våre tradisjoner i en tid med store omstillinger i media og kulturlivet. Skal vi ta vare på Norge som kulturnasjon, må midlene til kulturlivet økes drastisk. Samtidig kan det være nødvendig å bryte institusjonelle rammer og motvirke byråkratisering for å slippe nye krefter fram. Økt satsing på kulturen vil dessuten skape mange nye arbeidsplasser. Dermed synker utgiftene til trygder og sosiale tiltak. På samme tid som vi styrker vår kulturelle egenart, vil SV også øke kontakten med fremmede kulturer gjennom økt kulturutveksling på alle plan. Forståelse for andre folks kulturer er en forutsetning for å bekjempe rasisme og hindre konflikter.

Høyrekreftene arbeider for å gjøre kulturlivet mer avhengig av markedskrefter, sponsing og reklame. SV mener at kunst og kultur bør gjøres tilgjengelig for flest mulig og at kulturlivet bør være et pustehull fritt for kjøpepress og reklame. SV går inn for at kulturlivet finansieres av det offentlige. SV mener at:

· Kulturens andel av statsbudsjettet skal dobles til minst 1 %

· Tiltak som innebærer fornyelse og vitalisering av kulturlivet er spesielt viktige. Nærradioene, frie sceniske grupper, lokale rockeklubber, beboerstyrte tv-kanaler o.l. viser at fornyelse kan komme uavhengig av de store institusjonene

· Midlene til utdanning og eksperimentering må økes

· Norge må satse mer på å styrke den nasjonale produksjon av film, video og tv

· Lokal kulturaktivitet må få økt støtte fra voksenopplæringsmidlene

· Kulturpolitikken skal brukes aktivt som ledd i kampen for arbeid til alle

· Et mer åpent samfunn med kortere daglig arbeidstid, gir den enkelte mulighet til et rikere kulturliv

12.3 Styrk den lokale kulturaktiviteten

SV vil styrke den lokale kulturaktiviteten. Det er på lokalplanet de fleste kommer i kontakt med kulturell virksomhet. Den styringen av den kommunale kulturadministrasjonen som har funnet sted de siste åra må i neste omgang føre til økte bevilgninger direkte til kulturformål. SV vil:

· Støtte teatergrupper og lokale fritidsklubber

· Utbygge offentlige gallerier, kunstnersentra og regionteatre i alle fylker og styrke de lokale kunstforeningene

· Styrke sang- og musikklivet, dans- og leikarringene

· Øke tilskottene til bygging av kulturhus.

12.4 Radio og fjernsyn

SV er for mangfold og valgfrihet i mediaspørsmål. Det er derfor positivt at tilbudet utvides gjennom utvikling av nye elektroniske media. Samtidig er det viktig at utviklingen styres slik at mediarevolusjonen fører til økt kulturell aktivitet og økt internasjonal forståelse ikke til forflatning og kulturell fattigdom. SV mener at kvinner må få en langt større plass i mediabildet. Når det gjelder radio og fjernsyn, går SV inn for:

· Reklame og sponsing tillates ikke

· Det offentlige og brukerne finansierer nye media

· Et godt nasjonalt programtilbud må utvikles gjennom et styrket NRK. Det er særlig viktig å skape grunnlag for oppsøkende og kritisk journalistikk

· NRK's redaktøransvar desentraliseres for å øke mangfoldet i NRK

· Det opprettes et produksjonsfond finansiert over statsbudsjettet for å styrke grunnlaget for norsk egenproduksjon av radio- og tv-programmer

· SV går inn for at en ny TV-kanal skal sende både nasjonalt og regionalt. Utbygging og drift finansieres av offentlige midler kombinert med abonnements-TV.

· Alle selskaper som er uavhengige av næringsinteresser får tillatelse til å drive lokal-TV. Lokal-TV finansieres av det offentlige og av mottakerne

· Adgangen til å drive nærradio utvides og gjøres varig. For å hindre lokale meningsmonopoler får ikke selskaper som driver næringsvirksomhet, innbefattet aviser, konsesjon til å drive nærradio

· Det bør gis direkte støtte til nærradioene over de fylkeskommunale kulturbudsjettene

· Det nordiske kringkastingssamarbeidet styrkes. Dette samarbeidet må også omfatte felles nordisk satellitt-TV

· Barne- og ungdomstilbudet i radio og fjernsyn må styrkes.

12.5 Film og video

Dersom vi ønsker å bevare og videreutvikle norsk kultur i en tid med stadig flere utenlandske mediatilbud, må vi styrke den nasjonale film- og videoproduksjonen. Utvikling av norsk film og video kan fremmes ved å:

· Opprette regionale mediaverksteder som kan gi opplæring i bruk av film og video og leie ut utstyr på rimelige vilkår

· Gi offentlig støtte til produksjon av video-programmer

· Øke norsk filmproduksjon til minst 15 langfilmer i året

· Bedre visningsmulighetene for norske kortfilmer

· Sikre at alle tettsteder har minst en kino

· Bedre småkinoenes driftsgrunnlag gjennom statlig støtte til Norsk kino- og filmforbund

· Gi økt statlig importstøtte til spesielt verdifull utenlandsk film

· Opprette en egen utdanningsinstitusjon for film og video

· Registrering og forhåndskontroll av videokasetter som ledd i kampen mot videovolden

· Gi mediakunnskap større plass i skolen

12.6 Språk

Kampen mot diskriminering og undertrykking av dialekter, folkelig talemål og nynorsk skriftmål er viktige ledd i det nasjonale kulturforsvaret. SV vil arbeide for likestilling mellom nynorsk og bokmål. Alle bør oppmuntres til å bruke sin naturlige dialekt. Videre arbeider SV for at:

· Norskopplæringen styrkes på alle klassetrinn

· Norsk språk tas i bruk i størst mulig grad på felter der det er truet blant annet i mange vitenskaper og i olje- og databransjen

· Bokmål og nynorsk likestilles reelt i statstjenesten

· Vedtaket om 25 % nynorsk i NRK følges opp

· Alle lærebøker i grunnskole og videregående skole kommer til samme tid og med samme pris på begge skriftspråk

· Det innføres allmenn stemmerett i spørsmål om undervisningsspråk

· Morsmålsopplæringa for samisktalende og finsktalende barn styrkes

· Det gis grundig skriftlig opplæring i begge målformer, blant annet ved at sidemålsstilen beholdes

12.7 Folkebibliotekene

Folkebibliotekene har et finmasket nett for formidling av litteratur. Denne virksomheten må bygges ut over hele landet til også å gjelde musikk, video og kunst. Informasjonssformidling hører naturlig med i et folkebiblioteks virksomhet. Bibliotekene må få tilført økte ressurser slik at de både kan ivareta sin hovedoppgave å låne ut bøker og ta i bruk de nye tekniske mulighetene for formidling av informasjon. SV vil:

· Bibliotekenes åpningstidene må opprettholdes og i mange tilfeller utvides

· Gratisprinsippet må opprettholdes for alle tjenester

· Ny teknologi må innføres for å effektivisere informasjonsformidlingen

· Tilbudet til barn og ungdom må bli bedre.

12.8 Våre nasjonale kulturinstitusjoner

De store nasjonale og regionale kulturinstitusjonene som teatrene, symfoniorkestrene, operaen og museene må opprettholdes minst på dagens nivå. Økonomisk støtte til disse institusjonene er nødvendig for å få til en levende vekselvirkning med annen kulturell aktivitet. SV går derfor inn for:

· Økonomisk støtte til kulturinstitusjonene opprettholdes

· Det må være opp til de ansatte ved de enkelte institusjonene å finne fram til tjenlige styringsformer

· Arbeiderklassens kultur gis større plass i den offentlige kulturformidling

· Kulturinstitusjoner som mottar offentlig støtte må tilrettelegge tilbudet også for funksjonshemmete

· Samarbeidet mellom lokale og sentrale institusjoner innen kulturvern oppmuntres gjennom økt støtte til lokalhistoriske tiltak og museumsdrift

12.9 Bildekunst

l en tid hvor bilder får stadig større betydning, bør den offentlige bildekunstformidlingen opprustes og ikke bare overlates til frivillig innsats og forretningsinteresser. SV mener derfor:

· Det må skje en planmessig opprustning av norsk kunstformidling. Målet må være en gradvis utbygging av offentlige gallerier i alle fylker, styrking av kunstnersentre og kunstforeninger

· Riksgalleriet må finne en mindre tradisjonell måte å presentere bildende kunst på, gjerne kombinere utstillinger med musikk, visekunst, litteratur osv.

· Midler til drift av kunstnersentrene må inn på statsbudsjettet

· Styrking av kunstnersentrene og kunstforeninger og økt støtte til ambulerende utstillinger

· Økte bevilgninger til utsmykking av offentlige bygg.

12.10 Litteratur

Bokas stilling er utsatt i en tid hvor media som TV og video er på offensiven. Det er viktig å styrke den norske litteraturen for å sikre kulturelt mangfold og språklig samhørighet. Styrking av barne- og ungdomslitteraturen er en svært viktig del av dette arbeidet. SV går inn for:

· Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur og barne- og ungdomslitteratur bevares

· Det opprettes en støtteordning for faglitteratur

· Fortsatt momsfritak på bøker

· Støtte til nyskapende tiltak når det gjelder formidling og spredning av bøker

· Større bevilgninger til skolebibliotek og innkjøp av litteratur til undervisningen

· Økt tilbud av litteratur for synssvake og lesesvake.

12.11 Musikk

Musikk samler en av landets største folkebevegelser og er en viktig sosial og miljøskapende faktor. Aktiv musikkutøvelse virker berikende, oppdragende og holdningsdannende, og bør gis vekstmuligheter gjennom økt offentlig støtte. SV vil derfor:

· Styrke musikkopplæringen for barn og voksne først og fremst gjennom opptrapping av statsstøtten til de kommunale musikkskolene

· Styrke musikkopplæringen for voksne ved økt støtte over voksenopplæringsbudsjettet

· Staten må ta økt ansvar for institusjonene for høyere musikkopplæring

· Norges Sang- og Musikkråd gis statsstøtte til drift

· Styrke Rikskonsertenes mulighet til å fremme lokal musikkutøvelse og utvide besøksfreksvensen

· Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge utvides og tilsvarende ordninger utbygges i andre landsdeler.

12.12 Teater

SV går inn for en teaterpolitikk som gjør det naturlig for langt flere å oppleve teater og ta i bruk teatret som uttrykksform. Dette kan skje gjennom et langt sterkere samspill mellom profesjonelle og amatører og gjennom bevisst satsing på å øke mangfoldet i norsk teater. SV går inn for:

· Økt støtte til Norsk Amatørteaterråd

· Økt støtte til frie sceniske grupper og deres fellesorganisasjon Teatersentrum

· Legge om Riksteatret slik at dette blir en turneorganisasjon for alle typer teater

· Styrke drama- og teateropplæringen for barn og ungdom

· Øke støtten til de etablerte regionteatrene og utvikle teaterverksteder og mindre ensembler som kan virke sammen med amatørteaterbevegelser i områder uten regionteater

· Støtte tiltak for utvikling av ny norsk dramatikk og nye samarbeidsformer på teatrene

12.13 Kunstnernes levevilkår

Stortinget har vedtatt at arbeids- og inntektsforhold for kunstnere må likestilles med de forhold andre yrkesgrupper arbeider under. Fortsatt er inntektene svært lave for mange kunstnergrupper. SV mener derfor at:

· Det må lages en forpliktende plan for forbedring av kunstnernes arbeids- og leveforhold. Det må vedtas en forpliktende inntektsmålsetting for kunstnerne

· Overføringer til kunstnerne bør fortrinnsvis skje gjennom bruk og vederlag for bruk, garantiinntektsordningen må utvides

12.14 Livssyn

Frihet til å velge og leve etter sitt livssyn er en grunnleggende menneskerett.

I stigende grad blir Norge et flerkulturelt samfunn, også når det gjelder livssyn.

Det er en samfunnsoppgave å sørge for gode arbeidsvilkår for alle tros- og livsynssamfunn. Staten skal være verdslig og livssynsnøytral. Intet livssyn eller trossamfunn skal diskrimineres eller få fordeler. SV går derfor inn for å:

· Oppheve statskirkeordningen og den evangelisk/lutherske kirkes særstilling i skoleverket og andre offentlige institusjoner

· Gjøre samfunnets alminnelige lovverk med hensyn til likestilling og vern om minoriteter gjeldende også i forhold som berører trossamfunn

12.15 Idrett og mosjon

Idretten er vår største massebevegelse. Den gir mulighet for livsutfoldelse, opplevelse og underholdning. Idretten betyr også mye for utvikling av levende nærmiljøer. Det er derfor viktig at det offentlige utvider sin innsats

for idretten på alle nivåer. SV går inn for:

· Økte statlige bevilgninger direkte til idretten

· Å bruke idretten aktivt i kampen mot arbeidsløsheten, spesielt ved økt bygging av idrettsanlegg

Det er store sosiale ulikheter innen idretten, både når det gjelder rekruttering av ledere og fordeling av makt og penger. Kvinnene er underrepresentert på alle plan. Deler av toppidretten får tilført store ressurser fra næringslivet, mens breddeidretten rammes av offentlige nedskjæringer. Mange klubber har måttet innskrenke aktiviteten og avvise ungdom som vil drive idrett. Det er en stor utfordring for idretten å sikre demokratisk styring og kontroll med fordelingen av midlene. SV går inn for:

· Å styrke kvinneidretten og barne- og ungdomsidretten, blant annet ved at Norges ldrettsforbund øremerker bevilgninger til slike tiltak

· Å styrke idrettens demokratiske kontroll og styring i saker der idretten samarbeider med næringslivet, blant annet ved at midlene betales inn til fonds som disponeres av forbundene

· At forholdene legges til rette slik at innvandrere kan dyrke sine nasjonale idretter

Prestasjonskravene og spesialiseringen i den organiserte idretten stenger mange ute. Samtidig har vi hatt en oppblomstring av mosjonsidretten. SV arbeider for:

· Å legge forholdene til rette for idrett og mosjon i lokalmiljøene gjennom utbygging av billige flerbruksanlegg, løkker o.l.

Idretten har i liten utstrekning deltatt i den samfunnspolitiske debatten. SV ønsker en brei debatt om idrettens rolle i samfunnet, om oppbyggingen av idrettsorganisasjonene og om forvaltningen av midlene innen idretten. SV går inn for:

· "Idrettsaksjonens" krav om mer direkte tilskuddsordninger til klubbene

· Å reise en prinsipiell debatt om idrettens plass i samfunnet blant annet ved at regjeringa legger fram en «idrettspolitisk melding» for stortinget

· Forholda legges til rette slik at flere funksjonshemmete kan drive idrett.

13. KRIMINALPOLITIKK

13.1 Innledning

Kriminaliteten i Norge er lav sammenliknet med andre land. Det er likevel en viktig oppgave å bekjempe voldskriminalitet, narkotikaomsetning, skattesnyteri, økonomiske forbrytelser og andre lovbrudd. SV ser med spesiell uro på enkelte tilfeller av vold mot eldre og totalt forsvarsløse mennesker. De siste åra har også kvinnebevegelsen avdekket at vold i hjemmene er et større problem enn de fleste var klar over.

13.2 Økt vekt på det lokale politiet

Erfaringene fra andre land viser at vi ikke kan svare på disse problemene med en opprustning av politiet. Det gjør bare vondt verre kriminaliteten blir hardere. SV mener at det viktigste vern mot voldskriminalitet er et solidarisk samfunn hvor folk tar ansvar også for sine naboer og andre medmennesker. Dessuten mener SV at:

· En større del av politiets ressurser skal brukes til det lokale politi særlig til patruljering og kontaktskapende tiltak i nærmiljøet

· Det må settes i gang tiltak som kan bringe unge og eldre sammen for å hindre gjensidig frykt og mistenksomhet

· Bedre utdanning av politifolk aspirantopplæringen bør desentraliseres

· Politiets adgang til å bære våpen må ikke mykes opp

13.3 Forebygging av kriminalitet

Årsaken til mange former for kriminalitet ligger i samfunnsutviklinga. Undersøkelser viser at svært mange kriminelle har vokst opp utafor hjemmet eller i hjem med store alkoholproblemer og andre vansker. Svært mange fengslete er kommet til kort på skolen og i arbeidslivet. Det viktigste samfunnet kan gjøre for å redusere kriminaliteten, er derfor forebyggende arbeid. SV vil:

· Bekjempe ungdomsarbeidsløsheten som er en hovedårsak til den økte ungdomskriminaliteten

· Gi økte ressurser til barnevernsetaten for å gi vanskeligstilte barn en bedre oppvekst

· Utvide det frivillige behandlingstilbud for stoffmisbrukere vesentlig

13.4 Redusert bruk av fengsel

Det er i dag alminnelig enighet om at fengselsstraff i mange tilfeller øker muligheten for ny kriminalitet. Fengselsoppholdet gir ofte nervøse plager og øker uviljen mot samfunnet utafor murene. Fengslene blir en møteplass for ulike kriminelle som lett medfører at unge lovbrytere kommer ytterligere på kant med samfunnet. Etter soning er fangene dårligere skikket til å klare seg i samfunnet. SV vil derfor:

· Minske bruken av fengselsstraff spesielt overfor tradisjonelle vinningsforbrytelser

· Redusere minste fengselsstraff fra 21 til 7 dager

· Redusere bruken av varetektsfengsling

· Heve den kriminelle lavalder til 15 år

· Ettervernet styrkes og kriminelt belastete gis mer hjelp og støtte, særlig gjennom tilbud om bolig og arbeid. Ordningen med støttekontakter bygges ut

· Utvikle og nytte alternative soningstilbud, f.eks. samfunnstjeneste og konfliktråd istedenfor fengsel

· Fjerne sikringsordningen og gå mot at det innføres en ny forvaringsordning til erstatning for denne. SV mener at samfunnets interesser overfor utilregnelige lovbrytere kan ivaretas gjennom lov om psykisk helsevern

13.5 Forsvar av rettsstaten

SV ser det som særlig viktig at kriminalpolitikken ikke bidrar til å undergrave rettsstatsprinsippet. SV går derfor inn for at:

· Kontrollen med de særlige etterforskningstiltakene i narkotikabekjempelsen skjerpes. Nei til romavlytting

· Offerets stilling under rettssaker styrkes. Ordningen med erstatning for voldsofre bør utvides. Hensynet til offeret må gå foran påtalemyndighetenes krav under straffesaken mot forbryteren. Dagens ordning med særlig advokathjelp til kvinner som har vært offer for voldtekt, bør utvides til andre forhold hvor offeret har et særlig behov for vern og bistand

· Ordningen med fri rettshjelp styrkes vesentlig. Inntektsgrensene for å komme inn under ordningen, må heves. Det må dessuten bli tatt hensyn til forsørgelsesbyrde. Egenandelene må reduseres

· Etterforskning/tiltale mot politiet legges til egne organer

· Ventetida ved domsstolene forkortes

· Overvåking av lovlig politisk virksomhet opphører

13.6 Trafikkvold og økonomisk kriminalitet

SV mener at det i dag ikke er samsvar mellom samfunnets reaksjoner på tradisjonelle vinningsforbrytelser og såkalt økonomisk kriminalitet. SV mener også at det er et misforhold mellom reaksjonen på tradisjonell voldskriminalitet og trafikkvold. SV mener derfor at:

· Politi og påtalemyndighet må få økte ressuser øremerket for etterforskning av økonomisk lovbrudd og miljøødeleggelser

· Tiltakene mot samfunnets mest livstruende kriminalitet trafikkvolden må trappes opp

14. INNVANDRERPOLITIKK

14.1 Innledning

Norge er i dag et fler-kulturelt samfunn. Ulike kulturer og nasjonaliteter lever side ved side og beriker hverandre slik at vi får et frodigere og mer mangfoldig samfunn. Språk- og kulturforskjeller gjør det samtidig vanskelig for innvandrere å ta seg fram i det norske samfunn. Skal innvandrere kunne gjøre bruk av de samme rettigheter som nordmenn, må de tilbys ekstra bistand på en rekke samfunnsområder.

14.2 Kamp mot rasisme

For SV er det en overordnet oppgave å slåss mot rasisme. lnnvandrere fra den tredje verden møter rasistiske holdninger og diskriminering daglig. Spesielt alvorlig er det at myndighetenes politikk på mange områder innebærer diskriminering av innvandrere fra den tredje verden. SV går derfor inn for at:

· Innvandringsstoppen oppheves fordi den virker rasistisk. Den rammer først og fremst innvandrere med mørk hudfarge

· Innvandrere skal gis samme rettssikkerhet som nordmenn. Alle skal ha krav på tolk og advokat når saker behandles i fremmedkontrollen. Anker i fremmedkontrollen gis utsettende virkning

· lnnvandrere må få fri rettshjelp i saker som gjelder rasediskriminering

· Politi og domstoler må ta rasistisk virksomhet alvorlig. Det må reises tiltale mot alle som bryter norsk lov ved å agitere for eller praktisere rasediskriminering

14.3 Styrk innvandrernes organisasjoner

Skal innvandrernes rettssikkerhet og leveforhold bedres, er det avgjørende å styrke innvandrernes egne organisasjoner og deres mulighet til å ta del i det politiske liv. SV mener at:

· Innvandrere skal ha stemmerett også ved stortingsvalg

· Bevilgningene til innvandrernes organisasjoner og til tidsskrifter og nærradio må økes

· lnnvandrernes organisasjoner må få rett til å delta i alle beslutninger som gjelder innvandringspolitikk

14.4 Innvandrerfamiliens stilling

Det er en menneskerett å få leve sammen med sin familie. Mange innvandrere er fratatt denne retten. Innvandrerkvinnene har en svak posisjon på mange felter. SV går derfor inn for at:

· Familiegjenforening gjøres lettere

· Kommunene hjelper til med å skaffe boliger til familiegjenforening

· Innvandrerkvinner og -barn over myndighetsalder gis selvstendig status slik at de ikke kan utvises ved skilsmisse eller når foreldrene flytter

14.5 Morsmålsundervisning og norskopplæring

Alle barn har krav på å lære sitt morsmål skikkelig. Skal innvandrere kunne hevde seg i det norske samfunnet, er det dessuten nødvendig å lære norsk. SV ønsker å bedre undervisningstilbudet for innvandrere ved at:

· Statens støtte til undervisning av fremmedspråklige elever økes kraftig

· Alle innvandrere tilbys et norskkurs med tilstrekkelig antall timer til at de språkmessig kan fungere i norsk dagligliv. Undervisningen bør gis av lærere som kjenner innvandrernes morsmål

14.6 Bedre tolketjeneste

Mange innvandrere har vansker med å ta seg fram i det norske samfunnet fordi de ikke skjønner norsk. SV mener derfor at:

· Det må læres opp flere tolker for innvandrere

· Store offentlige kontorer, sjukehus, flyplasser o.l. som ofte benyttes av innvandrere, bør ha tolketjeneste. Utgiftene dekkes av staten

· Innvandrere skal gis informasjon på sitt morsmål ved ankomsten til Norge

14.7 Økonomiske og sosiale forhold

Innvandrere fra den tredje verden utfører ofte arbeid som få nordmenn vil ha. Mange bor svært dårlig. SV ser det som en viktig oppgave å bedre innvandrernes stilling på arbeidsmarkedet og boligmarkedet. SV går inn for at:

· Innvandrere gis lik lønn for likt arbeid

· Innvandrere sikres arbeid etter kvalifikasjoner. Utdanning fra utlandet må godkjennes i større grad

· Innvandrere får rett til skattefradrag for hjemreise på linje med norske langpendlere

· Innvandrernes fradragsrett for forsørgelsesbyrde i hjemlandet gjøres reell

· Innvandrere får rett til å samle opp feriedager med tanke på besøk i hjemlandet

· Arbeidstillatelse skal ikke knyttes til et bestemt arbeidssted

· Innvandrere gis et bredt boligtilbud. Det er viktig at innvandrerne ikke blir konsentrert i noen få boligstrøk. Den offentlige kontrollen med innvandrernes bolig og leievilkår må styrkes. Selskapet for innvandrerboliger (SIBO) må få mulighet til å bygge og formidle flere boliger

14.8 Radio og TV

Radio og TV er viktige virkemidler for å knytte nordmenn og innvandrere nærmere sammen. SV arbeider for at:

· Radioprogrammene på innvandrerspråk får mer sendetid

· TV starter sendinger på innvandrerspråk

· TV sender flere filmer og andre programmer fra innvandrernes hjemland og om innvandrernes bidrag i det norske samfunnet

14.9 Flyktningene

SV mener at det er for vanskelig å få politisk asyl i Norge. Norge bør være et fristed for mennesker som blir forfulgt for sin overbevisnings skyld.

15. NORGE OG VERDENSSAMFUNNET

15.1 Innledning

Den internasjonale situasjonen er preget av krig, undertrykking og utbytting. SV vil møte dette med solidaritet med fattige og undertrykte grupper. SV vil:

· Gå mot stormaktenes overgrep mot mindre land og arbeide for å styrke landenes sjølråderett

· Arbeide for avspenning og nedrustning - mot blokkpolitikk og kald krig

· Støtte kravet om ny økonomisk verdensordning

· Arbeide for respekt for menneskerettighetene blant annet gjennom Amnesty International. Alle mennesker har rett til arbeid, utdanning, sosial trygghet, organisasjons- og ytringsfrihet

· Arbeide for at Norge deltar aktivt i styrkingen av de Forente Nasjoner og bidra til at FN og dens underorganisasjoner blir i stand til å løse sine oppgaver

· Bekjempe rasisme

15.2 Avspenning og samarbeid i Europa

SV arbeider mot blokkdelingen i Europa. SV oppmuntrer til økt politisk, kulturelt og økonomisk samkvem på tvers av blokkene. SV mener at Norge bør ta initiativer som kan føre til nedbygging av blokkene og svekke sovjetisk og amerikansk innflytelse i Europa. SV's mål er et Europa der selvstendige stater kan leve i fred og samarbeid uavhengig av supermaktene. SV vil derfor:

· Arbeide for norsk utmelding av NATO

· Støtte kampen for selvstendighet og demokratiske reformer i Øst-Europa. SV ønsker kontakt og samarbeid mellom både offisielle og uavhengige faglige organisasjoner og fredsgrupper i Øst-Europa og Norge. SV går inn for økt norsk kulturell og økonomisk kontakt med land i Øst-Europa

· Støtte kampen for arbeid og økonomisk demokrati i Vest-Europa. SV vil utvikle kontakt og samarbeid med bevegelser og partier i vest-europeiske land som deler partiets mål

· Styrke de båndene som knytter de nordiske land sammen. SV vil at de politiske drøftingene mellom de nordiske land, blant annet i Nordisk Råd, skal utvides til å omfatte sikkerhetspolitikk og militærpolitiske spørsmål

15.3 Fredsarbeid

Atomvåpen er ikke forsvarsvåpen. Produksjon og bruk av atomvåpen er en forbrytelse. SV mener at Norge skal erklære at vi aldri vil tillate atomvåpen brukt på eller fra norsk område. SV kjemper for at Norge i alle internasjonale fora gir aktiv støtte til fred og nedrustning.

SV støtter fredsbevegelsen og SV's medlemmer deltar aktivt i fredsorganisasjonene. SV vil arbeide for alternativer til blokkpolitikken og dagens militære forsvar. SV støtter fredsbevegelsens krav om atomnedrustning i både øst og vest. Dersom arbeidet for fred og nedrustning skal vinne fram, er det avgjørende at frie og uavhengige fredsorganisasjoner får vokse fram på begge sider av blokkskillet i Europa. SV vil derfor engasjere seg i kampen for fredsforkjemperes ytrings- og organisasjonsfrihet. SV vil arbeide for at:

· Atomvåpen utgår av forsvarsplanene for Norge. Fremmede baser og militære anlegg må ikke finnes i Norge. Omgåelse og uthuling av de avgitte erklæringer mot fremmede baser må bekjempes

· Det blir holdt en folkeavstemning over forslaget om at atomvåpen aldri skal tillates brukt fra eller på norsk område, dersom ikke Stortinget innen utgangen av l986 fatter et slikt vedtak

· Norge går imot NATOs planer om en sterk konvensjonell opprustning og nye offensive doktriner basert på avanserte konvensjonelle våpensystemer

· Det blir opprettet en atomfri sone i Norden. Sonen skal etter hvert omfatte alle nordiske land. En slik sone vil være et viktig tillitsskapende tiltak. Hensikten er også å trekke nordiske land ut av supermaktenes atomstrategi. I forlengelsen av arbeidet for en atomvåpenfri sone, vil SV arbeide fram mot et freds- og sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden

· Alle stater forplikter seg til ikke å bruke atomvåpen først og deretter til å ødelegge de eksisterende atomvåpen. Norge må gi sin støtte til FN's resolusjon om frys av produksjon og lagring av atomvåpen som et ledd i dette arbeidet

· Den norske rustningsindustrien bygger ned sin eksport av våpen og militært utstyr. De ansatte må sikres alternativt arbeid

· Produksjon, lagring og bruk av kjemiske og bakteriologiske våpen blir forbudt

· Norge skal gå aktivt mot en ytterligere våpenteknologisk utvikling som blant annet omfatter verdensrommet og havbunnen

· Fredsorganisasjonene får økte offentlige bevilgninger til sitt arbeid

· Fredsundervisning kommer inn i skoleverket som obligatorisk emne på alle trinn. Det må gis offentlig støtte til utarbeiding av undervisningsmateriell, bl.a. fra fredsorganisasjonenes side

· Forskning for fred og nedrustning styrkes økonomisk. De uavhengige miljøer vi har i dag må bygges ut

· Regjeringens utvalg for rustningskontroll og nedrustning må gis en brei politisk sammensetning

· Sivile tjenestepliktige settes til fredsrettet siviltjeneste som omfatter bl.a. tjeneste i freds- og soliaritetsorganisasjoner og informasjonsarbeid om fred og nedrustning. Det må være mulig å tjenestegjøre i utlandet slik at de tjenestepliktige kan benyttes i u-hjelp. Forskolen for sivile tjenestepliktige bør gi brei opplæring i ikke-voldelige forsvarsformer

15.4 Forsvarspolitikk

Oppdelingen av Europa i to fiendtlige militærblokker har medført vedvarende opprustning og stigende utrygghet. Warszawapakten og NATO spiller rollen som redskaper for supermaktenes innflytelse og kontroll over hver sin del av Europa, om en med forskjellige midler og i ulik grad i de forskjellige land. På denne måten betyr alliansetilknytningen en trussel mot sikkerheten til de små land, deriblant Norge.

SV's mål er et Europa der selvstendige stater kan leve i fred og samarbeid uavhengig av supermaktene. SV mener at Norge bør bidra til å skape en prosess mot nedbygging av både Warszawapakten og NATO. Norsk utmelding av NATO vil være en del av en slik prosess. Av disse grunner arbeider SV for at Norge melder seg ut av NATO. Dessuten vil SV:

· Arbeide for at de europeiske NATO-landene frigjør seg fra USAs dominans og fører en mest mulig selvstendig utenriks- og forsvarspolitikk

· Arbeide for at Norge trekker seg ut av NATOs felles kommandosystem

· Arbeide for at utenlandske kommandosentra og militæranlegg som Omega, AWACS, NADGE og de elektroniske etterretningsstasjoner blir nedlagt og motarbeide enhver utbygging av disse i Norge

· Arbeide for at COB-avtalene sies opp

· Bekjempe ethvert forsøk på å trekke Norge lengre inn i krigsforberedelser ved forhåndslagring av utenlandsk militært materiell i Norge og arbeide for at forhåndslagringsavtalene sies opp

· Bekjempe utplassering av nye atomraketter i Europa, og kreve at den norske regjering ved enhver anledning går imot utplassering av slike raketter

· Motarbeide at det i Norge holdes militære øvelser i NATO-regi

SV har utarbeidet et omfattende forslag om oppbygging av et alliansefritt og defensivt forsvar med en militær, en ikke-voldelig og en sivil del. Omleggingen må foregå over tid og tempoet vurderes ut fra den generelle politiske utvikling. Så lenge Norge er medlem av NATO, vil SV i Stortinget stemme mot bevilgninger til de militære delene av forsvaret. Hovedpunkter i SVs alternative forslag er :

· Desentralisering, mindre avdelinger utskrevet lokalt

· Større bevegelighet, vekt på flyttbart utstyr

· Styrking av sivilt beredskap, opplæring i motstand mot okkupasjon, sabotasje m.m.

· Egen organisering av ikke-voldsforsvar som en selvstendig del av total-forsvaret

· Nedsetting av førstegangstjenesten til 4 mndr. og dernest hyppige repetisjonsøvelser

· Senking av forsvarsutgiftene

Det er viktig å sikre at forsvaret ikke bidrar til å spre militaristisk propaganda. Det er også viktig å sikre at forsvaret til enhver tid er under betryggende demokratisk kontroll. SV vil:

· At den militære etterretningstjeneste skal underlegges parlamentarisk kontroll

· At alle forberedelser til å bruke militære styrker mot politiske og faglige organisasjoner stanses

· Motarbeide militaristisk påvirkning av barn og ungdom. Ungdommens Heimevern oppløses

· Gå imot innføring av verneplikt for kvinner

· Arbeide for at militærnekting på situasjonsbestemt, politisk grunnlag blir godkjent

· Arbeide for større åpenhet om forsvars- og utenrikspolitiske spørsmål. Befolkningen må få de opplysninger som er nødvendige for en bred forsvars- og sikkerhetspolitisk debatt

15.5 Internasjonal solidaritet

SV støtter arbeidet for økonomisk og sosial frigjøring i den tredje verden. Det innebærer kamp mot imperialisme, undertrykking og stormaktsinngrep. Det innebærer kamp for de grunnleggende menneskerettighetene i alle land, uansett samfunnssystem.

SV støtter PLOs kamp for en palestinsk stat og tar avstand fra Israels overgrep mot det palestinske folket. SV ser PLO som den eneste rettmessige representant for palestinerne og mener derfor at:

· Norge skal anerkjenne PLO

· Norge bør kreve at Israel overholder FN-resolusjoner og internasjonale avtaler og fjerner bosetningene og stanser overgrepene i de okkuperte områdene

· Norge må støtte aktivt opp om FN-forslaget om en internasjonal fredskonferanse om Midt-Østen med deltagelse av alle berørte parter, blant dem PLO, Israel og begge supermaktene

Rasist-regimet i Sør-Afrika undertrykker det svarte flertallet i landet, og undergraver nabostatene. SV støtter frigjøringskampen i det sørlige Afrika og går inn for at Norge:

· Bryter alle økonomiske, politiske og kulturelle bånd med Sør-Afrika. Stortinget må gi økonomisk bistand til bedrifter/kommuner som ikke har økonomisk evne til å gjennomføre en handelsboikott av Sør-Afrika

· Øyeblikkelig stanser all oljetransport til Sør-Afrika på norske skip. Norge har et spesielt ansvar for å få innført en bindende internasjonal oljeboikott av rasiststaten

· Gir økt økonomisk og politisk støtte til frigjøringsbevegelsene SWAPO i Namibia og ANC i Sør-Afrika

· Gir økt økonomisk bistand til land som rammes av sørafrikansk aggresjon

SV støtter kampen mot imperialisme og diktatur i Latin-Amerika. Norge må protestere mot USAs økonomiske utsuging av Latin-Amerika og fordømme USAs omfattende økonomiske og militære støtte til de verste diktaturstatene. SV arbeider for at Norge skal:

· Gi full støtte til Nicaragua, blant annet ved å øke u-hjelpen

· Støtte frigjøringskampen i El-Salvador og andre land i Mellom-Amerika og motarbeide USAs innblanding i området

· Støtte motstandskampen i Chile, Uruguay og andre diktaturstater SV fordømmer Sovjets invasjon i Afghanistan og støtter motstandskampen mot den sovjetiske okkupasjonen. SV mener at Norge skal arbeide for at:

· Sovjet øyeblikkelig trekker alle tropper tilbake fra Afganistan

Konfliktene i Indo-Kina fortsetter fordi både stormaktene og de berørte land viser liten vilje til å finne en løsning. SV mener at USA og Kina må stoppe støtten til Pol Pot og hans allierte samtidig som Vietnam trekker sine styrker ut av Kampuchea. Dernest bør det holdes frie valg under FN-kontroll. Som skritt på veien mot en løsning mener SV at:

· Norge bør anerkjenne Folkerepublikken Kampucheas regjering og arbeide for dette i FN

· Norge bør gjenoppta u-hjelpen til Vietnam.

Kampen for økonomisk og nasjonal frigjøring og mot brudd på menneskerettene pågår i en rekke land og områder. SV støtter denne kampen. Det innebærer blant annet at SV:

· Støtter EPLFs kamp for et fritt Eritrea og fordømmer Sovjets militære innblanding i konfliktene på Afrikas Horn. Norge bør øke den humanitære hjelpen til de frigjorte områdene i Eritrea

· Støtter Det nasjonale motstandsråd i lran i kampen mot Khomeinis diktatur

· Støtter kampen for demokrati og menneskerettigheter i Tyrkia. Som NATO-land har Norge et særlig ansvar

15.6 En rettferdig økonomisk verdensordning

SV støtter krav fra u-landa som kan fremme en rettferdig økonomisk verdensordning. SV vil arbeide for at Norge fremmer u-landas interesser i internasjonale organer. Dette innebærer:

· Økt herredømme for u-landa over egne ressurser

· Mer stabile og høyere råvarepriser

· Støtte til forskning og utvikling i u-landa

· Friere tilgang på teknisk kunnskap for u-land

· Nedbryting av de flernasjonale selskapenes dominans

· U-landas rett til nasjonalisering

· Mer innflytelse for u-landa i internasjonale finansinstitusjoner, slik som Pengefondet (lMF) og Verdensbanken

· Lettere kredittforhold for u-land

· Lettere adgang for u-landa til i-landas markeder

SV mener at Norge selv må følge opp disse retningslinjene i praktisk politikk. Norge bør:

· Øke handelen med u-landa ved å fjerne hindringer for import av både bearbeidede varer og råvarer

· Støtte oppbyggingen av nasjonale handelsflåter i u-landa og u-landas krav om å få frakte en større andel av sin utenrikshandel på egne skip

For mange u-land er gjeldsbyrden umulig å leve med. Store summer overføres fra u-landa til de internasjonale bankene. Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet krever at u-landa fører en politikk som rammer de fattige i den tredje verden. SV går inn for at:

· Norge aktivt støtter u-landas krav om endring i vilkårene for tilbakebetaling

15.7 For en solidarisk u-hjelp

Norge er ett av verdens rikeste land. Vi har derfor en klar forpliktelse til å vise solidaritet med fattige og undertrykte folk i den tredje verden. Dersom midlene brukes på en fornuftig og utviklingsfremmende måte, går SV inn for at Norge bruker 2% av bruttonasjonalproduktet på u-hjelp.

Den norske bistanden til u-land oppsto blant annet på bakgrunn av arbeiderbevegelsens solidaritetstradisjoner. SV ser med stor uro på at norsk u-hjelp i stadig mindre grad bidrar til økonomisk og sosial frigjøring og kommer fattige grupper til gode.

SV ønsker en grundig og kritisk gjennomgang av norsk u-hjelp. SV kan ikke støtte u-hjelp som bidrar til å opprettholde undertrykkende regimer. SV mener at bistandspolitikken må legges om:

· Valg av samarbeidsland må ta utgangspunkt i hvilken evne og vilje regjeringa i mottakerlandet viser til å fremme varig utvikling i landet og sørge for at bistanden når fram til de fattige. Disse er for en stor del kvinner og familier der kvinner er hovedforsørger

· Støtten til hovedsamarbeidslanda i Asia og til Kenya bygges ned. Hovedtyngden av bistanden bør istedet konsentreres om to områder: Det sørlige Afrika og Mellom-Amerika/Karibien. Samarbeidet med disse to områdene må omfatte både økonomisk bistand og et bredt teknisk/økonomisk og handelsmessig samarbeid som kan oppfylle noen av nøkkelkravene i en rettferdig verdensordning

· Norsk bistand må fremme utvikling og angripe årsakene til fattigdommen. U-hjelpen må ta utgangspunkt i lokale forhold. Samarbeid med den lokale administrasjon og lokale organisasjoner kan være viktige for å fremme folkelig deltakelse

· En større del av hjelpen bør gå gjennom sosiale og faglige bevegelser og frigjøringsorganisasjoner

· De nordiske land må samordne sitt arbeid i den tredje verden. I den grad den nordiske investeringsbanken kan omgjøres til et velegnet redskap for reell u-hjelp basert på rimelige lånebetingelser, bør de norske bevilgningene til Verdensbanken kanaliseres gjennom investeringsbanken.